Ole Johansen og Marit Eidisdatter, gift 1735, Buksnes

[Terje Strømsnes]

Sliter litt med opphavet til disse to.
Ekteskapsinngåelsen er dokumentert til 4. desember 1735 (2. søndag i Advent).
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-63

Lysningene til brylluppet ble foretatt 13, 20. og 27. november samme år. Første gang jeg treffer Marit i kildene er som fadder, Fastelavns søndag (24. februar) 1732:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... dx_side=-5

Hun er her oppgitt som bosatt Holsdalen, som fadder til barnet Ole Larsen, sønn av Lars Eidissen, Himmelstein, som vel, mulig, er en bror. (?)

Da Ole og Marit giftet seg var bostedene henholdsvis Holsdal og Haug, i Hol/Buksnes. Har ikke funnet noe om Ole før lysningene til brylluppet. Det er ellers lite om dem i kirkebøkene. Kom de utenfra?

Paret fikk minst tre barn:

1) Ellen Olsdatter (Elen) som ble født i 1735 og døde i 1779. Hun ble (vel?) gift med Ole Olsen, som døde 23. desember 1785, på Reine, Vestvågøy. I den grad jeg klarer å tolke teksten fra kirkeboka korrekt står det følgende (om hans død, 1785):
"Ole Olsen Reine, som ble funnet liggende i sin båt ved landingen på Buksnes den 23. desember, om morgenen. Da han aftenen forut kom fra Ramsvik, var i en snarvending i gården her på Buksnes, og gikk derfra til sin båt ved sjøen, aktende seg hjem. Han lå med hodet nesegrus ned i stevnen, som ventelig hadde kvalt ham, …, Hans alder 55 år"
Etter dette paret har jeg 4 barn, Ingeborg, Marta, Ole og Johannes, født mellom ca 1766 og 1777.
Kan ellers nevne, om Ole, at han, som enkemann etter Ellen, ble gift opp igjen med Karen Didriksdatter. Datoen var 12. november 1779, Buksnes. Vet ikke hvor hun kom fra. Dette paret fikk barna Ellen, Joakim og Olava mellom 1780 og 1786.

2): Jakob Olsen, født 1737, som, vel, ble gift med Maren Iversdatter Helt, fra Petvik.

Dessuten: -3) Johanna, som ble døpt 16. søndag etter Trinitatis 1842;
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-179
Har ikke mer om henne...

Utfordringen ligger i å finne Ole Johansens og Marit Eidisdatters opphav. I kildene, rundt dem, er Holsdal, Haug og Offersøy (og kanskje Himmelstein) nevnt. Kanskje noen også har noe om etterslekt?

Mottar alle svar med takk! Mvh Terje

[Gry Onarheim Dahlmo]

Har du sett i bygdeboka for Hol? Kan være hint der vedr opphavet, men klart ingen primærkilde.

Greit å få vite det når vi skal prøve å hjelpe deg - slik at vi kan utelukke den kilden

[Terje Strømsnes]

Takker for rask respons, Gry!
I den grad man kan hevde å ha gjennomsøkt bygdebøkene, så finner jeg intet der. Kan ellers, som en digresjon, nevne at forfatteren av Buksnes bygdebok, Ola Berg, var bror av min farmor, Emma. Forfatteren av Hol bygdebok var hans sønn, Per Berg. Bøkene er gode kilder, både til generell historie, lokal historie og slektshistorie, men jeg har (desverre) oppdaget ganske mange feil i dem. Som et definitivt råd vil jeg anbefale alle å ta informasjon fra lignende publikasjoner med (minst) en klype salt.

Når det er sagt så vil jeg likevel hevde at forfatterne av Hol- og Buksnes bygdebøker var veldig nøyaktige referenter. Ola var dessuten født i 1888 og minst et par, tre generasjoner nærmere disse hendelsene enn oss. Den gang var den muntlige tradisjonen sterkere enn i dag. Ikke alt var belagt med boklig belegg, likevel er det min oppfatning at bøkene ble skrevet med strenge krav til sannferdighet. Tror ikke hverken Ole eller Marit, som er overskrift i denne linken, er nevnt spesifikt i disse bøkene.

