Hei Nils Evald, takker så mye for svar og nye innspill. Qvigstads kommentar i forhold til ”Peura” navnet har jeg funnet tidligere, og nevnt i denne tråden. Jeg tviler på at Peder (Per) Andersen Peura kom fra Vasa. I så fall må navnet ha kommet derfra via tidligere generasjoner (f.eks. via far, bestefar, eller oldefar). Peura navnet finnes også andre steder i Finland enn Vasa, for eksempel i Tervola, Rovaniemi, Turtola, Övertorneå, Kusamo, Kempele, Tyrnävä, Rautalampi, Hankasalmi, Juväskylaä, Karstula, Kivijärvi, Saarijärvi, Laukaa, Viitasaari, Ilmajoki, Lappo, Östernmark, Laihela, Pieksämäki, og Masku. Men fordi Qvigstad nevner Vasa i forbindelse med Peura navnet i Tana så kan det vel hende at de hadde røtter i Vasa. Dette blir bare gjetning inntil man eventuelt kan spore seg tilbake til Vasa eller et annet sted i Finland. For å være ærlig så synes jeg det høres mer sannsynlig at navnet er samisk, med tanke på at det betyr villrein. Samer har sikkert hatt tilhørighet også i til traktene lengre sør i Finland, slik de har det sør i Norge og Sverige.
I registreringen for Peuras vigsel i 1847 med ”e:a Magga Aslaksdatter Sompio, f. Jompanen” så er han beskrevet som lapp. Det kan virke som denne familien har vært nomader, fordi de er registrert på forskjellige steder mellom Utsjok, Karasjok og Tana.
I hiski står det: ”u:k: lapp: trg”
Vet du hva ”trg” betyr?
Pussig er det at Peura navnet har blitt helt borte fra Tana, fordi det i følge Hiski også er en annen familie i 1845 med samme navn: Far - Norske Lapp: ifr Tana Joh: Johanss: Peura. Mor- Inger Nilsdr. Barn- Walborg.
Med hensyn til navnet Peura, er jeg også tilbøyelig til å tro at det er stedet Bievra. Stedet er også omtalt på Schnitlers tid, som vi i dag finner ved Sirma, oppe i Tanadalen. Det fore-kom også familienavn på 1800 tallet som ble skrevet Peuta, Pauta og Bavda, slik navnet skrives i dag. Kanskje dette alternativet er nøkkelen til Peura-problemet, - hvem vet !!!
Finnes det slekt i Tana i dag eller tidligere som brukte navnene Peuta, Pauta eller Bavda?
Hvis så, kan jeg søke på disse slektene for å se om jeg kan finne Peder (Per) Andersen.
Outakoski og Juxeby er i allefall samme sted, og blir jevnlig omtalt i Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller bind I 1742 - 1745. Major Schnitler nevner også at stedet Juxeby (Outakoski) sorterte under Avjovarre kirkesogn, og ikke Karasjok slik jeg antok i et av mine tidligere innlegg.
Hvor er Avjovarre kirkesogn?
Om Joxeby (Joxby) er stedet Outakoski, er ganske sannsynlig. Har heller aldri kommet over samiske familienavn som Juxeby eller Joxeby (Joxby) i min iver og søken i gamle historiske kilder. Der imot opptrer familienavn som Outakoski og Jox (senere navnet Joks som finnes i dagens Tana.)
Finnes det noe litteratur om bygda Outakoski. Ved å Google kan man se at en god del ressurssterke personer i Finland har dette etternavnet. Vet du om noe slektslitteratur fra Utsjok?
På Nord-østsiden av Vestre Bumannsfjord på Fiskerhalvøya i Russland, var det lignende navn i 1742 - 1745 på et sted som ble kalt Karelsby, Carlsgam, Karelsgammen. Om vi vil fabulere videre med navn som Joxby eller Juxeby, er nok dette typiske stedsnavn ut ifra ordet by, da de fleste norsk/danske samiske familienavn på Major Schnitlers tid i Finnmark, var svært lik de norske som: Andersen, Olsen, Persen, Nilsen o.l. Først inn i nyere tid opp-trer rent samiske navn slik vi kjenner dem i dag: Anti, Aikio, Varsi, Biti, Pulk, Balto, Buljo, Magga m.m. De Fleste av disse navn kan jeg uttolke, men det får bli i en annen sammen-heng.
Jeg har denne by-endelsen som en del av et svensk etternavn i en annen gren av slekten, derfor var det ikke utenkelig for meg at Joxeby/ Juxby/ Juxeby kan være et etternavn. Men hvis du som kan så mye om Tanas historie ikke har observert det som slektsnavn der, så stoler jeg på at det er riktig. Det virker som om navnet Outakoski har vært i bruk siden 1700-tallet, så det er ikke nødvendigvis slik at Juxeby og Outakoski har vært forvekslet. Hva tror du om det?
Joks navnet har jeg i min familie, i minst en annen gren. Hittil så har jeg ikke funnet ut noe om enkelte av slektsgrenene til mine oldeforeldre, så det kan ikke utelukkes at Joks er å finne i flere ledd. Det er interessant at jeg kan se familielikhet hos en del personer i min familie og personer med navnet Joks i enkelte gamle bilder fra Tana og Karasjok.
Når det gjelder samiske navn så ser Joks (Jox) ut til å være et gammelt etternavn. Aage Solbakk skriver i sin bok at det er registrert tilbake til 1500-tallet i Tana. Jeg anser et navn fra 1500-tallet som gammelt. Utsi (Utzi eller Utze), Jompan, Päri, Siri, Liehittäiä, Valle og Sajets finnes som etternavn på 1600-1700-tallet og muligens før også. Dette er noen av de samiske navnene i min slekt. Jeg kjente kun til et av navene i starten av 2006, så dette er en svært interessant og lærerik prosess.
____________________________________