Bartz (Eidsvoll-Ullensaker-Moss-Søndeled)

[dn16968]

Hans Jørgen Bartz var former ved Eidsvoll verk sannsynligvis fra rundt 1690 til litt utpå 1700-tallet, begr. i Moss 15/12 1730) Her er et kortfattet utdrag av slektshistorien:

Han var først gift med Juditha Catharina Lorentzdtr. (begr. i Eidsvoll 15. jan. 1699, 30 år gml.). I dette ekteskapet hadde han sannsynligvis 7 barn. Deretter (11/6 1709) giftet han seg i Hovin, Ullensaker med Johanne Marie v. Hirsch(en), enke etter fenrik Hans Rasmussen Dahl og datter til oberstløytn. Gert Christopher v. Hirsch(en). Johanne Marie begravet i Moss 3/12 1734. 3 barn i dette ekteskapet. H. J. Bartz flyttet til gården Haug i Hovin i 1709. Solgte sin gårdpart i 1718 og flyttet til Moss (muligens først til Rygge) for å tiltre stillingen som masmester ved Moss verk.

Barn 1. e.:

1. Johan Lorentz Bartz (gift 1715 i Vestby, var da "sergeant", bosatt i Ullensaker - muligens identisk med den (Jan) Lorentz Bartz som er masmester ved Moss jernverk i 1740-årene).

2. Johan Fredrik Bartz (dpt. i Eidsvoll 30/5 1691; g. 2/4 1717 i Hof, Solør med Barbra Sophie v. Hirsch(en) - enke etter premierløytn. Torsten Arnesen Arneberg) og datter til oberstløytn. Gert Christopher v. Hirsch(en). Sekondløytn. 30/12 1716, premierløytn. 10/3 1718, kapteinløytn. 10/3 1738, avskj. som kaptein 19/11 1742. Losjerte på Haug, Hovin i Ullensaker 1717.

3. Henrich Bartz (dpt. i Eidsvoll 18/2 1792).

4. Hans Jørgen Bartz jr. (dpt. i Eidsvold 28/2 1794 - begr. i Moss 30/6 1773). Gift tre ganger: Første gang 3/10 1731 i Moss med Annichen Gustavsdtr. Andre gang 10/5 1740 i Onsøy med Paulina Sophia Torstensdtr. Arneberg. Tredje gang 18/7 1744 i Moss med Cathrine Margrethe Enevoldsdatter Hedal. H. J. Bartz jr. var ved Moss verk fram til 1733 da han flyttet til Baaselands verk, der hans første svigerfar var hammermester. Ble der et par år som hytteknekt. Tilbake til Moss, der han ble formermester. Var også et år (1745) ved Fritzøe verk. Senere masmester ved Moss verk.

5. Anne Gjertrud Bartz (dpt. i Eidsvoll 15/12 1695; begr. samme sted 14/5 1696).

6. Jon Ludvig Bartz (dpt. i Eidsvoll 30/5 1697; begr. samme sted 18/5 1699).

7. Knud Bartz (dpt. i Eidsvoll 8/1 1699; begr. samme sted 18/1 1699). Moras dødsfall må ha skjedd i forbindelse med denne fødselen.

Barn 2. e.:

8. Johanne Birgitte Bartz (dpt. i Ullensaker 1/6 1710). Nevnt flere ganger som fadder i Moss 1728-1732.

9. Hans Christopher Bartz (dpt. i Ullensaker 15/7 1714). Nevnt som fadder i Moss 1730).

10. Otto Magnus Bartz (dpt. i Ullensaker 9/8 1716). Nevnt som fadder i Moss 1732.

----------------

Mulige barn av Jan/Johan Lorentz Bartz:

1. Johan Ernst Bartz (f. ca 1722; konf. i Moss 1739; begr. i Moss 4/7 1742).

2. Johan Lorentz Bartz (f. ca 1728; konf. i Moss 1750; begr. i Moss 17/8 1753).


Johan Fredrik Bartz' og Barbra Sophie v. Hirschens barn:

