Har du husket deg selv i slektsforskningen ?

[Ulf Ruud Simensen]

Hei.

Jeg tror mange av oss som forsker i slekta er over 50 år, og vi har forskjellige mål med forskningen.
For noen er det viktig å komme langt tilbake i slekta , gjerne helt til Adam og Eva om det hadde vært mulig.
Andre er mer opptatt av å finne ut mest mulig om den nærmeste slekt.
Jeg hører til den siste gruppen.
Mor og far vet jeg selvsagt mye om, men har jeg skrevet det ned? Neida, for dette vet jeg jo eller….?

Jeg husker godt jeg satt på morfars fang og fikk han til å fortelle fra han var gutt, men det er ikke mye som sitter igjen av hva han fortalte, og nå som foreldre, tanter og onkler er døde, så er det slett ikke enkelt å få tak i alle de tingene som han en gang fortalte.

Mange av oss som driver med slektsforskning er allerede besteforeldre. Tenk på alt vi har opplevd av nyheter innen den teknologiske utviklingen. Kjøleskap, telefon, slippe å søke om å kjøpe bil, TV, data osv, osv. Har du skrevet ned alt dette, så dine barnebarn og oldebarn kan undres om hvordan vi kunne leve?

Kanskje vi skulle skrive ned litt om oss selv og våre foreldre, før vi forsker på våre tipp-tipper?

Ulf S

[Anne Lisbeth Stavland]

Godt tips

[dn01013]

Er redd største problemet blir å slippe gjennom hos neste generasjon med alle deres spill og annet gøy på mobil og annet.

Men enig i at å skrive noe om seg selv og søsken og foreldre og gjerne også barn er viktig.
Ingen kjenner dagen før dagen etter.

[Ulf Ruud Simensen]

Du har helt rett.

Mange av oss er nok lik Albert Åberg, som: jeg skal bare........ og så er det plutselig for sent.

At min morfar eide bil i 1925, en Fiat 1924 modell, synes jeg er en artig opplysning som hadde gått tapt.
Jeg hadde også hørt at han hadde patent på et eller annet. Etter litt om og men, fikk jeg tilsendt fra Patentstyret, patentet med tegninger og det hele.

Jeg bestemte meg for lenge siden å lage en slektsbok fra min kones og mine besteforeldre og fram til våre barnebarn. Kalt den "Bakover og Framover - en annerledes slekts bok"

Denne har jeg nå avsluttet, kopiert opp, fått bundet inn hos bokbinder.
(I Tønsberg er vi så heldige å ha et bokbinderverksted, Bøthuns bokbinderverksted. Hun er spesialist på å restaurere meget gamle bøker, men tar gjerne på seg oppdrag å binde inn mindre opplag av private bøker o. lign.)

Ulf S.

[dn01013]

Problemet med etterslektsbøker er at de går ut på dato nesten før trykksverta er tørr fordi det hele tiden kommer til flere som så føler seg utestengt i senere tid om man har glemt å angi trykkedato i kolofonen

[gj19562]

Tja, da blir det jo nesten ikke vits i å gidde å gjøre noe slikt - bortkastet tid, sant? Og for meg er det enda mindre vits i å gjøre noe som helst videre siden jeg ikke eier etterslekt. Tankevekker dette, Alf. Kanskje bare hive hele ... på dynga og ikke kaste bort mer tid?

[Else Berit Rustad]

Kanskje bare hive hele ... på dynga og ikke kaste bort mer tid?

Hvorfor det - dersom DU har glede av å holde på med slekt?? For eget vedkommende så gjør jeg dette bare fordi jeg selv synes det er gøy. Det er min hobby (blant flere andre, riktignok), og om andre ikke synes det er verdt bryet, ja, så dem om det.

Mvh
Else B.

[dn23027]

Her er jo Else inne på noe vesentlig. Det er hennes hobby. Og det er min hobby. Det spiller vel ingen rolle om man har etterslekt eller ei. Jeg gjør det absolutt for meg selv, ikke for etterslekten. Ting blir vel liggende her , og hiver de alt etter meg, får de begynne på nytt igjen om de skulle få lyst til å finne ut av røtter med tilbehør. Har fått kommentar: At du gidder... ( fra etterslekt), og jeg svarte: Ja, jeg gidder!
Den dagen jeg eventuelt ikke gidder dette, finner jeg på noe annet.

Mvh
Linda

[Anne Lise Hovdal]

Jeg gjør vel også slektsforskningen mest for min egen del, og har heller ikke etterslekt. Har søsken med barn og barnebarn da, og er tante til 8 og gammeltante til 2 foreløpig. Jeg håper jo at noen av disse en gang skal fatte interesse for det jeg har gjort av slektsforskning, men hvis de ikke gjør det så har jeg i det minste selv hat mye moro med slektsforskningen

[Paul Johan Hals]

Samme her. Dette er først og fremst en hobby. Har ingen etterkommere, men er onkel/gammelonkel og oldeonkel (hvis det er noe som heter det) til endel, hvorav noen er interessert i å vite mest mulig, andre er det ikke. Men det har også medført at andre er blitt interressert, så jeg ser det på ingen måte som bortkastet. Heller givende

Mvh Paul

[Leif Bjørn Mathiesen]

Enig med Else, Anne Lise og Paul Johan.
Dette er nå min hobby.

