
Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Moderator: MOD_Sør-Trøndelag
Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Søker Schelderup slekt i Røros, Denne Rasmus f 1657. Kom fra Røros og ble bergskriver ved Undal Verk i til Rennebu. Ble gift med Mille Michaelsdatter også hun av Schelderup slekt fra Beistad på Ørlandet Etta fra Jens Pederson Scheldrup, biskop i Bergen 1567-1583 

-
- Innlegg: 3770
- Registrert: 2. desember 2004 kl. 19.04
- Sted: TRONDHEIM
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Hei!
Ta en kikk på hjemmesiden til Simon Ellefsen http://www.nose.dk/Norge/
De ulike Schjelderupfamilier står behandlet nokså langt nede på siden.
Mvh Astrid
Ta en kikk på hjemmesiden til Simon Ellefsen http://www.nose.dk/Norge/
De ulike Schjelderupfamilier står behandlet nokså langt nede på siden.
Mvh Astrid
-
- Innlegg: 3770
- Registrert: 2. desember 2004 kl. 19.04
- Sted: TRONDHEIM
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Jeg burde kanskje tilføye at det var en hyttskriver Rasmus (Nielsen) Schjelderup på Røros. Det var skifte etter ham i 1696 - han etterlot seg hustru Anne Margrethe Wesling og barna Hans 11, Niels 4 1/4 og Anna Kirstina henimot 11. (kilde: Eirik Strøms nettside)
- Remi Trygve Pedersen
- Innlegg: 1758
- Registrert: 7. desember 2004 kl. 4.14
- Sted: KONGSBERG
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Hei Asbjørn!
Må nok skuffe deg, men denne Svend Rasmussen er nok ikke av Schjelderup-slekt. Dette er det jeg har skrevet ned om han og Mille:
"Fra 1696 bosatt på Skamferhaugen, gnr. 84 og 85. (Gamle matr.nr. 533 og 534) i Rennebu. Rennebuboka gir ham slektsnavnet Schjelderup, men det finnes ingen kjent slektstilknytning til Schjelderupslekta. Ved kjøp av Aunet (III, 23) er han kalt Svend Rasmusson Skamfer. Ved kjøp av Søgard Skamfer (III, 184) er han kalt Svend Rasmusson på Skamferhaugen. Ved kjøp av Storslett (III, 138) er han kalt Svend Rasmusson på Skamfer. Det er således ikke noe kjent slektskap mellem ham og kona Mille Mikkelsdatter Schjelderup. Barna tok navnet Schjelderup."
Mille derimot er av ekte Schjelderup-slekt om enn bare på morsiden. Hennes foreldre var sogneprest til Beitstad Michael Augustinussøn og hans hustru Anna Jørgensdatter Schielderup.
Svend Rasmussen var først gift med ei som jeg ikke har navnet på. Hun døde i 1697. Svend og Mille ble gift i 1699 og fikk 3 barn: Kirsten 1701, Hans 1706 og Anne 1708, som alle tok etternavnet Schjelderup.
Svend dør i 1709 og Mille gifter seg igjen i 1710 med Lars Hanssen. De fikk en sønn: Svein 1711. Lars dør i 1733 og Mille dør i 1741. Skifte etter Mille er holdt på Skamfer i Rennebu den 9. september 1741.
Hilsen Remi
Må nok skuffe deg, men denne Svend Rasmussen er nok ikke av Schjelderup-slekt. Dette er det jeg har skrevet ned om han og Mille:
"Fra 1696 bosatt på Skamferhaugen, gnr. 84 og 85. (Gamle matr.nr. 533 og 534) i Rennebu. Rennebuboka gir ham slektsnavnet Schjelderup, men det finnes ingen kjent slektstilknytning til Schjelderupslekta. Ved kjøp av Aunet (III, 23) er han kalt Svend Rasmusson Skamfer. Ved kjøp av Søgard Skamfer (III, 184) er han kalt Svend Rasmusson på Skamferhaugen. Ved kjøp av Storslett (III, 138) er han kalt Svend Rasmusson på Skamfer. Det er således ikke noe kjent slektskap mellem ham og kona Mille Mikkelsdatter Schjelderup. Barna tok navnet Schjelderup."
Mille derimot er av ekte Schjelderup-slekt om enn bare på morsiden. Hennes foreldre var sogneprest til Beitstad Michael Augustinussøn og hans hustru Anna Jørgensdatter Schielderup.
Svend Rasmussen var først gift med ei som jeg ikke har navnet på. Hun døde i 1697. Svend og Mille ble gift i 1699 og fikk 3 barn: Kirsten 1701, Hans 1706 og Anne 1708, som alle tok etternavnet Schjelderup.
Svend dør i 1709 og Mille gifter seg igjen i 1710 med Lars Hanssen. De fikk en sønn: Svein 1711. Lars dør i 1733 og Mille dør i 1741. Skifte etter Mille er holdt på Skamfer i Rennebu den 9. september 1741.
Hilsen Remi
Remi Pedersen
"Don't be afraid of my Phoenix. He will burn up (but will be reborn from the ashes)."
"Don't be afraid of my Phoenix. He will burn up (but will be reborn from the ashes)."
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Denne Svend f. i 1657 d. 1709 kom fra Røros og var bergverks utdanna. Han ble bergskriver ved Undal Verk (Skamferdgruva ?) vidre var han innblandet i drifta på Innset/Kviknegruva. Kan noen gi med opplysninger om denne Svend, Var han født på Røros, hva med slekt på Røros eller andre steder i landet.Det var en flink kar med mange jern i ilden. Han er 4x tippoldefaren min. 

-
- Innlegg: 604
- Registrert: 4. desember 2004 kl. 11.01
- Sted: LONEVÅG
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Det tar ofte litt tid før en får svar her, men siden jeg litt forsinket oppdaget denne i kveld, får vi ta det nå:
Det har lenge vært min teori at Svend Rasmussen på Skamfer, f. 1657, er identisk med den Svend Rasmussen som i Kvikne i 1674 nevnes som vitne og sønn av avdøde i saken etter drapet på Rasmus Hanssen på Orkeng året før. I så fall er både far og sønn ledende funksjonærer ved verkene der de bor. Rasmus Hanssen er en av sønnene til hr. Hans Lauritzen (som grunnlegger Kvikneverket på 1630-tallet), og navnet har han nok etter morfaren, hr. Rasmus Madssen. Mer om presteslekten finnes her:
http://kvikne.no/page/440.
Se også Jon Krokmoens "Folk og buplasser i Nord-Østerdalen" s. 253 nederst.
Siden jeg aldri har sett noen andre identifisere Svend Rasmussen Skamfer, ønsker jeg å oppgis som kilde ved bruk av opplysningen. Det vil forundre meg mye om den ikke er riktig, men en enda mer konkret dokumentasjon er selvsagt ønskelig.
Det har lenge vært min teori at Svend Rasmussen på Skamfer, f. 1657, er identisk med den Svend Rasmussen som i Kvikne i 1674 nevnes som vitne og sønn av avdøde i saken etter drapet på Rasmus Hanssen på Orkeng året før. I så fall er både far og sønn ledende funksjonærer ved verkene der de bor. Rasmus Hanssen er en av sønnene til hr. Hans Lauritzen (som grunnlegger Kvikneverket på 1630-tallet), og navnet har han nok etter morfaren, hr. Rasmus Madssen. Mer om presteslekten finnes her:
http://kvikne.no/page/440.
Se også Jon Krokmoens "Folk og buplasser i Nord-Østerdalen" s. 253 nederst.
Siden jeg aldri har sett noen andre identifisere Svend Rasmussen Skamfer, ønsker jeg å oppgis som kilde ved bruk av opplysningen. Det vil forundre meg mye om den ikke er riktig, men en enda mer konkret dokumentasjon er selvsagt ønskelig.
