Moddy/Moody/Moddi/Moodie

[Gro Linda Petersen Vedå]

Takk for hjelpen May:)

[May-Torild Teistevoll]

Ang. Nele Robbert... så ser ikke jeg at ordet ender på en "t", dvs. Robbert, sammenlignet med andre ord som ender på "t" på samme side. Jeg heller mot at siste bokstav som synes er en "d".

Ser på de nærmeste sidene at der en kvinnelig fadder er identifisert med mannens navn, så er både for- og etternavnet hans skrevet inn. Men selvfølgelig, ingen regel uten unntak gjelder nok også her.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Ang. Nele Robbert... så ser ikke jeg at ordet ender på en "t", dvs. Robbert, sammenlignet med andre ord som ender på "t" på samme side. Jeg heller mot at siste bokstav som synes er en "d".

d-ar har ei høg sløyfe framover, som i "wed" og "-mand" (2. linja o.fl.) og "hendis moder" (3. linja) - og i "Robberd søn" (nest siste linja). Og så er det ein variant med kortare sløyfe og samanheng med neste bokstav, som i "fadderne" for nr. 61 og 62 (og i starten av ord).
Slutten av tilnamnet til Nele har ikkje noko som liknar på desse d-ane. Det er
ein t med noko etter, om lag som i "Lauritz" - altså "Robbertz" eller "Robberts".

Ser på de nærmeste sidene at der en kvinnelig fadder er identifisert med mannens navn, så er både for- og etternavnet hans skrevet inn. Men selvfølgelig, ingen regel uten unntak gjelder nok også her.

Det kan hende. Vi har t.d. "Ingeborg Anders Berendtzønz" (under nr. 65) og "Anna Johannes Eckhoffs" (under nr. 66). I den grad "Robbertz" er eit unnatak, er unnataket altså ikkje at ei kvinne vert kalla med mannen sitt namn, men at berre førenamnet er nemnt.


Men spørsmålet er framleis om nokon (t.d. vhja eit biletprogram) kan lese noko i skuggen til høgre for "Robbertz".

[dn22209]

Slettet.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Vedlegget viser den skannede registreringen øverst (et sort felt til høyre) - og et typisk "datr" under.
Siden de som har transkribert har gjort dette for alle registreringene, vil jeg tiltro de en helhetsforståelse som er temmelig solid.

Det var eit underleg argument. Alle avskrifter av noko omfang inneheld feil. (ja... - eg har skrive av ein del tusen innførsler). Her er det ikkje snakk om heilskapen, men om den eine detaljen. Om ein er i tvil, kan ein spørje avskrivaren (adresse i Digitalpensjonatet). Kanskje han hadde eit betre førelegg?

Det er ikkje plass til eit typisk "datr" innafor sidekanten. Men eg held ope spørsmålet er om det er klemt inn ein "utypisk" variant - som har kome vekk i dei mørke delane av filmen. Så lenge ein ikkje ser dette, må ein gå ut frå at det ikkje er der.

Om vi hevar blikket litt frå tydinga, inneber dette at denne innførsla ikkje dokumenterer at det fanst ei Nel(l)e Robertsdotter. (Det hindrar ikkje at ho kan vere dokumentert i andre kjelder, men altså ikkje her.)

[dn22209]

Slettet.

[Harry Oddvar Emil Aronsen]

Dette er jo en interessant skrift-debatt. Men det er vel ingenting som tyder på at denne Nelle har noe som helst med Robert Moddy å gjøre.

[Gro Linda Petersen Vedå]

Kommet frem til samme konklusjon som Harry etter en tur på statsarkivet i Bergen.

[dn22209]

Slettet.

[dn22209]

Slettet.

[Harry Oddvar Emil Aronsen]

Jeg fikk ikke helt med meg kilden til at Patrick Stewart også skulle ha en datter ved navn Christian, og at det var hun som var gift med John Mowat. Dersom det er akseptabel dokumentasjon for dette, kan det jo altså være korrekt at Adam Mudies kone var jarl Roberts datter. For at Robert Stewart hadde en datter ved navn Christian er jo godt dokumentert.

Mvh
Harry A.

[dn22209]

En kan logge seg på "St Andrews" etter å ha registrert brukernavn og passord og så klikke på linken "Search records" og deretter søke på fornavn/etternavn andrew/mowat for å lese hele tekstomtalen (bl.a. det som jeg siterte) med kildehenvisninger.

Man kan evt. kontakte "St Andrews" med spesifikke spørsmål via "kontaktsiden".
Professorer og desslike - ja de må vel være til å stole på. Men feil kan være svært så godt skjult.

[Harry Oddvar Emil Aronsen]

Jeg har nå vært inne på St. Andrews og sett det samme som deg, nemlig at Andrew Mowatt oppgis å ha vært gift med Christian, datter til "Black Patie", altså Patrick Stewart, Robert Stewarts sønn. Dette åpner jo som du sier for at både far og sønn hadde en datter ved navn Christian, og at det således ikke er noe i veien for at Roberts datter var gift med Adam Mudie.
Imidlertid gjenstår det jo å bringe på det rene om dette kan bekreftes gjennom andre kilder.
Jeg har sendt en forespørsel pr. mail til oppgitt adresse på St. Andrews, så får vi se om det kommer noe svar.

Mvh
Harry A.

[dn22209]

Skal man løse noe komplekst et det ikke hovedregelen at en riktig løsning umiddelbart blir åpenbart.
Thomas Alva Edison mente at bevis for at noe ikke virket (var "feil") også var en suksess.

