Vil du skrive for oss?

Har du noe på hjertet du ønsker å dele med andre i medlemsbladet? Eller tips til saker? Send det til oss!

Vi ønsker bidrag både innenfor det aktuelle temaet som blir tatt opp i hvert nummer av medlemsbladet, men også andre ting som kan være relevante for slektsforskere.

Slik bidrar du

Send en epost til redaksjonsleder@slektogdata.no om hva du ønsker å skrive om.

Gi beskjed på forhånd om hva artikkelen din skal handle om – noen få setninger om dette er nok til at vi tar en vurdering på om det blir aktuelt å gå videre med teksten eller ikke.

Hva er viktig å huske på?

Stoffet vi får inn må kunne gjenbrukes på vår nettside og Facebook-side, samt deles via våre nyhetsbrev. 

Teksten kan gjerne være på ca. 2–3 sider i Word-format, men kan også være noe kortere enn lengre enn dette. Dette avhenger av historien, og er noe vi blir enige om før skrivingen begynner. En kort artikkel kan være på ca. 5000 tegn med mellomrom, mens en lengre kan være ca. 10 000 tegn med mellomrom. Skrifttype: Calibri størrelse 11 (som også ligger inne som standardskrifttype og -størrelse for de fleste).

Legg ved minst 2–3 relevante bilder. Ikke legg de sammen med teksten i word-dokumentet, men separat som egne bildefiler via epost. Bildene må kunne gjenbrukes og ha god oppløsning. En nødløsning er å ta et bilde med mobilen – husk i så fall å ta det i godt lys, men pass på at det ikke blir gjenskinn på bildet. Husk også og beskriv kort hva bildene viser – og ikke minst at du har rettigheter til å bruke dem. Vi kan redigere bildene om det trengs, slik at de blir best mulig.

En god tekst bør være spennende, informerende og lærerik, samt inneha en rød tråd fra begynnelse til slutt. Du må skrive artikkelen selv, så klipp og lim fra andre steder er ikke innafor. Det samme gjelder å hente inn allerede ferdige slekts- og personhistorier fra eksempelvis en lokalavis, historieblad osv.

I teksten bør du få med hvilke kilder du har brukt og hva du fikk ut av disse for å få klarhet i slektshistorien. Ta gjerne også med en kildeliste til slutt. Dokumentering av kilder er viktig for at leserne skal få et ekstra utbytte av å lese artikkelen. Vi bruker for øvrig ikke fotnoter i bladet, i så måte bør tilleggsopplysninger pakkes inn i teksten.

Etter at du har sendt inn et utkast til artikkelen første gangen, må du være klar over at den må kunne bearbeides i etterkant – av deg eller oss. Dette er noe man blir enige om ut ifra hvordan teksten er satt sammen. Da ser en også om artikkelen vil komme på trykk i bladet eller ikke. Du vil få tilsendt den endelige versjonen til slutt, som må godkjennes av deg innen en gitt frist i god tid før bladet går i trykken. Får vi ingen respons innen den gitte fristen, vil den likevel bli med i bladet. Ved eventuell plassmangel i det påfølgende medlemsbladet, kan det være at artikkelen forflyttes til en senere utgivelse. Et annet scenario er at historien din passer bedre til en annen utgave av bladet, tematisk sett.

Vær oppmerksom på at historien ikke må dele personsensitive opplysninger som kan oppleves belastende for nålevende etterkommere. En huskeregel: Jo mer sensitiv historien kan være, jo eldre bør den være.

Merk at vi planlegger hvert nummer flere måneder før utgivelse. Det tar også tid å både skrive og bearbeide en artikkel, så ta kontakt med oss i god tid før utgivelse av de ulike temanumrene. Husk at teksten må stå under fullt navn, og det gis for øvrig ingen honorar.

Her er fire eksempler på slektshistorier fra medlemmer:

Ennå ikke medlem

i Norges største organisasjon for slektsforskere?

Se alle medlemsfordeler

Annonse:

banner ad

Annonse:

banner ad