Hvordan finne slekt i Danmark?

Se vårt webinar

Her kan du se opptaket av webinaret om slektsforskning i Danmark som ble holdt i 2020 >>

Vår søsterorganisasjon i Danmark; Danske Slægtsforskere har et stort digitalt arkiv med svært mye relevant informasjon, blant annet "Fortegnelse over norske og danske offiserer 1648 til 1814".  Du kan søke direkte i arkivet her. 

Arkivene

Det danske Rigsarkivet har avdelinger i København, Odense, Viborg og Aabenraa. Det finnes også kommunale arkiver i flere av de store byene.

Ellers finnes det mange lokalhistoriske arkiver. Du kan søke på et bynavn og arkiv på Google, og du vil stort sett finne et arkiv.

Om du ønsker å raskt orientere deg om hva som finnes, er det også verdt å besøke Arkivvejviseren. Her finnes det en oversikt over mer enn 500 arkiver, pluss adresse til disse. Mange av arkivene er drevet av frivillige. Om du er på jakt etter de større arkivene, finner du en oversikt hos Organisationen Danske Arkiver.

Geografi

Mange danske kildetyper er inndelt geografisk etter amt, herred og sogn. Hvis du vet hvilket sted en person har bodd, men ikke vet hvilket sogn eller amt det tilhører, kan du besøke nettsiden krabsen.dk. Her får du opp navnet på sognet, herredet og amtet stedet tilhører. Du kan også få opp kommune og eventuelle merknader om stedet.

Kirkebøker

Kirkebøkene ligger skannet hos Rigsarkivet. Kirkebøkene går tilbake til 1645, og du kan få tilgang til bøker frem til 1960 (1970 for begravede).

I de danske kirkebøkene finner du mye av det samme som i de norske. Fødte, konfirmerte, viede, døde, jævførelsesregister og tilgangs- og afgangslister.

Jævførelsesregisteret er et register hvor du kan finne en persons dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse. Dessverre er ikke disse alltid ført slik de egentlig skulle. Tilgangs- og afgangslister forteller hvem som flytter til og fra sognet.

De eldste kirkebøkene er skrevet på blankt papir. Men fra cirka 1813 blir skjemaer innført, og opplysningene blir mer standardisert. Før dette kan det være avvik. For eksempel ser vi av og til at morens navn ikke står oppført ved en barnedåp før 1813, og at det er bare dåpsdagen til barnet som er skrevet inn. Ikke fødselsdatoen.

Fra 1813 er blir det også innført to versjoner av kirkeboken, slik vi også kjenner fra Norge. Presten førte ministerialboken, klokkeren førte kontraministerialboken. De møttes noen ganger i året for å sikre at opplysningene i bøkene samsvarte.

Når du skal finne frem til kirkebøkene på Rigsarkivets sider, er det greit å være klar over at du må fylle ut sognet for å få frem det du leter etter.

Merk at noen danske kirkebøker er avskrevet og søkbare. Disse kan du finne hos enten Dansk demografisk eller Danish Familysearch. Begge sidene er gratis.

Folketellinger

Folketellinger for hele landet er bevart for årene 1787, 1801, 1834, 1840, 1845, 1850, 1855, 1860, 1870, 1880, 1890, 1901, 1906, 1911, 1916, 1921, 1925, 1930, 1940, 1950, 1960 og 1970. Den nyeste, som er offentlig tilgjengelig, er folketellingen fra 1940.

Mange folketellinger er avskrevet, så du kan søke i dem på enten Dansk demografisk eller Danish Familysearch. For hele Danmark er folketellingene avskrevet for årene 1787, 1801, 1834, 1840, 1845, 1850 og 1880. Men det finnes også bøker etter dette som er avskrevet.

Har du behov for at se en folketelling som ikke er avskrevet, kan du se dem i skannet versjon hos Rigsarkivet.