[Gro Linda Petersen Vedå]

Christian Stewart som var gift med John Mowat, var ikke datter til Patrick Stewart, men Robert Stewart. Viser til tidligere innlegg fra meg:

"Jeg har også fått bekreftet at Orkney & Shetland Court Book inneholder informasjon om at Christian Stewart var gift med John Mowat of Hugoland. Denne informasjonen finnes også i Peter Andersons bok Black Patie. Hans kilde er Zetland Family Histories, av Francis J. Grant, som igjen refererer til "Public records and other sources".

Jeg har også lest andre kilder av Peter Anderson som hevder at Christian Stewart var datter av Robert Stewart. Antakelsen om at Patric Stewart var hennes far er nok et blindspor dessverre.

[dn22209]

Flere har registrert online at Christian Stewart med mor Janet Kennedy (et lite mindretall har registrert Janet Robertson som mor) - og gift med med Adam Moodie/Mudie - døde 1627 (født 1565 og død 1627, ~62 år).
Den Christian Stewart som var gift med John Mowat oppgis av de aller fleste som har registrert dette online være født 1575 og død 1635 (~60 år, "post 1634" - siste gang nevnt i et dokument før sin død 1634).
Begge ovennevnte Christian oppgis med samme far; Robert Stewart, 1st Earl of Orkney.

Hvilken kilde baseres førstnevnte Christian Stewart's død 1627 på?

"The Register of the Privy Council of Scotland" (Volume 5, 1633-1635) viser registreringen for 1634 på sidene 219-221.
Man kan bla gjennom/søke i disse: Her.

En får eks. mange treff på [zetland, shetland, orkney] ved søk i dette "arkivet" (en rekke media-typer, eks. tekst-dokumenter).

--- *** --- --- *** ---

Også St Andrews, om Andrew Mowat ("scot", "noble").
"... However Andrew was wealthy enough to lend money in 1597 to Edward Sinclair of Bollesetter in Shetland.
That year Andrew returned to Shetland and his son John was now married to Christian Stewart, the illegitimate daughter of Black Patie".

Angående dette siste, Harry Aronsen:

"Jeg har sendt en forespørsel pr. mail til oppgitt adresse på St. Andrews, så får vi se om det kommer noe svar. ".

Registreringen om at "... the illegitimate daughter of Black Patie" er ikke endret. Det er vel neppe fordi den er korrekt (?).

Ovennevnte er et avsluttende og siste innlegg eller kommentar fra min side i/om dette emnet. Får se om det er emner som vekker min interesse i andre sammenhenger.
Lykke til videre, til de som vil holde seg til sak og fakta, med og evt. finne og fremlegge mer informasjon om "Moddy/Moody/Moddi/Moodie".

[May-Torild Teistevoll]

Tilbake til Bergen. Et sølvbeger fra 1694 har avdekket en ny Moddi-familie der. Inskripsjonen på begeret er: Casten Thomesen Moddj og Margrethe Thomasdatter 1694. En øks og en passer samt en tønne er også inngravert. Dette peker på Casten Thomesen som fikk borgerbrev som kipper i Bergen i 1668 - fødested Bergen - og giftet seg samme år, 23/11, med Margrethe Thomasdatter i Nykirken. På kanten av begeret er inngravert J.P.R. Dette må stå for Jacob Parelius Ravn, og det var i skiftet etter han i 1770, Røkenes/Trondenes, at dette sølvbegeret dukket opp. Sølvbegeret veide over 15 lod og var verdsatt til noe over 9 Rd. Hvordan begeret er havnet hos handelsmannen Ravn på Røkenes kan man lure på.

Casten og Margrethes første barn Thomas ble døpt i NK 1669. Fadrene var Fridrich Merl, Geerdt Kramer oc Thrina Kippers Castens Moder oc Margreta hendis søster.

Trine Kipper og Carsten Kipper var begge fadre i NK i 1674 til kipper Jon Andersens sønn Anders.
Carsten Kipper og Margrete Wenton var begge fadre i NK i 1675 til vever Hans Pedersens barn Piterkie.

Denne Moddi-familien må da hatt nær forbindelse til Sander Gaardis familie, da Sanders kone het Lisbet Wenton. Sander Gaardi var den som overtok Robert Moddis hus og grunn.

Øvrige barn til Casten Thomasen Moddi og Margrethe Thomasdatter var Karen, Lisbet og Trine.
Det er bare disse tre døtrene som er nevnt i skifte etter Casten Thomasens kone i 1698. (Sollied)

I kildene i Bergen er familien ikke oppført med Moddi, så der kan være flere Moddier vi ennå ikke har avdekket... Vet ikke om denne Moddi-familien kan lede oss videre i arbeidet med Robert Moddi.

[dn22209]

Slettet.

[May-Torild Teistevoll]

Skilles det mellom navnene Thomas og Tommis ?

Etternavnet hennes er skrevet ulikt i kildene, så tror det blir vanskelig å konkludere noe:

I tillegg til vielsen:
Koppskattene 1683: Margrete Thommesd. og 1689: Margrete Thomisdtr.
Sølvbegeret: Margrethe Thomesdatter.

[dn22209]

Èn og samme person skriver i registreringen for giftemålet etternavnene hhv. "Thomesøn" og "Thomisdatr" for brudgom og brud, hvorfor ble det skrevet ulikt?
Eksempler på fornavnene: "Thomis" og "Thomes" i Bergen. Også finnes det varianter uten "h" og med to "m'er".

Jacob Parelius Nilsen Rafn (1728-1770).
Hans far (skipper Nils Hanssen Rafn, 1690-1767) reiste regelmessig til Bergen og hans farfar Hans Rasmussen Rafn (visstnok født i Danmark) flyttet etter en periode i Bergen til Trondenes.

Casten Thomesen, koppskatten 1675, 1683 og 1689 - rode 5 i Bergen. Dødsfall - 1698.