-
- Innlegg: 604
- Registrert: 4. desember 2004 kl. 11.01
- Sted: LONEVÅG
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Tar med litt til, til dels hentet fra Svein Tore Dahl: "Geistligheten i Midt-Norge og Nord-Norge i tiden 1536-1700":
Mille Mikkelsd., f. 1679, nevnes på s. 108 som "trolig gift med Svend Rasmussen på Skamfer i Rennebu". Hennes foreldre er da hr. Mikkel Augustinussen (Wivel) i Beitstad og Anne Jørgensd. Schjelderup fra Skogn. Hr. Mikkel har nok navnet etter sin morfar, siden han (s. 27) er sønn av hr. Augustinus Jenssen (Wivel) i Vår Frue kirke i Trondheim og hans andre kone, Lisbet Mikkelsd., som er datter av hr. Mikkel Kristensen i Hemne og hans andre kone, Mille Audensd. Aspa. Lisbet er nok kalt etter sin mormor, hustru Lisbet, som er gift med Auden Torsteinsen Aspa på Veidholmen (eller Veigen) på Smøla. (Hun bor i sine eldre år på Åsgård eller Åsskard i nåværende Surnadal kommune.).
Ifølge Dahl er det stor sannsynlighet for at hr. Mikkel i Beitstad sin svigermor, borgermesterdatteren Anne Hansd. Busch fra Trondheim (via sin mor Maren Svendsd.), er ætling av kanniken hr. Henrik Nilssen (Gyldenløve til Austråt), som er en utenomekteskapelig sønn av rikshovmesteren ("visekongen") Nils Henriksen, som i tillegg har fem velkjente døtre med fru Inger. Denne presteslekten holder til i Inderøy og omfatter utenom hr. Henrik bl.a. hans svigersønn, hr. Hans Sigurdsen (også sokneprest i Domkirken), som antagelig er svigerfar til fut i Stjørdal og borgermester i Trondheim Svend Anderssen. Sistnevntes datter er oldemor til Mille på Skamfer.
Milles søster, Gisken Mikkelsd., er for øvrig gift med hr. Even Stensen Meldal i Kvikne.
Ifølge farens opptegnelser er Mille yngst og Gisken eldst i sin søskenflokk (Dahl s. 108).
Synes også det er verd å nevne at Svend Rasmussen Skamfers (svært sannsynlige) farfar, hr. Hans Lauritzen, i tillegg til å opprette Kvikneverket, også er en viktig person ved grunnleggingen av Røros verk og "by" (sammen med Lorentz Lossius og hans svigerfar, hr. Anders Olsen Bruse i Meldal.) Begge disse verkene gir dobbeltmonarkiet inntekter i hundrevis av år, så de nevnte herrer er ikke noen helt ubetydelige personer i norsk og dansk historie.
Mille Mikkelsd., f. 1679, nevnes på s. 108 som "trolig gift med Svend Rasmussen på Skamfer i Rennebu". Hennes foreldre er da hr. Mikkel Augustinussen (Wivel) i Beitstad og Anne Jørgensd. Schjelderup fra Skogn. Hr. Mikkel har nok navnet etter sin morfar, siden han (s. 27) er sønn av hr. Augustinus Jenssen (Wivel) i Vår Frue kirke i Trondheim og hans andre kone, Lisbet Mikkelsd., som er datter av hr. Mikkel Kristensen i Hemne og hans andre kone, Mille Audensd. Aspa. Lisbet er nok kalt etter sin mormor, hustru Lisbet, som er gift med Auden Torsteinsen Aspa på Veidholmen (eller Veigen) på Smøla. (Hun bor i sine eldre år på Åsgård eller Åsskard i nåværende Surnadal kommune.).
Ifølge Dahl er det stor sannsynlighet for at hr. Mikkel i Beitstad sin svigermor, borgermesterdatteren Anne Hansd. Busch fra Trondheim (via sin mor Maren Svendsd.), er ætling av kanniken hr. Henrik Nilssen (Gyldenløve til Austråt), som er en utenomekteskapelig sønn av rikshovmesteren ("visekongen") Nils Henriksen, som i tillegg har fem velkjente døtre med fru Inger. Denne presteslekten holder til i Inderøy og omfatter utenom hr. Henrik bl.a. hans svigersønn, hr. Hans Sigurdsen (også sokneprest i Domkirken), som antagelig er svigerfar til fut i Stjørdal og borgermester i Trondheim Svend Anderssen. Sistnevntes datter er oldemor til Mille på Skamfer.
Milles søster, Gisken Mikkelsd., er for øvrig gift med hr. Even Stensen Meldal i Kvikne.
Ifølge farens opptegnelser er Mille yngst og Gisken eldst i sin søskenflokk (Dahl s. 108).
Synes også det er verd å nevne at Svend Rasmussen Skamfers (svært sannsynlige) farfar, hr. Hans Lauritzen, i tillegg til å opprette Kvikneverket, også er en viktig person ved grunnleggingen av Røros verk og "by" (sammen med Lorentz Lossius og hans svigerfar, hr. Anders Olsen Bruse i Meldal.) Begge disse verkene gir dobbeltmonarkiet inntekter i hundrevis av år, så de nevnte herrer er ikke noen helt ubetydelige personer i norsk og dansk historie.
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Hva bygger du teorien din på om at Svend Rasmussen Skamfer er identisk med sønnen til den Rasmus Hanssen som ble myrdet på Orkeng i 1673? Er det Svend Rasmussens yrkesvalg, fødelsår og at han hadde en sønn med navn Hans med Mille Mikkelsdatter Schelderup? Eller har du noen flere argumenter? Vi vet for eksempel at Svends og Milles barn het Kirsten, Mikkel, Svend, Anne og Hans. Kjenner du navnet på Rasmus Hanssens kone?
-
- Innlegg: 604
- Registrert: 4. desember 2004 kl. 11.01
- Sted: LONEVÅG
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Det er mye som tyder på at bergskriver Svend Rasmussen Skamfer er sønn av proviantskriver Rasmus Hanssen i Kvikne og visstnok også i Alvdal:
Bevislig har Rasmus Hanssen (også nevnt med en bror Svend Hanssen) sønnen Svend Rasmussen i passende tid, siden han nevnes i saken i Kvikne. Dette er ikke et særlig vanlig navn. Rasmus Hanssen omtales som proviantskriver og Svend Rasmussen som bergskriver. Sistnevnte har (ifølge Leiv Skjerves slektsside) en eldste sønn Lars Svendsen (Kommandant), som er stiger i Kvikne. Når han dertil har en Hans, er det antagelig hr. Hans Lauritzens slekt som er oppkalt. I tillegg er Svend Rasmussen gift med søsteren til konen til bergpresten i Kvikne (hr. Even Stensen Meldal). Sistnevnte er dattersønn og "nevø" av Hans Lauritzens to samarbeidspartnere i "triumviratet" som etablerer organismen Røros (verk og sted). Alt i alt er indisiene her så mange og tydelige at en må virkelig lure på hvem Svend Rasmussen Skamfer kan være hvis han ikke er Rasmus Hanssens sønn.
Rasmus Hanssens kone kjenner jeg ikke navnet til, men en bør vel kanskje finnes et skifte etter Rasmus (i alle fall hvis enken gifter seg på nytt), som evt. kan avsløre navnet. Hun tilhører gjerne samme personmiljø eller miljøtype, men kan også være av bondeslekt, som f.eks. Rasmus sin bror Hans Hanssens kone (fra Utgård) på Utby på Tynset (som jeg ætter fra).
Gjør oppmerksom på at jeg ikke driver med arkivstudier, så slikt arbeid må om nødvendig foretas av andre. Min metode er å se helheten i et personmiljø, og finne sannsynlige sammenhenger ut fra det. Her mener jeg at de er krystallklare nok.
For øvrig bør vel denne spørsmålsstillingen kunne interessere flere her, som evt. kan ha noe å bidra med. Om så er -- kom med det!
