Søskenbarnekteskap/inngifte på 1800-tallet

[dn32152]

Lurer litt på hvordan reglene var for dette og om det kan finnes noe kildemateriale å grave i? Har litt å nøste opp i i slekta for noen generasjoner tilbake. Vet at loven om inngifte ble avskaffet på starten av 1800-tallet, men det må jo ha vært en "uskreven regel" uansett?

Har noen tips?

[Bjørn Kåre Nilssen]

De eventuelle uskrevne reglene var åpenbart ikke nok til å hindre det ihvertfall.

Min oldemor og oldefar var søskenbarn, og de giftet seg i 1877. Riktignok ikke i sognet til hverken han eller henne, men det var ført inn i flere kirkebøker uten noen anmerkning.
Men i Bjelland, hvor vielsen fant sted står det noe om en attest fra sognepresten som jeg ikke helt klarer å tyde navnet på:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-105
nr 2, Ole Iversen og Asborg Sørensdtr
Parets fedre, Ivar og Søren Olsen var altså brødre.

Det står ikke noe sted hva denne attesten omfattet. Var det en bekreftelse på slektskapet som var "innafor reglene"?

Det er ikke det eneste søskenbarn-ekteskapet i slekta...

[Else Berit Rustad]

Men i Bjelland, hvor vielsen fant sted står det noe om en attest fra sognepresten som jeg ikke helt klarer å tyde navnet på

Presten het Berner.

Mvh
Else B.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Lurer litt på hvordan reglene var for dette og om det kan finnes noe kildemateriale å grave i? Har litt å nøste opp i i slekta for noen generasjoner tilbake. Vet at loven om inngifte ble avskaffet på starten av 1800-tallet, men det må jo ha vært en "uskreven regel" uansett?

Eg har notert at forbod mot syskenbarn-ekteskap vart oppheva ved kongeleg forordning 23/5 1800.

Etter dette kan du ikkje rekne med at det er notert/registrert nokon stad at brudefolk er syskenborn eller annan slektskap. Det kan naturlegvis vere tilfeldige notat om slektskap, kanskje gjort av gammal vane.

Kvifor må det ha vore ein "uskriven regel" om dette? Det er ikkje så vanskeleg å finne eksteskap mellom syskenborn.

[dn26464]

Prins Carl av Danmark og prinsesse Maud av England var søskenbarn (gift 1896).
Prinsesse Märtha av Sverige og Norge og prins Alexander av Danmark var også søskenbarn (gift 1929).

Dette ble kanskje litt kryptisk, men den førstnevnte var konge i Norge 1905-1957 og den sistnevnte 1957-1991.[/i]

[Helge Bjerkevoll]

Så sent som på 1900-tallet fans det kirkebøker med egen rubrikk om slektskap. Blant annet i denne "Lysnings-Protokol for Akerø Sogneprestembede".

Her er mine besteforeldre som var tremenninger ført inn som "Fjernt beslægt.."

Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Aukra, Lysningsprotokoll nr. 560A07 (1903-1916), Lysninger 1913, uten sidenr.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-22

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Ok - Men føring av lysingsprotokoll kjem også under det litt tilfeldige. Det er ikkje noko du kan rekne med å finne.
Mange/dei fleste prestane førte ikkje ei slik bok På Digitalarkivet finst det berre 7 slike protokollar (5 sokn) frå Møre og Romsdal -2 av dei frå Aukra. For Sør-Trøndelag finst det 14 (6 sokn). Lysingsprotokollen er vel strengt rekna ikkje ei kyrkjebok.

Ingen av kyrkjebøkene i Aukra inneheld ein slik rubrikk.

[dn26464]

I Nittedal ble det ført eget register for lysinger i kirkeboka.
Jeg har funnet min (vår) egen lysing der fra 1969, men vi giftet oss i Horten.
På et noe senere tidspunkt var det ikke lenger obligatorisk lysing i kirkene.