Thomas ble døpt i NK 1669.
Fadrene var Fridrich Merl, Geerdt Kramer oc Thrina Kippers Castens Moder oc Margreta hendis søster.

Dåpen - transkribert.

Fri(e)drich Merl - i noen andre transkriberte registreringer:
Far - dåp 1675. Koppskatten Bergen for 1675 (rode 22 i Bergen). Dødsfall - begravelse 18.08 1676.

Flere "Merl", "von Merl" ... i Bergen.
Merl, Vest-Tyskland - kart.

Geerdt Kramer har såvel tysk som nederlandsk klang, mens Fri(e)drich Merl er vel tysk. Det tyske ordet "krämer" tilsvarer kjøpmann, kremmer ...

[May-Torild Teistevoll]

Her er originalinnførselen til dåpen i 1669:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-119


Jeg leser "oc Thrina Kippers Castens Moder oc Margreta hendis søster". Slik oc er plassert mener jeg at Thrina Kippers er Castens mor.

Jeg har nå søkt i SSNE databasen til Institute of Scottish Historical Research, og finner der at Sander Gardie er identifisert som Sander/Alexander Gordon, som tok borgerskap i Bergen som kipper 16 februar 1631. Har sjekket mot borgerboken og finner på den datoen Sander Joenssen, kipper (Bruntteiland). Stedsnavnet synes jeg ligner veldig på Burntisland som er et tettsted i Skottland, sør for Dundee. Databasen oppgir imidlertid at han kommer fra Brusst eller Banff i Skottland. Fra Banf i Skottland kommer en annen Gordon, Georg, innført som kjøpmann i borgerboken i Bergen i 1700.

Videre oppgir SSNE databasen at Sanders kone, Elizabeth Venton, muligens er datter av Gilbert Venton, som tok borgerskap i Bergen i 1640, oppgitt der å være fra Dundee. Han var bartskjærer.

Familien Gordon/Venton kom da fra Skottland, og var hverken fra Orknøyene eller Shetland.
I Dundee-distriktet bodde mange Moddier ifølge "The Moddie Book".

Samme bok oppgir også at Francis Mudie, Snelsetter, hadde en datter Helen gift med Patrick Gordon of Cairston. Denne Gordon-grenen bodde på Orknøyene.

[dn22209]

Slettet.

[dn22209]

Slettet.

[May-Torild Teistevoll]

Her er det mye rart å lese i det som du har funnet fram til...

Jeg forholder meg til skiftet etter Jacob Parelius Ravn i 1770, 7. november.
Sølvbegeret er her nevnt på side 370a. Som du vil se står det Moddj og 1694.
http://arkivverket.no/URN:sk_read/25024/100/

[dn22209]

Slettet.

[May-Torild Teistevoll]

Det ser ut for at alle døtrene til kipperen Casten Moddi giftet seg med skinnkremmere i Bergen.

Datteren Trine var gift med Hans Larisen, og ved sønnen Castens dåp i Nykirken i 1702 er innført at de "holder til hos hendes søster Lisbet Castensdatter i deres skindkremmergaard og er av DK sogn".
Lisbets mann Eric Rasmussen er oppført som kjøpmann i Bergen til han døde i 1729.
Karen var gift med Tor Jansen Foss. En Toer Foss bok borgerskap som skinnkremmer i Bergen i 1695, og dette er sannsynligvis samme mann.

Vi vet ikke om Casten Thomassen Moddi har sitt slektsnavn fra moren, Trine Kippers, eller faren, kipper Thomas. Enken Trine Kippers bor i Rode 2 i 1675 (Koppskatten). Formuestakseringen i Bergen 1657 oppgir to Thomas i Rode 2:
S. Thomas Willumsen og Thomas Robbertzen. Dessverre er ikke yrke oppgitt.

Casten Thomassen Moddi og Esau Robertsen Moddi er jevngamle, så det nærmeste de kan være i slekt blir vel eventuelt som søskenbarn.

[dn22209]

Slettet.

[dn22209]

Slettet.

[May-Torild Teistevoll]

Dersom Thomas Rubbertsen med borgerbrev i 1665 er den samme Thomis Robertsen som bor i Rode 3 ved Koppskatten 1675 (jfr. din lenke), kan han ikke være ektemann til Kipper Trine. Hun bor som enke i Rode 2 i 1675 "Kipper Trine sielf 5te".

Ovennevnte Thomas Rubbertsen kan være samme mann som ved formuetakseringen i 1657 bor i Rode 2, men det blir bare en gjetning. Mest sannsynlig er det to forskjellige personer.

Tommas Willumsen, rode 2, er i 1645 oppført med hustru og 1 datter. I 1657 er han død: "S. Thomas Willumsens hus och grund".

[May-Torild Teistevoll]

Har sett på regnskapslister for ringpenger (havneavgift) i Bergen. Den gotiske skriften er en utfordring. Som jeg tolker skriften har noen skippere navn som kan være varianter av Mudie/Moddi ??

1632-33

Robbert Mouudes?? aff Dondj i Shottland sit …(skude?) dregtig 13 lester tønde gouds …
(nede til høyre)
http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/13 ... ull&mode=0

Willam? Modes aff Bergen sit shib dregtig 60 lester tönne Gouds
http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/13 ... ull&mode=0

(nede til høyre)

1637-38

Joen Möede af Dondj i Skotland: (høyre)

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/14 ... ull&mode=0

1640-41

Joen Möedj af Skottland (høyre)
http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/14 ... ull&mode=0

Tommis Mödus aff Orchnör sin … (venstre)
http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/14 ... ull&mode=0


Bergen borgerbok viser skippere som tok borgerskap, også med fødested utenlands.
Her kan en mulighet ha åpnet seg - dessverre er borgerboken ikke komplett.