Bevislig har Rasmus Hanssen (også nevnt med en bror Svend Hanssen) sønnen Svend Rasmussen i passende tid, siden han nevnes i saken i Kvikne. Dette er ikke et særlig vanlig navn. Rasmus Hanssen omtales som proviantskriver og Svend Rasmussen som bergskriver. Sistnevnte har (ifølge Leiv Skjerves slektsside) en eldste sønn Lars Svendsen (Kommandant), som er stiger i Kvikne. Når han dertil har en Hans, er det antagelig hr. Hans Lauritzens slekt som er oppkalt. I tillegg er Svend Rasmussen gift med søsteren til konen til bergpresten i Kvikne (hr. Even Stensen Meldal). Sistnevnte er dattersønn og "nevø" av Hans Lauritzens to samarbeidspartnere i "triumviratet" som etablerer organismen Røros (verk og sted). Alt i alt er indisiene her så mange og tydelige at en må virkelig lure på hvem Svend Rasmussen Skamfer kan være hvis han ikke er Rasmus Hanssens sønn.
Rasmus Hanssens kone kjenner jeg ikke navnet til, men en bør vel kanskje finnes et skifte etter Rasmus (i alle fall hvis enken gifter seg på nytt), som evt. kan avsløre navnet. Hun tilhører gjerne samme personmiljø eller miljøtype, men kan også være av bondeslekt, som f.eks. Rasmus sin bror Hans Hanssens kone (fra Utgård) på Utby på Tynset (som jeg ætter fra).
Gjør oppmerksom på at jeg ikke driver med arkivstudier, så slikt arbeid må om nødvendig foretas av andre. Min metode er å se helheten i et personmiljø, og finne sannsynlige sammenhenger ut fra det. Her mener jeg at de er krystallklare nok.
For øvrig bør vel denne spørsmålsstillingen kunne interessere flere her, som evt. kan ha noe å bidra med. Om så er -- kom med det!
- Remi Trygve Pedersen
- Innlegg: 1758
- Registrert: 7. desember 2004 kl. 4.14
- Sted: KONGSBERG
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Atle, du nevner 5 barn av Svend og Mille: Kirsten, Mikkel, Svend, Anne og Hans. Hva er kildene dine for disse barna og hva mer vet du om dem? Jeg har bare Kirsten, Hans og Anne registrert fra før og er veldig interessert i å få vite hva mer du vet om disse 5 barna. Jeg har etterslekt på Anne (slekten kaller seg Skamfær) og vet hvem Kirsten var gift med(men har ingen barn), ellers så er jeg blank. All informasjon tas imot med takk og har du kildehenvisninger så hadde det vært fint.
Remi
Remi
Remi Pedersen
"Don't be afraid of my Phoenix. He will burn up (but will be reborn from the ashes)."
"Don't be afraid of my Phoenix. He will burn up (but will be reborn from the ashes)."
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Remi, ser jeg har kommet i skade for å gi Svend Rasmusson fem barn med Mille Mikkelsdatter Schjelderup, men de fikk vitterlig bare fire sammen. Yngstemann, Svend, fikk Mille i sitt andre ekteskap, med Lars Hansson. Denne Svend Larsson var trolig født 1711, og han arvet gården Ramsan i Rennebu etter sin far, men solgte den videre til Mikkel Olson for 180 riksdaler i 1742 (Rennebuboka bind 4, side 301).
I Rennebuboka bind 3 finner du mer om slekta under gården Skamferhaugen. På side 204 er Sven Larsson og de fire halvsøsknene hans listet opp. De sistnevnte er etter alt å dømme barn av Svend Rasmusson:
1) Kirsten Svendsdtr. f. 1701 var gift med Jon Simonson Sotten, som var funksjonær ved Løkken Verk.
2) Mikkel Svendson f. 1704 var gift med Anne. De skal ha fått fire barn: Svend f. 1725, Even f. 1731, Mille gift med Nils Botnan på Innset og Mikkel, som flyttet til Nord-Norge og stod for restaureringen av Trondenes kirke 1766-74.
3) Hans Svendson f. 1706. "Ved skiftet etter mora var Hans i Holland. Han fekk Bjørkåsen, men selde att i 1746".
4) Anne Svendsdtr. 1708-1768 var gift med Mikkel Evenson Flå (1696-1773). Selv stammer jeg fra disse to. De ble boende på Skamferhaugen, men de andre søsknene til Anne skal ha forlatt Rennebu, i følge bygdeboka.
I Rennebuboka bind 3 finner du mer om slekta under gården Skamferhaugen. På side 204 er Sven Larsson og de fire halvsøsknene hans listet opp. De sistnevnte er etter alt å dømme barn av Svend Rasmusson:
1) Kirsten Svendsdtr. f. 1701 var gift med Jon Simonson Sotten, som var funksjonær ved Løkken Verk.
2) Mikkel Svendson f. 1704 var gift med Anne. De skal ha fått fire barn: Svend f. 1725, Even f. 1731, Mille gift med Nils Botnan på Innset og Mikkel, som flyttet til Nord-Norge og stod for restaureringen av Trondenes kirke 1766-74.
3) Hans Svendson f. 1706. "Ved skiftet etter mora var Hans i Holland. Han fekk Bjørkåsen, men selde att i 1746".
4) Anne Svendsdtr. 1708-1768 var gift med Mikkel Evenson Flå (1696-1773). Selv stammer jeg fra disse to. De ble boende på Skamferhaugen, men de andre søsknene til Anne skal ha forlatt Rennebu, i følge bygdeboka.
-
- Innlegg: 604
- Registrert: 4. desember 2004 kl. 11.01
- Sted: LONEVÅG
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Gjentar at understiger Lars Svendsen på Kommandantplassen i Kvikne (som er voksen i 1719) av Leiv Skjerve og Per Nermo på deres nettsider antas å være sønn av Svend Rasmussen Skamfer i hans første ekteskap med Kirsten(?), datter av verksdirektør Kristen Nilssen Brun i Lesja. Lars Svendsen Kommandant blir ofte (bl.a. i Kvikneboka) forvekslet med Lars Svendsen Sund fra Os (g.m. Ellen Brostrupsd. Tax, også hun datter av en verksdirektør).
- Remi Trygve Pedersen
- Innlegg: 1758
- Registrert: 7. desember 2004 kl. 4.14
- Sted: KONGSBERG
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Takk skal du ha, Atle. Jeg får vel fjernlåne Rennebubøkene på biblioteket snart, tenker jeg.
Remi
Remi
Remi Pedersen
"Don't be afraid of my Phoenix. He will burn up (but will be reborn from the ashes)."
"Don't be afraid of my Phoenix. He will burn up (but will be reborn from the ashes)."
-
- Innlegg: 1041
- Registrert: 4. desember 2004 kl. 13.57
- Sted: RENNEBU
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Det som står i Rennebuboka, bind 3, side 204, om Svend Rasmusen og Mille Mikkelsdatters barn, inneholder etter det jeg og Leiv Skjerve kan se, en feil.
Sønnen Mikkel, f. 1704, er ikke nevnt i skiftet etter Mille i 1741, og vi mener at det er sannsynlig at han ikke er deres sønn.
Har forresten funnet en notis i bygdeboka for Soknedal, bind 4, s. 399, om en Even Mikkelsen Skamfær. Dette kan muligens være sønn av Mikkel, f. 1704:
En Even Mikkelsen Skamfær var bonde på Stenbro i Soknedal fra 1757. Konas navn er ukjent, men de hadde en sønn Tore Evensen, f. 1759. Denne familien flyttet sannsynligvis fra Stenbro før 1768.
Kan også nevne at Svend Rasmusen i 1701 er nevnt som korporal.
Beste hilsen Inger
Sønnen Mikkel, f. 1704, er ikke nevnt i skiftet etter Mille i 1741, og vi mener at det er sannsynlig at han ikke er deres sønn.
Har forresten funnet en notis i bygdeboka for Soknedal, bind 4, s. 399, om en Even Mikkelsen Skamfær. Dette kan muligens være sønn av Mikkel, f. 1704:
En Even Mikkelsen Skamfær var bonde på Stenbro i Soknedal fra 1757. Konas navn er ukjent, men de hadde en sønn Tore Evensen, f. 1759. Denne familien flyttet sannsynligvis fra Stenbro før 1768.
Kan også nevne at Svend Rasmusen i 1701 er nevnt som korporal.
