Introduksjon etter dåp - hva betyr denne innførslen? (1767)

[dn07925]

Jeg har kommet over en notis i ministerialbok for Tranøy, Dom: Oculi, i Havn (Dyrøyhavn) kirke i Tranøy i 1767:

"Madme Wang loed sig icke introducere, men gick i Kirche efter Mooden??, dog bag ind, giennem Sacrestiet, da jeg forkyndte hendes kirche-gang efter Rescriptet?? af Prædiche-stoelen."

Jeg vet at ved introduksjon etter dåp, skulle presten vanligvis følge moren inn i kirka, men hva er det som skjedde her? Nektet Madame Wang å bli fulgt inn av presten?

Teksten står nederst til høyre her (s. 103): https://media.digitalarkivet.no/kb20070605610442

[Ivar Ståle Ertesvåg]

teksten tyder eg sånn du har gjort (utan "??").
For meg er det uklart kva som er meint med "bag ind, giennem Sacrestiet".
Sakrestiet er vanlegvis framme (ikkje bak), og var ofte tilgjengeleg berre frå koret.
Det kan ha vore annleis i denne kyrkja.

Ifl. https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Inngangskone vart regelen med obligatorisk innleiing oppheva i 1754, altså 13 år tidlegare. Så madamen stod fritt til å følgje "moten" og ikkje late seg innleiie.

[Else Berit Rustad]

introduksjon etter dåp

Introduksjon hadde ikke noe med dåp å gjøre. Det var gifte kvinners første kirkegang etter barnefødsel det gjaldt.

Mvh
Else B.

[dn07925]

Godt poeng. Jeg skrev nok dåp i vanvare fordi jeg ofte har sett at introduksjonen kommer et par søndager etter dåpen i kirkeboka.

[dn07925]

Ivar: fint å få bekreftet lesinga. Jeg har brukt doble spørsmålstegn (??) der jeg har vært usikker på et ord, spørsmålstegnene står ikke i den opprinnelige teksten.

Den omtalte kirka har tydeligvis bare stått fram til 1777: http://www.dyg.no/wp/historie-2/havnen-kirke/ . I 1770 var det en befaring av den, jf. lenka: "kirkebygningen er «en liden trækirke av korsbygning, torvtak, har tårn og sakristi, ingen loft. Alt sammen, både vegger, stoler og gulv er i en elendig og forfalden tilstand av ælde og mislig omflidning, så der ikke kan bies, at der jo straksen behøves ny kirke»."

Det var interessant å høre at regelen med introduksjon ble opphevet i 1754, da lærte jeg noe nytt.

[Bjørn Kåre Nilssen]

Gjaldt det bare for gifte kvinner altså?

[Paul Johan Hals]

Gjaldt det bare for gifte kvinner altså?

Ja.

Mvh Paul

[Bjørn Kåre Nilssen]

Merkelig. Jeg trodde det hadde med forestillingen om at kvinnen var uren etter en fødsel (eller menstruasjon?), og at det krevde en spesiell kirkelig renselse/introduksjon før hun kunne tre inn i kirken igjen? Men hvis det bare gjaldt for de gifte kvinnene faller jo denne teorien til baken
Hva var begrunnelsen for denne seremonien da ?

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Merkelig. Jeg trodde det hadde med forestillingen om at kvinnen var uren etter en fødsel (eller menstruasjon?), og at det krevde en spesiell kirkelig renselse/introduksjon før hun kunne tre inn i kirken igjen? Men hvis det bare gjaldt for de gifte kvinnene faller jo denne teorien til baken
Hva var begrunnelsen for denne seremonien da ?

Litt usikker på kva du synest er merkeleg...

Grunngjevinga har vore at det var vanleg praksis.
"Teorien" om at det var behov for kyrkjeleg reinsing vart vel slegen effektivt til jorda seinast i kyrkjeritualet frå 1685, der det nettopp er presisert at det ikkje er reinsing frå synd eller ureinleik.
Martin Luther skal ha vore sterkt i mot denne skikken, men tradisjonen var tydelegvis så sterk
at det tok 2-3 hundreår (somme stadar 4) å avskaffe han.


Kyrkjeordinansen 1607 gjev heller ikkje noko hint om at mødrene er "ureine":
http://www.nb.no/nbsok/nb/f8509ca500d97 ... ndex=2#129

[Bjørn Kåre Nilssen]

Det må da ligge mer til grunn enn at det 'var vanlig praksis'. Hvorfor begynte man med dette i første omgang - og når? Og hvorfor gjaldt det bare gifte kvinner? Og hvorfor var Luther sånn motstander av det ?
Jeg er ofte imponert over dine kunnskaper Ivar, men her synes jeg dessverre ikke du kaster noe lys over saken/tradisjonen.

[Astrid Mollan]

Skal du få svar på dette må vi nok ha hjelp av en ekspert på temaet helt fra det gamle testamentet og oppover i kirkehistorien. Vi finner vel lignende sermonier i mange religioner også. Den "urene" kvinnen. Jeg er usikker på om en religions og kvinnesaksdiskusjon hører hjemme på Dissiden.

