Pantebøker

[dn36237]

Hei!
Nå maser jeg fælt her, men håper dere bære over med meg. Slik er det vel å være hekta på slekta!
Jeg har nå studert og lest folketellinger og ministerialbøker opp og ned, og har nå begynt på pantebøkene.

I boken, som jeg har linket til, står det (øverst) "Skjøte fra Jacob Kaspersen til sønn Karl J Jacobsen for kr 940,-...."
Vil dette si at Jacob gir fra seg gården, som er verdsatt til kr 940,-, til sin sønn? At det er et boligsalg, rett og slett? Og hva betyr hhv i kolonnen til høyre? Er det enda en pantebok det vises til?

Ellers i gårdsregistre står det listet antall bruk. Vil det si at at uttrykket "Gård" er en samling med x antall bruk? Når jeg tenker gård i dag, så tenker jeg et gårdsbruk. Derfor spørsmå.

Sånn, det var det for denne gang. På forhånd takk for tålmodigheten.

https://media.digitalarkivet.no/view/12075/146

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Lenkja viser eit Realpanteregister ("Real" = fast eigedom); eit register over alle tinglyste forretningar, slik at ein kan finne att dokumenta i panteboka, som er ført kronologisk.
Det er vist til protokoll- og bladnr. i panteboka.

Ja, den første innførsla fortel at eigedomen er seld frå far til son. Skjøtet er innført i panteboka bind 22 blad (folio) 44.
Det er nok meir enn ei tomt. Sylda (1,40 mark; må vere innført i ved revisjonen i 1886) tyder på eit mellomstort bruk.

I denne samanhengen er ein "gard" ei samling av eitt eller fleire "bruk".
Vallestad hadde tydlegvis 4 bruk då dette registeret vart laga (mellom 1838 og 1886).
Sidene for bruket "ditt" viser at det har vore fleire frådelingar, der nye bruk er oppretta. Desse
må ha fått plass i eit nyare register (eller på ledig plass bak i dette).

Litt meir her: https://no.wikipedia.org/wiki/Matrikkel

[Paul Johan Hals]

I boken, som jeg har linket til, står det (øverst) "Skjøte fra Jacob Kaspersen til sønn Karl J Jacobsen for kr 940,-...."
Vil dette si at Jacob gir fra seg gården, som er verdsatt til kr 940,-, til sin sønn? At det er et boligsalg, rett og slett? Og hva betyr hhv i kolonnen til høyre? Er det enda en pantebok det vises til?

Det linken din viser til er ikke pantebok, men panteregister.

Ja Jacob selger gården til sin sønn Karl. Du kan nok sammenligne det med et boligsalg (med stor tomt), men her er det jorden som er det primære.
Kan ikke se at det står hhv noe sted, men om du mener det ordet som står rett etter "dat. 12te Desember 1878" så står det Thgl. (Thinglyst) og fortsetter på neste linje med datoen "14de Februar 1879". I neste rubrikk kommer referanse til hvor tinglysingen finnes, nemlig Pantebok nr 22 - folio 44. Der vil du forhåpentlig finne avskrift av kontrakten.

En gard er i utgangspunktet et område med eget gardsnr. og bruksnr 1.

I panteregisteret finnes en (eller flere) sider for hvert bruksnr. under gårdsnummeret

Dette blir en kort og sikkert upresis beskrivelse, men noe er det jo

Mvh Paul

PS
Ser at Ivar har lagt inn svar. Han forklarer mye bedre enn jeg.

[dn36237]

Det linken din viser til er ikke pantebok, men panteregister.

Da lærte jeg at det finnes både bok og register, Paul J. Imponerende hvor mye registrering og dokumentasjon de drev med før. Og så klager vi i dag over for mye byråkrati?

Vallestad hadde tydlegvis 4 bruk då dette registeret vart laga (mellom 1838 og 1886).
Sidene for bruket "ditt" viser at det har vore fleire frådelingar, der nye bruk er oppretta. Desse
må ha fått plass i eit nyare register (eller på ledig plass bak i dette).

Ivar: Hvor kan du se at det var fire bruk?

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Ivar: Hvor kan du se at det var fire bruk?

Oppslaget ditt viser at bruket Løpenr. 247 og at det høyrer til Martikkelnr. 102 ("nytt", altså etter 1838; "gammalt" nr. er 11 og galdt før 1838). Så er det stempla "G" (gardsnr.) og "B" (bruksnr) og
skrive inn 47 og 1; altså gnr. 47, bnr. 1 etter matrikkelen som kom i 1886.

Blar du om til neste side, finn du (oppslag 147 - merk: det er to kopiar av oppslag 146)
Lnr. 248a (gnr.47/bnr 3), deretter Lnr. 248b1 (47/4) og så Lnr. 248b2 (47/5) .
Etter dette (oppslag 150) kjem ein ny gard med matr.nr. 103 (gnr. 48) med sine bruk.
Det vert fire bruk. Det var dei som fanst då registeret vart laga; dersom det hadd vore fleire, ville dei vore med her.

Løpenummerat fortel at det var to bruk då løpenummera vart fordelte (forarbeid til 1838-matrikkelen). Så vart lnr. 248 delt i 248a og 248b, og dinest 248b delt i 248b1 og 248b2.
Dette systemet vart fort tungvindt, og det vart innført eit nytt system etter nokre få tiår (1886).

Sidan bruksnummer 2 tydelegvis finst, men ikkje er med her (det må altså stå ein annan stad), må dette vere frådelt etter at dette registeret vart laga, men før 1886, då bruknummera vart fordelte (nokså tilfeldig) på dei bruka som eksisterte då.

Matrikkelen frå 1838 (trykt utgåve) er skanna og lagd ut på Digitalarkivet.
Matrikkelen frå 1886 er registrert og søkbar på RHD http://www.rhd.uit.no/ (inneheld også "gamle" data, altså det som galdt før 1886).

[dn36237]

Tusen takk!