Beste hilsen Inger
-
- Innlegg: 1041
- Registrert: 4. desember 2004 kl. 13.57
- Sted: RENNEBU
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Leiv Skjerve har følgende opplysninger om Mikkel Svendsen:
Skifte Lars Hansen 1733. (hans stefar)
Mikkel Svendsen Schjelderup gir avkall på arv.
Skifte Mille Schjelderup 1741 (hans mor)
Mikkel Svendsen Schjelderup ikke med blandt de som arver
Leiv har derfor antatt at han er død mellem 1733 og 1741.
Da hører han altså til i barneflokken etter Svend Rasmusen og Mille Mikkelsdt., men det som står om hans kone og familie er trolig ikke helt korrekt. Har ikke funnet noe bevisfor at det stemmer i alle fall.
Hvis det er noen som har andre opplysninger her, hadde det vært fint å fått beskjed.
Beste hilsen Inger
Skifte Lars Hansen 1733. (hans stefar)
Mikkel Svendsen Schjelderup gir avkall på arv.
Skifte Mille Schjelderup 1741 (hans mor)
Mikkel Svendsen Schjelderup ikke med blandt de som arver
Leiv har derfor antatt at han er død mellem 1733 og 1741.
Da hører han altså til i barneflokken etter Svend Rasmusen og Mille Mikkelsdt., men det som står om hans kone og familie er trolig ikke helt korrekt. Har ikke funnet noe bevisfor at det stemmer i alle fall.
Hvis det er noen som har andre opplysninger her, hadde det vært fint å fått beskjed.
Beste hilsen Inger
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Orkdalsøra ser ut til rundt 1700 å ha vært importhavn for ærgjerrige, kunnskapsrike unge dansker som også har hatt kapital å investere i gårdkjøp, skog og sagbruk.
Svend Rasmusen Skamfer
Fkr 1658 død 1709, 51 år gml.
“Ligpredichen over Bergskriver Svend Rasmussen Skamfærd. Dom 6 p. Trin 1709. Rennebu”
På kommandantplass i Kvikne finnes Lars Svendsen Kommandant fkr 1680 som bruker fra 1719, Han er understiger fra 1727.
Han har nå en tid vært å finne på min Hjemmeside som antatt sønn av Svend Rasmusen. Jeg har hittil ikke greid å finne kilder som bekrefter min antagelse. Og anmoder vennligst om at brukere av min Hjemmeside ikke bruker denne antagelse som grunnlag for sine slutninger.
Svend ble g m en datter av Christen Nilsen Brun. Hun er antatt f kr 1675, død 1697/98.
De fikk en datter Berit Margrethe Svendsdatter Skamfer f. 3. februar 1697, død 24.mars 1697.
Svends kone introduseres 13.juni 1697
Svend ble 1699 gm Mille Mikkelsdatter Schjelderup f 1679 i Beistad.
De fikk 4 barn: Kirsten f 1701 gm Jon Simonsen Sotten som var funksjonær ved Løkken Verk, Hans f 1706, Anne f 1708, gm Mikkel Evensen Flå og Mikkel f 1708,
Den 3.november 1693 var det på Fannrem i Orkdalen skifte etter tidligere sorenskriver Morten Knudsen. I boet var det gjeld på 2 rdl. til en Svend Rasmussen.
Rennebu kirkebok 1693 : Com Svend Skamfer
Tingbok Orkdal 1, 1688-1694
Christen Brun ved sin fullmektig Svend Rasmussen krever en del bønder i Rennebu:.
Angrim Hol går og tigger.
Trond Buum er død
Engel Kosberg død i armod
Erik Madsen ved Ildbruen går og tigger
Morten Ilbruen lader det bero til Christen Bruns hjemkomst
Trond Olsen Kosberg fragår gjeld
Antagelig angår dette gjeld vedr. proviantlevering
Svend bygsler Skamferhaugen fra 1696
Ting holdt på gården Hol i Rennebu 15.Juli 1700.
Svend Rasmussen lot publicere et forsichrings bref under haand og Seigel fra Christen Brun hvorudi hand for sig og sine Arfvinger afstaar ald den Pretention hand Kunde hafve effter sin sl. datter som var Svend Rasmussens hustrue, det være sig af godes eller annen eyendele, men skal følge Svend Rassmussen og hans Arfvinger, til Vitterlighet under H. Evind Stenss. og Jon Jonss.
Datered Holte paa Indset d. 4. Juli 1699.
Folketelling 1701. Skamferd Rennebu
“Svend Rasmussen, gårdbruker, 43 år gml, har tjent for korporal til hest, har ingen sønner”
Det er her ikke nevnt at han er bergskriver ved Undal Verk
At Svend har tjent for korporal til hest må bety at han har hatt sin beskjeftigelse hos major i kavaleriet Curt Christoffer Koppelow i rytterkvarteret på Tverdal i Rennebu en tid før 1700.
Koppelows datter Dorothea ble g m sogneprest i Støren Jørgen Pedersen Schjelderup, som var søskenbarn av Svends kone Mille Mikkelsdatter Schjelderup. Deres felles bestefar var Jørgen Pedersen Schjelderup, res. Kap i Domkirken fra 1657.
For øvrig må antaes at Svend har oppholdt seg i Orkdal/Rennebu fra ca 1690 og muligens vært i tjeneste hos tidligere sorenskriver Morten Knutsen som ved sin død i 1693 hadde gjeld til ham.
I 1694 finner vi ham i Rennebu som fullmektig hos Christen Brun og følgelig også i en periode før 1700 som bergskriver ved det haltende Undal Gruber.
Christen Nilsen Brun
Han er antatt fkr 1630, Han er nevnt som bergskriver på Kvikne i 1656. Forvalter Kvikne 1682 - 1692
Fra 1694 skiktmester ved Lesja Jernverk og fra 1697 direktør.
Hans første kone var en Margrethe Hansdatter
Hun er mor til en datter fkr 1675, dkr 1698 som ble g m Svend Rasmussen
Ved et skifte i 1732 er det nevnt en sølvkanne med inskripsjon:
“Christen Nilsen Brun og Margrethe Hansdatter 1673”
Hans annen kone var Inger Maria Pedersdatter.
Hermann Treschow.
Eide fra 1693 en fjerdepart i Lesja Jernverk. Christen Brun ble i 1697 ansatt som direktør og omtales som svoger.
Hermanns bror Jens Treschow var g m Inger Marie Pedersdatterr, som etter at Jens døde blir g m Christen Nilsen Brun
Ole Andersen på Hov
Storgården Hov i Orkdalen var til salgs etter at verksdirektør på Kvikne Jørgen Brandt døde.
Ole Andersen (min tipp5oldefar) fkr 1630 ble den nye eier fra ca 1670
Hans herkomst er ukjent, men antagelig kom han fra Danmark
Hov var en herskapelig gård som bestod av 12 hus, et våningshus i 2 etasjer og kjeller. I 2.etasje en sal med 12 vinduer.
Følgende besetning er nevnt: 9 kyr, 16 kviger, 6 okser, 5 hester, 11 får, 19 lam, 20 geiter og 1 svin .Følgende tidligere eiere er nevnt:
Ole Jacobsen Lorch, oberst Christopher Frederich Gersdorf g 1.gang m Dorte Gedde, 2.gang med Elisabeth Bjelke. Dretter går gården til Nicolas Pouelsen Orloff, lagmann i Trondhjem , som videreselger til Jørgen Brandt
En mulighet er at Ole Andersen fikk stilling hos Morten Knutsen som fullmektig (reisetjener, hofmann) tidlig på 1660-tallet og hadde slik bakgrunn at han ble godtatt som svigersønn
Han ble nemlig gift med Kirsten Mortensdatter (fkr 1643), datter av Morten Knutsen og Idde Jonsdatter som var datter av her John..- sognepresten i Orkdal (min tipp7oldefar)
Ved skifte etter Kirsten Mortensdatter i 1691 ble det oppnevnt verger for de 4 barna. Tre av vergene var fra Kirstens slekt. Som formynder for den 4. : Anne ble oppnevnt Seign. Christen Brun, som må antaes å være en slektning av Ole Andersen, eller en nær venn.