[dn22209]

Slettet.

[dn22209]

Slettet.

[May-Torild Teistevoll]

Jeg synes også Dundee nå er blitt interessant med sin påviste handelsforbindelse med Bergen.

Har sjekket med "The Moodie Book" som slår fast at "Dundee was always a great Mudie centre".

Disse er nevnt:

George Mudie, handelsmann og borger av Dundee i 1576, Town Councillor 1591-93 og Bailie 1592.

David Mudie, handelsmann og borger av Dundee i 1597, nevnt som kausjonist for John Mudie i Bryanton (like nord for Dundee) i 1600.

Robert Mudie, handelsmann og borger av Dundee, nevnt som kausjonist for John Mudie, Bryanton, i 1602.

James Mudie, nevnt i 1611 som "Bailie of Dundee".

En Thomas Mudie, handelsmann og borger av Dundee, er nevnt 163.. og 1643, "younger son of Marion Mudie".

Fra dette handelsmiljøet i Dundee kan vi tro at Robbert og Joen kom med sine skip til Bergen i 1630-40 årene.


Apropos etternavnet: Selv skrev han "Robertt Myde" i 1652 ang. forpaktningen av Giskegodset.

[dn22209]

Slettet.

[May-Torild Teistevoll]

Takk for tips om bok.

I slektskretsen til Casten Thomassen Moddi kommer enda en Moddi på banen: Jacob Modi, fadder i Nykirken i 1705:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0005758251

Barnets far, Thor Foss, var først gift med Karen Castensdatter (død 1699), og familien sluttet opp om Thor også i hans 2. ekteskap. Casten Thomassen er fadder til sønnen Hans i 1701; Lisbet Castensdatter er fadder til datteren Karen i 1703 og altså Jacob Modi til datteren Lisbet i 1705.

Til nå kjenner vi til en håndfull Moddier i Bergen fra 1600-tallet , og navnene er typisk "Moddi-navn": Jacob (James), Joen (John), Robert, Thomas/Tommis, William.

[dn22209]

Slettet.

[dn22209]

Slettet.

[May-Torild Teistevoll]

Interessante kilder du har funnet fram til. Skipslistene fra Dundee viser at her var flere Mudier som handlet på Norge første halvdel av 1600-tallet (Thomas, John, Henry, James), og her dukker også Thomas Mudy fra Orknøyene opp igjen, med last fra Norge. Hans "home port" er oppgitt å være Kirkwall.
Men, som du skriver, ingen Robert Mudie i disse skipslistene.

Borgerrullene fra Dundee viser i tillegg til de mange Mudier at også mange med etternavn Gordon tok borgerskap her, bl.a. en Alexander Gordon i 1601 - og noen Wentouns. Interessant på bakgrunn av forbindelsen Gordon/Wentoun/Moddi i Bergen.

[dn22209]

Slettet.

[dn22209]

Slettet.

[dn22209]

Slettet.

[May-Torild Teistevoll]

Har sett på noen norske kilder igjen og prøvd å finne ut mer om Nelle Robertsdatter. Hun har vært nevnt i denne tråden som mulig datter av Robert Moddi, Bergen.

Rekapitulasjon: Ved odelsskatten for Senja i 1666 og 1667 betaler Robert Moddi, Bergen, for Sundvold og Heløen, mens Nelle Robertsdatter eier og betaler odelsskatt av Sundvold og Heløen i 1668, 1670 og 1671. I 1672 er Nils Mortensen oppført som eier av Sundvold og Heløen. (Han var bispens ombudsmann på Senja).

Kan den Nelle Robertsdatter som bor på Sør-Stangnes, Trondenes, være samme person?
Bygdeboka for Trondenes kaller henne riktignok for Mette Robbertsdatter, men i originalkildene står det Nelle. Det er nok et uvanlig navn for distriktet, så lett å tolke feil.
Denne Nelle Robertsdatter var gift med Wulf Wulfsen Möller. Han er bl.a. oppført under Stangnes i 1664-66 «Wulff Wulffsön 34 aar» men døde i 1666 da vi finner «Enchen Nelle Robbertsdtr» under Stangnes:
http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/21095/14/

Trondenes bygdebok, 2, har behandlet dette ekteparet, som var innflyttere til Sør-Stangnes:
http://www.nb.no/nbsok/nb/fa75425085abf ... ang=no#363

Her kan man lese at Nelle satt med gården til 1681 og at fogden Gotfried Lippert bodde på gården hos henne i perioden 1669-74. Ut fra det kan vi slutte at hun hadde høy posisjon.
Hvis dette er samme Nelle Robertsdatter som eier Sundvold og Heløen i 1668-1671, så var hun da enke og opptrer selvstendig.

Dessverre var Nelle Robertsdatter på Sør-Stangnes barnløs så det ble ikke mer å nøste på.

Interessant at bispens ombudsmann Nils Mortensen, stadig dukker opp i kildene.
(Han bodde for øvrig også i Trondenes, på gården Sørvik)

Nils Mortensen er den nye forpakteren av Gidske-godset etter Robert Moddi.

Nils Mortensen overtar Sundvold og Heløen etter Nelle Robertsdatter.

Nils Mortensen, som bispens ombudsmann, er «eier» av Sør-Stangnes – der ekteparet Wulf Møller/Nelle Robertsdatter slo seg ned.

Nils Mortensens datter Johanna ble gift med Hans Ravn, Røkenes. Det var i skiftet etter hennes sønnesønn, Jacob Parelius Ravn på Røkenes, at sølvbegeret merket Carsten Thomesen Moddj og Margrethe Thomesdatter, 1694, dukket opp.