[dn01013]

Ok - Men føring av lysingsprotokoll kjem også under det litt tilfeldige. Det er ikkje noko du kan rekne med å finne.
Mange/dei fleste prestane førte ikkje ei slik bok På Digitalarkivet finst det berre 7 slike protokollar (5 sokn) frå Møre og Romsdal -2 av dei frå Aukra. For Sør-Trøndelag finst det 14 (6 sokn). Lysingsprotokollen er vel strengt rekna ikkje ei kyrkjebok.

Ingen av kyrkjebøkene i Aukra inneheld ein slik rubrikk.

Tja, et kjapt søk på Digitalarkivet kommer nå opp med flere lysningsprotokoller enn dine nevnte

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... arch=&js=j

[dn01013]

Og her er et eksempel på et register som nevner slektskap:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-25

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Ok - Men føring av lysingsprotokoll kjem også under det litt tilfeldige. Det er ikkje noko du kan rekne med å finne.
Mange/dei fleste prestane førte ikkje ei slik bok På Digitalarkivet finst det berre 7 slike protokollar (5 sokn) frå Møre og Romsdal -2 av dei frå Aukra. For Sør-Trøndelag finst det 14 (6 sokn). Lysingsprotokollen er vel strengt rekna ikkje ei kyrkjebok.

Ingen av kyrkjebøkene i Aukra inneheld ein slik rubrikk.

Tja, et kjapt søk på Digitalarkivet kommer nå opp med flere lysningsprotokoller enn dine nevnte

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... arch=&js=j

Poenget mitt - at du ikkje kan rekne med å finne ein lysingsprotokoll - er framleis gyldig.

Det kjappe søket ditt gjev også 14 frå Sør-Trøndelag og 6 frå M&R - det same som eg fann.
I tillegg er det to frå Bergen og null frå Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Hordaland (utanom Bergen); altså 22 frå bispedøma/stifta Bjørgvin/Bergen og Nidaros/Trondheim.
Til samanlikning er det noko over 4000 kyrkjebøker frå det same området.

[dn01013]

Svaret ditt kunne også tolkes dit hen at for resten av Norge fantes det ingen, kun de du nevnte.

Derav min respons.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Ville du fram til at å finne eit par i ein lysingsprotokoll er noko ein kan rekne med?

[Jon Sværen]

I Nykirken i Bergen, Min, D 4, s. 82, nr 132 finn du oldeforeldra mine. Dei er registrert som "Søskend, debørn".
_________________________________
Er ein heilt sikker på at dette ikkje måtte registrast hos Fylkesmannen, eller i 1902 hos Amtmannen i Sogn og Fjordane ?

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Lenkjer er fint....
Bergen fylke, Nykirken, Ministerialbok nr. D 4 (1896-1905), Ekteviede 1902, side 82.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-92

I 1902 meinte nok amtmannen at han hadde andre ting å stelle med enn å registrere syskenborn som ville gifte seg. Det hadde, som sagt, vore lov sidan 1800.

[dn34033]

Et av de mer spesielle søskenbarngiftene jeg veit om er fra Frogner i Sørum. Det begynte på gården Nordre Frogner i Sørum da sønnen på Nordre Mo, samme sted, Håken Evensen i 1779 giftet seg med Marte Larsdatter fra Vestre Melvoll, nabogård til Frogner og Mo. De fikk kongelig bevilling på ekteskapet. Det bekreftes at de var søskenbarn.
1 år seinere blei Håkens søster Dorte Evensdatter Nordre Mo gift med Martes bror Gulbrand Larsen Melvoll. Her må det være et opplagt søskenbytte. Siden dette er før 1800 skulle vel også dette ekteparret fått kongelig bevilling?. Var det nok at deres søsken/søakenbarn fikk det i 1779?
mvh P O

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Rimelegvis måtte det nye paret ha nytt løyve.
Med til løyvet høyrde at dei måtte betale eit bidrag til næraste hospital. Det var ei ikkje uvesentleg inntektskjelde for hospitala - og berre det talar vel for at det aktuelle embetskontoret (amtmannen reknar eg med) ikkje let løyvet "gå i arv".

