I folketellinga for 1665 er det ført berre ein leilending på Hals. Det var Oluf Hals f. 1625, og han hadde sonen Arnt. f. 1651. Ikke lenge etter 1665 kom det ein ny leilending som tok over garden. Det var Mikkel Arntsen, og kona heite Gunhild Olsdotter. Dei hadde 5 vaksne born med seg då dei kom til Hals. Namna på dei finn ein i skifte etter Mikkel Hals i 1682: Augustinus, Paul, Arnt, Anne og Maret. Augustinus Hals var alt då død og let etter seg kone og 7 born: Mikkel, Daniel, Sivert, Justus, Ole, Ingeborg og Gunhild. Mor deira var oppattgift med Stener Rasmussen Hals, som er kalla stedfar til desse borna. Han d. 1687.
Men bestemor deira, ho Gunhild Olsdotter, gifta seg og oppatt. Den andre mannen hennar var Ole Knutsen Hals, men han levde berre eit par år i ekteskapet og døydde i 1687. Dei hadde ikkje born. Han hadde fire søsken som arva: Iver, Rasmys d.y., Størker og Birgit.
For det første: Skiftet i 1682 var etter Gunhild Olsdotter.
For det andre: Skiftet etter Ole Knutsen var i 1678.
For det tredje: Den 14-årige sønnen som Ole Knutsen Hals står oppført med i 1666-manntallet het Arn Michelsen!
Da blir det en helt annen slektshistorie for denne familien på Hals.
Mikkel Arntsen Hals var nok kommet som brukar på Hals allerede på starten av 1630-tallet. Kanskje tidligere også. I lensregnskapene står Garnisonsskatten for Nordmøre 1632, og der står Niels Halss og Michell ibdm i høyre kolonne på høyresida på side 12.
Kvegskatten 1657 som mange bygdebokforfattere pleier å bruke, forteller også at brukaren på Hals ble kalt Mikkel Halsse i venstre kolonne på side 23a. Han betalte for to hester. Det var uvanlig, men ikke uhørt i Halse tinglag. Mikkel finnes også i mange skattelister i årene mellom disse og i hvert fall i noen år etterpå.
I 1660-manntallene fra Aure prestegjeld står på side 315 Mikkel Hals i kirketienden fra året 1664.
I leilendingsskatten 1665 i fogderegnskapet for Nordmøre i stiftamtstueregnskapene, står Enchen Halss på side 8, femte nederst på høyresida.
I det første prestemanntallet fra Aure gjeld fra 1660-årene, udatert, står Halsgarden på side 223. Der står brukaren som Oluf, 40 Aar gammel og sønnen klart og tydelig som Arne Michelss., og i det andre prestemanntallet som også er udatert, men det fra Aure sogn er datert 3. april 1666, og da kan dette fra Edøy sogn også være fra samme tida; side 308 står brukaren på Hals som Oluf Knudtzen.
De to skiftene som det henvises til i bygdeboka, er skiftet etter Ole Knutsen som ble holdt 23. mai 1678 på Hals, folio 122a i skifteprotokollen 1676-1680. Ole Knutsens arvinger var enka Gunnild Olsdatter og hans søsken, Iver, Rasmus, den mindre Rasmus og Størker Knutsønner samt Bergitte Knutsdatter. (Kanskje to av brødrene var på Linvåg ei tid? I prestemanntallene på 1660-tallet var det to tjenestedrenger som het Størker Knutsen, 27 år, og Rasmus Knutsen 22 år gammel på Linvåg. Dette kan ha vært to av brødrene til Ole. Størker var sagmester står det på side 184.) I skiftet står det at Gunnild hadde fått 3 sønner og 2 døtre med Mikkel Arntsen. Skiftebrevet etter Mikkel fantes ikke på garden.
Det andre skiftet var etter Gunnild Olsdatter og ble holdt 22. april 1682 på Hals, folio 59a i skifteprotokollen 1681-1689. Skiftet ble holdt mellom hennes barn som hun hadde fått med Mikkel Arntsen:
- Pål Mikkelsen. Han havnet på Solem. Se Tustnaboka bind 3 side 80. Og bekreftelsen finnes i skiftet etter søstra Anne på Kuli i 1718. Der står det i høyre kolonne folio 186a i skifteprotokollen 1714-1720 at Indestaaende Børnepenge, Tilhørende Michel Arnssen Kulli, som han haver arved efter sin farbroder Sahl. Pouel Sollem,...
- Augustinus Mikkelsen. Bygdeboka kaller han, og stefaren til barna hans, for Hals. Men Augustinus bodde på Innersetra. I Tustnaboka bind 2, side 388 om brukarane på Indresæter/Øygarden står det at Augustinus Jndresetter var brukar av 1 øre 6 mkl. i 1661. Augustinus var 80 år gamal i 1666. Det er freistande å tru at han ikkje har hatt arvingar etter som han sat med garden i så høg alder.
Augustinus står som 30 år gammel i det ene prestemanntallet, side 187. At noen i farten kan ha lest det som 80 år gammel er nok forståelig. Men i det andre prestemanntallet der sønnene er tatt med, på side 308 på gard nr. 48 står han som Augustjng Michelss. 30 aar, og med sønnene Michel 8 Aar, Daniell 4 Aar, Sifver 2 Aar. I skiftet etter mora står det at Augustinus var død og hadde etterlatt seg 7 barn; Mikkel, Daniel, Siver, Justus, Ole, Ingebor og Gunnild. På deres vegne var stefaren Steinar Rasmussen.
I Tustnaboka bind 2, side 388, står den neste brukaren i Innersetra etter Augustinus som Stener Rasmusson Sæter var brukar frå oml. 1671. - Arnt Mikkelsen. Han var på Hals ved skiftet etter stefaren i 1678, og det ser ut som om han fremdeles var på Hals i 1682 da han krevde farsarva si og bryllupskost, og det fikk han. Det er nok han som havna på Nergarden Tømmervåg, Tustnaboka bind 1, side 203. Der står det at Arnt var kanskje son til Mikkel Arntson Skogset i Aure.
Det var skifte etter kona til Arnt 11. april 1690, folio 55b i skifteprotokollen 1688-1696. Barna var Mikkel, 2 år, Guru 7 år og Marit på fjerde året. Det er denne sønnen Mikkel som havner på Kuli hos tanta si Anne. - Anne Mikkelsdatter. Hun havnet på Kuli på Smøla. Smølaboka bind 2, side 272 der navnet hennes ikke står. Bygdebokforfatter Kjell Egil Fredly har i Smøla bygdebok bind 8 side 483 tatt med rettinger til bind 2, bl.a., og der skriver han at Anne var dotter til Michel Arentson Hals på Tustna, og kona Gunhild Olsdotter. Videre skriver Kjell i denne rettinga:
Det kjem fram at brorsonen til Anne, Michel Arentson Kuli var "oppfostret af Peder Kulli, og tienet ham fra hand var 9 aar, til hand blef 26 aar, og marchered siden i Kongens tieneste".
Dette står i skiftet etter Anne Mikkelsdatter Kuli 13. januar 1718, som starter på folio 185a i skifteprotokollen 1714-1720, og avsnittet om Mikkel Arntsen står i høyre kolonne på folio 186a. - Marit Mikkelsdatter. Etter skiftet etter mora i 1682 har jeg ikke funnet henne.
Tore