Morten Knutsen fkr 1604
Sorenskriver i Orkdal 1633-1642, Han var bruker av gården Meland, senere av gården Fanrem. Han drev sammen med Otto Lorch Fjellkjøsa bekkesag. Han nevnes som gjestgiver i 1682. Han døde i 1693.
Skifte 3.nov 1693. Svend Rasmusen hadde til gode 2 rdl (verdi av en ku var ca 3 rdl)
Christen Jacobsen Schult
Fkr 1655
Viselagmann Christoffer Schøller til Gjølme i Orkdal døde i 1681 og hans kone Maren Andersdatter overtok. Hun er i 1683 skattlagt for to reisetjenere (hofmann, fullmektig). I 1686 heter den ene Christen Jacobsen Schult, muligens ankommet Orkdal i løpet av 1685. Fra 1689 er han alene reisetjener på Gjølme
Han ble g m Anne Olsdatter Hoff først på 1690-tallet. Anne hadde arvet 1/5 -del av gården Hov etter sin far og broren Morten. Christen Jacobsen bygslet Hov fra 1693 og fra 1702, 1703 hadde han overtatt de parter svigerinnene Maren og Marie Olsdatter eide. I 1609 ervervet han 1 spann i gården Hov av svogeren løytnant Anders Olsen Hoff og satt nu som eneeier.
I 1703 var det barnedåp hos fogden Andreas Skånland og Christen Jacobsen var blant fadderne.
Odelsarvingen til Hov, Morten Olsen døde 1693 i Irland. Frederich Munchegaard på Gjølme blr i 1690 oberst og sjef for prins Fredriks regiment i Danmark, som i 1689 ble leid ut til et hertog i Irland.
Fredrik Munchegaard falt i slaget ved Agrim 12.juli 1691. Det er rimelig å tro at Morten falt i det samme slag
Curt Christoffer Koppelow
Fkr 1624 på sin faders herregård Mekkelborg.
Overtar i 1676 gården Tverdal i Rennebu som rytterkvarter
Har en datter Dorthea f 1682 på Tverdal som blir g m et søskenbarn av kona til Svend Rasmussen
Svend Rasmusen Skamfer
Fkr 1658 død 1709, 51 år gml.
“Ligpredichen over Bergskriver Svend Rasmussen Skamfærd. Dom 6 p. Trin 1709. Rennebu”
På kommandantplass i Kvikne finnes Lars Svendsen Kommandant fkr 1680 som bruker fra 1719, Han er understiger fra 1727.
Han har nå en tid vært å finne på min Hjemmeside som antatt sønn av Svend Rasmusen. Jeg har hittil ikke greid å finne kilder som bekrefter min antagelse. Og anmoder vennligst om at brukere av min Hjemmeside ikke bruker denne antagelse som grunnlag for sine slutninger.
Svend ble g m en datter av Christen Nilsen Brun. Hun er antatt f kr 1675, død 1697/98.
De fikk en datter Berit Margrethe Svendsdatter Skamfer f. 3. februar 1697, død 24.mars 1697.
Svends kone introduseres 13.juni 1697
Svend ble 1699 gm Mille Mikkelsdatter Schjelderup f 1679 i Beistad.
De fikk 4 barn: Kirsten f 1701 gm Jon Simonsen Sotten som var funksjonær ved Løkken Verk, Hans f 1706, Anne f 1708, gm Mikkel Evensen Flå og Mikkel f 1708,
Den 3.november 1693 var det på Fannrem i Orkdalen skifte etter tidligere sorenskriver Morten Knudsen. I boet var det gjeld på 2 rdl. til en Svend Rasmussen.
Rennebu kirkebok 1693 : Com Svend Skamfer
Tingbok Orkdal 1, 1688-1694
Christen Brun ved sin fullmektig Svend Rasmussen krever en del bønder i Rennebu:.
Angrim Hol går og tigger.
Trond Buum er død
Engel Kosberg død i armod
Erik Madsen ved Ildbruen går og tigger
Morten Ilbruen lader det bero til Christen Bruns hjemkomst
Trond Olsen Kosberg fragår gjeld
Antagelig angår dette gjeld vedr. proviantlevering
Svend bygsler Skamferhaugen fra 1696
Ting holdt på gården Hol i Rennebu 15.Juli 1700.
Svend Rasmussen lot publicere et forsichrings bref under haand og Seigel fra Christen Brun hvorudi hand for sig og sine Arfvinger afstaar ald den Pretention hand Kunde hafve effter sin sl. datter som var Svend Rasmussens hustrue, det være sig af godes eller annen eyendele, men skal følge Svend Rassmussen og hans Arfvinger, til Vitterlighet under H. Evind Stenss. og Jon Jonss.
Datered Holte paa Indset d. 4. Juli 1699.
Folketelling 1701. Skamferd Rennebu
“Svend Rasmussen, gårdbruker, 43 år gml, har tjent for korporal til hest, har ingen sønner”
Det er her ikke nevnt at han er bergskriver ved Undal Verk
At Svend har tjent for korporal til hest må bety at han har hatt sin beskjeftigelse hos major i kavaleriet Curt Christoffer Koppelow i rytterkvarteret på Tverdal i Rennebu en tid før 1700.
Koppelows datter Dorothea ble g m sogneprest i Støren Jørgen Pedersen Schjelderup, som var søskenbarn av Svends kone Mille Mikkelsdatter Schjelderup. Deres felles bestefar var Jørgen Pedersen Schjelderup, res. Kap i Domkirken fra 1657.
For øvrig må antaes at Svend har oppholdt seg i Orkdal/Rennebu fra ca 1690 og muligens vært i tjeneste hos tidligere sorenskriver Morten Knutsen som ved sin død i 1693 hadde gjeld til ham.
I 1694 finner vi ham i Rennebu som fullmektig hos Christen Brun og følgelig også i en periode før 1700 som bergskriver ved det haltende Undal Gruber.
Christen Nilsen Brun
Han er antatt fkr 1630, Han er nevnt som bergskriver på Kvikne i 1656. Forvalter Kvikne 1682 - 1692
Fra 1694 skiktmester ved Lesja Jernverk og fra 1697 direktør.
Hans første kone var en Margrethe Hansdatter
Hun er mor til en datter fkr 1675, dkr 1698 som ble g m Svend Rasmussen
Ved et skifte i 1732 er det nevnt en sølvkanne med inskripsjon:
“Christen Nilsen Brun og Margrethe Hansdatter 1673”
Hans annen kone var Inger Maria Pedersdatter.
Hermann Treschow.
Eide fra 1693 en fjerdepart i Lesja Jernverk. Christen Brun ble i 1697 ansatt som direktør og omtales som svoger.
Hermanns bror Jens Treschow var g m Inger Marie Pedersdatterr, som etter at Jens døde blir g m Christen Nilsen Brun
Ole Andersen på Hov
Storgården Hov i Orkdalen var til salgs etter at verksdirektør på Kvikne Jørgen Brandt døde.
Ole Andersen (min tipp5oldefar) fkr 1630 ble den nye eier fra ca 1670
Hans herkomst er ukjent, men antagelig kom han fra Danmark
Hov var en herskapelig gård som bestod av 12 hus, et våningshus i 2 etasjer og kjeller. I 2.etasje en sal med 12 vinduer.
Følgende besetning er nevnt: 9 kyr, 16 kviger, 6 okser, 5 hester, 11 får, 19 lam, 20 geiter og 1 svin .Følgende tidligere eiere er nevnt:
Ole Jacobsen Lorch, oberst Christopher Frederich Gersdorf g 1.gang m Dorte Gedde, 2.gang med Elisabeth Bjelke. Dretter går gården til Nicolas Pouelsen Orloff, lagmann i Trondhjem , som videreselger til Jørgen Brandt
En mulighet er at Ole Andersen fikk stilling hos Morten Knutsen som fullmektig (reisetjener, hofmann) tidlig på 1660-tallet og hadde slik bakgrunn at han ble godtatt som svigersønn
Han ble nemlig gift med Kirsten Mortensdatter (fkr 1643), datter av Morten Knutsen og Idde Jonsdatter som var datter av her John..- sognepresten i Orkdal (min tipp7oldefar)
Ved skifte etter Kirsten Mortensdatter i 1691 ble det oppnevnt verger for de 4 barna. Tre av vergene var fra Kirstens slekt. Som formynder for den 4. : Anne ble oppnevnt Seign. Christen Brun, som må antaes å være en slektning av Ole Andersen, eller en nær venn.
