Rapport fra Slektsforskerdagen i Ålesund 02.11.2024
Det ble holdt 5 foredrag om ulike tema.
Først ute var vår egen leder i Møre og Romsdal, Jonny Lyngstad.
Etter å ha presentert Norges største slektsforsker organisasjon, så presenterte han det nye verktøyet som er på trappene, kildeveieviseren. Denne skal samle tilgjengelige kilder og gjøre det lett og oversiktlig å finne disse. Er fortsatt under utvikling, men denne blir veldig bra og anvendelig når den blir ferdig
Nestemann var John Roald Pettersen, pedagog, journalist og forfatter.
Han ga oss tips, hvordan komme i gang og skrive historien:
- Tenk først hvem du skriver den for, til deg selv og din samtid, til dine barnebarn, eller andre? Mulig du må forklare mer, hvis den er til etterkommere.
- Bruk fakta-bokser, hvordan var samfunnet/verden da. Ikke tenk for komplisert.
- Begynne gjerne å skrive om en person.
- Begynn med et tankekart, få flest mulig ideer i dette
- Systematiser og rydd i ideene og stikkordene i tankekartet
- Legge opp til disposisjoner, hva skal du ha med i hvilke avsnitt.
- Beregne flytting og omorganisering.
- Kom i gang, skriv i vei
- Rediger og rett opp etter hvert.
- Les teksten høyt for deg selv, stryk tekst og skriv om setningen, unngå gjentagelser, det uinteresserte, og de unødige detaljene.
- La teksten få hvile en stund, les så igjen.
- La noen andre lese teksten.
Han har blant annet skrevet boken om den gamle Sunnmørsjula, sammen med sin svigerinne Sissel Brunstad. Noen heldige deltagere på slektsforskerdagen fikk kjøpt denne av han.
Så kom David Widerberg Howden
Han fortalte om sine oppdrag; Åsted Norge å fine moren til containerbabyen Ingrid, og oppdraget med å analysere Y-DNA for Kripos.
Vi setter søkelys på DNA til slektsforskning.
Hvorfor: fylle inn hull i anetavlen og komme oss lengst mulig bakover i tid, verifisere slektsforskninga vår, finne ut mer om familiehistorien fra våre treff med andre som har tatt DNA test. Vi kan også knytte oss til Norway DNA prosjektet som driver forskning på folkegrupper, såkalte haplo-grupper. Menn har både haplogrupper etter sin mor og far i direkte mors/fars -linje bakover. Kvinner har bare sin mors linje bakover og må «låne» det mannlige DNA fra en mannlig slektning som bærer farslinjen bakover.
Han nevnte også det lokale arbeidet som gjøres for å kartlegge mors og farslinjer fra Sunnmøre og Nordfjord.
Lenke til lokale prosjekter hos Norway DNA Norgesprosjektet
Han fortalte også at det gjøres en del arbeid med historiske DNA. Det er kjente personer og fra historiske utgravinger, blant annet, mannen som ble funnet i en brønn på Sverresborg i Trondheim, men han var mest sannsynlig ikke trønder.
Lenke til artikkel om mannen i brønnen publisert av Norsk institutt for kulturminneforskning
Her kan man få mange spennende treffe med personer en deler en del av DNA et med.
Etter en pause, der det var bare muligheter for å få seg mat, få kjøpt seg bøker, få snakke med Slektsforskere, DNA forsker og om en av Norges minoriteter, fortsatte foredragene med Ålesunds eget «leksikon» Knut Maaseide.
Her fikk vi høre om historien da Ålesund ville ha kjøpstadsstatus, for i tidligere tider var det Bergen som var byen og all eksport av sunnmørsfisk gikk ut derfra. Ålesund produserte på tidlig 1800-tall klippfisk, tørrfisk, saltfisk, saltsild, rogn og bruntran.
Kong Karl Johan var den som hjalp til slik at Ålesund i 1823 fikk, ved en kongelig resolusjon, rett til eksport og import. Ved stortingsvedtak med påfølgende kongelig sanksjon av 30. juni 1824 fikk Ålesund fulle ladestedsrettigheter, og 13. april 1848 ble ladestedet kjøpstad.
Det var stor fattigdom og nød på Sunnmøre rundt 1814, og folketallet i Ålesund sank til drøyt 150 sjeler. Etter 1815 var det flere romsdalinger som slo seg ned som handelsborgere rundt Ålesundet.
Utenriksfarten fra Ålesund begynte samme året som stedet fikk eksport og import-rett. I 1823 gikk fire ladninger med torskerogn til Frankrike. I 1824 gikk de to første klippfisklastene til Spania.
Anne Høyer Rønneberg, datter av handelsmann og losoldermann på Valderøya, Elias Rønneberg, ble enke i 1830. Hun var da gift med skipskaptein Stevelin Schieldrop som var blitt kremmer på handelsstedet Fyllingen i Sula i 1827. Enkemadame Schieldrop tok med seg sine tre, barn, alt sitt pikk og pakk og flere av husene på handelstedet og flyttet til Nordigård i Ålesund. I den gamle hovedbygningen fra Fyllingen åpnet hun ladestedets første hotell og restaurant rundt 1833. Hotellet lå der det senere Folkets Hus lå i Kongens gate. Fra 1838 var Stevelin Schieldrops Enke Ålesunds første kvinnelige skipsreder, ja, kanskje Norges første?
I 1835 kom spanske skip for første gang til Ålesund for å hente klippfisk. Med dem kom også sigarettrøykingen. Guttungene i ladestedet samlet albueskjell («spannera») i flomålet som de byttet i sigarettpapir og tobakk hos de spanske sjøfolkene. Sigarettrøykingen blant barn og unge ble etter hvert så omfattende at det ble skrevet om det i avisene. Det er også en del «spanske» navn igjen i byen den dag i dag. Som Molja etter Muele ( molo). Spansketida varte til omtrent midt på 1870-tallet.