1) Kan det være en og samme Nelle Robertsdatter, og
2) var hun en datter av Robert Moddi i Bergen?

En Nelle Robbertzdat var fadder i 1669 i Bergen (NK). Kanskje var det enken som var på besøk i hjembyen...

[dn22209]

Slettet.

[May-Torild Teistevoll]

Gottfried Lipperts ettermæle er ikke god, en hard fogd mot befolkningen i nord, så kan lure på hvordan det var for Nelle å ha han i hus.

Wulf Wulfsen Møller var sannsynligvis dansk, men dersom han var fra Tønder, så langt syd i Danmark, kan han også ha hatt innslag av tyske aner.

Har prøvd meg på Skottland igjen, og funnet følgende:

Robert Moddi (Mudie) i Bergen var skredder. En fulltekstkilde fra Skottland viser en annen Robert Mudie som var skredder! Han bodde i Paisley (ved Glasgow) og er nevnt der i slutten av 1590-begynnelsen av 1600.

Kilden er «Charters and documents relating to the burgh of Paisley (1163-1665) and extracts from the records of the town council (1594-1620)”.

Det er i “records of the town council” at Robert Mudie er nevnt , sammen med flere andre Mudie-borgere. Fornavnene er typiske for slekten: William, John (Johne), Andrew (Andro) og Robert. Og det er faktisk to som heter Robert Mudie: en tailor (skredder) og en cordinar (skomaker).
Fem Mudie-menn med borgerskap på samme tid i Paisley bør bety at slekten var tallrik her. Litt rart at den ikke er nevnt i «The Moodie Book».

Skredderens kone het Margret Symesoun: «Margret Symesoun, spous to Robert Mudie, tailyor» og de må ha vært forholdsvis unge for av en sak av 2. mai 1597 blir en Archbald bedt om å ikke «invade or persew the said Robert Mudie, his wyfe, bairns, or servands».

At en håndverkersønn følger i farens fotspor er vel snarere en regel enn unntak. Robert Mudie i Paisley passer egentlig perfekt både i tid og yrke som far til skredderen i Bergen. Men vi kjenner ikke navnene på barna til Robert Mudie i Paisley, og vet da heller ikke engang om han hadde sønner. Dessverre.

Via denne lenken kan man søke i teksten. Får i alt 45 treff på Mudie:
http://archive.org/stream/cu31924028094 ... 2_djvu.txt

Her kan man bla i selve boken, og teksten her er mye lettere å lese, men jeg har ikke fått til å søke:
https://archive.org/details/cu31924028094062

Strever med å forstå «gammelskotsk» men det hjalp litt å kunne norsk …

[Harry Oddvar Emil Aronsen]

Veldig interessant. Men jeg lurer på: Ville en skredder i Bergen være velholdende nok til å skaffe seg store eiendommer på Bjarkøy og Senja?

Mvh
Harry A.

[gj03489]

Enig i sistnevnte betraktning. Som en med aner fra Sør-Troms stammer jeg, i likhet med uendelig mange andre, fra Robert Moddy på både mor- og farsiden, og når en ser på "eiendomsporteføljen" er det vel nokså logisk at det er snakk om en rimelig velhavende person. Neppe en skredder, for å si det sånn!

[dn22209]

Slettet.

[May-Torild Teistevoll]

I arbeidet med å finne ut av Robert Moddi (Mudie)s aner må vi bygge på fakta, og ikke på antagelser om at han var så rik at vi må se bort fra primærkilder.

Om Robert Moddi i Bergen vet vi følgende:

I 1645 (eiendomsskatt) ble hans bolig vurdert til 400 slettedaler. Gjennomsnitt for skredderne da var 145 slettedaler ifølge «De bergenske håndverksmestre 1645-1714» – Dan Balchens hovedoppgave i historie.

I 1657 (eiendomsskatt) er Robert Moddi oppført med totalt 500 slettedaler, dette for hus og grunn, og han er nevnt som skredder i denne kilden. Skredderen Herman Landzen var til sammenligning oppført med hus 750 slettedaler og 450 slettedaler i annen formue. Den rikeste i Bergen i 1657 var Jan Nagel (12.550 slettedaler) og 79 personer hadde en formue over 2000 slettedaler. (Bergens historie). Gjennomsnitt for håndverkerne var 268 slettedaler (Bergens historie), for skredderne 318 slettedaler (Dan Balchen).

Vi ser at Robert Moddi lå over gjennomsnittet for skredderne, men var langt unna byens rikeste.

Bergens historie (s. 298) skriver at man må se på den enkelte byborger spesielt: «Det er ikke umiddelbart gitt at en embetsmann satt bedre i det enn en handelsborger, eller at en handlende var mer velhavende enn en håndverker, en skipper eller en styrmann».

Vi vet at Robert Moddi forpaktet Gidskegodset i 1650 for 50 rdl årlig. To år senere måtte han be om avslag i prisen da avkastningen hadde vært mindre enn anslått. Han fikk da 10 rdl i avslag for de neste to år.

Har det vært to Robert Moddi i Bergen, én skredder som fremgår av kildene, og en annen Robert Moddi som lever helt skjult i Bergen uten å betale skatt? Hvis det bare har vært den ene Robert Moddi som fremgår av kildene, men feilnotert der som skredder, så ser vi at han ikke har vært spesielt velstående.

[dn22209]

Slettet.

[Gro Linda Petersen Vedå]

Mye interessant informasjon du har funnet May. Jeg har sett navnet Wolff nevnt tidligere i forbindelse med Robert Moddy (sønn av Esau). "1721 kjøpte Mikkel Nilsen fra Trondenes en av jektene til Hans Wolff på nordre Harstad, og sammen med Robert Moddy på Nergården i Bjarkøy, holdt han bygdefar til Bergen for en stor del av almuen i Sørbygda og på Bjarkøy". Kan disse være fra samme slekt tro?