Morten Knutsen fkr 1604
Sorenskriver i Orkdal 1633-1642, Han var bruker av gården Meland, senere av gården Fanrem. Han drev sammen med Otto Lorch Fjellkjøsa bekkesag. Han nevnes som gjestgiver i 1682. Han døde i 1693.
Skifte 3.nov 1693. Svend Rasmusen hadde til gode 2 rdl (verdi av en ku var ca 3 rdl)
Christen Jacobsen Schult
Fkr 1655
Viselagmann Christoffer Schøller til Gjølme i Orkdal døde i 1681 og hans kone Maren Andersdatter overtok. Hun er i 1683 skattlagt for to reisetjenere (hofmann, fullmektig). I 1686 heter den ene Christen Jacobsen Schult, muligens ankommet Orkdal i løpet av 1685. Fra 1689 er han alene reisetjener på Gjølme
Han ble g m Anne Olsdatter Hoff først på 1690-tallet. Anne hadde arvet 1/5 -del av gården Hov etter sin far og broren Morten. Christen Jacobsen bygslet Hov fra 1693 og fra 1702, 1703 hadde han overtatt de parter svigerinnene Maren og Marie Olsdatter eide. I 1609 ervervet han 1 spann i gården Hov av svogeren løytnant Anders Olsen Hoff og satt nu som eneeier.
I 1703 var det barnedåp hos fogden Andreas Skånland og Christen Jacobsen var blant fadderne.
Odelsarvingen til Hov, Morten Olsen døde 1693 i Irland. Frederich Munchegaard på Gjølme blr i 1690 oberst og sjef for prins Fredriks regiment i Danmark, som i 1689 ble leid ut til et hertog i Irland.
Fredrik Munchegaard falt i slaget ved Agrim 12.juli 1691. Det er rimelig å tro at Morten falt i det samme slag
Curt Christoffer Koppelow
Fkr 1624 på sin faders herregård Mekkelborg.
Overtar i 1676 gården Tverdal i Rennebu som rytterkvarter
Har en datter Dorthea f 1682 på Tverdal som blir g m et søskenbarn av kona til Svend Rasmussen
- Remi Trygve Pedersen
- Innlegg: 1758
- Registrert: 7. desember 2004 kl. 4.14
- Sted: KONGSBERG
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Bare noen kommentarer som kan være greit å få sjekket opp:
På FS:VRI står der at Berit Margrete blir døpt i Rennebu (Meldal kirkebok) den 31. januar 1697. Far: Svend Skamferd. Lenke
Hans Svendsen Skomfaerd er døpt i Rennebu (Meldal kirkebok) den 10. januar 1706. Far: Svend Skomfaerd. Lenke
Ane Svendsdatter blir døpt i Rennebu (Meldal kirkebok) den 10. juni 1708. Far: Sven Rasmusen. Lenke
Jeg finner ikke Mikkel døpt i Rennebu (Meldal kirkebok) på FS:VRI.
Hilsen Remi
På FS:VRI står der at Berit Margrete blir døpt i Rennebu (Meldal kirkebok) den 31. januar 1697. Far: Svend Skamferd. Lenke
Hans Svendsen Skomfaerd er døpt i Rennebu (Meldal kirkebok) den 10. januar 1706. Far: Svend Skomfaerd. Lenke
Ane Svendsdatter blir døpt i Rennebu (Meldal kirkebok) den 10. juni 1708. Far: Sven Rasmusen. Lenke
Jeg finner ikke Mikkel døpt i Rennebu (Meldal kirkebok) på FS:VRI.
Hilsen Remi
Remi Pedersen
"Don't be afraid of my Phoenix. He will burn up (but will be reborn from the ashes)."
"Don't be afraid of my Phoenix. He will burn up (but will be reborn from the ashes)."
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Mange takk til Remi for døpedatoer jeg har manglet.
Vennligst
Leiv
Vennligst
Leiv
- Remi Trygve Pedersen
- Innlegg: 1758
- Registrert: 7. desember 2004 kl. 4.14
- Sted: KONGSBERG
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Jeg har ikke fått sjekket disse datoene opp mot kirkeboken for Meldal, og jeg ser at du i Bodø er like langt fra Trondheim som jeg er i Kongsberg. Vi får vel bare vente til de blir lagt ut på skannede, tenker jeg.
Litt rart at Mikkel ikke står som døpt på FS i det hele tatt under Meldal. Kan han være døpt et annet sted eller er han kanksje ikke en reell sønn av Svend og Mille???
Kirkeboken som er digitalisert på FS går fra 1705-1733, det kan jo være en mulighet at han er døpt før 1705.
En annen ting som var rart var at Berit Margrete sto i samme kirkebokavskrift selv om hun var født i 1697. Og jeg la merke til at fødselsdatoen du hadde, 3. februar 1697, faktisk var etter hennes dåpsdato i FS sin kirkebokavskrift.
Dette er grunner til at kirkeboken definitivt bør sjekkes for å finne ut hva som står der.
Hilsen Remi
Litt rart at Mikkel ikke står som døpt på FS i det hele tatt under Meldal. Kan han være døpt et annet sted eller er han kanksje ikke en reell sønn av Svend og Mille???
Kirkeboken som er digitalisert på FS går fra 1705-1733, det kan jo være en mulighet at han er døpt før 1705.
En annen ting som var rart var at Berit Margrete sto i samme kirkebokavskrift selv om hun var født i 1697. Og jeg la merke til at fødselsdatoen du hadde, 3. februar 1697, faktisk var etter hennes dåpsdato i FS sin kirkebokavskrift.
Dette er grunner til at kirkeboken definitivt bør sjekkes for å finne ut hva som står der.
Hilsen Remi
Remi Pedersen
"Don't be afraid of my Phoenix. He will burn up (but will be reborn from the ashes)."
"Don't be afraid of my Phoenix. He will burn up (but will be reborn from the ashes)."
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Bergskriverens datter
Engang har en bergskriver eid Skamferhaugen i Rennebu.
Antagelig var han bergskriver ved Undals gruver.
Bergskriveren hadde ei vakker datter som var forelsket i
drengen på Skamferhaugen. Bergskriveren hadde ikke videre til
overs for denne datterens bekjentskap. Han syntes hun var for
god til å ekte en vanlig tjenestedreng.
En dag brente alle husene på Skamferhaugen ned til grunnen.
Bergskriveren ble husløs, og det gjaldt for ham å få bygd
oppat husene på gården så snart som mulig. Drengen på
Skamferhaugen var en flink tømmermann og nå tilbød bergskriveren
ham at hvis han ville bygge oppat alle husene på gården skulle
han få hans datter. - Dette tilbud gikk drengen med glede inn
på. Gården ble bygd oppatt og etterpå dro to lykkelige mennesker
til kirka for å smedes i hymens lenker.
Dette er hentet fra I. O. Rokkones: "Sagn og fortellinger fra Rennebu"
Dette er jo en lokal variant av eventyret om Askeladden som vant prinsessen
og det halve kongerike.
Den er vell tømret sammen om en kjerne av sannhet, men la oss forsøke
å påvise de feil som måtte finnes.
God jakt og
fortsatt god påske
Vennligst
Leiv
Engang har en bergskriver eid Skamferhaugen i Rennebu.
Antagelig var han bergskriver ved Undals gruver.
Bergskriveren hadde ei vakker datter som var forelsket i
drengen på Skamferhaugen. Bergskriveren hadde ikke videre til
overs for denne datterens bekjentskap. Han syntes hun var for
god til å ekte en vanlig tjenestedreng.
En dag brente alle husene på Skamferhaugen ned til grunnen.