At syskena hadde fått løyve, kunne i prinsippet gje ein presedens (lettare å få løyve for par nr. 2). Men det var truleg så lett å få likevel, at det ikkje gjorde noko frå eller til.

[Anne Lise Hovdal]

Nordland er ikke nevnt her, men her er i alle fall lysningsprotokoll for Rødøy på Helgeland 1824-1863:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=16596

[Jon Sværen]

Ivar !

I innlegget ditt den 27.5.2015 er du heilt klar på at Forbod mot ekteskap hos syskjenbarn vart oppheva ved er kongelig forordning 23.5.1800.
------
Likevel må staten ha ein viss inntresse i kor mykje slektskap det er mellom ektefellene over 90 år seinare. For i FT 1891 er det ein Tabell 18 på s 116 over kvar dei bur i landet som er Nærbeslekta (tremenning eller nærare) i heile riket, på Amt-basis, på kvar fogd (Sunnmøre: 7.633 gifte kvinner - 539 Nærbeslekta). Også på særskilte fremhevede herreder.

Kvifor er Staten i FT 1891 så innntr å vita kor mykje slekt det er mellom ektefellene, noko som ikkje er forbud mot lenger ?

Kan det skjedd noko mellom den kongelige forordninga i år 1800 (av ein dansk konge i København) og fram til 1891 ? Eg teinker då på etter 1814 m ein svensk konge. Og enno er det 77 år fram til 1891.

Eg håpar du ser vekk frå maset, men det eg ikkje forstår har eg lyst på å få forklart ...

Dessutan er eg født i 1949, og då er det fort gjort å vita kor gamal eg var i 1968 ....

Jon S.
Bergen

[Ivar Ståle Ertesvåg]

...ja, korleis forklarar vi at ein statistikkmakar kjem opp med eit spørsmål....?
Det finst kanskje svar om du leitar nøye i forarbeida til folketeljinga.

Men om eg skal spekulere (eller resonnere) litt, kan det ha bakgrunn i medisinsk statistikk. Inngifte (eller innavl, om du vil), har visse uheldige sider om det vert for mykje av det.
Når ein har kunnskap om kor vanleg (eller uvanleg) det er, kan ein til dømes
- peike på, eller avvise, dette som forklaring på forekomst av medisinske tilstandar som kan (men ikkje treng) ha med inngifte å gjere
- vurdere om ein skal/bør/treng innføre tiltak av noko slag

Søk på "søskenbarngifte" eller "søskenbarnekteskap", så finn du at temaet har vore på politisk dagsorden heilt nyleg - heilt inn i regjeringskontora.

[dn01013]

som etterkommer av slekter på Hvaler ser jeg i bygdebøkene for Hvaler at det både var mye søskenbarngifte, men også mye dødsfall blandt nyfødte født av nært beslektede foreldre hvor det har vært flere generasjoner med nært slektskap. i flere familier kjønnsbestemt, alle guttebarna døde før et par uker gammel mens jentene overlevde.

En mulig årsak kan ha vært resus minus mor med resus pluss far som ektefelle og barn som da ga dødelig utgang på alle etterkommende barn.

Og det er mange kjente mer eller mindre dødelige arvelige, familierelaterte sykdommer eller vansirende sykdom som familiær fiskeskjellsykdom. https://en.wikipedia.org/wiki/Ichthyosis

[dn01013]

For øvrig var forbudet ikke totalt, man kunne gifte seg med sitt søskenbarn eller tremenning om man betalte kongen for løyvet.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

For øvrig var forbudet ikke totalt, man kunne gifte seg med sitt søskenbarn eller tremenning om man betalte kongen for løyvet.

Forbodet var nok totalt juridisk sett (med unnatak for "fyrsteleg rang"). Men kongen kunne gje dispensasjon.
Avgifta for dette gjekk ikkje til kongen, men til næraste hospital (sjå innlegg 16 Sep 2015 16:56:52 ovanfor). Korleis hospitala kompenserte for inntektsbortfallet i 1800, veit eg faktisk ikkje...