Jeg stiller også spørsmålstegn med hensyn til om vår Robert Moodie var skredder. Er det noen her som kjenner bakgrunnen for at Robert Moodie er antatt å komme fra Orknøyene og at han var relatert til Stewart-slekten?

[dn22209]

Slettet.

[dn22209]

Slettet.

[May-Torild Teistevoll]

Ja, strever med helt å forstå den gammelskotske teksten. Hva menes f.eks. med "drawing of his bluid"?

Apropos Mudier nevnt i "extract from the records:

Robert Modie, Johne Modie og William Modie er siste gang nevnt 10. Februar 1604 I Paisley. Her er navnet skrevet Modie. Som flere andre borgere hadde de ikke møtt opp ved sammentreden av «Heid Court», noe alle borgere i Paisley var pålagt å gjøre, og de måtte betale en bot.

Etter 1606 er det trykket veldig få slike «extracts» pr. år. I 1606, 1607, 1610, 1611, 1618 er det bare trykket ett pr. år, 1608 har 4 utdrag, 1609, 1613-1616 har ingen, mens 1612, 1617 og 1620 har to utdrag pr. år. Og utdragene slutter i 1620. Har ikke funnet noen forklaring i teksten på hvorfor det er så få utdrag i denne perioden, men sannsynligvis må kildene fra byrådet ha blitt ødelagt. Det er jo synd, for uten denne «extrakt»-tørken kunne vi kanskje fått mer informasjon om Robert Mudie. En annen sak er jo at det oftest var krangel og tvister som gjorde at ting kom opp for byrådet.

Margaret Symsoun i Edinburgh f.eks. som det er vist til, ble i 1561 krevd for manglende betaling av jordleie og malt det året . Navnet skulle tilsi at hun var av samme slekt som Robert Mudies kone i Paisley/Glasgow. Et søk i FamilySearch viser flere som heter Margaret Symsoun i Edinburgh utover 1600-tallet.

Skredderyrket gjorde unektelig Robert Mudie i Paisley/Glasgow spesiell interessant. Men det blir litt annerledes dersom det kan bevises at Robert Mudie i Bergen feilaktig er oppført som skredder i kilde der.

[dn22209]

Slettet.

[dn22209]

Slettet.

[May-Torild Teistevoll]

Interessant register du har funnet over testamenter. Kan noen av disse være trykt mon tro, eller finnes de bare håndskrevne. Robert Mudie er ikke her, men ser at f.eks. William Mudie, borger av Paisley, har et testamente fra 1617.

Til Bergen og hvordan eiendomstakseringen gikk for seg. Kilde er Balchen:

Taksjonen i Bergen i 1657 ble foretatt av 24 menn, antageligvis et taksérborgerutvalg utnevnt av borgermestre og råd. Tallet på håndverksmestre har de oppgitt til 281, og av disse har 266 fått angitt sin næring ved siden av navnet.

Sander Gordi er oppgitt å være kipper, og Robert Moddi skredder. De var nære naboer så det må ha vært de samme takstfolkene som har vært hos begge. Og - at Sander Gordi var kipper – det vet vi fra andre kilder også.

Ville skredderen Robert Moddi hatt tilstrekkelig kapital?

Robert Moddi forpaktet Gidskegodset i 1650. Vanskelig start økonomisk – avgiften nedsatt fra 50 til 40 rdl. noen år - men betaler siden 50 rdl årlig til han avsluttet forpaktningen i 1663. Slutter derfor at Gidske gods etter hvert ga lønnsom avkastning. Avkastning fra Gidske gods pluss inntekt fra egen næring: dette må vel til slutt ha gitt han så mye kapitaloverskudd at han bl.a. kunne investere i eiendommer i Nord-Norge. Sannsynligvis skjer dette i begynnelsen av 1660-årene. Finner han da i skattelistene i nord som jordeier. Er det noen som har funnet han tidligere i skattelistene?

Kan Moddi også hatt flere ben å stå på før 1650?

I Bergen var det lenge konflikt mellom handelsborgere og håndverksborgere. «Så sent som i 1620-30-årene ser vi ennå håndverkere drive større handelsvirksomhet». (Bergen bys historie). Handelsborgerne klaget gjentatte ganger og fikk til slutt satt en stopper for dette. I 1649 fant Lagtinget på ny grunn til å gjenta forbudet mot at håndverkere brukte «kramboder og kjøbmandsskaber». (Bergen bys historie).

Året etter, i 1650, forpaktet Moddi Gidske-godset i nord. Kan det være en sammenheng her – at han nå så seg om etter noe annet? Bare ren teori fra min side.

Ser ingen grunn til at vi skal tvile på takstmennene i Bergen som var hos Moddi i 1657 for å taksere hus og grunn, og samtidig noterte at han var skredder. Vi er jo heldige som får vite yrket hans nå. For i 1645 var han oppført uten yrke.

[May-Torild Teistevoll]

I "History of Paisley" er det en skatteliste fra 1695 som viser alle innbyggere over 16 år. Her er nå ingen som har etternavn Mudie!

[dn22209]

Slettet.

[Gro Linda Petersen Vedå]

Har dere prøvd å kontakte arkivet i Glasgow for å sjekke ut om det finnes mer informasjon om disse Moodiene og eventuelt etterkommere?

[May-Torild Teistevoll]

God idé, Gro. Gjør du det? Det er få som deltar i denne tråden, så bra du er på banen igjen.