Men det begynte med at min bestemor ønsket seg ett slektstre til sin 60 års dag.
Det var min far og venner som på 60 tallet reiste inn til Riksarkivet en gang i uken.
Slektstreet ble det med bestemor i den ene enden og Harald Hårfagre i den andre.
Men etter det dalte interessen hos ham og en dag kom han til med en skoeske fylt med pairlapper og håndskrevene slekttrær på pergamentpapir.
"Kan ikke du organisere dette på din datamaskin" sa han.
Jeg fant ett program som jeg tror het Slekt og Gård. Dermed ble jeg bitt av "basillen".
Men jeg kom ikke ordentlig i gang før jeg ble pensjonist. Jeg mener også at det er hjernetrim.
(Men kona klager litt når jeg stenger meg inne på "kontoret" i timesvis for å lete etter en person i for henne uleselige kirkebøker. )

Jeg har selvsagt lagret alt så etterslekten kan fortsette hvis de har lyst. Men pr. idag er ikke interessen der desverre.

En av min prosjekter var å finne alle etterkommere etter en av min oldefedre (han hadde 9 barn).
Det har resultert i at jeg nå har over 50 tremenninger og søsken barn. Flere har jeg nå med kontakt med.
Vi har tenker nå å lage en lukket familigruppe på Facebook.

[dn01013]

Tja, da blir det jo nesten ikke vits i å gidde å gjøre noe slikt - bortkastet tid, sant? Og for meg er det enda mindre vits i å gjøre noe som helst videre siden jeg ikke eier etterslekt. Tankevekker dette, Alf. Kanskje bare hive hele ... på dynga og ikke kaste bort mer tid?

Ser ikke helt poenget ditt?
For det første det jeg forsøkte å poengtere at etterslektstavler uten datoangivelse for når den ble laget går fort ut på dato om den mangler angivelse når den ble dumpet.

For det andre, etterslektstavler har stort sett kun interesse om de det gjelder både har blitt født og har gått bort forlengst.

Etterslektstavler over nålevende har verdi på slektstreff, faktisk stor verdi fordi den kan danne et utgangspunkt for de unge for å bli kjent med hverandre. Spesielt på treff hvor det er mange generasjoner tilstede eller er etterslekt etter noen som levde lenge siden.

Ved et slektstreff opplevde jeg å bli kjent med et par begge var mine niesers og nevø sine 6-menninger på henholdsvis min mors side og fars side. For øvrig en et slektstreff jeg strengt tatt ikke selv var direkte etterkommer i, men var en etterslekt etter min mormors morfars søster

Uten å ha drevet med slektsforsking på både min mors og min fars slekt, hadde jeg ikke ant noe om sammenhengen

En av årsakene til invitasjonen var at kun uker i forveien var løsningen funnet på hvem felles stamfar Anders Andersen Thisted var, etter at slektninger hadde lett siden 50-tallet og jeg overtok stafettpinnen på tidlig 80-tall og bl.a. startet Roots-L som et verktøy for å komme i kontakt med slekt i USA i håp om at de visste noe mer.

Først etter at Netnews-gruppen dk.historie.genealogi ble startet fant jeg en som visste noe mer ved at vedkommende kunne sjekke de danske IGI-registrene. Men hvor stamfaren kom fra var feil angitt der.

I fjor kunne jeg føye til 2-3 nye generasjoner aner vha, skifter i Thisted vha, Brejls ressurser.

[dn01013]

i og med jeg siste året ikke har fått forsket så mye på slekta som ønskelig, så blir det nok ingen anetavler i år. Enda jeg burde nok ha jobbet litt med mine niesers og nevø sine ektefellers aner for å finne ut mer om deres røtter. Noe de har faktisk spurt om.

Men et databasesystem som jeg utvikler har tatt omtrent alt av fritid
(Og siden jeg er statsansatt får jeg kr 0 pr time for arbeidet, som for alle andre i staten med månedslønn)

[gj19562]

Er nok ganske enig med dere som svarer meg. Jeg blir bare nokså sliten og lei av de som på død og liv bare må påpeke at det en driver med og har glede av egentlig er fånyttes pga en eller annen grunn som er viktig for dem. De har en egen evne til å stikke av med gleden en føler.

[Bjørn Kåre Nilssen]

Med dagens teknologi med digitalprint så er det jo veldig kurant å utgi reviderte versjoner når behovet dukker opp..

Dessuten kan det vel godt hende at eBok/PDF er et vel så aktuelt format for mange?

Uansett format så er slike bøker interessant mest for de som fortsatt er i live.
For en anebok vil dette kunne dreie seg om kun en håndfull personer - i beste fall.
Men for en etterkommerbok så kan det være hundrevis av nålevende, og potensielt interesserte, avhengig av hvor langt man går bakover.
Uansett hvilken vei man går så vil det være noen man ikke får med.