Det som jeg likevel mener er veldig intereressant er at paret, Ole og Marit, kan knyttes til, og definitivt må være opphavet til sagnet/ histiorien om " Ola i Kollvika". Jeg gjengir her fra Buksnes bygdebok, skrevet av Ola Berg (1888-1954):

OLA I KOLLVIKA

I eldre tid kunne folk slå seg ned på de utroligste steder, ute i avmarken og i avhull bygde og bodde de, helst ut mot åpne havet. Merkelig, sier vi nåtids mennesker, og ryster på hodet. Men vi bør kanskje ikke ryste så meget på hodet likevel. Jordbruket var av helt underordnet betydning dengang, det var fra sjøen de hentet sin næring, og det gjalt om å sitte fiskefeltet så nær som mulig. Da hadde de kort vei og ro, og derfra så de best været og kunne bedømme det, før de la utpå.

Det fortelles om en Ola som bodde i Kollvika, hørende til Offersøy, innenfor Nonsholmen. Og det er sikkert nok at det engang har stått både stue og fjøs her. Inntil for 30-40 år siden var begge husmurene tydelig å se nede på Kollviksletten, steiner lagt pent etter hverandre, og stua hadde tydeligvis hatt også et bislag, etter murlaget å dømme. Båtstøa og tomta der han Ola hadde båten sin stående, når den var satt på land, er tydelig å se den dag i dag.

Det har ikke lykkes oss å finne noe nærmere om denne eneboer i våre arkivskrifter, men det kan som temmelig sikkert slås fast, at det var i første halvdel av 1700-årene han kamperte derute. — Etter noen års forløp måtte han imidlertid flytte fra Kollvika, han stod det ikke ut med de underjordiske — melder sagnet".

Oles siste datter (som vi har informasjon om), Johanna oppføres som født i Kolvika. (se link ovenfor) Det kan neppe være tvik om at hun var datter av paret som måtte flykte fra de underjordiske. Men hvor kom de fra og hvor dro de?

Takker for all hjelp. Terje

[Gry Onarheim Dahlmo]

Artig å høre at du er i slekt med bygdebokforfatteren - gode 2 bind han har forfattet, og mange gode historier og all den kunnskap om livet på Vestvågøy. Ikke ferdig med begge bind den dag i dag Gode referanser, men vi tenker jo på at i dag har vi litt mer lett tilgjengelig av militære ruller etc.

Som en liten replikk tilbake til det du skrev : akkurat ferdig med en historieoppgave som handler om kystmentalitet Nordland versus Vestlandet og dette med "Gudsfrykt med nøysemd" - derfor artig det du nevner om Kollvika om fisket, intet jordbruk, og de underjordiske - tusen takk for det!

Vedr navnet Eidis/Edis i krikeboken du referte i fra - synes meg som et navn med opphav i indre kystbygder i Nordland? Men et skudd i mørkret...

Holde tråden varm - dette er interessant!

Strømsnesnavnet er jo også interessant, men regner vel med at det ikke er Kjerringøy, der jeg har slekt?

[Gry Onarheim Dahlmo]

Ser ut som Marit heter Ægdiesdatter i linken til vielsen.

Kan hun være datter av Ægdies Pedersen?
http://home.broadpark.no/~torgn/3709.htm

[Terje Strømsnes]

Beklager min sene respons! Først; etternavnet mitt, Strømsnes, har intet med Kjerringøy å gjøre. Strømsnes er en utskilt parsell av gården Nordvollen i Offersøy, Buksnes. Familien tok gårdsnavnet som etternavn på slutten av 1920-tallet.

Ellers er jeg enig i at Ægdies/Eidias Pedersen er en mulig kandidat som far til Marit Eidisdatter. Ser raskt at det er noen unøyaktigheter på hjemmesiden du lenker til: "Broadpark". Kan ikke se at det er grunnlag for å hevde at Ægdies var sønn av Peder Zachariessen. Som jeg tolker manntallet 1701 så er han og broren, Jacob, stesønner av Elias Arntsen på Uttakleiv. Underforstått så må vel moren da være gift opp igjen med Elias. Vi finner Peder Zachariessen bosatt på samme gård med sønnen Zacharies:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcen ... k=517#ovre

