Begrepene tillysning, trolovelse og forlovelse?

[21592]

Hva er egentlig tillysningsdagene?

Antar lysning av ekteskap er det samme? Har prøvd å søke på en forklaring og det eneste jeg finner er egentlig på danske wikipedia:

Lysning af bryllup, bekendtgørelse fra prædikestolen af et forestående bryllup. Tidligere skulle præsten tre søndage i træk bekendtgøre, at et par skulle vies, for derigennem at sikre at der ingen protester var.

Min tolkning derav: Jeg går ut i fra at dagen/ene som står under tillysningsdagene i kirkebøkene er dagene presten har bekjentgjort en trolovelse fra prekestolen? Om det ikke var noen forskjell på dette i Norge og Danmark da?

Hva er forskjellen på trolovelse og forlovelse? Innebærer begge begrepene akkurat det samme?

Finner liksom ingen god forklaring på hva begrepene egentlig innebærer syntes jeg, men det finnes kanskje sider hvor ord man møter på innen slektsgranskning står forklart? Slektsgranskningsordbok for dummies hadde vært fint å ha

[dn22204]

Hva er egentlig tillysningsdagene?

Tillysningsdager, eller lysningsdager er det samme. Tre søndager før vielsen skulle den lykkelige begivenhet forkynnes av presten. Det var ment å være det offentliges side av det forestående ekteskap og hadde til hensikt å sikre at mulige ekteskapshindringer ble bragt på det rene. Paret måtte vise dåpsattester, bevitne at de ikke var nær beslektet, og dette ble også bekreftet av forloverne når (vanligvis) brudgommen (eller kanskje brudens far? ) tok ut lysning.

Antar lysning av ekteskap er det samme? Har prøvd å søke på en forklaring og det eneste jeg finner er egentlig på danske wikipedia:

Lysning af bryllup, bekendtgørelse fra prædikestolen af et forestående bryllup. Tidligere skulle præsten tre søndage i træk bekendtgøre, at et par skulle vies, for derigennem at sikre at der ingen protester var.

Min tolkning derav: Jeg går ut i fra at dagen/ene som står under tillysningsdagene i kirkebøkene er dagene presten har bekjentgjort en trolovelse fra prekestolen? Om det ikke var noen forskjell på dette i Norge og Danmark da?

Hva er forskjellen på trolovelse og forlovelse? Innebærer begge begrepene akkurat det samme?

Jeg oppfatter trolovelse og forlovelse som det samme, det første har dog et gammelt preg over seg, og utrykket har nok blitt modernisert. Trolovelse/forlovelse var når de gikk til presten med sine attester og bevillinger, sammen med forloverne som måtte signere. Deretter ble ofte en vielsesdag satt, og lysningsdagene falt ofte på plass i ukene før den.

Finner liksom ingen god forklaring på hva begrepene egentlig innebærer syntes jeg, men det finnes kanskje sider hvor ord man møter på innen slektsgranskning står forklart? Slektsgranskningsordbok for dummies hadde vært fint å ha

Den heter Våre Røtter.
http://www.disnorge.no/dn/marked/medlem ... tml#rotter

Mvh
Petter Stene

[Kristine Holm Nilsen]

Heisann


Ifølge Caplex leksikon:

"trolovelse, i eldre tid ekteskapsløfte som ble avgitt i nærvær av en prest; ble regnet som en forpliktelse til å inngå ekteskap. Er ofte blitt brukt i samme betydning som forlovelse. "

Ifølge Wikipedia:
"En forlovelse (gammel form: trolovelse) inngås av et par for å kunngjøre for slekt og venner at man har til hensikt å gifte seg i nær fremtid, normalt innenfor ett års tid. Et forlovelsesløfte var tidligere ansett for bindende nok til at det i enkelte tilfeller kunne utløse erstatningsplikt."


I "Våre røtter" står følgende:

"...fram til 1799 var offentlig trolovelse påbudt, og vigselen fant sted etter tre gangers lysning fra prekestolen.
Trolovelsen fant sted i nærvær av prest og vitner - "forloverne". Kaveringsmenn eller cautionister ble de siste kalt. De skulle bekrefte at ikke slektskap eller annet var til hinder for at paret kunne gifte seg. Kaveringsmennene var ofte i slekt med hver sin part, men de kunne også være venner av brudeparet. I vårt århundre er forloverne en mann og en kvinne, tidligere var det alltid to menn."


Da håper jeg du har fått svar på det du lurte på

[21592]

Takk for svar

[gj11322]

Hei sann

Jeg lurte bare på hva det vil si når tillysningsdagene og vielsesdagen er det samme? Hender det ofte? Mine tippoldeforeldre giftet seg 1. januar 1903 og tillysningsdagene står også oppført som 1. januar 1903. Datoen er også litt merkelig... Virker som de hadde stort hastverk med å gifte seg.

-Rune

[dn20182]

Trolovelse (i vår tid kalt forlovelse), lysing til ekteskap og inngåelse av ekteskap har vært nøye regulert i lovgivningen gjennom tidene. Reglene for ekteskapsinngåelse idag er fastsatt i ekteskapsloven av 4. juli 1991, og de oppgaver presten i gamle dager hadde (undersøkelse om vilkårene for å inngå ekteskap er oppfylt) er nå overtatt av folkeregisteret.

I eldre tider hadde trolovelsen juridiske virkninger - det har ikke en forlovelse idag. Ordningen med lysing til ekteskap har bestått helt opp mot vår tid, men etterhvert var det ikke lysingen fra prekestolen som var tilstrekkelig, lysingen ble inntatt i Norsk Lysingsblad og i en lokalavis. Lysingen hadde til formål at den som måtte ha innvending mot det planlagte ekteskap skulle kunne få melde fra om dette.

Som eksempel på rettstilstanden etter Kong Christian Vs Norske Lov av 1687, kan man lese bestemmelsene i "Tredie Bog. 18 Cap", se f.eks. artikkel 10 om kravet til trolovelse og lysing tre søndager på rad (vanlig referanse: NL 3-18-10): http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/pro ... 03_18.html

Jeg har en artig juridisk kommentarutgave av E. Hesselberg fra 1753, der det gis kommentarer til datidens lover, herunder med en sammenligning av danske og norske rettsregler. Her er et helt kapittel 6 "Om Trolovede og Egtefolk", hvor det innledningsvis heter: "Trolovelse er en Act hvorved to Personer samtykker i at ville egte hinanden". Deretter kommer redegjørelse for hvem som ikke kan inngå gyldig trolovelse og de vilkår som ellers gjelder. Videre kan en trolovelse være enten hemmelig eller offentlig. "Hemmelig Trolovelse, som ikke har de Solenniteter, som Loven udfordrer f.ex. løse Ord og Kierligheds Breve. Saadan hemmelig Trolovelse forbinder intet, med mindre dertil kommer Besvangrelse, da kan ham paalægges Eed" (med henvisning til en kongelig forordning.) Det var ulike regler for "Priviligerede" som kunne inngå gyldig trolovelse eller Ja-Ord "naar den skeer i 6 af Fælles Venners Overværelse uden Præsten", mens "Upriviligerede" måtte inngå trolovelsen i overvær av presten og 5 vitner. Videre beskrives også reglene for opphevelse av trolovelsen osv. osv.