Slektsbok og personvern

[dn17341]

Hva sier lover og regler om personvern og evt andre forhold ved

1) utgivelse av slektsbok (distribusjon av boken innen slekten)
2) tilsvarende data utlagt til en "hjemmeside"

Datatilsynet henviste meg til DIS

Jann W

[Sven Olaf Borg]

Slenger meg på her, da jeg også er interessert i en presisering av lovverket. Når det gjelder Internett, så virker det rimelig klart at her er det masse begrensninger. Selv om det på diverse internettsider ligger ute på det det ene og det andre av private og foreningers sider, fulle av personopplysninger, ser det ut som om det går ganske så greit allikevel. Det er forøvrig noen artikler om dette i siste Slekt og Data (nr. 1 2005). Imidlertid er jeg interessert i hva lovverket sier om punkt 1, altså slektsbok (trykt på papir på den gamle gode måten) til distribusjon innen familien. Selvom den distibueres innen familien, kan den vel kanskje anses å være offentlig publisert. Kan man f.eks omgå dette ved å forsikre seg om at den som skal ha boken må være i familie?? Et annet prinsipielt spørsmål er: Skal noen få stoppe en slektsbok av rent egoistiske hensyn, når majoriteten ønsker en slik bok velkommen?? Så lenge en holder seg unna sensitive opplysninger, som dødsårsaker, strafferegistere etc, burde det ikke være noe problem, med mindre man ikke vil vedkjenne seg sin egen familie, og familieforhold da. Hva med åndsverksloven. Hva om man gir ut en slektsbok som ikke kun består av navn og data, men også har et historisk perspektiv, skal den da også stoppes, og bli gjenstand for den enkelte slektsforskers egotrip, kun til eget bruk?? Jeg har tidligere sett at noen er imot en offentliggjøring av ens eget navn og slektsforhold i en slik bok, og skulle gjerne ha noen skikkelige gode argumenter for dette.

Sven Borg

[dn10731]

Grunnen til at enkelte reserverer seg mot å bli oppført i en slektsbok har ingen noen med.

Skulle loven en gang i fremtiden bli forandret, slik at vi mister denne reservasjonsmuligheten, håper jeg forfattere av slektsbøker fortsatt respekterer ordet NEI. Man trenger ikke gjøre alt man har lov til.

Her er det vel ikke snakk om å stoppe en slektsbok. Den kan sikkert utgis sjøl om ikke alle er oppført. Hvordan forfatteren løser det "problemet" må bli hennes/hans sak. Mvh Ellef Ellefsen.

[dn10731]

Siste innlegget mitt kan trolig tolkes som jeg har et negativt syn på slektsbøker. Det har jeg så langt fra. Har sjøl forfattet et par amatørmessige hefter. Dette var kombinerte ane/etterslektshefter, hvor etterslekta i det ene var på godt over 1000 personer. De som valgte å reservere seg kan nærmest telles på en hånd. Hva nå enn deres grunner måtte være, var for meg uvedkommende.

Men -, ser i ettertid at jeg begikk en stor tabbe. I endel tilfeller nøyde jeg meg med å innhente opplysninger fra foreldrene, sjøl om det i familien var barn på godt over myndighetsalder. Hadde jeg tatt meg bryet med å spørre også disse, ville kanskje flere reservert seg. Sjøl om ingen av disse har klaget, angrer jeg på at jeg satte personvernet til side den gang.

Pusler nå med et par lignende hefter. Har lovd meg sjøl at nå skal alle spørres om tillatelse, før de får se navnet sitt på trykk. Sjøl om loven blir forandret, håper jeg de fleste av oss fortsatt respekterer at enkelte ikke vil med i slektsbøker. Det er tross alt personer vi registrerer, ikke kun navn og tall.

