Nordmenn i Australia

Odd Roar Sulutvedt tok oss med på en reise til Australia på Slekt og Data Vestfolds medlemsmøte i april 2025. Fokuset var hans egne slektninger som dro til Australia i 1884. Her var historien slik som den var for mange andre. Ektemannen, Adolf hoppet av båten i Melbourne, og fikk kone og barn til å emigrere fra Vestfold til Australia.

Martine, 34 år, barna Hjalmar Kreiberg (6 år) og Magda Sofie (3 år) reiste fra Norge mot Australia fra Kristiania (Oslo), via Kristiansand og til Hull i England. Her gikk ferden videre til London. Fra London gikk de på en båt som hadde gått fra Hamburg via Antwerpen på sin vei til London. Båten forlot London 21. november 1884 og seilte via Port Said og Suez-kanalen, via Aden og Adenbukta før den var en måned ute til sjøs på rute fra Aden til Adelaide i Australia, før båten kom til Melbourne 15. januar 1885.

Vi fikk høre hvordan det gikk med familien, om deres etterkommere, hvor en av de også kom til Norge, og om Odd Roars reise til Australia.

De som emigrerte til Australia fra Norge (som ikke var sjømenn) reiste nok i stor grad via England, med tanke på at Australia var britisk koloni til 1901, og hadde sterke juridiske bånd til Storbritannia helt fram til 1986. Fortsatt er Kong Charles III statsoverhode i Australia, selv om rollen naturlig nok er mest symbolsk.

Odd Roar var tydelig på at dersom man skulle finne folk i Australia, så er de første skrittene like som de man bør ta om man skal finne andre emigranter.

Gjør hjemmeleksa i Norge først!

• Finn alt du kan finne om personene i Norge, på Digitalarkivet i kirkebøker, folketellinger, emigrasjon og sjøinnrullering og i aviser og lignende på Nasjonalbiblioteket.
• Bruk generelle søk på google og google maps.
• Bruk gjerne Slekt og Datas forum – det er mange flinke der ute!

Det er Ancestry som er best av de internasjonale sidene på Australske kilder, så det anbefales å begynne der. Medlemmer av Slekt og Data kan få 25% på abonnementet der.

Odd Roar tipset også om artikler på Slekt og Datas hjemmesider. I motsetning til USA var det ikke mange nordmenn som emigrerte til Australia. Når vi snakker om 8-900.000 nordmenn i USA, så snakker vi om rundt 4.000-6.000 nordmenn til Australia. Det var aldri noen organisert emigrasjon til Australia, og de aller fleste som havnet der var sjøfolk som hoppet av eller gullgravere som prøvde lykken.

I Fredrik Larsen Lunds artikkel i Slekt og Data fra 2014 henviser han til at det i folketellingen 2011 var ca 23.000 personer i Australia som regnet seg som etterkommere av nordmenn.

Vidar Øverli har skrevet om de som dro til Australia i Slekt og Data 2013 og der henviser han til litt ulike nettsteder for slektsforskning i Australia.

Delstatene har vært sitt system og sider for personopplysninger, som kan gjøre det litt vanskelig. Både Odd Roar og Vidar nevner sidene som står under. Dette står også nevnt i en artikkel på nettsidene til Slekt og Data fra 2017.

Det finnes en sentral side – National Archives. Her følger deres instruks til hvordan man søker på deres sider:

Kom i gang med slektsforskning i National Archives of Australia

Å forske i National Archives of Australia kan være både spennende og givende. Arkivet er organisert etter hvilke statlige etater og personer som har skapt materialet, ikke etter emne.

Slik starter du:

1. Samle informasjon
Begynn med å samle fakta om personen eller temaet du vil forske på. Finn fødsels-, døds- og vielsesattester, brev, pass og fotografier. Husk å notere fulle navn, eventuelle tidligere navn, fødselsdato og sted, samt opplysninger om innvandring og arbeidssteder.

2. Finn ut hva arkivet inneholder
National Archives samler på dokumenter fra australske myndigheter, særlig fra tiden etter 1901. Oversikt over materialet finner du i deres forskningsguider og katalog.

3. Søk i samlingene
Bruk databasen RecordSearch for å søke på navn, nøkkelord eller bilder. Databasen gir oversikt over hvilke etater som har produsert materialet, og hvordan dokumentene er organisert.

4. Gå gjennom resultater og få tilgang til dokumenter
Når du finner relevante dokumenter, kan du ofte lese dem digitalt. Hvis dokumentet ikke er offentlig tilgjengelig, kan du søke om tilgang.

5. Bestill kopier
Digitaliserte dokumenter kan bestilles via RecordSearch. Vær oppmerksom på at det kan påløpe kopieringskostnader.

6. Still spørsmål
Trenger du hjelp? Arkivets referansetjeneste svarer på spørsmål gratis. For omfattende undersøkelser kan det være lurt å bruke en profesjonell forsker.

Aviser i Australia

Australia har en avistjeneste som ligner på Nasjonalbiblioteket. Siden heter Trove, og er en samling av aviser, bøker, manuskripter, bilder, osv drevet av National Library of Australia.

https://trove.nla.gov.au/

Ved å be ChatGPT om å lage en søkeinstruks til Trove, så fikk jeg denne instruksen:

La oss si vi vil finne en nordmann som het Ole Olsen som kanskje emigrerte til Australia rundt 1880-tallet.

Slik kan vi søke i Trove:

1. Gå til: https://trove.nla.gov.au
2. Skriv inn søkeord i søkefeltet, for eksempel:

"Ole Olsen" AND Norway

(bruk gjerne anførselstegn for å søke på nøyaktig navn)

3. Avgrens søket:
   • Klikk på "Newspapers & Gazettes" for å søke i gamle aviser.
   • Sett en tidsperiode, f.eks. 1870–1900, hvis du tror han kom i den perioden.
   • Du kan også filtrere på spesifikke steder, som Queensland eller New South Wales.
4. Se på treffene:
   • Du kan finne for eksempel:
     • Nyheter om skip som ankom.
     • Notiser om naturalisering.
     • Bryllups- eller dødsannonser.
     • Artikler hvor nordmenn nevnes i lokalsamfunnene.
5. Lese detaljer:
   • Hvis du finner en relevant artikkel, kan du ofte lese hele teksten direkte på nettsiden — mange gamle aviser er skannet og maskinlest (OCR).
   • Du kan også laste ned avissidene som PDF hvis du vil bevare kopier.

Tips:
Noen ganger ble navn stavet litt forskjellig i gamle aviser, så prøv også varianter som:

• "Ole Olsen", "Ole Olson", "O. Olsen" eller "Olaus Olsen"
• Søk uten anførselstegn hvis du vil være mer fleksibel.