Flere viktige arkiver

Rigsarkivet er i gang med omfattende digitalisering av mange arkiver som har relevans for slektsforskere. Blant kildemateriale finner vi borgerlige vielser, skifter og dødsattester.

Vi finner også erindringsmedaljen fra de to slesvigske krigene (1848-50 og 1864). I dette arkivmateriale finner vi brev fra veteraner som hadde blitt såret eller tatt til fange. Du finner også lægdsrullene i Rigsarkivet, som er militære protokoller.

En annen spennende kilde er arkivmaterialet etter fæstevæsenet. På 1800-tallet leide bøndene gård og jord av godseierne. Dette ble kalt fæste og fæstebønder. Det er mulig å finne fæstebrev, som er kontrakter med leiebetingelsene for gården kontrakten gjaldt. Både fæstebrevene og fæsteprotokollene, som er registre over brevene, er inndelt etter godsene.

Du kan også finne annet arkivmateriale knyttet til eiendom i Rigsarkivet. Som arkivmateriale knyttet til brannforsikring, der de forsikrede bygningene er beskrevet, og skjøte- og panteprotokoller. Sistnevnte inneholder opplysninger om kjøp og salg av eiendom fra 1683 og fremover. Hvert skjøte ble skrevet inn i skjøte- og panteprotokoller. Her kan du se når en eiendom ble kjøpt og hva prisen var. Om noen lånte penger med eiendommen som sikkerhet, fikk kreditorene pant i denne. Det fremgår av protokollene når pengene ble lånt, hvor mye som ble lånt og hvem som lånte ut pengene. Det står også når pengene ble tilbakebetalt.

En annen interessant kilde knyttet til eiendom er Kong Valdemars jordebok. Den ble ført fra 1190 til 1300, og har opplysninger om jord- og eierforhold. Dette dokumentet er pent skrevet, men mange av ordene som blir brukt er ulike de vi bruker i dag.

I Christian 5.s matrikel fra 1688 kan du se hvem som eide og brukte jord, og hvor mye de betalte i skatt. Alle landets jorder ble oppmålt og samlet i markbøker. Disse er inndelt etter sogn.

Kan jeg få tilsendt arkivmateriale om jeg ikke bor i Danmark?

Du kan stille enkle spørsmål til Rigsarkivet via deres hjemmeside. Om arkivmaterialet ikke er lett tilgjengelig, må du betale for å få tak i informasjonen. Det koster per i dag 650 kroner per time, og du finner mer informasjon om dette på arkivets hjemmeside.

Aviser og bøker

Det Kongelige Bibliotek har digitalisert en lang rekke bøker, men ikke i så full utstrekning som Nasjonalbiblioteket i Norge. Merk at du må være i Danmark for å få digital tilgang til bøkene.

Aviser kan ses på siden Mediestream. Her finnes det aviser helt tilbake til 1600-tallet. Hjemmefra kan du se aviser opp til 1917.

Bildebaser

På Arkiv.dk kan du søke etter fotografier fra hele Danmark.

Du finner også mange digitaliserte fotografier hos Det Kongelige Bibliotek. De er inndelt etter emner, som portretter og begivenheter. Husk bare å sjekke om det er opphavsrett på bildene før du tar dem i bruk.

For bilder fra København kan du gå i bildebasen til Københavns Stadsarkiv. Søk for eksempel på gatenavn.

Hvor kan jeg få hjelp?

Som medlem av Slekt og Data i Norge har du adgang til Danske Slægtsforskere.

Her finnes det et forum det du kan få hjelp av andre slektsforskere. I tillegg får du digital tilgang til medlemsbladet deres.

På Facebook kan du også søke hjelp. Det to største danske slektsforskergruppene heter Slægtsforskning og Genealogisk Forum. Det finnes også mange grupper som bare omhandler enkeltbyer eller en slekt.

 

Skrevet av Gitte Christensen, forfatter og foredragsholder. Slekt og Data 4/2017.