1. Juditha Cathrine Bartz (døpt 12/6 1717 i Ullensaker). Nevnt som fadder i Moss 1741.

2. Gert Christopher Bartz (f. ca. 1720).


Hans Jørgen Bartz jr.'s barn:

1. e.:

1. Hans Henrich (Hansen) Bartz (dpt. i Moss 10/8 1732). Fra begynnelsen av 1750-årene til 1780-årene nevnt som hammersmed ved Egelands verk, Søndeled/Gjerstad. Gift første gang 18/5 1753 i Søndeled med Johanne Pettersdtr. Gift annen gang samme sted 19/8 1775 med Berte Torstensdtr.

2. Juditha Cathrine Hansdtr. (dpt. i Holt 10/8 1734). Nevnt flere ganger som fadder i Holt (for barn knyttet til Næs verk) i 1750-årene. Hans Henrich og Juditha Cathrine sannsynligvis oppfostret hos moras slekt på Næs verk etter moras død ca. 1735. Faren flyttet altså tilbake til Moss etter et par år i Holt.

2. e.:

3. Hans Ernst Bartz (dpt. i Onsøy 30/7 1740). Arbeider ved Moss verk ved skiftet etter faren i 1773.

4. Gert Christopher Bartz (dpt. i Moss 4/12 1741. Faddere: Folke Lorentz Bartzes Hustrue, Juditha Cathrine Bartz, Jens Brun, Andreas***, Johan Ernst Bartz). Nevnt som arbeider ved Moss verk ved skiftet etter faren i 1773. Siste gang nevnt ved jernverket 1775-76.

3. e.:

5. Helene Sofie Bartz. Ugift ved farens skifte i 1773.

6. Johanne Judithe Bartz (dpt. i Moss enten 25/11 1746; død 1796). Gift før 1773 med "sergeant" Johan David Voigt (1744-1815), sønn til Hans Jørgen Voigt, fullmektig ved "Øvre papirmølle" i Christiania.

Jeg har ikke kunnet finne noen forbindelse mellom denne slekten og Barth-slekten(e).

Jeg er særlig interessert i opplysninger om slektens opphav. Jeg går ut fra at opprinnelsen er tysk. Muligens var Hans Jørgen Bartz senior (og den første kona?) med i den gruppen tyske fagfolk som oberberghauptmann Heinrich von Schlanbusch innkalte til Eidsvoll etter at han i 1788 hadde "fått" verket av kong Christian V. Finnes det noen kilder som identifiserer disse fagfolkene?

Oddbjørn Johannessen

[dn16968]

For ordens skyld. Slekten er tidligere diskutert her: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=21996&sok=oddbj%F8rn&startnr=&antall=&spraak= og her http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=23996&sok=oddbj%F8rn&startnr=&antall=&spraak= og her http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=25543&sok=oddbj%F8rn&startnr=&antall=&spraak= og her http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=25592&sok=oddbj%F8rn&startnr=&antall=&spraak=.

Oddbjørn Johannessen

[dn03022]

Jeg sitter inne inne med noe konkret svar, men ville kun spørre om det ikke forholdt seg slik, at fyrsten av Kurland var inne på eiersiden i bergverkene i Eldsvoll omkring midten av 1600-tallet? Det er kjent at fyrsten av Kurland flyttet et stort anntall tysk-baltere fra Kurland til Norge for å betjene sine bergverker.

[dn16968]

Jo, det er nok riktig. Jeg vet ikke mer om det enn jeg har lest i Albert J. Langes bok Eidsvold værk og Eidsvoldsbygningens historie gjennem tiderne (Chr.a. 1902). Jeg har ikke boken for hånden, men jeg mener det der opplyses at Fredrik III - som hadde overtatt verket etter en del bruduljer på eiersiden i 1650-årene - i 1663 overlot forpaktningen til hertug Jacob av Kurland. Han importerte da straks ca. 30 kurlandske arbeidere til verket. Muligens kom det noen flere også senere.

