Bind 1/side 497 Fløystad - Garden

[Tore Kristiansen]

Om brukerne Peder Andersen, Nils og Peder.

Peder Andersen: Jonny Lyngstad har funnet mye i kildene om ham. Se denne rettinga under Pestua-Vågland i Halsaboka der han skriver at Peder Andersen Fløystads kone het Anne Andersdatter og kom fra Nastad. Det kan ha vært flere personer som het Peder Andersen på Fløystad fra 1656 til 1692. Men den Peder Andersen Fløystad som var der i 1692, var bosatt i Pestua - Vågland i 1703. Det er jordparten i Hoås i Sunndal som oppklarer dette. Siden Peder Andersen på Vågland står som 80 år ved manntallet i 1701, kan det ha vært samme mann fra 1656.

Peder Andersen og Anne Andersdatter Nastad fikk i alle fall 3 barn. De står oppført i manntallet i 1701 på Vågland:
1. Anders f. ca. 1689; 12 år gammel ved manntallet på Vågland
2. Ola f. ca. 1692; 9 år gammel ved manntallet og står som Oluf
3. Ola f. ca. 1695; 6 år gammel ved manntallet og står som Oluf

------------------------------
Brukeren Peder: Innimellom kommer Nils men kildene bruker Peder for å fortelle mer om barna til Nils, derfor tar jeg ham først.
I et skjøte i 1723, pantebok B for Nordmøre (1712-1731) folio 104b overdrar søsknene til Arnt Estensen Glåmen sine jordparter i Glåmen som de har fått etter sin far, Esten Bårdsen Klætten. Jeg har lagt inn en retting i Halsaboka om dette her under Klætten. I skjøtet står det bl.a. at Peder Estensen Fløstad solgte 8 marklag av Glåmen.
Roaldset skriver om Peder:

Peder kjem att som brukarnamn i 1714, og han var brukar til 1735. Det ligg nær å tru at det er slektssamband attover til Peder som hadde bruket før Nils.

Vel, foreløpig ligger dette slektssambandet i mørket, og der vil det nok ligge en god stund. Peder var gift med enka til forrige bruker på Fløystad; Nils Nilsen.

I et skjøte i pantebok B for Nordmøre (1712-1731) folio 175b skjøter Peder Estensen Fløstad på vegne av sine 2 umyndige stebarn; Christen Nielsen og Anna Nielsdatter Fløstad; og de myndige Nils Nilsen Fløstad og Jørgen Andersen Ormbostad et halvt spann i garden Vinsternes til sin verbror Auden Olsen Vinsternes. Skjøtet er datert Fløystad i 1726.

Dermed får vi vite at Peder Estensen må ha vært gift med enka etter Nils.

-----------------------------------------
Brukeren Nils. I boka står det ikke mye om ham og familien:

Nils er namnet på brukaren første tiåret på 1700-talet. Han var gift, og i 1711 er det enkja hans som står oppført i matrikkelen. I parykkskatten 1711 står det at dei hadde ikkje tenarar utanom deira eigne barn som inga løn hadde.

I Skoskatten i 1711 står Nils som en av brukerne på Fløystad, og Nils står også som en av to brukere på Fløystad ved parykkskatten i 1711, men det er riktig som det er sitert i boka: Ingen tienestefolch uden deris egne børn, som ingen løn gifvis. (Ved parykkskatten skulle det betales for parykker, men også 1/6-del av tjenestefolkenes lønn.)

Skjøtet referert til ovenfor forteller at Nils hadde 5 barn. I Gardtales i Aure band 2, side 567 om garden Vinsternes:

I 1691 selde Jon Jonson halvparten herav (1 spann av Vinsternes) til "ærlige bondekarl Niels Nielssen", busett på garden Skeisvoll i Straumsnes. Denne Nils Skeisvoll flytta ikkje til Vinsternes, men bygsla bort lotten sin, snart til ein og snart til ein annan, så lenge han levde. I 1726 var Nils Skeisvoll død, og stefaren åt borna hans, Peder Øysteinson Fløystad, og verbrørne til kjøparen, Nils Nilson Fløystad og Jørgen Anderson Ormbostad, skøyta så denne parten av Vinsternes til den "innfødde" Audun Olson.