[Helge Bjerkevoll]

En skikk som vi stadig støter på i vår slektsforsking må da kunne diskuteres her på forumet.
Og da selvsagt også opphav til denne skikken.

Har ofte sett at introduksjonen blir fremstillt som noe negativt og diskriminerende mot kvinner, men var det nå slik?

Kirkegang var en plikt og vel også lovpålagt. At kvinnen en periode etter fødsel skulle slippe denne plikten, være hjemme og komme seg etter fødselen og amme og ta seg av barnet måtte da være en god ordning for alle. Og etter en tid komme tilbake til kirken og bli æret og få oppmerksomhet for å ha båret en ny verdensborger til verden.
Jeg tror heller på at tradisjonen har en slik opprinnelse enn at introduksjonen skulle være noe å skamme seg over.
Ja det er lov å tro

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Det må da ligge mer til grunn enn at det 'var vanlig praksis'. Hvorfor begynte man med dette i første omgang - og når? Og hvorfor gjaldt det bare gifte kvinner? Og hvorfor var Luther sånn motstander av det ?
Jeg er ofte imponert over dine kunnskaper Ivar, men her synes jeg dessverre ikke du kaster noe lys over saken/tradisjonen.

"Vanleg praksis" er vel den faktiske grunngjevinga for mange ting, også i dag.

Av og til er det klokt å ikkje "strekke" kunnskapen lenger enn han rekk. Innleiing var tydelegvis ein gammal tradisjon/praksis ved reformasjonen. Akkurat kvifor Luther var i mot det, må du nesten spørje Luther om (ja, han er daud - men har heilt sikkert etterlate seg noko skriftleg om det).
Skal eg spekulere litt, kan det ha noko å gjere med akkurat det du "trudde" - altså at "folk trudde" at det var fordi mora var "urein" og måtte rensast, og at det var den oppfatninga Luther ville ha bort.

Det vert vist til den jødiske praksisen med reinsing (40 dagar etter fødselen; bakgrunnen for kyndelsmess eller Maria reinsingsdag, 2. februar). Så spørs det om dette er den faktiske bakgrunnen for innleiinga, eller om det berre er ei forklaring som har kome til fordi noko liknar på noko.

Kvifor det berre galdt "egte qvinder" er vel omlag like uklart som heile skikken. Kristian Vs lov grunngjev dette nettopp med "vanleg praksis" ("Dog egte Qvinder allene ledis i Kirken af Præsten, hvor det hidindtil haver været brugeligt." (2-8-9))
Dersom ein oppfattar skikken som å gjere ære på mora, ville det vere naturleg å utelate dei som ikkje var "ærbare".

[Bjørn Kåre Nilssen]

Jeg synes også dette absolutt hører hjemme her. Det hadde vært veldig spennende om noen kom fram med hele hele den historiske bakgrunnen og utviklingen fram til i dag. Det må jo ha vært en grunn, men dersom det bare gjaldt gifte kvinner kreves det helt andre forklaringer enn hvis det gjaldt for alle. Det er tross alt noe som skrives inn i kirkebøkene, i motsetning til f.eks. nadverd, så det må ha blitt tillagt stor vekt i sin tid.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Det er tross alt noe som skrives inn i kirkebøkene, i motsetning til f.eks. nadverd, så det må ha blitt tillagt stor vekt i sin tid.

Det er ikkje ein motsetnad. Ein del prestar førte inn nattverdgjestar i kyrkjeboka, men meir vanleg var det at klokkaren førte ein eigen "kummunikantprotokoll".

[gj00026]

For meg er det uklart kva som er meint med "bag ind, giennem Sacrestiet".
Sakrestiet er vanlegvis framme (ikkje bak), og var ofte tilgjengeleg berre frå koret.
Det kan ha vore annleis i denne kyrkja.

Selv om sakristiet ligger framme i kirken, i tilknytning fra koret, kan man vel oppfatte veien fra sakristiet og inn i koret (og videre ned i skipet) som en bakvei, særlig dersom man har kunnet entre sakristiet fra utsida av kirken gjennom ei særskilt dør. Det er vel ikke uvanlig med egne sakristi-innganger utenfra.

[Else Berit Rustad]

For dere som måtte være interessert i emnet, kan jeg vise til boken "Uren og hedning - Barselkvinnen i norsk folketradisjon" (Universitetsforlaget 1972) av Ann Helene Bolstad Skjelbred (ISBN 82 00 02235 8 ). Hun gjennomgår både de kirkelige og mer folkelige tradisjonelle sider av dette temaet. Boken er det sikkert mulig å få lånt på biblioteket.

Mvh
Else B.

[dn24600]

Den boka hørtes så interressant ut, at jeg måtte sjekke:
Den er tilgjengelig online på Nasjonalbiblioteket!!

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011208021

.