Offentliggjør 100 år gamle opplysninger

Ved midnatt 1. desember publiseres deler av folketellingen for 1920. Les mer om hva som hva som kommer og hvorfor noe blir publisert litt senere.

Foto: Bø Museum

Alle i Norge

Folketellinger inneholder opplysninger om alle personer som bodde i Norge på én bestemt dato i ett bestemt år. Dette er særs nyttig for dem som driver med slektsgransking, men også en gullgruve for historikere og forskere. Slike tellinger ble kun gjort hvert tiende år, og 1920-tellingen var den 13. i rekken. Stadig nye spørsmål ble inkludert i tellingene, og trenden nådde sitt toppunkt i 1920-tellingen, hvor statistikkmaterialet ble publisert i ikke mindre enn 13 bind!

Blir tilgjengelig

Nå blir alt dette materialet tilgjengelig. Alle personsedlene og tilhørende lister er skannet (bilder av originalkilden), og nå pågår en kjempedugnad for å gjøre materialet søkbart. Over 650 frivillige, blant annet fra organisasjonen Slekt og data, jobber med å transkribere over 2,5 millioner personsedler, dvs. at opplysningene skrives og legges i søkbar base. Dermed kan man for første gang søke i materialet. Mye av materialet er allerede søkbart, alt skal være klart i løpet av mars 2021.

Mer omfattende enn før

1920-tellingen er mer omfattende enn tidligere tellinger. Den inneholder info om navn, kjønn, fødselsdato, fødested, sivilstand, gifte kvinners dato for ekteskap, antall barn, yrke, arbeidsgiver, bierverv, forsørgers hovederverv, sykdom, statsborgerskap, inn- og utreise til USA, trossamfunn, familiestilling, fast bosted, til stede i huset ved tellingstidspunkt og – for første gang – detaljer om boforhold. Derfor vet vi for eksempel at folk bodde bedre enn de hadde gjort tidligere, at byggeskikkene i byer og bygder var i endring, og at det var flest kjøkkenløse hjem i Stavanger.

Ved denne tellingen ble det også laget statistikk over vanføre og arbeidsudyktige, og i Nord-Norge ble også nasjonalitet og språk registrert.

Taushetsplikt

Det var Statistisk sentralbyrå som stod bak tellingene, de trengte denne informasjonen for å lage statistikk over ulike forhold. Personopplysningene var imidlertid underlagt taushetsplikt i 100 år og er altså først tilgjengelig nå.

Hvordan kan folketellingen brukes?

Folketellinger er mye brukt i slektsgransking, som svært mange er opptatt av. Man kan bruke tellingene til å finne navngitte personer, relasjoner mellom personer og til å finne ut hvem som har bodd på en bestemt adresse. Folketellingene gir også hint om hvordan man kan finne personene og relasjonene igjen i andre kilder. For eksempel kan en person i Fredrikstad «forsvinne» etter tellingen i 1910. I 1920 kan hun dukke opp som gift i Namsos, med barn og ektemann født i Overhalla. Dermed kan man nøste videre i kirkebøkene for Overhalla.

Materialet viser hvem som er født etter 1910, hvem som har flyttet innad i landet og hvem som har flyttet til Norge fra et annet land etter 1910, det være seg hjemvendte emigranter eller innvandrere. Materialet gir innsikt i flyttinger og nye relasjoner (hvem bor med hvem i en husstand). Materialet kan også brukes til statistiske undersøkelser.  

Noen tall fra folketellingen 1920 

  • 705 kommuner (640 land og 65 by/ladesteder) 
  • Kristiania tettest befolket - best plass i Finnmark 
  • Økning fra 2 391 782 innbyggere (1910) til 2 649 775 (1920) – over 10% vekst
  • Det var 1000 menn per 1053 kvinner, samlet 1 359 306 kvinner og 1 290 469 menn
  • Utvandringen til Amerika avtok 
  • Kun tre byer hadde mer enn 50 000 innbyggere 
  • 2,7 % var ikke medlemmer i statskirken 
  • 90 % i Kristiania hadde kjøkken 
  • Eldste kvinne var 106 år
  • Eldste mann 102 år

Litt info om publisering

  • Den skannete folketellingen blir publisert i sin helhet 1. desember 2020 kl. 00.01.
  • Den søkbare basen blir ferdig ila mars 2021.
  • Arkivverket vil sende ut hyppige oppdateringer om hvilke kommuner som publiseres. 

Hvorfor kommer ikke alle opplysninger samtidig?

Transkriberingen er nå på det nærmeste fullført, men det gjenstår noe i de største byene og i noen store herreder. Bostedene og personene er transkribert hver for seg, og tanken har hele tiden vært at disse skulle sorteres sammen maskinelt til befolkede bosteder ved hjelp av kretsnumrene og huslistenumrene fra kretslistene og de samme numrene pluss personseddelnummeret fra toppen av personsedlene.

Dette er også gjort, men det viste seg etter hvert at det bare unntaksvis (i veldig små kommuner) var mulig å få alle bosteder og personer korrekt på plass ved hjelp av den maskinelle sorteringen alene. Årsaken er mengder av feil i de nevnte numrene. De aller fleste av feilene stammer fra kildeføringen der mange numre ble skrevet feil eller utydelig eller ikke oppgitt i det hele tatt, og i mange kommuner ble personsedlene omnummerert i ettertid med tvetydige overstrykninger og «korreksjoner».

Høsten 2019 ble det startet et manuelt arbeid i Arkivverket med å rette opp disse nummerfeilene for å få sorteringsrutinen til å kombinere bosteder og personer, og rekkefølgen på personene, korrekt. Dette manuelle puslespillarbeidet har vist seg svært tidkrevende, og siden sommeren 2020 har ti medarbeidere vært involvert i dette. Men det var ikke tidsnok til å få hele tellingen ferdig korrigert til 1. desember, så arbeidet må fortsette i desember og utover vinteren 2021.

Ennå ikke medlem

i Norges største organisasjon for slektsforskere?

Se alle medlemsfordeler

Annonse:

banner ad