[Gro Linda Petersen Vedå]

Ja, jeg kan prøve meg på en forespørsel May. Sender du meg en kort mail med oversikt over de personene du har funnet (navn, årstall, bosted, eventuelt ektefeller/barn)?

[Harry Oddvar Emil Aronsen]

Bra at denne tråden kommer i gang igjen. May, - du har innsiktsfulle innlegg som er spennende å følge. Men kan du oppdatere meg på kildene til at Robert Moddi forpaktet Giske-godset fra 1650? Det gjaldt vel ikke hele det svære godskomplekset? Av Bjarkøy bygdebok fremgår forøvrig at Nergård på Bjarkøy, som var en del av hovedgården til det gamle Bjarkøygodset, i tidsrommet 1665-1672 ble eid av Robert sønn Esau. Har du oversikt over de eiendommene som Robert eide nordpå - og i hvilke tidsrom?

Mvh
Harry A.

[Harry Oddvar Emil Aronsen]

Ad Roberts eiendommer: Av manntallet 1664-66 fremgår at følgende gårder på Bjarkøy eides av Esau Robertson Moddi:
Nerdergaard 6 våg
Sundsvold 2 våg
Helløn 1 1/2 våg

Man må vel gå ut fra at disse gårdpartene var arv etter faren Robert. Han skal også ha eid gårder på Senja.

Mvh
Harry A.

[May-Torild Teistevoll]

Det var Gidske Gods "Sennien Lehn" som Moddi forpaktet.

Sennien Lehn for perioden 16500501-16510501: "Dette gods er nu forpagtet til Rubbert Muddj for aarlig affgifft Penge 50 Rdl." S.1 viser hva Sennien Lehn omfatter.

http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/15347/2/

12. januar 1652 skriver Moddi at han "i twuende Aars Tid" har gitt hvert år 50 Rdl men at dette kan han ikke lenger klare, og han får nedsatt til 40 Rdl.

Fra skattelister i 1661 framgår at Robert Mudj Bergenborger skatter for
Heldøen, Buvigen, Skagland, Ytterbøe, Sundvold.

[dn22209]

Slettet.

[May-Torild Teistevoll]

Denne registreringen i Register of the Privy council of Scotland datert Edinburgh 31st January 1605 viser at en David Mudie da var oldermann for skredderlauget i Dundee!

Robert Gray of Mylnehill for James Low, collector of the burgh of Dundie, David Mudie, deacon of the tailors, Thomas Gray, deacon of the baxters, James Watt, deacon of the hammermen, William Saidlar, deacon of the cordiners, and David Watt, deacon of the fleshers, 300 merks each, to answer before the Lords of Secret Council upon 24th instant for their disobedience in “refuising to convene within the tolbuith of Dundie, to the electioun of the magistrattis of the said burgh, upoun the day appointit to that effect, quhair the Lordis of Secrete Counsale wes present for the tyme"; also to pay to the Treasurer £40, each of them, for his escheat goods, within six days hereof, in case it be found that they ought to do the same.

http://ninetradesofdundee.co.uk/downloa ... ouncil.doc

Definisjon av Deacon i Skottland:
Deacon (Scottish) the president of an incorporated trade or body of craftsmen in a burgh.

[dn22209]

Slettet.

[May-Torild Teistevoll]

Interessante kilder du har funnet fram til igjen.

Med disse nye kildene blir Dundee igjen et spennende sted: Sannsynligvis to generasjoner oldermenn for skredderlauget viser at disse Mudier har hatt høy posisjon i byen. De har vært fedre/forbilder for andre Mudier innen skredderfaget ... og - som vi har avdekket tidligere - har Mudier fra Dundee hatt handelstilknytning til Bergen.

Paisley - Dundee: avstanden er ikke spesielt stor, så disse skredderne kan ha vært i familie.

[dn22209]

"Dundee was always a great Mudie centre. As showing how numerous the family
were there, it is interesting to note that in an old Dundee account book,
entitled "Compt Buik of David Wedderburne", published by the Scottish
History Society, Edinburgh, 1898, are mentioned David, George, Henrie,
James, Robert, and Thomas Mudie, all apparently substantial merchants and
some very opulent".

Kunne en handelsmann / "merchant" være oldermann for skredderlauget / "deacon of the tailors" - i dette tilfelle en "merchant" David Mudie?
Hadde han flere ben å stå på - og kan dette si noe om Robert Moddi's yrke angitt som skredder som vel også var handelsmann i Bergen?

Tilføyelse.
"Tailor and Merchant", "Master Tailor and Merchant" eller som her: "... tailor and merchant in Stavanger ..." var ikke en uvanlig kombinasjon.

[May-Torild Teistevoll]

Godt mulig at skredderen David Mudie også er handelsmannen David Mudie.

David Mudie løser borgerskap i Dundee 26/9 1576. Yrket ikke spesifisert.
Men ingen ny David Mudie er innført i borgerlista før 1619 (igjen uten yrke).

Hvordan skal dette tolkes? Opererte Jr. uten borgerskap eller er borgerlista mangelfull?
(Moddi-boken har en trykkfeil og oppgir at en David Mudie løste borgerskap i 1597.
På siden det vises til hos Wedderburne står det 26th Sept. 1576, og dette er den samme som vist ovenfor og ingen ny mann).

Ser at Wedderburne nevner David Mudy sammen med en «telzour» (=tailor) i 1606 og David Mudy, telzeour, i 1610.

Så tilfeldigvis en innførsel i skipslista i Dundee der slakteren James i 1617 importerer salt på egen skute:
«James flesheor owner of the said ship». Her er en slakter også handelsmann og skipseier.

Dette styrker jo teorien, og det er sikkert flere lignende eksempler om en leser Wedderburne nøye.

