Oppgave 6: Halvdøgnsoppgave (13.00-01.00)AVSLUTTET (2010)

Moderator: lost

Låst
22346
Innlegg: 109
Registrert: 24. februar 2008 kl. 22.02
Sted: VANNAREID
Kontakt:

Oppgave 6: Halvdøgnsoppgave (13.00-01.00)AVSLUTTET (2010)

Legg inn av 22346 » 20. februar 2010 kl. 12.59

Selv om kirkebøker og folketellinger kan være sentrale kilder å bruke i slektsforskning, så kan det også være nyttig og spennende å stikke hodet ned i en bygdebok eller en gammel slektsbok. Man kan også snakke med andre i slekten og få opplysninger.

Denne oppgaven er å finne noen "utenom-det-vanlige" -opplysninger fra en kilde som ikke er kirkebok eller folketelling.

1p per "utenom-det-vanlige" -opplysning.

Hvis du har spørsmål så er det bare å spørre i *snikksnakkeriet*, på chatten eller sende mail: sarithakantonsen@gmail.com



Definisjonen på "utenom-det-vanlige" -opplysninger er opp til hver enkelt deltaker å tolke.
Sist redigert av 22346 den 21. februar 2010 kl. 1.02, redigert 1 gang totalt.

Brukeravatar
Laila Normann Christiansen
Innlegg: 5021
Registrert: 14. juli 2004 kl. 19.55
Sted: OSLO
Kontakt:

Re: Oppgave 6: Halvdøgnsoppgave (13.00-01.00) (2010)

Legg inn av Laila Normann Christiansen » 20. februar 2010 kl. 14.55

Siden jeg ikke rekker å gjøre mer, så legger jeg mine 4 små funn her (ikke så mye men litt.. vil være med i trekningen i hvertfall!!! :-)

I boken "Gjerdrum" av Ivar Sæther fra 1914

1. Fant jeg i dag en grav-tale over min tipptippoldefar. Dette er en unik livsløps-fortelling! Jacob Olsen Kogstad var født 3. september 1781, og døde 14. april 1862 i Gjerdrum, Akershus. Denne er for lang til å gjengi her.

2. I samme bok finner jeg en omtale av Handelsmænd (Landhandlere) hvor de har tatt med en setning om Frederika Sørine Bruun og hennes mann Martin Jørgensen, som helt tilfeldig er funnet igjen i Gjerdrum. Frederika er en søster av en tipp-tipp fra Kristiania. Det rare her er at hun er nevnt med etternavnet Tollerud, ikke Brun, og Tollerud et navn vi finner igjen i senere generasjoner på en inngift i den samme slekta. Må jobbe litt med den!

3. Når jeg fortsetter å lese i denne spennende gamle boken, så finner jeg at broren til min tipptippoldemor var organist i Nittedal kirke, og samtidig i annexkirken Hakadal. Det vil si at han har spilt i mange av bryllupene og barnedåpene til en annen linje av min familie!

4 I boken fant jeg fatkisk også ut at min farmors oldefar, Erik Hansen Hilton var klokker ved Gjerdrum Kirke i 1858-1869. (I vår familie er ikke kirkefolk de mest vanlige for å si det enkelt).

Kanskje jeg finner mer etter at vi har vært ute og spist?

19342
Innlegg: 84
Registrert: 6. september 2005 kl. 23.23
Sted: KONGSBERG
Kontakt:

Re: Oppgave 6: Halvdøgnsoppgave (13.00-01.00) (2010)

Legg inn av 19342 » 20. februar 2010 kl. 18.03

Min oldefar Thoralf Thoresen:

1) hadde på slutten av sitt liv en samboer, muntlig kilde, mange i familien visste ikke dette
2) Arbeid 1909: Reist med dampsikpet Yafba som lettmatros i 8 1/2 måned og har alltid oppført seg tilfredstillende Han er en en ordentlig ung mann i alle retninger. Kilde arbeidsattest hos H.M. Gundersen

3-5) 1910-1917: “reperatørmedhjelper, montør ved lysintillasjoner, bygning av transformatorstasjoner, reservemann på kraftstasjonen ved A/S Hafslund. “ Har visst seg som en særdeles dyktig, påpasseøog og edruelig montør, der har utført det ham pålagte arbeide til vor fulles tilfredshet, hvorfor vi gir ham vor beste anbefaling, han forlater sin plass hos oss etter eget ønske.” Kilder er tre arbeidsattester fra H. Holtedal, Moss el. verk, og en tredje av ukjent arb. giver

6) 1918: Stasjonsvakt ved Moss Elektricitetsverk m/ lønn, dyrtidstillegg, 14 dagers ferie og 3 mnd oppsigelselstid. Attest Moss el. verk

