De som dro til Australia

Historien

Det var flere europeiske ekspedisjoner til området rundt Australia i perioden 1600 - 1770, men det ble til slutt britene som tok kontrollen over dette enorme landområdet ”down under”. Britene hadde strevd med å håndtere et stor antall forbrytere på de Britiske øyer og hadde ”løst” problemet ved å sende mange av dem til Nord Amerika. Etter at de nordamerikanske stater hadde revet seg løs fra Storbritannia i 1776, ble det slutt for britene å deportere fanger dit. I 1788 begynte derfor britene å sende fanger til Australia og innledet dermed den britiske koloniseringen.

Deportasjonene fortsatte fram til 1868 og da hadde ikke mindre enn 162 000 straffanger kommet til landet hvor svært mange også slo seg ned når de ble satt fri. Blant de deporterte var det også noen få nordmenn som hadde blitt domfelt i Storbritannia. En av dem var kunstmaleren Knut Geelmuyden Bull fra Bergen som var bror av den mer kjente Ole Bull. Under et opphold i London var nøden for kontanter så stor at han ble funnet skyldig i forsøk på falskmyntneri. Han ble i 1845 dømt til 14 års forvisning til Australia. I 1846 ankom han og flere hundre andre deponerte øya Norfolk Island nord for New Zealand. Året etter gikk turen videre til Hobart, hovedstaden i Tasmania. Der ble han til slutt ble satt fri i 1853, seks år før han hadde sonet hele straffen. Han giftet seg og stiftet familie der og ble boende i Australia til sin død. Knut Geelmuyden Bull fikk stor betydning som pioner innen den australske malerkunsten, og man kjenner til i alt ca. 60 arbeider fra hans hånd. Han er representert i flere sentrale australske museer.

Norske sjøfolk prøvde lykken som gullgravere

I 1851 ble det funnet store mengder gull i Australia og det ble begynnelsen på et stort gullrush som også hadde et betydelig innslag av nordmenn. Tidligere var det funnet gull i Amerika, men nå var det mange som heller ville prøve å være tidlig ute i Australia og prøve lykken der. En vesentlig del av emigrasjonen til Australia på denne tiden bestod av norske sjøfolk som enten mønstret av eller rett og slett rømte skipet for å prøve lykken som gullgraver. Det var også nordmenn som forlot gamlelandet for å prøve lykken i Australia og noen hadde tidligere vasket gull i Amerika.

Det finnes ingen pålitelig statistikk på hvor mange nordmenn som slo seg ned da svært mange var sjømenn som tok seg inn i landet på ulovlig vis og mange skiftet også identitet. Briter ble på mange måter favorisert og det kunne derfor være fordelaktig å bli tatt for å være brite. Det har vært antydet at det i enkelte perioder kan ha vært opp mot 5000 nordmenn i Australia.

En av de som prøvde lykken som gullgraver var Niels Hartzberg Larsen fra Tromøya ved Arendal. Han rømte skuta sammen med flere venner da han som 21-åring kom til Melbourne i 1853. Niels slo seg ned i Australia og forandret senere navn til Peter Lawson. Han giftet seg og ble far til den meget anerkjente australske forfatteren Henry Lawson. I 1949 ble Henry hedret med et frimerke og i 1966 avbildet på den første australske 10-dollarsedden. Som de fleste andre ble derimot Niels fra Tromøya ikke rik på sin gullgraving og ekteskapet gikk også over styr.

Noen organisert utvandring fra Norge til Australia har ikke funnet sted på samme måte som til New Zealand og Hawaii hvor det gikk egne skipslaster med emigranter fra Norge. Både i 1872 og 1873 gikk det en skipslast fra Kristiania med totalt ca. 600 norske emigranter til New Zealand. I 1880 seilte det to skipslaster fra Drammen til Hawaii også med total ca. 600 nordmenn. Det nærmeste man kan kalle organisert utvandring fra Norge til Australia skjedde i begynnelsen på 1950-tallet da det norske entreprenørselskapet Ing. F. Selmer utførte store vannkraftutbygginger i Snowy Mountains, sydvest for Canberra, med et mannskap på nesten 500 mann. Mange av disse slo seg ned der.

Slektsforskning 

Å finne opplysninger om nordmenn som slo seg ned i Australia kan være krevende. Ofte er det snakk om sjømenn som ulovlig forlot skipet for å søke lykken på land som gullgraver eller å jobbe på de store gårdene. Mange av disse ønsket ikke å gjøre sin opprinnelige identitet kjent og forandret navnet sitt til et mer engelsklydende navn da briter hadde preferanser på flere områder.

Australia består av åtte stater/territorier og opplysninger om fødsel, ekteskap og død er for de fleste statene søkbare på nett som indekser, men man må gå til den enkelt stats nettside for å kunne søke i databasen. Vanligvis må man betale noen dollar for å få tilgang til alle opplysningene som er registrert. En oversikt over disse og andre nettsider omtalt i denne artikkelen er samlet i tabellen over nettsteder.

National Archives of Australia er et sentralt arkiv som har mye informasjon som kan være av interesse for en slektsforsker og noe av dette er også tilgjengelig online. Er man heldig kan man der finne en persons ”naturalization record” med både bilde, navnetrekk og en del andre opplysninger.

Gamle aviser kan være en ypperlig kilde til informasjon for en slektsforsker og i Australia finnes det mye materiale som er søkbart på nett. Denne tjenesten heter Trove og drives av National Library of Australia. Her kan man søke i aviser fra 1802 til 1982, men også bøker, bilder og kart er søkbare. Dette nettstedet har mange likheter med vårt digitale Nasjonalbibliotek, men har flere gamle aviser tilgjengelig.

Også Slekt og Data har verktøy for slektsforskning i Australia med oversikt over genealogiske ressurser for dette området og et eget forum for Australia og New Zealand på Slektsforum hvor man kan spørre om hjelp.

Det engelsk språklige nettstedet Norway Heritage har fokus på emigrasjon med oversikt over passasjerlister, skip, bilder og relaterte fora. Her er hovedfokus på emigrasjon til Amerika, men også andre deler av verden er dekket. De har også et forum hvor man kan stille spørsmål og få hjelp fra ”superbrukere” med lang erfaring og stor kunnskap. Skal man drive slektsforskning i Australia kan også de enorme databasene til ancestry.com og FamilySearch være nyttige verktøy for å finne opplysninger. På begge disse nettstedene kan man avgrense søkene til geografiske områder som Australia.

Referanser

• Andresen, Øystein Molstad: Røtter: emigranthistorie i sytten brev: norsk utvandring til Australia og New Zealand gjennom 200 år, Oslo, Ansgar, 1988. Boken er digitalt tilgjengelig i Nasjonalbiblioteket.
• Møller, Arvid: Australia-farere: nordmenn som tok en annen vei, Cappelen, 1986. Boken er digitalt tilgjengelig i Nasjonalbiblioteket.

(Skrevet av Vidar Øverlie. Trykket i Slekt og Data nr 2/2013)