Bergskriveren ble husløs, og det gjaldt for ham å få bygd
oppat husene på gården så snart som mulig. Drengen på
Skamferhaugen var en flink tømmermann og nå tilbød bergskriveren
ham at hvis han ville bygge oppat alle husene på gården skulle
han få hans datter. - Dette tilbud gikk drengen med glede inn
på. Gården ble bygd oppatt og etterpå dro to lykkelige mennesker
til kirka for å smedes i hymens lenker.
Dette er hentet fra I. O. Rokkones: "Sagn og fortellinger fra Rennebu"
Dette er jo en lokal variant av eventyret om Askeladden som vant prinsessen
og det halve kongerike.
Den er vell tømret sammen om en kjerne av sannhet, men la oss forsøke
å påvise de feil som måtte finnes.
God jakt og
fortsatt god påske
Vennligst
Leiv
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Jeg tror denne historien dreier seg om to av mine forfedre/-mødre, Mikkel Evensen (1698-1773) og Anne Svendsdatter (1708-1768). Sistnevnte var datter av Svend Rasmussen og Mille Mikkelsdatter på Skamferhaugen. Mikkel var etter alt å dømme sønn av Even Olsen og Ingeborg Vangseng, og intet tyder på at hans foreldre satt spesielt godt i det. Det gjorde imidlertid Annes foreldre. Både faren Svend Rasmussen og hennes seinere stefar, Lars Hansen, var blant de rikeste i Rennebu, i følge Rennebuboka (bind 4 side 201).
Den samme kilden viser til boet etter kårmann Mikkel Evensen som ble gjort opp i 1774 og inneholdt verdier for 221 riksdaler. Den eldste sønnen deres Svend Mikkelsen (1726-1767) overtok Skamferhaugen etter foreldrene, men døde altså året før moren. Boet etter ham viste et overskudd på 491 riksdaler. Han etterlot seg kobberkjeler, lysestaker av messing, tinnfat, tinntalerkner, tinnskåler og en stor tinnkanne. Det var mye redskap på gården, blant annet smedredskap, som viser at Mikkel hadde drevet som smed, i følge bygdebokforfatteren.
Dette kan jo tyde på at det er noe i den gamle fortellingen til I. O. Rokkones. Men hvis opplysningene om Svend Mikkelsens dåp og foreldrenes vielse i Family Search er korrekte, kan jo årsaken til at de to fikk hverandre være en annen. For i følge FS ble Mikkel Evensen og Anne Rasmusdatter viet i Rennebu kirke 14. april 1726. Eldstesønnen, Svend Mikkelsen, ble født i 1726, og da er det jo ikke umulig at Anne var synlig gravid under vielsen. Nå var vel ikke dette uvanlig i dette dalføret. Det var mange som giftet seg etter at de hadde fått barn, men det var mange geistlige i Schjelderupslekten. Derfor kan det jo tenkes at Annes foreldre ville ha formalitetene i orden før hun ble mor.
Den samme kilden viser til boet etter kårmann Mikkel Evensen som ble gjort opp i 1774 og inneholdt verdier for 221 riksdaler. Den eldste sønnen deres Svend Mikkelsen (1726-1767) overtok Skamferhaugen etter foreldrene, men døde altså året før moren. Boet etter ham viste et overskudd på 491 riksdaler. Han etterlot seg kobberkjeler, lysestaker av messing, tinnfat, tinntalerkner, tinnskåler og en stor tinnkanne. Det var mye redskap på gården, blant annet smedredskap, som viser at Mikkel hadde drevet som smed, i følge bygdebokforfatteren.
Dette kan jo tyde på at det er noe i den gamle fortellingen til I. O. Rokkones. Men hvis opplysningene om Svend Mikkelsens dåp og foreldrenes vielse i Family Search er korrekte, kan jo årsaken til at de to fikk hverandre være en annen. For i følge FS ble Mikkel Evensen og Anne Rasmusdatter viet i Rennebu kirke 14. april 1726. Eldstesønnen, Svend Mikkelsen, ble født i 1726, og da er det jo ikke umulig at Anne var synlig gravid under vielsen. Nå var vel ikke dette uvanlig i dette dalføret. Det var mange som giftet seg etter at de hadde fått barn, men det var mange geistlige i Schjelderupslekten. Derfor kan det jo tenkes at Annes foreldre ville ha formalitetene i orden før hun ble mor.
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Takk til Atle.
Du kom meg som ønsket i forkjøpet og var bedre dokumentert enn jeg vilde ha vært..
Anne var vel 1 år da faren døde.
Skamferhaugen brandt vistnok ned etter at faren hennes var død ifølge skifte etter Mille.
Samtiden var nok forundret over forbinnelsen og ettertiden søkte en rimelig forklaring
Det ble en god historie . Takk til Rokkones som har tatt vare på den
Vennligst Leiv
Du kom meg som ønsket i forkjøpet og var bedre dokumentert enn jeg vilde ha vært..
Anne var vel 1 år da faren døde.
Skamferhaugen brandt vistnok ned etter at faren hennes var død ifølge skifte etter Mille.
Samtiden var nok forundret over forbinnelsen og ettertiden søkte en rimelig forklaring
Det ble en god historie . Takk til Rokkones som har tatt vare på den
Vennligst Leiv
-
- Innlegg: 604
- Registrert: 4. desember 2004 kl. 11.01
- Sted: LONEVÅG
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Legger inn en lenke til en DA-debatt som har tatt en interessant vending ang. mulig opphav til hr. Hans Lauritzen på Tynset. Hr. Hans antas å kunne være sønn av hr. Lars Klemetsen samme sted, og det ser ut til at han i tillegg til de tidligere kjente sønnene, hvorav proviantskriver Rasmus Hanssen Orkeng etter min oppfatning antagelig er far til bergskriver Sven Rasmussen Skamfer i Rennebu, også kan ha en sønn Kristoffer, som muligens er identisk med brukeren Kristoffer Hanssen på gården Tislaug (Tislauan) i Melhus (gjerne identisk med kullfut Fredrik Kristoffer Tisløf i Innset). Denne gården blir hr. Hans rundt 1634 eier av, visstnok etter eget ønske, som delvis betaling fra kongen for overtakelsen av prestens rett til Kvikneverket, som han er grunnleggeren av. Da er det meget påfallende at denne gården fra før brukes av Gullik Klemetsen, som ser ut til å være en samtidig av hr. Lars Klemetsen. Gullik driver også senere Tislaug på vegne av hr. Hans. Mon tro om Gullik kan være Tynsetprestenes bror og farbror? Navnet Klemet er vel ikke akkurat særdeles vanlig i dette strøket på denne tiden.
http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe ... 3232#anker
http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe ... 3232#anker
-
- Innlegg: 1041
- Registrert: 4. desember 2004 kl. 13.57
- Sted: RENNEBU
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Tror kanskje jeg har funnet forklaringen på forskjellen i fødsels og dåpsdata til Berit Margrethe Svendsdt. Skamfær. Iflg. kirkeboka er hun døpt i Rennebu Dom. Septuagesima 1697. Ifølge juliansk kalender blir det 31. 1.1697, men etter Gregoriansk kalender blir det 3.2.1697. Antar at Leiv mener døpt i steden for født 3.2.1697.
Je3g har lenge vært litt usikker på hvilken kalender man skulle bruke, men etter en del sjekking har jeg kommet til at juliansk kalender skal brukes til 1700/1701 og deretter gregoriansk.
Hvis dette er feil vil jeg gjerne bli korrigert på det.
Kan dessuten bekrefte at Anne Svendsdatters mann, Mikkel Evensen, er sønn av Even Olsen og Ingeborg Vangseng. Det har jeg funnet bl.a. i skifte etter Arnt Rasmusen Skamfærsæter. (Iflg. skifte etter Arnt Rasmusen Skamfersæter i 1767 er Mikkel Evensen Skamfer oppgitt å være Gjertrud Evensdatters bror (og verge for Mali Arntsdt.)).
Iflg. skifte etter kona, Anne Svendsdt., i 1768, har Mikkel Evensen et søskenbarn ved navn Mikkel Eriksen Sundset. Han var verge for Mikkel Mikkelsen. Her har jeg imidlertid ikke funnet slektssammenhengen.