Buksnes bygdebok skriver følgende om Edias (gården Reppe):
"Ved likningen over krigstyren 1720 har gården fått løpenr. 186, og gardmenn er da Peder Jensen og, sikkert hans sønn, Edias Pedersen, som hver bruker 1 våg, mens den tredje våg ligger øde. Karen Schønnebøl er da den hele gårds eier. - 1730 viser Generaljordeboken at Mogens Hartvigsen Jentoft, Lyngvær er blitt eier av Reppe. De .samme brukere er på gården, Peder Jensen og sønnen Edias (eller Edis) Pedersen, hver med 1 våg, mens den tredje våg hele tiden frem til 1750 ligger øde. Ved dette år en tredje bruker, Peder Pedersen, sønn av Peder Jensen og sønnesønn av Jens Pedersen, kommet til. Peder Jensen bruker da 2 pd. og 6 mk., Peder Pedersen like meget, mens Edis Pedersen bruker 1 våg, 1 pd. og 12 mk. 1755 er det skjedd en forandring her, idet Peder Pedersen da er den største bruker, med 1 v., 1 pd. og 12 mk., Edis Pedersen 2 pd. og 6 mk., og hans sønn Anders Edisen, likeledes 2 pd. og 6 mk. - Som en vil huske fra omtalen av Uttakleiv var denne Anders Edisen gift med Abelona Jacobsdtr., datter av Jacob Hansen og h. Anne Jacobsdtr., Uttakleiv. De hadde 12 barn.

De samme brukere finner en igjen til år 1766, da er Edis Pedersen falt fra, og bare Peder Pedersen og Anders Edisen er brukere av hver sin halvpart i gården. Ved ekstraskattens utlikning 1767 nevnes under Reppe 1) Peder Pedersen og hustru, barn: Hans Pedersen og Margrethe Pedersdtr. 2) Anders Edisen og hustru, ingen barn nevnes. - 1768 ble der 31. mai tinglyst 3 våg i gården Reppe. - Allerede 1760 er det nytt eierskifte for Reppe, idet Mogens Hartvigsens arvinger, hvoriblant gjestgiver i Petvik, Hartvig Mogensen Jentoft, har overtatt gården som eiere og «byggere».

1775 er gården, iflg. matrikkelen, tilhørende det benefiserte gods (kirkegodset) og brukere er fremdeles Peder og Enders Edisen, hver 1 v., 7 pd. og 12 mk. - Ved rangskatten av 1778 har gården fått matr.nr. 57, og Hans Pedersen, Peder Pedersens sønn, er da kommet til som bruker. Gården er nå helt frem til 1795 delt i tre like store parter; men 1795 er Peder Pedersen død, og Hans Pedersen og Anders Edisen bruker da hver 1 v., 1 pd. og 12 mk. - Allerede 1781 nevnes Anders Edissen som eier av kvern, og iflg. kvernskatten, må det være en god kvern, som naturligvis står ved Mølnelva (Mørkdalsvannelva). Ennå 1800 nevnes Anders Edisen som kverneier, og som leilendinger Hans Pedersen og Anders Edissen".

I denne teksten lanseres jo Peder Jensen som mulig far til Eidis Pedersen. (Ref. krigstyren 1720). Får ikke dette til å stemme ettersom Eidis benevnes som stesønn i 1701.

Videre står det, på http://home.broadpark.no/~torgn/3709.htm at Ægdies Pedersen ble gift med Agatha Jensdatter 31. august 1710. Ikke helt korrekt ettersom dette var datoen for 2. lysning, i Hol kirke (nederst til høyre):
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-51

13. søndag etter Trinitatis, 1713, ble Agatha introdusert til menigheteten i Hol. Det framkommer jo ikke her hva barnet het, som foranlediget introduksjonen, men det kunne jo teoretisk være Marit Eidisdatter...?
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-76

Mener, til slutt, at Eidis Pedersen, etter at kona Agatha var død, giftet seg opp igjen med Rebekka Andersdatter fra Vold. (f. ca 1720, 12 år ved skiftet etter moren, Berthe Andersdatter, 1732). Paret fikk sønnen Jens, døpt Trinitatis 1751:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... dx_side=-9

Noen som har mer...?