Kommunitetsforstander

[dn17341]

Kan noen fortelle meg funksjonen til en kommunitetsforstander.

Vennlig hilsen

Jann Wisløff

[gj01320]

Hei

Alle steder jeg har støtt på kommunitet har hatt sammenheng med katolske menigheter og oftest kloster både mannlige og kvinnelige.

Så min antagelse er at kommunitetsforstander er en ansvarlig person for en religiøs forsamling.

Mvh
John

[dn18553]

I hvilken sammenheng finner du dette ordet?

[dn17341]

Jeg har en i slekten med det noe spesiele navnet Helle Juel Wisløff. Jeg leser et sted at han kan være oppkalt etter en av sine faddere "Helle Juel som var kommunitetsforstander ved Christiania skole". (Tiden er ca 1725)

Jann

[Laila Normann Christiansen]

Kan han ha vært vaktmester tro`?

Historisk leksikon forteller
Kommunitet'brukes i dansk-norsk rettspråk om fellesgods/eiendom tillagt en institusjon, stiftelse. Ordet forekommer også i betydningen allmenning.

[dn03022]

Da skulle han ha vært skolens godsforvalter (eller forvalter av annen eiendom). Skolen hadde på det tidspunkt et betydelig jordegods.

[dn17341]

Jeg takker for hjelp og avslutter med Vigerust svar.

Jann

[gj00199]

Du kan ikke avslutte ennå!

John Strøm hadde rett. Denne ordlisten http://www.katolsk.no/ordener/ordliste.htm forklarer ordet Kommunitet med "Klosterfellesskap, den gruppe ordensfolk som lever i et gitt kloster."

Jan Peter

[dn03022]

Den ordlisten er ikke god nok.
Personen som var kommunitetsforstander ved Christiania skole, altså ved en skole, ikke ved et kloster. Det fantes mange ulike kommuner i Oslo/Christiania, også (eller ikke minst) i middelalderen. Av disse var noen klostersamfunn, andre var det ikke. Personell ved en skole utgjorde en kommune / kommunitet. Personell ved en bestemt kirke en annen kommune/kommunitet. etc
Det finnes forresten en rekke ordbøker for kirkehistorien, for dem som vil vite mere enn de enkle stikkordene på katolsk.no.

[dn06413]

Det er for så vidt korrekt at en kommunitetsforstander har ansvaret for forvaltningen av et fellesgods, som i dette tilfellet Christiania katedralskoles jordegods. Ifølge Einar Høigård: Oslo katedralskoles historie, Oslo 1942, s. 129-131, var Helle Juels arbeidsoppgaver mer konkrete enn som så - og dermed også mer i tråd med den samtidige betegnelsen "spisemester": Han hadde også ansvaret for å holde fri kost for 10 av skolens elever (bekostet av inntektene fra jordegodset), og han tjente så pass gode penger på det (på grunn av differanse mellom de takserte og de reelle inntektene) at skolen kom i gjeld til ham og hans familie. Stillingen som kommunitetsforstander hadde gått "i arv" fra Helle Juels stefar Niels Jacobsen til hans mor Anne og deretter til Helle Juel selv; etter ham overtok enken Gjertrud Kampf, og 1731 søkte sønnen om å få overta etter henne. På det tidspunktet var skolens "gjeld" til familien kommet opp i over 2000 riksdaler, mens kvaliteten på bespisningen hadde falt så mye at mange av elevene valgte ikke å benytte seg av ordningen.

Med vennlig hilsen
Jon Gunnar Arntzen
hovedredaktør Norsk biografisk leksikon
[email protected]