Bror til Mikkel, Nils Evensen Skamfær, viser seg å være far til den Mikkel Fredrik Skamfær som sto for restaureringa av Trondenes kirke. Det stemmer altså ikke det som står i Rennebuboka, s. 204, bind 2, at Mikkel var sønn av Mikkel Svendsen.
I skiftedokumenter i Trondheim byfogds arkiv (boet var falitt og derfor finnes ingen slike opplysninger i selve skiftet): registreringsforretningen i Niels Schamfers bo datert 3.9.1776. Her finner man oppgitt som arvinger: hans gjenlevende hustru Maren Mogensdtr og deres barn:
1.Michel Friderich Nielsen Schamfer, snekker-arbeider med opphold i Senja i Nordlandene.
2.Anne Elisabeth, 21 år gl, hjemme i sterbohuset.
Ved skifte etter Mali Evensdatter Øverhoel, f. Vangseng, i 1784 fremkommer en brodersønn Mikkel Nilsen Skamfer boende i Nordland, som må være sønn av Nils Mikkelsen Skamfer, snekker i Trondheim.
Dette er vi flere som har bidratt med for å komme fram til (bl.a. Leiv Skjerve, Kåre Hasselberg, Simon Ellefsenog meg).
Beste hilsen Inger Bjørnaas
Je3g har lenge vært litt usikker på hvilken kalender man skulle bruke, men etter en del sjekking har jeg kommet til at juliansk kalender skal brukes til 1700/1701 og deretter gregoriansk.
Hvis dette er feil vil jeg gjerne bli korrigert på det.
Kan dessuten bekrefte at Anne Svendsdatters mann, Mikkel Evensen, er sønn av Even Olsen og Ingeborg Vangseng. Det har jeg funnet bl.a. i skifte etter Arnt Rasmusen Skamfærsæter. (Iflg. skifte etter Arnt Rasmusen Skamfersæter i 1767 er Mikkel Evensen Skamfer oppgitt å være Gjertrud Evensdatters bror (og verge for Mali Arntsdt.)).
Iflg. skifte etter kona, Anne Svendsdt., i 1768, har Mikkel Evensen et søskenbarn ved navn Mikkel Eriksen Sundset. Han var verge for Mikkel Mikkelsen. Her har jeg imidlertid ikke funnet slektssammenhengen.
Bror til Mikkel, Nils Evensen Skamfær, viser seg å være far til den Mikkel Fredrik Skamfær som sto for restaureringa av Trondenes kirke. Det stemmer altså ikke det som står i Rennebuboka, s. 204, bind 2, at Mikkel var sønn av Mikkel Svendsen.
I skiftedokumenter i Trondheim byfogds arkiv (boet var falitt og derfor finnes ingen slike opplysninger i selve skiftet): registreringsforretningen i Niels Schamfers bo datert 3.9.1776. Her finner man oppgitt som arvinger: hans gjenlevende hustru Maren Mogensdtr og deres barn:
1.Michel Friderich Nielsen Schamfer, snekker-arbeider med opphold i Senja i Nordlandene.
2.Anne Elisabeth, 21 år gl, hjemme i sterbohuset.
Ved skifte etter Mali Evensdatter Øverhoel, f. Vangseng, i 1784 fremkommer en brodersønn Mikkel Nilsen Skamfer boende i Nordland, som må være sønn av Nils Mikkelsen Skamfer, snekker i Trondheim.
Dette er vi flere som har bidratt med for å komme fram til (bl.a. Leiv Skjerve, Kåre Hasselberg, Simon Ellefsenog meg).
Beste hilsen Inger Bjørnaas
-
- Innlegg: 1041
- Registrert: 4. desember 2004 kl. 13.57
- Sted: RENNEBU
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Beklager, men jeg henviste til bind 2, s. 204, isteden for til bind 3. Det riktige skal altså være slik:
"Bror til Mikkel, Nils Evensen Skamfær, viser seg å være far til den Mikkel Fredrik Skamfær som sto for restaureringa av Trondenes kirke. Det stemmer altså ikke det som står i Rennebuboka, s. 204, bind 3, at Mikkel var sønn av Mikkel Svendsen. "
Beste hilsen Inger
"Bror til Mikkel, Nils Evensen Skamfær, viser seg å være far til den Mikkel Fredrik Skamfær som sto for restaureringa av Trondenes kirke. Det stemmer altså ikke det som står i Rennebuboka, s. 204, bind 3, at Mikkel var sønn av Mikkel Svendsen. "
Beste hilsen Inger
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
PÅ bakgrunn av opplysninger i skifter, antar Leif og Inger at Mikkel Svendsen Skamfer f. 1704, døde 1738-1741. Kan man av den grunn dra den slutningen at den gang Mikkel ikke var blant arvingene etter sin mor Mille i 1741, så hadde ikke Mikkel egne barn som kunne arve bestemora?
Inger nevner en Even Mikkelsen, som kan være sønn av Mikkel Evensen (f. 1704), omtalt i ei av Soknedalsbøkene. I tillegg finner vi Mille f. 1722 på Bornan på Innset. Mitt spørsmål blir derfor: Kan opplysningene som vi finner i Rennebuboka b 3 s 204 faktisk være riktig, at Mikkel Svendsen ble gift med ei Anne og at de fikk de 4 barna som der er nevnt?
Mvh
Dag Magne
Inger nevner en Even Mikkelsen, som kan være sønn av Mikkel Evensen (f. 1704), omtalt i ei av Soknedalsbøkene. I tillegg finner vi Mille f. 1722 på Bornan på Innset. Mitt spørsmål blir derfor: Kan opplysningene som vi finner i Rennebuboka b 3 s 204 faktisk være riktig, at Mikkel Svendsen ble gift med ei Anne og at de fikk de 4 barna som der er nevnt?
Mvh
Dag Magne
- Per Nermo
- Innlegg: 311
- Registrert: 30. november 2004 kl. 22.40
- Sted: OSLO
- Kontakt:
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Leiv Skjerve skriver ovenfor at Christine Christensdatter Brun var f. ca. 1675 som datter av bergskriver ved Kvikneverket, Christen Nilsen Brun og hans (første) kone Margrethe Hansdatter.
Men var ikke denne Margrethe Hansdatter enke etter Niels Pedersen Støren, som døde i 1691 ? Hvis det er slik, så stemmer det vel ikke at Margrethe er moren til Christine ?
Men var ikke denne Margrethe Hansdatter enke etter Niels Pedersen Støren, som døde i 1691 ? Hvis det er slik, så stemmer det vel ikke at Margrethe er moren til Christine ?
- Remi Trygve Pedersen
- Innlegg: 1758
- Registrert: 7. desember 2004 kl. 4.14
- Sted: KONGSBERG
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Jeg har vært på leit en lang stund etter opplysninger om en Capitaine des Armes og Gjestgiver Michael Schielderup i Sunndalsøra som skal ha dødd i 1740 i Sunndalsøra.
Det har nå kommet antydninger om at denne Michael Schielderup kan være identisk med Mikkel Svendsen Schjelderup, sønn til Sven Rasmussen og Mille Michelsdatter Schielderup.
Debatten om dette kan dere finne under Sunndal her.
Har dere andre noen tanker om dette?
Remi
Det har nå kommet antydninger om at denne Michael Schielderup kan være identisk med Mikkel Svendsen Schjelderup, sønn til Sven Rasmussen og Mille Michelsdatter Schielderup.
Debatten om dette kan dere finne under Sunndal her.
Har dere andre noen tanker om dette?
Remi
Remi Pedersen
"Don't be afraid of my Phoenix. He will burn up (but will be reborn from the ashes)."
"Don't be afraid of my Phoenix. He will burn up (but will be reborn from the ashes)."
-
- Innlegg: 588
- Registrert: 25. mars 2009 kl. 21.03
- Sted: ELNESVÅGEN
Re: Røros Svend Rasmuson Schjelderup
Mikkel Skjelderup (trolig sønn av Svend og Mille) døde på Sunndalsøra høsten 1740. Se Sunndalsboka 3 side 194. Karen Borch, prestefue, som sammen med mannen overtok eiendommen etter ham, var hans slektning av Skjeldrupslekta.