Kilder til ugifte mødre

Ugifter mødre ble lenge behandlet dårlig. Det vises også igjen i kildene.

Foto: Brattberg/Domkirkeodden

Kilder til straff etter leiermål

Å ha seksuell omgang utenfor ekteskap, leiermål, var lenge straffbart. Som regel ble dette oppdaget først når kvinnen ble gravid.

Leiermål ble lenge straffet med tukthus, så både tingbøker/byretten og tukthusarkiv vil være en mulig kilde for å finne dem som fikk denne straffen. Senere, med straffeloven av 1842, ble tredje gangs leiermål straffet med vann og brød eller fengsel. Da vil både rettssaksprotokoller og fengselsprotokoller være aktuelle kilder.

I tillegg til straffen, måtte man stå til åpenbart skrifte frem til 1767. I kirkebøkene finner man flere steder lister over de som er «publice absolveret».

Kilder til farskaps- og bidragssaker

I Oslo er saker fra Bidragsfogden delt mellom Oslo byarkiv og Statsarkivet i Oslo. Andre steder finnes de i statsarkivene. Byarkivet har registerkort fra 1915/1916 da de Castbergske barnelover ble innført. Før dette finnes det bidragssaker tilbake til 1700-tallet, men i begrenset omfang ved Statsarkivet i Oslo. Det finnes også en del saker angående farskap i arkiv etter Fattigvesenet.

Dersom mor trengte støtte til fødsel/forpleining, var far forsørgelsespliktig overfor det offentlige. Bidragssaker er belagt med en generell klausul på 60 år etter Forvaltningsloven. Statsarkivet har et tillegg slik at de har 80 års klausul på sakene. Unntak er der det gjelder adopsjon, da er sakene belagt med 100 års klausul.

(Foto: Slekt og Data 4/2016)

Ennå ikke medlem

i Norges største organisasjon for slektsforskere?

Se alle medlemsfordeler

Annonse:

banner ad