7) 1919: “ansatt ved De norske gjær og spritfabrikker a/s gasje 5500 kroner pr år, 3 mnd oppsigelsestid, tiltredelse snarest, først skal han jobbe ved Kristiania gjær og spritfabrikk under montering av maskineriet for nybygning, når driften er opptatt i nybygget i sin helhet skal han etter avtale eventuelt overta maskinmester.” + 1920 Kilde Norske gjær og spritfabrikker
8 ) 1946: “Det bevitnes at formann Th. Thoresen v/ De norske gjær og spritfabrikker a/s ikke har vært medlem av Nasjonal samling, og at han ikke har vært i befatning med landsvikoppgjøret”. Kilde bevitnelse
9) kalt Toff muntlig kilde
10) Bosted Grefsen: skifte
11) Kirkegårdskontoret på Grefsen forteller nr hvor han var gravlagt, den e rnå slettet.

12)168 cm høy ovalt ansikt, blå øyne, blondt hår. Pass er utstedt 18/7-1028, gyldig til 18/7-1928. Kilden er passet.
13)Bekreftes at han er frisk og uten sykelige anslag, hans synsevner og hørsel er normale. kilden legeattest.


14) Hans Kone Bergliot Hansine Hansdatter: flytter fra Sarpsborg til Oslo 1920-21, Kilde flytningsattest.

Om deres sønn Thor og min mormor Inger-Lise Heyerdahl:
15) Karakterutskrift fra Grefsen Høiere skole alle fag
16) forlovelsesdatoen fra muntlig kilde
17) kvittering på betalt avgift for vigsel Vigselsattest fra Gjerpen sorenskriver
18 ) Vigsel 22.04.1944 Gjerpen Sorenskriver, vigselsattest
19) Apotekereksamen bevitnelse. 1947.

Mine besteforeldre Harald Hotvedt og Astrid Glad:
20) film av bryllup
21) bordsettingsliste til bryllup
22) de dør samme dato ulikt år Kilde meg selv og familien min.
23) En kontakt på facebook har gitt meg gårdshistorie om Hotvedtgårdene.
24) Min oldefar døde av lungebetennese fordi han hadde måkt snø muntlig kilde
25-27) min tippoldefar Hans Abrahamsen kjøpte gården sin for 12000,- i 1878, to muntlige kilder, og en annen forskers papirer

28 ) Min Oldefar Karl Johan Glad sin arbeidskarriere fra et minneskriv om hans kone

Hieronymus Heyerdahl:

29-31) Medlem av Riksforsamlingen 1814 for Nordre Trondhems amt. Ble med i selvstendighetspartiet. 2. varamann til stortinget 1827. slektsbok, nettside og notater fra en slektsforsker utenbys.
32) Holdt et treårig skolelærerkurs for bondegutter. Fikk Dannebrogordenen for arbeidet. Slektsbok

33) Johan Cornisch Heyerdahl: "Drev først to gårder etter faren sin, men pga tallrik famile og det gjestfrie hus han førte, gikk det imidlertidig tilbake med formuen, gården ble solgt fra han." Han fikk 22 barn kilde er Heyerdahlslektsbok

34) Martha Holmsted Tobiesen
Historie i familien som i kilde visstnok var rett: Tippoldemoren gift med Ivar Brink: da mannen kom hjem etter reise i utlandet fortalte de som kom i land først at han var død, dette ble hun svært trist over for å høre, da han kom inn døren ble hun så glad at hun døde etter en halv time.. kilde slekstbok for Vauvert
Sist redigert av 19342 den 20. februar 2010 kl. 20.32, redigert 3 ganger totalt.

Brukeravatar
21577
Innlegg: 455
Registrert: 9. august 2007 kl. 16.37
Sted: JAKOBSLI
Kontakt:

Re: Oppgave 6: Halvdøgnsoppgave (13.00-01.00) (2010)

Legg inn av 21577 » 20. februar 2010 kl. 18.59

Min farfar Nils Leopold Jenssen f. 26. oktober 1902 på Tjøtta.

I «Studentene fra 1923» av O Delphin Amundsen står det

Formann i Sandefjord høyere skoles og Handelsgymnasiets Vikarkasse.
Sist redigert av 21577 den 20. februar 2010 kl. 19.38, redigert 1 gang totalt.

Brukeravatar
6783
Innlegg: 16
Registrert: 31. mars 2005 kl. 15.40
Sted: ASKER
Kontakt:

Re: Oppgave 6: Halvdøgnsoppgave (13.00-01.00) (2010)

Legg inn av 6783 » 20. februar 2010 kl. 19.27

Sender inn disse to jeg. :) Begge har jeg funnet i Slegten Buck`s stamtavle 1500-1928 , Dreyers grafiske anstalt, Stavanger 1927

1. Christopher Lorents Buck (1762-1849)[, min manns tipp,tipp oldefar huset i 1795, Kong Ludvig Philip, som da var flykning eller reisende under navnet Muller. I 1845 mottok han på sin 82 års dag, gjennom den franske konsularagent Mace, 2 medaljer, en av gull og en av bronse, begge med kongens portrætbillede med omskriften: "Louis Phillippe I Roi des Francais" paa den ene siden og paa den anden side: "Donne par le Roi Louis Phillippe Ier a mr. C.L. Buck en memoire de L´hospitalite recue a Hammerfest en Aout 1795" samt en egenhendig skrivelse fra kongen.

