Innspill til ny kulturminnemelding

Hvilken verdi har det å ta vare på bygninger hvis vi ikke vet noe om menneskene som levde i disse? Det blir som å bare ta vare på bare halve historien.

Foto: Ukjent/Domkirkeodden

Slekt og Data mener

  • Kulturminnemeldingen må ivareta vår immaterielle kulturarv
  • Kulturminnemeldingen må styrkearkivsektoren
  • Kulturminnemeldingen må anerkjenne innsatsen til frivillige organisasjoner

Om Slekt og Data

Slekt og Data er Norges største frivillige organisasjon for alle som er interessert i slektsforskning. Våre 11 000 medlemmer bidrar til at slekts-og personhistorier bevares og formidles videre til nye generasjoner. Vi har et landsdekkende organisasjonsapparat med stor aktivitet og driver utstrakt kurs-og opplæringsarbeid. Våre frivillige bidrar også med en betydelig dugnadsinnsats for å avlaste arkivene med publikumsveiledning og tilgjengeliggjør arkivmateriale for et bredt publikum.

Kulturminnemeldingen må ivareta vår immaterielle kulturarv

Kulturminner kan fortelle oss historier om hvordan mennesker før oss har levd. Farokonvensjonen, som Norge ratifiserte i 2008, var nyskapende fordi den flyttet perspektivet fra objekter til mennesker og samfunn. Konvensjonen tar utgangspunkt i menneskenes rett til kulturarv, rett til å tolke sin egen historie og sine egne kulturminner. Slektsforskning bidrar nettopp til å gjøre historien relevant for den enkelte.

Kunnskap om egen historie styrker identitetsfølelsen, hjelper oss å forstå fortiden og utfordre samtiden, og gir gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en raus og konstruktiv måte. Likevel er immateriell kulturarv ofte usynlig sammenlignet med den materielle kulturarven, og faller derfor utenfor mange støtteordninger. Men hvilken verdi har det å ta vare på bygninger hvis vi ikke vet noe om menneskene som levde i disse? Det blir som å bare ta vare på halve historien.

Kulturminnemeldingen må ha mål og tiltak som sikrer ivaretakelse og videreføring av kulturarven vår, både den materielle og den immaterielle. Dette må være et nasjonalt ansvar, og krever en offensiv og helhetlig kulturvernpolitikk.

Kulturminnemeldingen må styrke arkivsektoren

I den forrige kulturminnemeldingen er arkivene så vidt nevnt. Materiale i arkivinstitusjonene utgjør, sammen med samlingene i bibliotek og museum, de viktigste kildene vi har for å dokumentere og formidle vår felles historie og kulturarv. I årene som kommer ligger det enorme muligheter for utvikling av nye digitale tjenester og samhandling innen arkivfeltet og resten av kulturvernfeltet. Norge trenger et betydelig arkivløft som omfatter mer enn bare arkivmateriale som forvaltes av Arkivverket. Både kommune-,fylkes-og privatarkiv må bevares for ettertiden og gjøres tilgjengelig. Kulturminnemeldingen må ha mål og tiltak som sikrer en helhetlig samfunns dokumentasjon. Dette må gjøres på tvers av departementene. Her bør Kulturminnemeldingen legge til grunn Stortingsmelding 8 (2018-2019) Kulturens kraft -Kulturpolitikk for framtida, kapittel 54. Mål: Ta vare på og formidle kulturarv.

Kulturminnemeldingen må anerkjenne innsatsen til frivillige organisasjoner

Slekt og Data er medlem av Norges kulturvernforbund. Sammen med de andre 24 kulturvernorganisasjonene er vi over 230 tusen frivillige som i fellesskap bidrar til å ta vare på og formidle kulturarven vår. Kulturminnemeldingen må anerkjenne innsatsen og kompetansen til frivillige organisasjoner og legge til rette for økt samarbeid. Blant annet gjennom å sikre forutsigbare rammebetingelser, tilskuddsordninger og full momskompensasjon.

Vennlig hilsen

Morten Thorvaldsen, styreleder
Anne Schiøtz, generalsekretær

Ennå ikke medlem

i Norges største organisasjon for slektsforskere?

Se alle medlemsfordeler