Kolanordmenn

På slutten av 1800-tallet flyttet noen hundre nordmenn til den nordlige delen av Russland og bosatte seg på Fiskerhalvøya på Kolahalvøya i Murmansk fylke. Området ligger 55 kilometer øst for Vardø.

Allerede i 1860 lovet russiske myndigheter nybyggere på Kolakysten fritak fra skatter og verneplikt – også utlendinger som ville bli russiske statsborgere. I 1864 var 105 nybyggere registrert. Fra 1868 fikk nordmennene ytterligere goder: frihandel og fritt fiske. Nordmenn var dyktige fiskere, særlig i sesongfiske, og derfor sterkt ønsket i området.

I 1867 bodde rundt ti norske familier på Fiskerhalvøya og langs Kolakysten. Ved folketellingen i 1895 var tallet steget til 220.

Revolusjon og forfølgelser

Etter revolusjonen i 1917 reiste noen hjem til Norge, men de fleste ble. I 1930 ble norske fiskere tvunget inn i kollektivet «Polarstjernen». Fra 1936 rammet Stalins forfølgelser kolonistene hardt. Noen ble henrettet etter straffelovens § 58 – for påstått spionasje, sabotasje og kontrarevolusjonær virksomhet.

I dag står minnesmerker over de forfulgte flere steder i Russland: Levoshoso Memorial Cemetery i St. Petersburg, Tsypnavolok på Fiskerhalvøya og i Murmansk. Et minnesmerke er også reist på Ekkerøy i Vadsø.

Deportasjonen og gjenforening

I månedsskiftet juni/juli 1940 ble 104 mennesker deportert fra Fiskerhalvøya. Ordren fra NKVD (Sovjetunionens sikkerhetstjeneste og hemmelige politi) var at hele Kolahalvøya skulle «renses» for utenlandske nasjonaliteter. De deporterte ble sendt til Karelen, og mange endte senere i Tarza i Arkhangelsk fylke.

Mange døde av kulde, sult og underernæring. Ingen fikk vende tilbake til hjemmene sine etter krigen. Noen slo seg ned i Murmansk, andre ble i Arkhangelsk, noen flyttet til Latvia – og flere forsvant sporløst.

Etter denne tiden snakket ikke så mange russere om sin norske bakgrunn. Først etter Sovjetunionens fall på 1990-tallet ble mange gjenforent med slekt i Norge. Da fikk også kolanordmenn anledning til å søke norsk statsborgerskap og flytte hit.

Norske kilder

Skannede kirkebøker og folketellinger

I kirkebøker – særlig fra Vardø – finner du fødte, døpte, konfirmerte, gifte, døde og utflyttede kolanordmenn. Mange kolonister dro til Norge for å gjennomføre sine kirkelige handlinger. I folketellingene kan du søke på «Russland» eller «Rusland» for å finne personer som ble født der, og senere flyttet tilbake til Norge. Kirkebøker og folketellinger finner du i Digitalarkivet.

Norske kirkebøker kan også vise til konfirmasjon i Alexandrovsk – en by grunnlagt i 1896, bystatus i 1899, omdøpt til Poljarnyj i 1939 og i dag en lukket by.

Arkiver

Ola Sæthers samling ved Arkiv i Nordland inneholder bilder, kartotek og intervjuer om den norske bosettingen på Murmankysten. Arkivmaterialet er skannet og oversikten ligger i Arkivportalen. Noe er også tilgjengelig i Digitalarkivet.

For å finne materialet i Digitalarkivet klikker du på «Skanna materiale» på forsiden. Klikk deretter på «Bla i skanna arkiver», skriv «Arkiv i Nordland» som oppbevaringssted og «Ola Sæthers samling» som arkiv. Klikk på «Søk», og du får opp alle resultatene. Du kan også få tilsendt opplysninger av Arkiv i Nordland ved å sende en e-post til [email protected].

Ved Varanger museum i Vardø er arkivet etter Handelshuset A. Brodtkorb oppbevart. De hadde kontroll på en stor del av handelen som foregikk mellom Russland og Norge i tiden 1862 til 1935, hvor også kolanordmenn var involvert.

I arkivet finnes det blant annet fire store bøker; to av dem med tittelen «Conto for Kværner» og «Normand på Russe – Finnmarken». Bøkene inneholder detaljerte regnskaper fra 1869 og frem til første verdenskrig – her er mange kolanordmenn omtalt. Protokollene er skannet og finnes i Digitalarkivet (skriv «Varanger museum IKS» som oppbevaringssted og «Brodtkorb handel A/S» som arkiv), samt Arkivportalen.

Ressurser fra Slekt og Data

• Kolanordmenn-database: Inneholder bilder av kolonister, gravsteder og dokumenter. I tillegg til norsk kan det velges andre språk som russisk, finsk og engelsk. Kom gjerne med forslag om tilføyelser og rettelser.
• Slektsforum: Legg inn etterlysninger om kolanordmenn, og få hjelp av andre. Gå til «Emigrasjon og andre land» og deretter «Kolanordmenn - Russland».
• Gravminner: Søk etter kolanordmenn som er gravlagt i Russland. Velg «Russian Federation» som land, slik at du får frem denne oversikten.
• Minnemonumenter: Artikkel på Slekt og Datas nettsider om hvordan minnesmerker etter kolanordmenn i St. Petersburg og Murmansk i Russland ble til.

Litteratur

Det er skrevet et par bøker om kolanordmenn, og en del bøker som har artikler som omhandler kolanordmenn og denne utvandringen. Mange kan lånes på bibliotek eller leses digitalt via Nasjonalbiblioteket (husk å søke om «utvidet tilgang» når du er innlogget). Noen av bøkene er fortsatt i salg.

