Hvordan finne slekt i Sverige?

Her får du noen tips til hvor du kan søke etter svensk slekt.

Foto: C. G Pettersson/Sjöhistoriska museet

Hvor finnes kildene

To av de mest brukte søkesidene for slektsforskere er ArkivDigital og Riksarkivets SVAR. Der finnes flere av kildene vi kommer inn på i denne artikkelen.

De svenske arkivene

I Stockholm ligger det svenske Riksarkivet. Som i Norge finnes det her arkivmateriale etter sentraladministrasjonen.

I tillegg finnes det åtte ulike landsarkiv, som har arkivmateriale knyttet til de ulike lenene (län). Lenene kan sammenlignes med våre fylker. Dette er de ulike arkivene:

  • Lund omfatter Skåne, Blekinge og Hallands len.
  • Vadstena omfatter Östergötland, Jönköping, Kalmar og Kronobergs len.
  • Göteborg omfatter Göteborg og Bohuslän, Skaraborg og Älvsborgs len.
  • Visby omfatter Gotlands len.
  • Uppsala omfatter Uppsala, Södermanland, Örebro, Västmanland og Kopparbergs len.
  • Karlstad som omfatter Värmlands len.
  • Östersund omfatter Jämtlands len.
  • Härnösand omfatter Gävleborg, Västernorrland, Västerbotten og Norrbottens len.

Som i Norge, skal alle svenske kommuner ha et arkiv. Der kan du finne opplysninger knyttet til alle kommunale tjenester, som skole, enkelte handlinger knyttet til politiet, barnevernet (barnavårdsnämnden), fattigvesenet (fattigvårdsärenden) med mer. Disse opplysningene kan finnes fra 1863, som var året da den kommunale forvaltningen ble innført.

I de større byene finnes det byarkiv (stadsarkiv) og de fungerer på samme måte som de kommunale arkivene. Byarkivet i Stockholm er dessuten landsarkivet for Stockholms len.

I Stockholm finner du også Krigsarkivet, som har arkivmaterialet knyttet til militære handlinger. Forsker du på en person som ble innrullert i det svenske militæret, kan du finne opplysninger om vedkommende her.

Litt om geografi

Den svenske geografien har endret seg gjennom årene. For eksempel har det vært forandringer i lenene.

De ulike lenene har en bokstav som sitt kjennemerke, som brukes i slektsforskningen. Disse brukes om du i svenske arkiv kommer over flere steder med samme navn. Det kan skje ofte.

Det er også verdt å være oppmerksom på at for å komme noe sted med slektsforskning i Sverige, må du vite hvilken menighet (församling)/sogn (socken) den du leter etter tilhørte. Om du ønsker å se hvilket sogn som inngår i de ulike lenene, kan du finne dette på nettsiden socknar.se.

Husförhörslängdene

I Sverige har vi lister over fødte, gifte og døde, samt folketellinger, akkurat som i Norge. Men det som er unikt for Sverige (og Finland) er husforhørene (husförhörslängdene). Disse ble ført av presten, og skulle ifølge loven bli gjennomført fra 1686. Men det er sjelden tilfelle. De fleste husforhør finnes fra tidlig 1700-tall, og i noen tilfeller så sent som fra tidlig 1800-tall.  Slik er det for eksempel i Bohuslän, hvor mange nordmenn har sine røtter.

Husforhørene inneholder informasjon om hvor og når en person ble født, hvilke andre personer som finnes i husholdet og når og hvor disse ble født. Det står også ofte tittel på hovedpersonen (mannen). Gjennom å se på disse titlene, kan du få informasjon om noen eier sin egen jord eller lignende.

Her kan du lese mer om hvordan du kan følge en familie gjennom husforhörlengdene.

Om en person flytter i løpet av perioden boken gjelder for, står det også informasjon om dette. Det vanligste er at boken følger familier gjennom fem år, men noen bøker kan også gjelde for en tiårsperiode. Det fantastiske med husforhørene, er at de gir oss mulighet til å følge en person fra vugge til grav.   

Etter 1895 kalles husforhørene for församlingslängder. Disse ble gjennomført helt frem til 1991, men på grunn av sperrefristen på 70 år får vi ikke tilgang til alle.

Sperrefristen på 70 år gjelder for øvrig for mesteparten av det svenske arkivmaterialet. Om en bok inneholder informasjon som ikke er 70 år ennå, blir den ikke tilgjengelig før hele boken er «utenfor» sperrefristen. Det er likevel verdt å merke seg at sperrefristene ikke gjelder for flyttelister (flyttningslängder) og lister over viede (vigsellängder).

Frem til for rundt 15 år siden, lå en del av det kirkelige arkivmaterialet i kirken som hadde ført det. Nå finnes dette i de ulike landsarkivene som vi tidligere har nevnt. Om arkivmaterialet du er på jakt etter ikke er digitalisert, kan du få tilgang til dette i landsarkivet som oppbevarer det – så lenge det ikke er sperrefrist på informasjonen.

Folkräkningarna

Folketellingene (folkräkningarne) er et supplement til husforhørene, og ble gjennomført fra 1860. Disse finnes for hvert tiende år.

Disse folketellingene ble gjennomført ved at kirken sendte inn opplysninger fra husforhørene, lister over fødte (födelseböckerna), lister over avdøde (dödböcker) og lister over viede (vigselsböcker) til Sverige Statistiska Centralbyrån (SCB). Denne kilden er ikke like utfyllende som de originale kildene, men om en kirke har brent er folketellingene en av få kilder som vi kan bruke i slektsforskningen vår.