Alle rederne av fartøy i utenriksfart i Ålesund var klippfiskeksportører og handlet i tillegg med de fleste fiskeprodukter. Disse eksportørene drev såkalte kjøpmannsrederi. Det vil si at de sendte fartøyene sine ut i Europa med egne fiskeprodukter som var etterspurt i ulike markeder; klippfisk til Spania og etter hvert Portugal, rogn til Frankrike og sild til havner rundt Østersjøen. I retur hadde skutene med seg ulike importvarer som kjøpmennene trengte i sin egen fiskeproduksjon eller kunne selge i krambuene sine til sin lokale kundekrets. Slike varer var salt, ulike kornvarer, hamp, tønnestaver, manufakturvarer, kolonialvarer, vin, brennevin, sydfrukter, osv.
Først i 1840 årene begynte redere i Ålesund med det vi kan kalle regulært rederi virksomhet, der seilfartøyene fraktet andre sine varer mellom utenlandske havner.
Som det første sunnmørsfartøyet siden Skofte Ogmundsson fra Giske dro på korsferd til Det hellige land i 1102, seilte skonnerten Memoria Parentum – eid av handelsborger Ole Strøm på Brunholmen – i 1841 gjennom «Njorvasundet» (Gibraltarstredet) med klippfisk til Barcelona. Siden gikk den samme skuta inn i Svartehavet og 10 mil (100 km) opp i Donau til Ibrail i fyrstedømmet Valakia og hentet en kornlast til London. Memoria Parentum var også den første ålesunds skuten som i 1851 krysset Atlanteren med en klippfisklast til Havanna og deretter med sukker til Hamburg.
Rønneberg & amp; Sønners brigg Esmeralda – bygget i Molde i 1851 – ble det første fartøy hjemme-hørende i Ålesund som anløp Rio de Janeiro i 1852, og som året etter rundet Kapp det gode håp på vei fra Liverpool til Singapore.
Esmeralda forliste på nordøstkysten av Sumatra i november 1853 på reise med stykkgods fra Singapore til Liverpool. Mannskapet berget.
Tre andre ålesundskuter var også i det fjerne Østen på 1850-tallet. Det var barkskipene Carl Rønneberg, Elisabeth Rønneberg og Borgund. De to første var Rønnebergskuter, bark Borgund var eid av Bache & amp; Co.
I 1860-og 70-årene økte utenriksfarten fra Ålesund fra år til år. Utenom de europeiske havnene seilte flere ålesundfartøy på begge de amerikanske kontinentene. Særlig var brigg Triton, kaptein Wollert Konow Beer (siden havnefogd i Flekkefjord), bereist. Høsten 1869 seilte den fra Montevideo i Uruguay til Port Adelaide i Australia via Mauritius i det Indiske hav. Derifra gikk den til Melbourne og tok inn last for Batavia i Nederlandsk Ostindia (i dag Jakarta i Indonesia) før den avgikk til Melbourne med ukjent last. Triton returnerte til Europa via den Perth, Mauritius, Reunion og St. Helena.
Høsten 1872 avgikk Triton en havn syd i Brasil med kurs for Valparaiso i Chile. Briggen ble således den første ålesundskute, bygd på skipsverftet i Skutvika, som rundet Kapp Horn begge veier.
Før han måtte avslutte pga. tidsnød, rakk han å nevne at den første kvinne som mønstret på et fartøy fra Ålesund i utenriksfart, var den 22 år gamle «stewardess» Emma Bravo fra New Orleans. Hun mønstret for turen på d/s Aalesund i mars 1893. Skuta gikk i frukt fart fra ulikehavner i Mellom-Amerika til New Orleans.
Så overtok Kai-Samuel Vigardt (fra Ukjent arving på NRK). Han fortalte gripende historier om en av Norges fem nasjonale minoritetsgrupper i Norge: De reisende!
Han har forsket på disse, og på grunn av disse hadde et omstreifende liv, har ikke det alltid vært like enkelt.
Han fortalte om familier som ble arrestert og sendt på arbeidsanstalt i Bergen fordi de ba om å få varmet noe på en kjel. Det ble dømt for «betting» (tigging)
Det var selvfølgelig også noen som ble dømt for handlinger og havnet i fengsel, der de lærte seg å lese og skrive. Mange ble sterilisert.
I 1860 årene var det innenlands passtvang i Norge, dette gjaldt ikke bare de reisende, men alle. Grunnen skal ha vært at de ikke skulle spre smittsomme sykdommer. I dag kan disse være nyttige i slektsforskningen for å finne ut hvordan folk beveget seg.
Andre viktige kilder for å finne de reisende er: helseråd, skole, bidrag, barnehjem, stemmerett, folketellinger, vergeråd/barnevern, fattigvesenet/sosialkontoret.
Kai-Samuel fortalte også om sin forfar Godin, han lærte seg også å lese og skrive i fengsel og ble etter hvert veldig samfunnsengasjert og aktiv i Norsk misjon blant hjemløse.
Veldig mange hjemløse ble arrestert under andre verdenskrig, de begynte etter hvert å rømme til Sverige. Det kan man finne informasjon om i Kjesäter arkivene. Her kan man bestille «innsyn» i disse.
Dori drom = den lange veien
De reisende får ofte DNA treff i Finland, etter at de har hatt opphold der i flere hundre år.
Slekt og Data Sykkylven, Slekt og Data Søre, Slekt og data Ørskog/Vestnes og Slekt og Data Ålesund, takker så mye alle foredragsholderne for veldig givende og interessante foredrag.
Vi vil også ønske velkommen 22 nye medlemmene i slektsforsker «familien».