Norske bøker:

• De som dro østover av Morten Jentoft (2001). I denne boken er det en oversikt over de fleste som bodde på Fiskerhalvøya rundt 1880, de som ble forvist i 1940 og de som ble arrestert og henrettet.
• Russland via Vardø, Laila og Thor Thorsen (1991).
• En sommer i Finnmarken, Jens Andreas Friis (1888/2014).
• Inn i vår tid, Sigrun Kvaran (2012).
• Pomorhandelen, Knut Stenhaug (2023).
• Kola – grenselandet i øst, Steinar Wikan (2009).
• Pomor Nord-Norge og Nord-Russland gjennom tusen år, redaktør Einar Niemi (1992).
• Mellom bakkar og berg, Olga Jørstad (2025).

Utenlandske bøker:

• Hvem banker på døren din? – Kolafinnenes skjebne under Stalins forfølgelse, Agnessa Haikara. Russisk utgave fra 2020 og finsk utgave fra 2023. Finsk utgave kan kjøpes på Adlibris.
• In the North My Nest is Made – Studies in the history of the Murman colonization 1860–1940, Alexei Yurchenko og Jens Petter Nielsen (2005).
• Russia – Norway: Physical and Symbolic Borders, Jens Petter Nielsen og Tatjana N. Jackson (2005).

Andre kilder

• Nettutstilling: «Murman – håpets kyst» (Murman – The Coast of Hope) viser bosettingen av nordmenn og finner på Murmankysten 1860–1940. Den finnes på nettsiden til Varanger museum og er tekstet på engelsk, med enkelte artikler på norsk. Det ble også utgitt et hefte.
• Historiske bilder: Du finner fotografier av kolanordmenn på DigitaltMuseum.
• Podkast: Nasjonalbibliotekets foredrag «Kolanordmennene – utvandrerne Norge glemte» med kart­ekspert Anders Kvernberg ligger som podkast på blant annet Spotify. De har også en laget en liten video som heter «Kolanordmenn: Den norske minoriteten ble forfulgt, arrestert og henrettet» på sine nettsider.
• TV-dokumentar: «Lillys sang» om Lilly Jørstad, som vil bringe faren, som mistet livet under Stalins terror, hjem til norsk jord. Dokumentaren ligger på NRK TV.
• Artikkel: «Kartet viser en norsk bosetning i Russland. Fem år senere var alle drept eller forsvunnet» fra 2025 ligger på Aftenposten Histories nettsider (krever abonnement).

Russiske kilder

Det finnes digitaliserte russiske kilder, men språk og tilgang kan være utfordrende. Google Translate blir stadig bedre, slik at mange nettsider enkelt kan oversettes til norsk. Det er viktig å vite at mange russiske arkiver har blitt mindre tilgjengelige de siste årene.

To viktige arkiver

Som i Norge finnes det flere arkiver. Det meste av materialet om kolanordmenn ligger i to regionale (All informasjon i arkivene er på russisk, noe som gjør søk mer krevende.):

• Statens arkiv i Murmanskregionen (GAMO eller ГAMO på russisk) – murmanarchiv.ru.
• Statens arkiv i Arkhangelsk-regionen (GAAO) – dvinaland.ru.

Murmansk-arkivet har også en egen genealogisk database. For å bruke den må du registrere deg i det russiske statsinformasjonssystemet på gosuslugi.ru. Det er mulig for nordmenn å registrere seg, men aller best er det om du har en russisk slektning som kan registrere seg. Dette fordi det er en komplisert prosess både å registrere seg, søke i basen og få tilgang til arkivmateriale.

Nettbibliotek og militæret

Kolanord.ru fungerer som et bibliotek med publikasjoner om Kolahalvøya – bøker, artikler, aviser, avhandlinger og materiale om historie, religion, økologi og samiske forhold. Noe av innholdet kan oversettes til norsk via Google Translate.

Hvis slektningen din tjente i Den Røde Armé eller som partisan under andre verdenskrig, kan du søke etter militære opplysninger på podvignaroda.ru, en database over personer som utmerket seg under krigen.

Database

Hvis slektningen din ble utsatt for politisk undertrykkelse, kan du søke i ru.openlist.wiki. Den søkbare databasen inneholder over tre millioner navn og gir opplysninger om blant annet fødselsdato, bosted, arrestasjon, anklager, dom, henrettelsesdato og eventuell rehabilitering.

Et søk på en norsk kolanordmann som for eksempel Karl Andreevich Olsen (først søkt på Ulsen på russisk), gir oversikt over personens skjebne: hvor og når vedkommende bodde, ble arrestert, hvilken paragraf som ble brukt i tiltalen, domsutfall og dato for henrettelse og rehabilitering. Informasjonen hentes fra flere minnebøker og databaser over ofre for politisk terror.

Navn i russiske arkiver

Søker du i russiske arkiver må du ta hensyn til at norske navn skrives annerledes i Russland, og med kyrilliske bokstaver. Det kan også være flere varianter av et for- og etternavn.

Noen ganger står norske navn i en russifisert form. For eksempel kan Svendsen bli skrevet som Svensen, og Peter bli til Petr – som igjen skrives Пётр i arkivene. Det samme gjelder stedsnavn. Det kan også gå andre veien: fiskeværet Zubovka på Fiskerhalvøya skrives ofte Subuska på norsk.

Sperrefrister

I Russland er sperrefristen for arkivmateriale som inneholder personopplysninger 75 år. Er du etterkommer, er det ofte lettere å få innsyn.