Spøkelsesbyen Hamar?

Det var ikke Mjøsbyen Erik Bye og NRK snakket om, men Hamar på prærien i North Dakota, i nærheten av innsjøen Devils Lake. Se episoden fra NRK her.

Det var ikke mye liv i "byen" da Erik var på besøk. Da var det rett under 25 innbyggere igjen. De fleste offentlige tjenestene i byen hadde forsvunnet – det var bare et posthus igjen.

Posthus i Hamar, ND

Kirken «Hamar Lutheran Church» hadde blitt nedlagt, inventaret solgt på auksjon. Slik var det også med kirken vi besøkte på vår tur til Utvandrermuseet.

Selv om byen var ganske død, så var kornsiloen fortsatt i drift – for det var en del gårder i området rundt byen. Postmannen kjørte brev og pakker hjem til omtrent 120 husstander. Erik Bye treffer flere farmere som kaller seg nordmenn, men som aldri har vært i Norge – men som likevel snakker godt norsk. I byen er det fortsatt en kro. Folk som påtreffes der kaller seg bergenser, hallingdøl, østerdøl eller fra Nordmøre, felles er at det er foreldrene eller besteforeldrene som kom til byen.   

Byen hadde hatt bank, to butikker og jernbanestasjon. Da Bye var på besøk var alt dette nedlagt. Det at toget hadde forsvunnet, og lastebiler hadde overtatt transporten hadde ført til at det bodde færre i byen – folk hadde et ønske om å bo i større byer. 

Skilt til Hamar

Det er ikke mye byen Hamar i North Dakota er nevnt i de norske avisene. I 1928 var det et stort stevne der, Fitjarbygdingenes stevne, og det er nevnt i flere aviser - både når det skjedde og senere. 

I avisa Østlendingen i 2000 har en som underskriver med Kj. B. skrevet et reisebrev fra en tur i North Dakota i 1997. Personen hadde vært på besøk i Hamar, North Dakota, og hadde tatt med seg brosjyrer fra Hamar ved Mjøsa for å gi til en lokal tjenestemann der. De ble overrasket over at det bare var to bygg igjen i Hamar – mølla og baren. I baren snakket de med driveren, som sa at det nå bare var 15 personer igjen i Hamar, hvorav 7 av dem var hans barn. Det var dårlige jordforhold som hadde ført til at mange hadde flytta til andre steder.

På nettsiden us-roadtrip.no (omtalt i denne artikkelen) står det også beskrevet en tur innom Hamar, ND i 2023. Nå var det kun baren som var i drift, og kun 5 personer bodde i byen – familien til bareieren. Baren hadde visstnok klart å holde oppe fordi det var såpass nært Spirit Lake reservatet, der det var alkoholforbud.

Erik Bye besøkte også byen Pekin, ikke så langt unna Hamar, og der bodde det også mange etterkommere etter nordmenn. Byen hadde mellom 150 og 200 innbyggere, men gjennomsnittsalderen ble anslått til å være over 70 år. Byen ble oppretta i 1906, og siden det hadde Elsås drevet butikk i byen. De må snakke norsk i butikken, for det er det folk i byen ønsker.

Programmet tar også opp at det ikke bare var enkelte for emigrantene. Det var mange som slet, både med dårlig jord og med sykdommer. Husene var dårlige og trekkfulle i starten, så barnedødeligheten var høy. De sanitære forholdene var heller ikke gode, så mange døde av difteri. Det var også vanskelig med begravelser for nybyggere, det var ikke kirker eller prester, så man lagde gravplasser på farmen.

Vi hører også om endring av navn – familienavnet Skrattegård fra Ål i Hallingdal var for vanskelig å si i USA – så det ble til Swenson.