Ole Jensen Innset og Siri Evensdtr Skorem gift 1752

Moderator: MOD_Sør-Trøndelag

Svar
Tore Kristiansen
Innlegg: 4271
Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
Sted: KRISTIANSUND N

Ole Jensen Innset og Siri Evensdtr Skorem gift 1752

Legg inn av Tore Kristiansen » 22. november 2016 kl. 23.32

Jeg er interessert i hvor det ble av familien til Ole Jensen Innset og Siri Evensdatter Skorem som giftet seg 12. oktober 1752, lenke til transkribert kirkebok, og til ministerialboka der vielsen står helt øverst til venstre. I den transkriberte versjonen står det at Ole Jensen Innset var født i 1730, men jeg ser ikke at det står i kirkeboka.

Hva skjedde med dem etter 1761/1762? Ble de værende i Oppdal, døde de, eller flyttet de ut?

Jeg har funnet 4 barn:
  1. Gjertrud f. 1753, lenke til transkribert kirkebok, og til ministerialboka, nest øverste dåp på høyresida. Da bodde familien på Snøve.
  2. Even f. 1755, lenke til transkribert kirkebok, og til ministerialboka. Det står ikke hvor de bor, men det var mange faddere fra Snøve.
  3. Marit f. 1758, lenke til transkribert kirkebok, og til ministerialboka. Morbroren Siver Evensen Skorem var en av fadderne og to faddere var Vasslæggja. Kanskje familien har flyttet til Brenna?
  4. Ildri f. 1761, lenke til transkribert kirkebok, og til ministerialboka, dåpen helt nederst på høyresida. Igjen fadder fra Vasslæggja og ei fra Røtvegen.

I skiftet etter Anne Olsdatter Ekran som ble holdt 3. november 1762, Orkdal sorenskriveri, skifteprotokoll 1756-1766, folio 417a står Siri Evensdatter som en av arvingene etter gammeltanta si (moras farsøster), og hun omtales som Sigri Evensdatter gift med Ole Jensen Indseth boende paa en Plads kaldet Brenden heri Sognet.

Men jeg finner ikke Ole og Siri i ekstraskatten i 1762 i Oppdal. Hvis de bodde på Brenna, burde de ha stått på denne sida for der er det en husmann Rasmus Brenden under Vasslæggja. Der står også Arn Vasslæggja som var fadder for Marit i 1758.
De står heller ikke nevnt i til- og avgangslistene i ekstraskatten fra oktober 1762-desember 1763 i Oppdal prestegjeld.
Heller ikke i ekstraskattmanntallet i 1766 finner jeg Ole og Siri i Oppdal.

Og de er ikke blant fadderne til de mange barna som Siris bror, Sivert Sivertsen Skorem, fikk i perioden 1763-1780. Sivert Skorem var fadder sjøl for niesa Marit i 1758.

Jeg har ikke sett i bygdeboka.

Årsaken til min interesse i denne familien, er at det er noen på Liabø i Halsa på Nordmøre fra 1780-tallet som kan stemme med disse. Og det var tilflytting til flere garder rundt Halsafjorden fra Trøndelag; mest fra Rennebu/Innset-området, fra 1760-tallet og framover.
:) Tore

Tore Kristiansen
Innlegg: 4271
Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
Sted: KRISTIANSUND N

Re: Ole Jensen Innset og Siri Evensdtr Skorem gift 1752

Legg inn av Tore Kristiansen » 7. desember 2016 kl. 16.06

Jeg lurer på om det kan stå noe i bygdeboka under Skorem om hva som skjedde med Siri Evensdatter? Hvis noen kan gjøre et raskt oppslag, hadde det vært kjekt. :)

Hvis det ikke står noe spesielt om hva som skjedde med Siri, trenger jeg ikke fjernlåne boka.
:) Tore