Oddbjørn Johannessen

[dn03022]

Jeg antar at disse 30 hadde med seg hele familien, dvs at det dreide seg om over 100 sjeler.

[dn16968]

Sannsynligvis. Jeg har nå funnet fram en kopi jeg har av deler av Langes Eidsvold-bok. Etter at den omtalte 30-mannsgruppen er nevnt, står det å lese på s. 55:

"Hertugen havde en Fuldmægtig eller Forvalter ved navn Volkersam, af berømt kurlandsk Adel; han blev siden Generalmajor og gjorde sig fordelagtig bekjendt for sin Tapperhed. Han trak flere kurlandske Bjergfolk med Familjer op til Værket, og under hans Tilsyn skal det have været i en ypperlig Tilstand, men i de sener Aar, Hertugen ejede det, forfaldt det ganske."

Oddbjørn Johannessen

[dn03022]

Ja, Fölkersam finner du mye om i omtrent enhver norsk historiebok som dekker 2. del av 1600-tallet. Det er også publisert et maleri av ham i Aschehougs siste Norgeshistorie.

Ellers så er jo navn som Bartz sikkert vanlig i de tyskspråklige områdene, så det vil bero på litt flaks om en finner den norske grenens avstamning, med mindre det finnes norske kilder som eksakt opplyser om opprinnelsesstedet.

[dn16968]

Ja, å lete etter Bartz i tyskspråklige områder (jeg har gjort noen få forsøk), er som å lete etter den berømmelige nåla i høystakken. Mitt håp er derfor - som du er inne på - at det skal være mulig å spore opp norske kilder som oppgir fødested.

Jeg vet ikke hvor etterrettelig Albert J. Langes bok er, men slik han uttrykker seg om tyskere og kurlendere på Eidsvold Værk i begynnelsen av 1700-tallet, kan det virke som om det da er snakk om et relativt begrenset antall:

"Straks efter at han (= Theodor Georg von Schlanbusch) overtog Værket som Fædrenearv (dvs. i 1699), havde han af høisalig Kong Christian den femte kjøbt de nær ved Værket liggende 3 Fossumgaarde samt Gaarden Stavi. Disse havde Kongen for meget ringe Pris overladt ham paa Grund af, at de til Værket og dets Drift var uundværlige. Paa disse Gaardes Ejendomme havde han i den lange Tid han levede og brugte Værket, ladet de af hans Fader inddragne tyske bjergfolk, dels Efterkommere af Kurlænderne og dels nogle, han af dette Præstegjælds Folk valgte, nedsætte sig og oprydde de Pladse, som han anviste dem, saa at Antallet af samme beløb sig til 48."
(s. 63)

Nøyaktig årstall for denne "tellingen" er, vel å merke, ikke oppgitt.

(La meg med det samme korrigere en feil i slektsoversikten i mitt første innlegg: Johan David Voigt var ikke sønn av, men far til Hans Jørgen Voigt. Sistnevnte var selvsagt oppkalt etter sin morfar.)

Oddbjørn Johannessen

[dn03022]

Har du gjennomgått fogderegnskapene for Eidsvoll fra årene omkring 1690?

[dn16968]

Nei, jeg har ikke det - men jeg ser poenget. De eldste kirkebøkene for Eidsvoll er gått tapt, så vidt jeg vet - så den muligheten er jo borte.

[dn03022]

Jeg antar at fogderegnskapene for Eidsvoll inneholder bilag til koppskattene fra 1680- og -90-årene -- ihvertfall for embedsmennene og enkelte fra verkene. Her (og i andre ekstraskattemanntall) kan en komme over opplysninger om personenes opprinnelse.

[dn16968]

Mange takk for gode og nyttige tips.

Oddbjørn Johannessen