Dagsregister i kirkebøkene

Det finnes mange slektshistoriske opplysninger i dagsregistrene, men bruker du de? Min erfaring er at det er få slektsforskere som vet hva et slikt dagsregister inneholder, og enda færre som har brukt det som står der, i si historie om sine forfedre.

Hva er Dagsregister og hvordan finner du de?

Dagsregister eller dagregister ble innført som et fast register i samband med de nye kirkebøkene som kom i 1820. Det kan sees på som ei loggbok over prestens handlinger som han utførte i løpet av året, eller som det står i kirkeboka Dagsregister over Geistlige Embedsforretninger.

Dagregister fra Ulstein

Når man er inne på Digitalarkivet velger man først Finn kilde og klikker på Kirkebøker under kategori. Så velger man Dagregister i nedtrekksgardina. Deretter velger man det geografiske området man ønsker å undersøke og eventuelt en tidsperiode.
Sjøl om dagsregister ikke kom inn som skjema før ved utgivelsen i 1820, var det mange prester som førte slike registre i de eldre kirkebøkene. Den eldste kirkeboka med dagsregister som jeg fant på Digitalarkivet, var fra Sauherad prestegjeld for perioden 1685–1712, deretter kom Hadsel sokn i Hadsel prestegjeld for 1693–1699, tett fulgt av Orkdal prestegjeld for 1695–1708.

I denne artikkelen har jeg valgt å hente eksempler fra kirkebøker her på Nordmøre og i Romsdal. Eldste kirkeboka i Møre og Romsdal som har dagsregister, er kirkeboka for Surnadal prestegjeld fra 1750–1753, mens Hjørundfjord prestegjeld starter året etter og Sunndal i 1752.

Kollekt ble brukt til.....

Dagregister Surnadal 1751

Surnadal ministerialbok, 1751

Dagsregister fra kirkebok for Surnadal prestegjeld 1750–1796, s. 2
Her kan vi lese at det vart innsamla kollekt både til de fattige i prestegjeldet, til tukthuset i Trondheim og til slavekassen. Pengene i slavekassen skulle brukes til å kjøpe fri dansk-norske sjømenn som ble tatt til fange av sjørøvere fra barbareskstatene Tunis, Marokko og Algerie. I fasta 1751 begynte man så å dele ut penger til de fattige, først ved gudstjenesten i Rindal, så ved Mo og deretter ved Ranes. Ved utdelinga i Rindal var det hele 32 fattige som fikk tilskudd på til sammen 13 rdr. 2 ort 8 sk. Her het medhjelperen Ole Sverkersen Tørset og han tok vare på de pengene, 3-2-10, som var igjen. Til sammen var det 74 personer som fikk utdelt penger fra kirka dette året i Surnadal prestegjeld. Jeg regner med at det er mange som i dag er etterkommere etter disse og som kan bruke denne kilden i sin dokumentasjon. Denne kirkeboka har ei veldig fin skrift som man kan øve seg på.

Sakramente og konfirmasjon

Fra kirkeboka for Bolsøy prestegjeld 1759–1793 kan vi lese at under bededagsgudstjenesten 20. april 1787 ved Reknes hospital gikk 7 av hospitalets lemmer til alters, fikk sakramentet, i sjukestuen og 18 i kirka. Den 12. august vart 5 av de sjuke lemmene konfirmert.

Avlyst gudstjeneste pga. dårlig vær og føre i Bud

Dagregister Bud MINI 1852–1868

Dagsregister fra kirkeboka for Bud prestegjeld 1852–1868, s. 269:
Her har presten skrevet: 1ste S: ef Hel. 3 Konger (første søndag etter hellige tre konger) var Gudstjeneste tillyst i Bod; men ved min Ankomst i almindelig Tid vare kun 7 Mennesker forruden Kirkens Betjente tilstede, desuden var der af indreven Snee paa Mørkløftet, som nu opførte et saadant dryp flere Steder i Kirken, især paa og foran Alteret og i Kordøren at verken Prest eller Kirketjener kunde betræde disse Steder under Forretningen, hvorfor jeg saa mig nødt til at vende tilbage uden at fremme Forretningen. Saavel Veir som Føre var fatalt.

Dette er artige og gode opplysninger å ta med seg for de som er interessert i historia til Bud kirke.

«Komplet Uvidenhed i Kristendommens Grundsandheder»

En del av prestens arbeid var å gå i sognebud til folk som behøvde dette – folk som ikke greide å komme til kirka for å få alterens sakramenter. Neste hending er fra Tingvoll.

Dagregister Tingvoll MINI 1879–1892

Dagsregister fra Tingvoll kirkebok 1879–1892, s. 260:
Den 21. mars 1879 var presten i sognebud og skriver i dagsregisteret: Sognebud hos Anders Fjøseide og Kone samt Pigen Maria Andersd. Skar, den gamle Pige Sygne Olsd. Røskar paa Hanem kunde ikke meddeles Sakramentet paa Grund af komplet Uvidenhed i Kristendommens Grundsandheder. Hun blev undervist og Altergangen opnet(?)

Leseferdigheter

Presten var som oftest formann i skolekommisjonen i prestegjeldet og seinere i herredet. En av hans oppgaver der var å reise rundt og eksaminere ungdommen og høre hvor gode de var i høytlesing fra bok. Det finnes mange eksempler på dette i de ulike dagsregistrene. I Sunndal skjedde dette for året 1833 fra 3. juni til 1. juli i 4 av skoledistriktene. Det kommer fram at barna i første distrikt var dårligere til å lese enn i de andre distrikta.

