Kongeskjøtene i Alta er gjort tilgjengelig i ny bok

- For meg er det nesten utrolig at hobbyen min nå blir bok, sier Ole David Østli. Han har skrevet bok om kongeskjøtene i Alta, en unik kilde for lokalhistorisk interesserte og slektsforskere.

privat

Boka er gitt ut i samarbeid med Alta historielag.

Østli, som er mangeårig styremedlem i Alta historielag, har i en tiårsperiode fordypet seg i historien bak kongeskjøtene i Alta som ble utstedt i perioden 1775–1790.

- Kongeskjøtene er en unik samling av dokumenter som kan fortelle så mye og også detaljert om bosetningsmønster og om stedsnavn i Alta, sier han.

Østli inviterte historielaget til et samarbeid om å utgi dette omfattende materialet i en egen bok, og historielagets styre sa ja til prosjektet.

- Fordi vi mener at historien om kongeskjøtene ikke bare er interessant, men også viktig å ha nedtegnet. Innholdet i boka handler i realiteten om «våre» eiendommer, slekter og stedsnavn i områdene som i dag utgjør Alta kommune, skriver Inger Lise Balandin, styreleder i historielaget i bokas innledning.

Kongeskjøtene har sin bakgrunn i «Kongelig Resolution ang. Jorddelingen i Finmarken samt Bopladses Udvisning og Skyldlægning sammesteds» fra 1775. Da bestemte kong Christian VII av Danmark at folket i Finnmark skulle få privat eiendomsrett til sine gårder og slåtter.

«Før den tid fantes det så godt som ingen private eiendommer i Finnmark, eller riktigere, de private eiendommene var ikke dokumenterte. I virkeligheten var det nok en forståelse naboer imellom om hvor grensene gikk. Folket fikk sine skjøter gratis, og vi må se på dem først og fremst som dokumentasjon på hva Altas fiskerbønder allerede eide eller i alle fall brukte fra før», skriver Østli i sin innledning.

Boka inneholder blant annet mange kart som viser hvor eiendommene lå og hvilke stedsnavn som var i bruk på den tida.

Østli er glad for at historielaget ga han oppdraget. Han var frikjøpt fra sin jobb ved Alta bibliotek i tre måneder for å fullføre prosjektet. Han har også hatt god hjelp av Alta Samiske Språksenter.

Boka inneholder over 100 fotografier.

- De fleste av dem har jeg selv tatt i løpet av den uvanlig fine sommeren vi hadde i 2023, sier Østli.

Også andre har bidratt med bilder, går det fram av innledningen.

Alta historielag har gjennom mange år utgitt Altabøker, kalendere og temahefter. I tillegg har historielaget i samarbeid med andre forfattere stått for utgivelsen av flere bøker med lokalhistorisk innhold.

 

Ennå ikke medlem

i Norges største organisasjon for slektsforskere?

Se alle medlemsfordeler

Annonse:

banner ad