[Sven Olaf Borg]

Jeg aksepterer selvfølgelig at enkelte har sine grunner til ikke å bli nevnt i en slektsbok, selv om jeg fortsatt har problemer med å se en skikkelig begrunnelse, annet enn at man ikke vil. Men da har man kanskje reservert seg mot å stå i telefonkataloger, ligningsprotokoller etc. av personlige grunner. At man har familie, er vel ikke noe å skjule. Jeg er interessert i holde meg innenfor loven, men alle i familien jeg har hatt kontakt med venter i spenning på boken, derfor prøver jeg å søke løsninger i stedenfor problemer. Hva om man lager en slektsbok som kun omhandler avdøde personer, og tilbyr det enkelte familiemedlem som er interessert i opplysninger om nålevende slekt å få ta del i ens egen slektsforskning? D.vs. trykke 2 bøker. Er dette også i mot loven?? Hva er forresten strafferammen for å bryte denne loven?? Noen som vet det? Har f.eks myndighetene kjørt noen sak mot allerede eksisterende slektsbøker og internettsider som inneholder slike opplysninger?? For de av oss som gjerne vil dele vår forskning med resten av familien, så er det jo viktig å finne løsninger på problemet. Derfor er jeg interessert i kreative løsninger som allikevel holder seg innenfor dagens lovverk.

[dn10731]

Har ikke noe svar på spørsmålet til Sven Borg, har heller ikke hørt om noen som er dømt.

Hvorfor enkelte benytter seg av reservasjonsmuligheten de har, kommer kanhende at folk flest er lut lei av å bli registrert av utallige vesener og etater. Når så en person som ønsker deres data til en hobbyvirksomhet spør, ikke rart at en og annen nekter bli ført opp.

Størrelsen på etterslekta og slektskapet har vel endel å si. Hvis jeg f.eks. førte opp etterkommere etter min farmor og farfar, ville etterslekta telle rundt 130 personer, pluss 65 ektefeller. Dette ville alle være nære slektninger, tror ingen ville reservere seg.

Tar jeg farmors foreldre, teller etterslekta ca. 400, pluss rundt 180 ektefeller. Her regner de fleste seg i slekt. Neppe reservasjoner.

Men -, går jeg ut fra et tippoldepar med rundt 1100 etterkommere pluss ektefeller, blir nok saken annerledes. Tror ikke så mange av disse føles seg i slekt med alle andre. Derfor sikkert enkelte reservasjoner. Tar vi så utgangspunkt i tipp-tippoldeforeldre, trolig enda flere som vil nekte. Nok om det. Mener som sagt slektsforholdet mellom utgiver og den spurte har mye å si. Mvh Ellef Ellefsen.

[dn10731]

Til Jann og Sven: Kort tid etter jeg skrev siste innlegg mottok jeg "Slekt og Data nr. 1 - 2005". Svar på spørsmålene finner vi i dette medlemsbladet.

Se også under "Nyhetsgrupper - no.fritid.slektsforsking.diverse" i dette forumet. Her er nylig et lignende problem tatt opp under tittelen - Reservere seg mot slektsbokutgivelse?

Mvh Ellef Ellefsen.

[Tone Eli Moseid]

Dette er spørsmål som også opptar bygdebokforfattere, naturlig nok. Norsk lokalhistorisk institutt gir råd og veiledning til bygdebokforfattere, og på sine nettsider har de også lagt ut noe som kanskje kan være nyttig også for oss?
http://www.lokalhistorie.no/bygdebok/re ... ttere.html
Se punktet om "Kva omsyn må takast til personvernet". Universitetet i Oslos nettsider http://www.personvern.uio.no/ inneholder pekere til mye interessant stoff.

Når det gjelder dette med publisering uten for en privat krets, tror jeg ikke det finnes noen eksakte angivelser for opplagstall eller krav til slektsskap / nærhet - når loven fortolkes, må det utøves et visst skjønn. Jeg vil nok tro at dette skjønnet blir utøvet forholdsvis strengt når det gjelder personvernhensyn. Hvis slektsboka blir manfoldiggjort i et opplag som krever litt mer enn en vanlig kopimaskin, og kanskje til og med selges til de som måtte ønske å kjøpe den, vil jeg tro det dreier seg om å "spre for allmennheten", og det må tas hensyn til personvernet. "Julegavevarianten", som er ment å glede et engere utvalg av familiemedlemmer, kan kanskje forsvares som å spre innenfor en privat krets. Da kan det jo være greit å ta med denne presiseringen i forordet?