Dagsregister Sunndal 1832–1846

Dagsregister fra kirkebok for Sunndal 1832–1846, s. 341:
Mandag d. 3 Juni (1833) afholdtes i Præstegaarden den befalede Skoleexamen over 1ste Districts Ungdom, hvoraf en ikke liden Deel befandtes at være kun heel maadelig i Læsning.

To uker seinere skriver han: Mandag d. 17 Juni holdtes paa Fahle den befalede Skoleexamen i 3die District, hvis Ungdom var meget flink i at læse, og viste Skoleholderen Løcke Flid, dog var en Deel børnene fra Fjeldgaardene fraværende. Derefter catechiserede Confirmationsungdommen i 3die Part.

Den påfølgende lørdag noterer han: Løverdag d. 22 Juni holdtes paa Huusbye den befalede Skoleexamen over 4 og 5te Districts Ungdom. I 5te District syntes børnene at læse bedre, end i 4die. Derefter catechiserede Conf.Ungdommen i 3die Part; da fremstillede og den sidst confirmerede Ungdom. Sognebud paa Forseth og Pladsen Løkken.

Snøskred og storm

Jeg skal avslutte med et par hendelser fra kirkeboka for Kvernes prestegjeld, som er det prestegjeldet jeg har mest erfaring fra. Her finnes opptegnelser om stygt vær, snøskred, lite fiske, navn på inngangskoner, reise til Trondheim og folk som lever sammen uten å være gift m.m.

Dagregister Kvernes 1830–1853

Dagsregister fra kirkebok for Kvernes prestegjeld 1830–1853, s. 505
Dette er fra året 1831: Januar 1 - Paa Kornstad begyndte jeg Aaret med den Sørgelige Forretning at jordfæste 10 Mennesker, som vare omkomne ved det ulykkelige Sneeskred, der rammede Gaarden Slatlem den 23de December 1830, i hvilken Anledning jeg holdt Liigtale over D. Ps: 103, 15, 16, 17. Derefter Gudstjeneste med 5 Bdb (barndåper) 5 Indk (inngangskoner) og Høitidsoffer.

I dette snøskredet omkom bestemor, Kirsti Ellingsdtr., til oldefar min, samt de 3 barna som hennes sønn Tomas Paulsen og kona Elisabet Eriksdtr. hadde. Den eldste av disse, Nils, var 5 år og 4,5 måned, den mellomste, Ragnhild, var 3 år og 8 måneder, mens den minste, Kristianna, fylte 2 år den dagen skredet gikk. Ett år seinere, den 19. desember 1831, vart neste barn født, Ragnhild, og hun ble mor til min oldefar, Thomas Svendsen Slatleim.

Neste tidsbilde er fra 6. april 1834 og omhandler det stygge været som har vært denne vinteren og hvordan dette har påvirka fisket og antall omkomne på havet.

Dagregister Kvernes 1830–1853

Dagsregister fra kirkebok for Kvernes prestegjeld 1830–1853, s. 513
6. april (1834) 1 S: (søndag) e: (etter) Paaske - Med megen Vanskelighed kom jeg til Kornstad. Storm og Slud og holdt Gudstjeneste for nogle faa Msker 2 Bdb (barndåper) 1 Indgk. (inngangskone) 14 Kom.(kommuniserte). Et saa stormende Veir som i dette Foraar vil næppe nogen nu Levende kunne erindre. Megen Skade paa Huse og Tage skeede især under de rasende Storme den 27de Febr og 7de April. Vaarfiskeriet som i de senere Aar har slaaet godt til mislykkedes aldeles. Saavidt jeg veed har dog Ingen i Vinter tilsat Livet paa Søen i disse Egne maaske en følge af at Veiret sjelden tillod Folk at komme paa Søen.

Samboere 1842!

Den siste episoden er fra sommeren 1842 og viser hva som kan skje dersom man bodde i lag uten å være gift.

Dagregister Kvernes 1830–1835

Dagsregister fra kirkebok for Kvernes 1830–1853, s. 534
Den 3. juli 1842 var det gudstjeneste på Bremsnes hvor 325 personer gikk til alters. Det var 9 barndåper, 1 vielse, 8 inngangskoner og 2 jordpåkastelser. Med andre ord en svært lang gudstjeneste. Deretter skriver presten: Og blev tillige givt mand Ingebrigt I. Klevene og Pigen Marie Olsdtr. i medhjelpernes paahør formanede til at flytte fra hinanden og føre et skikkeligt levnet. Niels Larsen Hage og Ildri Dyrsæt, samt Jørgen Bjørn og Maria Dyrsæt vare derimod uagtet Erindering ikke tilstede, hvorfor man næste Gang vil sige anledning til at paaminde dem om det fornødne med hensyn til et skikkeligt Forhold. Forøvrigt blev Gudstjeneste igjen tillyst til om 4 uger.

Den som ønsker å finne ut hva som videre skjedde i denne saka, kan lese det som står under 31. juli på neste side i kirkeboka.

Lykke til med undersøkelser i dagsregistrene.

Ennå ikke medlem

i Norges største organisasjon for slektsforskere?

Se alle medlemsfordeler