Dödbøker

Siden 2006 har det eksistert et prosjekt som heter «Namn åt de döda». Svenske slektsforskere har samlet informasjon fra kilder til avdøde og gjort disse tilgjengelig via DVDer og minnepinner. Det siste registeret som finnes tilgjengelig er «Sveriges dödbok 1901-2013», som inneholder alle avdøde i Sverige, og i enkelte tilfeller avdøde i Norge og USA for denne perioden. Neste prosjekt blir avdøde for perioden 1860 til 1900, og er beregnet utgitt til jul.

Om du ønsker mer informasjon om avdøde finnes det en kilde som heter «Begravda i Sverige», som også blir utgitt på DVD. Merk at denne kilden ikke er komplett.

Rotemannen

Byarkivet i Stockholm har gjennomført et prosjekt som heter Rotemannen. Dette er søkbart og gratis tilgjengelig på nettet. Det gir oss en oversikt over nesten hele befolkningen i Stockholm for perioden 1878 til 1926.

Emigranter

Om du har kjørt deg fast og ikke klarer å finne ut hvor din svenske forfar eller formor kom fra i Sverige, er det lurt å ta en kikk i databasen Emiweb. Der finner du alle emigranter fra Sverige, for perioden 1860 til 1940. Det er likevel noen du ikke kommer til å finne her, fordi noen emigranter dro fra landet uten å melde fra til Sverige. Disse er vanskeligere å finne. Det samme gjelder de som dro til Norge før 1860.

Häradsrätternas arkiv

I de ulike landsarkivene finner du arkivet etter Häradsrätten. Häradsrätten hadde frem til 1971 den rollen tingretten har i dag.

I dette arkivet finner du dombøker (domböcker), skifter (bouppteckningar) og manntall (mantalslängder) med mer. Disse kildene er fine å fortsette med når kirkebøkene ikke strekker til. Men det kan være noe vanskelig å jobbe med, så det er ikke de første kildene vi starter med som nybegynner.

Skiftene finnes fra 1734 og frem til våre dager. Disse er veldig innholdsrike. Når en person døde, skulle det lages en oversikt over boet til avdøde senest seks måneder etter dødsfallet. I eldre tider (frem til 1900) tok en med alt som fantes i boet. Fra sølvmynter til ødelagte tresko. I en del tilfeller står det også om personen eide en eiendom, og når han/hun kjøpte denne. Om den avdøde hadde barn som fortsatt var umyndige, ble det oppnevnt en formynder for disse. Denne personen var i slekt med den døde, så dette er en god måte å få tips om slektskap.

Dombøker fra eldre tider kan inneholde mange slektsopplysninger om vi har flaks. I disse bøkene finner vi blant annet oversikt over det vi kaller «uppbud». Et uppbud ble holdt tre ganger når en eiendom ble solgt, eller når et søsken solgte ut resten søskenflokken av en eiendom. I noen tilfeller fører det til at vi enkelt kan få en oversikt over en familie og de ulike slektningenes bånd til hverandre. I dombøkene kan du også se når en gård byttet eier, og hvor den nye eieren kom fra. En del av disse dombøkene finnes digitalt, men som oftest ikke.

Manntallene (mantalslängder) kan også brukes som et supplement til husforhørene. Denne kilden viser den skattbare delen av befolkningen, og for 1700-tallet og deler av 1600-tallet er den svært nyttig. Merk at kilden, til liks med dombøkene, kan være vanskelig å lese. Manntallene finnes digitalt for perioden sent 1600-tall og frem til 1820.

Bøker

Norge har sine bygdebøker, og i Sverige har de noe tilsvarende som blir kalt sockenböcker. Innholdet i disse kan variere veldig fra bok til bok. Mange slike bøker blir utgitt av det vi kaller hembygdsföreningar, som ligner på lokalhistorielagene vi har i Norge. Slike foreninger finnes det mange av i Sverige, og de er ofte tilknyttet de gamle sognene. De som engasjerer seg i disse er svært kunnskapsrike, og det kan være vel verdt å ta kontakt med dem om du ønsker informasjon om et sogn eller lurer på om det er gitt ut en bok for området. På nettsiden til Sveriges Hembygdförbund, kan du få en oversikt over hvilke foreninger som finnes hvor.

En annen viktig skriftlig kilde, er aviser. Som i Norge finnes mange skanna aviser på det svenske nasjonalbiblioteket, Kungliga Biblioteket.

Fotografier

Om du vil ha tak i gamle fotografier fra et sted eller av en person, kan det være lurt å ta kontakt med hembygdsforeningene også i disse tilfeller.

På den svenske versjonen av Digitalt Museum finner du også mange bilder, samt på Sveriges Släktforskarförbunds hjemmeside. Der har de en fotobase hvor slektsforskere har sendt inn sine familiebilder. Disse er søkbare, og du finner dem under Porträttfynd.

Hvor kan jeg få hjelp?

Om du ønsker å få hjelp i slektsforskningen din, finnes det flere bra grupper på Facebook. Blant annet «Släktforskning för noviser» og «Släktforskning».

Du finner også et slektsforskerforum på Sveriges Släktforskarförbunds hjemmeside. Dette heter Anbytarforum.

Kan jeg få tilsendt arkivmateriale?

Du kan skrive en e-post eller ringe til de ulike arkivene om du har spørsmål eller vil ha gjennomført et slektsforskeroppdrag. Det tas en avgift for slike oppdrag, men arkivarene bruker å være behjelpelige med å gi råd uten å ta betalt for dette.

Skrevet av Anneli Anderson/Slekt og Data 4-2017

Slekt og Data nr 4/2006 hadde også innvandring og utvandring til Sverige som tema. Bladet kan leses som pdf. 

Ennå ikke medlem

i Norges største organisasjon for slektsforskere?

Se alle medlemsfordeler

Annonse:

banner ad