(Den norske oversettelsen av brevet):
Min kjære hr. Christopher Buck.
Det brev som hr. Mace har sendt mig paa deres vegne glædede mig meget. Det er mig altid behagelig at se, at hvor simpel, ja endog ubekjendt min reise var gjennem et land, hvis minder jeg altid med fornøielse vil tilbakekalde, har man dog ikke glemt den reisende Müller. Blandt disse minder sætter jeg i første rekke den saa aapne og hjertelige gjestfrihet, som man viste mig (uten at kjende mig) over hele Norge, i særdeleshet i Nordland og Finmarken. Og i dette øieblik da de 49 aar er forløpne siden jeg reiste i Norge, have levnet tilbake saa faa av dem som viste mig samme, er det mig meget kjært at kunne i deres person bevidne dem alle hvormeget jeg altid har følt mig erkjendtlig derfor. I denne hensigt har jeg ladet slaa en medalje hvis revers foreviger mindet om denne gjestfrihet, som jeg fandt i Hammerfest i august 1795, og jeg beder Dem mottage 2 eksemplarer derav, som jeg paalægger hr. Mace at tilstille Dem, paa mine vegne, idet jeg derhos beder Dem stedse at regne paa min fulde aarvaakenhet.
Deres hengivne Ludvig Phillip.

Kilde
Slegten Buck`s stamtavle 1500-1928 , Dreyers grafiske anstalt, Stavanger 1927

2. I samme bok finner jeg også at Peter Christian Buck, far til Christopher Lorents som etter sin død ble nedsat I Kristiansands domkirkes kjelder 31. Jan. 1784, og hans, og alle de andres lik brente opp natten til 18 okt 1880 da Kristiansands domkirke totalt nedbrendte. (Dette må jeg finne mer ut av) :shock:

Tale Marie Stokstad Eriksen
Innlegg: 22
Registrert: 11. mars 2005 kl. 13.45
Sted: MOSS

Re: Oppgave 6: Halvdøgnsoppgave (13.00-01.00) (2010)

Legg inn av Tale Marie Stokstad Eriksen » 20. februar 2010 kl. 20.27

Nøtterø – En bygdebok av Lorens Berg (1922)
1.) Bugården: Hans Knutssøn hadde vært soldat to år under ufreden og var blitt kvestet i benet. Likevel satt han omtrent gjeldfri, da han døde 1740, 54 år gl.

Bygdebok for Frogn – Gårdshistorien av Haakon Falck Myckland (1967):
2.) Østre Hallangen:
Om min forfar Ole Olsen som bodde der rundt 1800, står det blant annet: ”Om Ole Olsen ble det fortalt at han en gang ble bergtatt. Han var borte flere timer, og senere var han ikke i stand til å gjøre rede for seg for denne tiden”.


A.Berger Snekkerifabrikk, 50 års jubileum av Anton Berger (1943):
Her forteller min oldefar om hvorfor han ble snekkermester:
3) Faren var gårdbruker og ville at Anton skulle bli skolemester, men det tålte han ikke å høre.
4.) Da Anton var 12 1/2 år gammel, døde faren. Anton og en eldre bror overtok gårdsdriften. Da broren etter noen år skulle avtjene verneplikten, ble han alene ansvarlig for gårdsdriften. Han harvet og sådde etter den anvisning han fikk. Skulle han bli landmann? Men siden det uten kapital ikke var noen snarlig utsikt til i en overskuelig fremtid å bli selveiende bonde, falt den tanken.

Moe-familien fra Holmestrand. Noen opptegnelser utarb. av Jan A.Thurmann-Moe (1969):
Truls Moe og Andreas Ellingsen (min tipptippoldefar) var begge skomakermestre.
5.) De var med å stifte Holmestrand Håndverkerforening 14.april 1850.
6.) Truls ble foreningens bibliotekar
7.) Begge var medlemmer av Holmestrand bystyre i 1850 og 1875.

Norges Håndverkere (Dreyers forlag, 1938) står følgende på side 155:
Berger, Anton, snekkermester,
8.) I lære 3 år, teknisk aftenskole 4 år, egen forretning.
9.) Utført flere større arbeider for private og det offentlige; delvis innredning av passasjerbåter.
10.) Styremedlem i Norges Håndverkerforbund 1919-31
11.) Formann i Oslo Snekkerlaug 4 år.
12.) Medlem av bystyret 1910-16 og 1920-25, i formannskapet 1923-25
13.) Varamann til Stortinget 1922-25
14.) Medlem av skattetakstkommisjonen.
15.) Kongens fortjenestemedalje i gull
16.) Ridder av Danebrog.

