Slektsgranskerdagen ble en suksess
Takk til alle som kom på besøk og takk til alle som bidro til årets Slektsgranskerdag. Nytt av året var den imponerende utstillingen med objekt fra arkivene, det var flotte stands, gode foredragsholdere og mange frivilllige som gav slektshjelp til de som trengte det.
Frivillige stiller opp og tar imot besøkende
Stands i Arkivenes hus
Foredrag med Per Inge Bø
God slektshjelp med mange besøkende
Helene Bjørntvedt signerte sin siste bok og holdt foredrag
Lokalhistoriewiki prosjektet som alle vil vite mer om
Alltid mye spennende å se fra Sjernarøy
Statsarkivet
David holdt flere foredrag om DNA
Alltid engasjert og vi har alle mye å lære om DNA
David W. Howden
Stavanger Byarkiv
Ann Irene Sem-Henriksen fortalte om turen til NewYork med Restauration
Gode foredragsholdere koser seg på Slektsgranskerdagen
Eksklusiv utstilling
Statsarkivet, Stavanger Byarkiv og IKA hadde laget til en eksklusiv utstilling med objekter fra arkivene
Under Slektsgranskerdagen ble det utstilt dokumenter fra 1825 den gang Restauration reiste ut fra Stavanger, sammen med rester fra Cleng Peerson sitt hus og signet fra 1591. Det er ikke hver dag at besøkende til Slektsgranskerdagen kan se objekter som er fra 200 til 430 år gamle!
Stavanger losoldermann - Losingsprotokoll 1818-1827
En innførsel i protokollen til Stavanger losoldermann datert 27. juni 1825 med bilagsnummer 189 handler om utlosingen av Restauration og gir informasjon om skipet.
Losingsprotokoll 1818 - 1827
Stavanger tollsted - Utgående tollbok 1825
En protokoll fra Stavanger tollvesen viser at Restauration førte med seg en mindre handelslast. Skipet var lastet med stangjern, jernplater og spiker - varer kjøpt hos lokale handelsmenn som J. Kielland & Søn, T. Thomsen og Ploug & Sundt. I tillegg ble det registrert en kasse med fire tommers spiker, overført fra et annet skip og forseglet av tollvesenet. Alt ble godkjent med påtegningen "Passerer frit".
Stavanger tollsted - Utgående tollbok 1825
Stavanger Raadstue 16 juli 1825 - Løwold
Siste rest etter Cleng Peerson
Cleng Peerson var stifinneren og pioneren for den første organiserte norske utvandring til USA. I 1821 reiste han til Amerika for å undersøke mulighetene for norsk emigrasjon dit. Han fant det han trodde var et passende sted i Kendall i staten New York, nær Ontariasjøen.
I 1825 seilte sluppen Restauration fra Stavanger med 52 emigranter om bord. De ankom New York 9. oktober med en nyfødt 53. passasjer, og reiste til området Peerson hadde funnet.
I 1833 ble Cleng Peerson sendt lenger vest, for å finne land som var bedre. Området i Kendall var vanskelig å livnære seg i. Han så på land i Illinois og Wisconsin, og landet på at La Salle County i Illinois var det beste. I 1834 dro den første flokken sammen med han til La Salle County. Jorden her var langt bedre.
Senere dro Peerson til Missouri, og i 1841 atter videre til Texas. Han returnerte til Illinois, hvor han en tid bodde i den svenske kolonien Bishop Hill, men vendte tilbake til Texas i 1850. I 1858 og 1859 kom omtrent 30 personer fra Illinois til Bosque i Texas, etter oppfordring fra Cleng Peerson.
Etter å ha vandret Nord-Amerika rundt gjennom et langt liv, i stadig søken etter gode steder hvor hans landsmenn kunne skape nye hjem, slo han seg til ro i Norse i Texas. Han fikk av regjeringen et stykke land i Bosque county som takk for alt han hadde gjort for nybyggerne. Landet ga han i 1860 bort til Ovee Colwick og hos hvem han bodde sine siste år.
Cleng Peerson døde på sitt rom hjemme i huset til familien Colwick 16. desember 1865, over 80 år gammel. Når huset mange år senere ble revet og brent, ble en bit av hans siste bosted tatt vare på og overrakt fra Bosque Historical Society til Stavanger. Denne siste resten, sammen med en gyngestol i Bosque Memorial Museum, er de siste rester etter Peersons nybyggerliv i Amerika.
Del av Cleng Persons siste bopel etter at det ble revet og brent noen år etter hans død i 1865
Stavanger signet fra 1591
Stavangers byvåpen har en vinranke på en blå bunn, et motiv som er hentet fra det gamle byseglet. Seglet ble offisielt vedtatt som byvåpen i 1939, etter at Alexander L. Kielland i 1902 "gjenfant" den gamle signet i kommunearkivet. Signeten er første gang kjent brukt på hyllingsbrevet til Christian 4 i 1591. Vinranken har blitt brukt som et gammelt kristent symbol, og har trolig tilknytning til Stavanger domkirke, selv om det også er kjent et eldre segl fra middelalderen med katedralmotiv.
Stavangers signet fra 1591 - utgangspunktet for Stavangers byvåpen