19336
Innlegg: 49
Registrert: 23. september 2005 kl. 10.19
Sted: OPPDAL

Re: Ole Jensen Innset og Siri Evensdtr Skorem gift 1752

Legg inn av 19336 » 8. desember 2016 kl. 10.01

I bygdeboka Gards- og slektshistorie for Oppdal, bind III Båggåstronda og Spælen, står det om Sigrid, datter av Marit og Even Olsen Vammer på garden Oppesto Skorem, at hun var født ca 1730 og gift i 1752 med Ole Jensen Indset, og at de fikk to barn sammen mens de bodde i Oppdal. De bodde på en plass som kaltes Brennan i 1762. Brennan er navnet på flere almenningsplasser sør for Oppdal sentrum, men det er også navn på gard/plass sør for Isbrekka i Drivdalen. Det nevnes ikke noe om hvor Sigrid og Ole eventuelt reiste om/når de forlot Oppdal.
Per Odd Volden

Tore Kristiansen
Innlegg: 4271
Registrert: 18. november 2004 kl. 9.47
Sted: KRISTIANSUND N

Re: Ole Jensen Innset og Siri Evensdtr Skorem gift 1752

Legg inn av Tore Kristiansen » 8. desember 2016 kl. 13.36

Takk for at du slo opp i bygdeboka og refererte fra den. :)

Jeg tror mer og mer på at de kom til Nordmøre. Siden jeg la ut dette spørsmålet for et par uker siden, har jeg funnet at et ektepar med disse navnene fikk en sønn Jens i 1764 på Straumsneset i Tingvoll og en sønn Ole i 1768 på Frei. Og det ser ikke ut til at det er slektninger blant fadderne. Bare naboer.
Og fem av barna (eller mer korrekt; personer med disse navnene :) ) finner jeg igjen på Liabø i Halsa i tiårene rundt 1800. To av de antatte sønnene ble gardbrukere på Liabø. Samt at ei Siri Evensdatter dør der i 1797. Problemet med Halsa er at kirkeboka brant i 1783.

Utfordringa mi da er å koble disse folkene i Halsa til denne familien i Oppdal. Jeg har igjen å lete i tingbøkene etter bøkselkontrakter på gardene på Liabø.

Jeg har leita mye i ekstraskattmanntallene, men har ikke gitt opp. Jeg finner dem ikke i ekstraskatten i Tingvoll på Nordmøre i 1762, men Ole Jensen og hustruen står i ekstraskattmanntallet i 1764 på Bøyfot under Aspagardene. Hvis det er dem da.

Men siden de står omtalt i skiftet i november 1762 på Ekran burde de ha vært i ekstraskattmanntallet for 1762 i Oppdal.
Men der finner jeg ikke almenningsplassene Brennan.
Vet du kanskje hvor jeg kan finne disse plassene i ekstraskattmanntallet 1762?
:) Tore

19336
Innlegg: 49
Registrert: 23. september 2005 kl. 10.19
Sted: OPPDAL

Re: Ole Jensen Innset og Siri Evensdtr Skorem gift 1752

Legg inn av 19336 » 8. desember 2016 kl. 14.46

Opplysninger om de såkalte Brennplassene finnes i boka mi Gards- og slektshistorie for Oppdal, bind IV, Kåsan og Brennan. Flere av disse plassene ble ryddet av innvandrere fra Gudbandsdalen, men også av bygdefolk på en etter datidens målestokk lavere rangstige. Jeg gikk ikke i dybden på opplysninger før 1800, så det kan godt finnes spor der som jeg ikke fikk avdekket. Det er kanskje best om du fjernlåner boka, og sjekker om det finnes spor etter "dine folk".
Området der rydningsplassene lå var statsalmenning på denne tida, og få av nybyggerne hadde skaffet seg bygselskontrakt med eieren. Plassene ble registrert av lensmannen tidlig på 1800-tallet, med utgangspunkt i at flere av plassitterne hadde vegret seg mot å (lovlig) bygsle plassene, fordi de da fryktet tyngende bygselsavgifter til staten (og eventuelle skattekrav forøvrig). Med utgangspunkt i lensmannens registrering, fikk enktelte av plasseierne eiendomsrett til plassene, om de kunne dokumentere hevds bruk. Også de øvrige plassene ordnet seg bygselsbrev, og alle ble matrikulerte eiendommer gjennom utskiftningen av allmenningsskogen og opptak av ny matrikkel i 1890. Da hadde imidlertid statsallmenningen gått over til bygdealmenning, etter at bruksberettigede hadde gått sammen om å kjøpe allmenningen fra staten.
Per Odd Volden

Svar

Gå tilbake til «Oppdal»