Dermed fikk vi også vite patronymet på Nils Fløystad. Både Skeisvoll og Fløystad hørte til det store Kanestraumgodset, og Nils står ikke nevnt som bruker under Skeisvoll i Straumsnesboka. Det er interessant at brukerne under Kanestraumgodset kjøper seg gardparter andre steder. Det var sikkert umulig å få kjøpt gardene de brukte sjøl av godseieren. Derfor satte de pengene sine i andre garder. Det kan være en forklaring.

Nils Nilsen står i manntallet i 1701 som bruker på Skeisvoll, 45 år gammel og har en sønn Baard Nielss. 2 år gammel. Siden Bård ikke nevnes ved skjøtet i 1726, var han nok død da.

Barna til Nils Nilsen Fløystad/Skeisvoll blir dermed:
1. Bård f. ca. 1699. Nevnes ikke ved skjøtet i 1726.
2. Nils, var myndig i 1726 og bodde da på Fløystad. Ved skiftet i 1741 etter søstra Ane på Vinsternes, kalles han for Nils Nilsen Gjøstøl. Og han står omtalt i Smølaboka bind 2 side 515 under Nordigarden, Jøstølen.
3. Ane, gift med Auden Olsen Vinsternes. Se Gardtales i Aure band 2, side 575.
4. Marit Nilsdatter, gift med Jørgen Andersen Ormbostad. Se Tustnaboka bind 3 side 390.
5. Kristen, var umyndig i 1726.
6. Anna, f. ca. 1706. Hun var umyndig i 1726. Ble gift med Auden Rasmusson Kvisvik, Tunga. Auden var til stede på skiftet etter sin svigerinne, Ane, på Vinsternes i 1741. Om Anna/Anne står det i Straumsnesboka bind 2 side 432.

[Tore Kristiansen]

Peder Estensen havner seinere på Halset på Bergsøya.

Ved skiftet til niesa hans, Gjertrud Toresdatter Eikrem gift med Bertel Bertelsen Kinn, holdt på Kinn 25. februar 1740 ble Peder Estensen Halset formynder for den eldste sønnen, Fredrik Bertelsen. Peders slektsskap til Fredrik var i følge skiftet: Moders Moderbroder. Peders søster, Berit Estensdatter ble gift med Tore Jensen Eikrem i Oppistua, Eikrem og fikk bl.a. dattera Gjertrud. I bygdeboka under Eikrem står det ingenting om disse folkene, men det står noe i denne rettinga i bygdebokforumet.

Den 28. mars 1738, pantebok nr. 1 for Nordmøre (1731-1740) folio 164a, skjøter Christopher Tønder i Arasvika garden Halset i Tingvoll gield, Fredøe Annex over til Peder Estensen Halset.

[Tore Kristiansen]

Brukeren nederst på sida:

Jon Pederson var brukar frå 1739 fram mot 1780. Jon Pederson var gift med Maria Andersdotter. Det er ikkje kjent kvar Marie var frå, men ved skiftet etter henne vart Auden Bjøring formynder for dottera Marit, og det er da sagt at han var morbror hennar. Altså var han bror til Marie.

Det står at det var skifte etter Marie i 1755.

Marie Andersdatter Nålsund ble trolovet i Frei i 1739 med Jon Fløstad og sponsorer var Jens Persen Eikrem og Arnt Kvisvik. Ved vielsen på neste side i kirkeboka står det at hun ble gift med Jon Persen Eichrem. Men skiftet etter henne i 1755 og at Auden Bjøring var hennes bror, bekrefter at presten har skrevet feil ved vielsen, og at innførselen ved trolovelsen var den rette.

Opphavet til Marie Andersdatter står i Straumsnesboka bind 3, side 141 under Bortistua, Nålsund og i denne rettinga. Marie og Auden var gift med hvert sitt søskenbarn. Deres svigerfedre, Arnt Estensen Glåmen og Peder Estensen Fløystad/Halset var begge født på Klætten i Halsa.