Hilgunn Pedersen
Innlegg: 433
Registrert: 22. januar 2007 kl. 10.52
Sted: KJØPSVIK

Re: Oppgave 6: Halvdøgnsoppgave (13.00-01.00) (2010)

Legg inn av Hilgunn Pedersen » 21. februar 2010 kl. 0.11

Jeg har funnet følgende "utenom-det-vanlige" saker:



1)
Nils Olsen Helland var f. i Målselv (Troms) i 1835. I 1875 var han "dreng" på gården hos
handelsmannen Johan Jensen på Helland i Tysfjord kommune.
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/We ... =1374#ovre

Presten Haldor A. Jenssen i Tysfjord (1880-1947) udødeliggjorde denne personen med et par vers i sin diktsamling "Tysfjords Trompet" som han skrev manus til ca 1935, men som ble trykket først i 1997:

"Nils Olsen Helland er en fisker med et ry
som endnu er så friskt som slått fra strengen.
Når fisket feilet, blev han stur og folkesky,
blev fiskesyk og måtte holde sengen.

Men ved fiskenytt blev kallen frisk med ett –
slik hårdsøkt fisker har man neppe sett.
Fisket sløiet han bestandig uten brett,
holdt den flat på buksen over knæet. –"

2) Samme publikasjon har også noen vers om mannen som førte den første motorskøyta til Tysfjord omkring århundreskiftet 1900:

" Til oss i Tysfjord kom den første motorbåt
omkring den tid, vi hundredtallet rundet.
Bygden væktes av en ukjendt, sælsom låt,
fra noget mægtig nyt, man hadde fundet.

Anton Lysvold het den gjæve Tysfjordgut
som første motorbåt til fjorden hentet.
Med ham vi regne kan den gamle tid tok slut
med sterke seil så lenge heist og pentet.

Anton Lysvold resolut til Danmark fôr
og kjøpte skøyte der med motor "Dan" i.
Over Skagerak han satte kurs mot nord,
og skøyten kom til Tysfjord med sin mand i.

Lysvold loste nok en skøyte over hav;
drev fiske vår og høst på Ytresiden, -
Som firtiårig mand vi bar ham til hans grav. –
Han er vor største mand i motortiden. "

Og her er dokumentasjonen over unge Anton Lysvold i Ft 1900:
Anton Andersen Lysvold:
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/We ... k=542#ovre

Død av tuberkulose 26.12.1914 – begravet 1.1. 1915, skipper og notmann Anton Lysvold, 39 år gammel.
(Kilde: Egne notater fra kirkeboka)

3) I Protocol for Forligelseskomisionen for Lødingen Præstegield, 1847, folio 92, finnes følgende forlik mellom min tipp-tipp-oldefar og hans første kone (Dette er den aller første separasjonssak i Lødingens historie!):
"I følge frivillig overenskomst innfant seg ægtefolkene Tron Eriksen Kobvik og Ingeborg Hansd for at kommisjonen i overensstemmelse med § 35 i forligelsesloven skulde mægle mellem dem, og om mulig bevirke enighed og samdrægtighed, og for at de fremdelis kunde leve sammen.
Efterat kommisjonen lenge havde forsøgt at bevirke Enighed imellem dem, uden at dette Forsøg opnåedes, og uden at de kunde enes om at leve sammen, bleve de omsider enige om at leve adskilt fra hinanden i henseende til Bord og Seng, forsåvidt sådant måtte vorde dem bevilget, og bleve følgende Forening .. bragt om de Vilkår, under hvilke de samtykket, at leve adskilt: (Ægtemanden Tron Eriksen Kobvik forpligter sig under executions tvang at tilstå sin hustru Ingeborg Hansdatter samt deres trende små Børn, der fremdelis forblive hos Moderen, til Underholdning følgende:
1 ko "Valmoe" kaldet, at levere strax, dertil aarligt Bidrag 1 td Byg 6 mk Uld og 1 Spd 60 skilling. Tillige forbindes bemeldte Tron Eriksen seg til at udlevere en Rok og 1 Vævstol til sin hustru, hvilke sager ere i mandens værge. Hvad angår foerløn om Vinteren til ovenanførte ko, forpligter Tron Eriksen at udrede denne med den gangbare Priis, 3 Spd under anførte Tvang.
På disse Vilkår erklærer parterne sig tilfredse og da intet forøvrig var at bemærke blev protokollen underskrevet (begge m.p.p.)"

Låst

Gå tilbake til «Lost i slektsforskning»