[Tore Kristiansen]

Helt nederst på side 497 står det om barna til Jon Pedersen og Marie Andersdatter, men der står det ikke hva som skjedde med dem. Det er jo naturlig hvis man bare tar utgangspunkt i skiftet etter Marie i 1755 for da var barna små. På neste side står det at Jon Pedersen må ha dødd før 1778.

Arveskiftet etter Jon Pedersen 24. april 1778, Nordmøre sorenskriveri, Skifteprotokoll 17 , 1776-1781, folio 153b, forteller hvor barna hans ble av.
Arvingene var foruten enka, Anne Steinersdatter

1. Sønnen Peder Jonsen som bodde hjemme på garden. I følge skiftet etter mora i 1755 var han født omkring 1749. Han overtok ikke garden. Det var enkas datterdatter og nabogutten som fikk bøksel av Iver Gaas. Kanskje det var Peder Jonsen som fikk bøksel på Geilhaugen Hals? Bind 2, side 170. Kårmann i FT1801, og alderen stemmer.
2. Dattera Ingebor Jonsdatter, gift med Anders Gulmundsen Vatn på Vatn austre. De står omtalt i bind 1, side 442, og der står det også at Ingebor kom fra Fløystad.
3. Dattera Marit Jonsdatter, gift med Bendix Jonsen Vasselen. Bind 2, side 574. Det står ikke der at Marit var fra Fløystad, men hun døde i barselseng i 1784.
4. Dattera Lisbet Jonsdatter gift med Jon Gulmundsen Skaret. Broren til Anders ovenfor. De bøksla Skaret av Iver Gaas i 1771. Se bind 2, side 414. Der står det at Lisbet var fra Fløystad, men at hun var datter av Ane Stenersdatter. Det er jo feil, for mora hennes var Marie Andersdatter.
5. Dattera Anne Jonsdatter gift med korporal Daniel Gjertsen Myra under Kanestraum. Se bind 2, side 36.
6. Dattera Margrete står ikke i skiftet etter faren, og må ha dødd uten livsarvinger.

[dn21758]

Jeg vil bare gjøre oppmerksom på dette skiftet fra 6. april 1689:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24638/14/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 620570.jpg

Jeg er ikke sikker på at det relevans til emnet her, men den avdøde var enken Anne Olsdatter Stabben som hadde vært gift med Erik Kønnichsen, han døde ved kyndelsmessetider i 1688. Siden de ikke hadde barn var det Annes søsken som arvet, Tore Olsen og Marit Olsdatter, som hadde stefaren Peder Fløystad.

Mvh.

Kjell

[Tore Kristiansen]

Jo, det er stor relevans, Kjell
Øverst på sida står det: og det kan tenkjast at Peder Anderson hadde kome til gards gjennom giftarmål med enkja etter Ola Olson

Og dette skiftet beviser det.

Og da ser det ut til at den forrige brukaren, Ola, som står på side 496, i hvert fall hadde barna, Ola, født cirka 1654, Tore, Anne og Marit, der Anne havnet på Stabben i Soleimsundet. Se også denne rettinga.

[dn21758]

Jeg lurer på om denne karen, Erik Pedersen Fløystad, som i 1713 blir innstevnet på tinget for leiermål med Birgitte Størkersdatter kan være en sønn av Peder Andersen Fløystad, senere Vågland?:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31146/123/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 310703.jpg

Mvh.

Kjell

[gj21713]

Det er nok korrekt navn som presten har skrevet i kirkeboka ved vielsen til Jon Pedersen, siden han formelt ikke bøkslet garden før i 1741.
Joen Pedersen Eichrem lod læse en byxel sædel paa et spand i gaarden Fløstad af Iver gaas udgiven d: 4. Jan: 1741 g. til tugthuuset 12 s. (tingbok nr. 20 s. 130)
https://media.digitalarkivet.no/view/31155/132