Vanskelig å lese navn på godset, men ser ut for at David Mudy Sr importerte vin 1580, 1584, 1588, og David Mudy Jr. jern i 1615,1616.

Men – det store spørsmålet er jo om skredder David Mudie hadde en sønn Robert.

28.5.
Må endre innførselen ovenfor da Flesheor har blitt brukt som etternavn og ikke for yrke andre steder, så da faller dette beviset bort.

[dn22209]

28.5.
Må endre innførselen ovenfor da Flesheor har blitt brukt som etternavn og ikke for yrke andre steder, så da faller dette beviset bort.

1818, "... SCOTCH BANKRUPTCIES ..." viser en Lawson, James - "... flesher and ship-owner..." i Dundee - så slakter og (handels-)skipseier kunne en være, sikkert også lenge før denne tid.

[May-Torild Teistevoll]

Har lest meg litt opp på Skottland:

På denne tiden var utenrikshandel i Skottland forbeholdt handelsmenn i The Royal Burghs – Edinburgh, Aberdeen, Perth og Dundee: «Those merchants who operated in royal burghs were the only traders given permission by the king to conduct foreign trade”.

Også håndverksborgere kunne bli tatt opp i “the merchant guild” og fikk dermed «a licence to engage in overseas trade. 15 per cent of the Edinburgh merchant guild was made up of craftsmen by 1500 and 27 per cent by 1640". (Scottish Society 1500-1800)

«The distinction between the craftsmen and merchants was often artificial. Most merchant guilds were made up of both kinds of burgesses”. (The Scottish People 1490-1625).

Men – David Mudie var oldermann i skredderlauget ! For å kunne handle med utlandet måtte han ha vært medlem av handelslauget. Det var tvister mellom handelsborgerne og håndverksborgerne også i Skottland, de hadde ulike rettigheter, egne representanter i bystyret osv. «By 1600 Dundee only had two craftsmen left on the council, leading to yet more friction between craftsmen and merchants».

Så hvordan skal man tolke kildene om skredderen/handelsmannen David Mudie?
Var det likevel to?

Et interessant tema behandlet i «The Scottish People 1490-1625» er om «Kinship in the Lowlands». «The strength of kinship throughout Scotland was significant during the sixteenth century». “It appears to to have been broader, stronger and more highly valued than in England. Kindred knew no social boundaries as blood relatives and anyone with the same name deserved respect whether they were a laird, chief, tenant or servant”.

Denne tette forbindelsen synes jeg vi har sett også hos Mudiene. Stort sett de samme fornavnene går igjen i bl.a. Edinburgh, Dundee og Paisley. En klan i The Lowlands…

Avsnittet om Apprenticeship (håndverkslærlinger) (The Scottish People 1490-1625) viser bl.a. handelsmenn i Edinburgh som satte sønner i lære hos håndverkere, så i Dundee med så mange Mudier som var handelsmenn bør vi nok sjekke flere i tillegg til David Mudie.

[dn22209]

Slettet.

[dn22209]

Robert Moddi's sønn Esau Moddi (født 1636) er vel oppkalt etter hans kone Johanne Esausdatter's far, Esau Ja(h)nsen, født ca. 1570 i Nederland (navne-eksempel).
Rent teoretisk, kunne Robert ha hatt flere sønner - som kanskje flyttet ut av landet (og vekk fra norske registreringer)?

Angående Nelle Robertsdatter. Hvis hun var datter av Robert Moddi, var det oppkallingsskikk inne i bildet?
Familysearch - eksakt fornavn: "Nelle" - født i Nederland rundt 1600.

I Skottland - navnelikhet med "Nelle" - "Nelly/Nellie" - "Nelly, Nela, Nell, and Nellie are female given names, also used as nicknames, which are derived from the names Janelle, Helen, Ellen, Petronella, Chanelle and Cornelia".

--- *** --- *** ---

Familysearch, tre ulike "Robert Mudie/Moodie" døpt i Edinburg mellom 1609 og 1611.
Alle tre med far kalt Robert, men med ulike mødre - "Marioun Hall", "Bessie Johnesoun" og "Hagar Dowglase".

Her har tre fedre - alle kalt Robert, fått sønner også navngitt Robert og født rundt 1610.
I to av tilfellene er det påvist en tidligere/første-fødte sønn kalt "Johne".

Om (bl.a.) skotsk navngivning i middelalderen - "Scottish Names 101".

[May-Torild Teistevoll]

Interessant.

Har også fundert på hvor navnet Nelle kommer fra. Det kan godt være fra morsiden. Hva er kilden til Johanne Esausdatter? Hun er ukjent for meg, så fint å få henne/kilden dokumentert.

Esau Moddi/Ingeborg Mikkelsdatters barn er dessverre de eneste vi har å bygge på når det gjelder videre oppkalling. (Ingeborgs foreldre: Mikkel Lauritsen/Maren Mikkelsdatter):

Robert (etter farfar), Mikkel (etter morfar), Anne (etter oldemor Anne Halvorsdatter?), Margrethe og Johan. De kan selvfølgelig også hatt flere barn som døde små, for Ingeborgs mor Maren finner vi ikke oppkalt. Margrethe eller Johan: kan jo være etter farmor.

Mikkel Lauritsen hadde en skotte som stefar: Jon Davidsen Skott gift med Anne Halvorsdatter. «Skott» er nok bare en betegnelse for at Jon var skotte. Jon levde fram til 1634. (Astafjord bygdebok I, s. 588).

Kan vi spekulere i at det ikke var så tilfeldig at Esau giftet seg inn i denne slekten?

[Harry Oddvar Emil Aronsen]

Hvordan er denne Nelle Robertsdatter dukket opp, og hvilken dokumentasjon finnes evt. på at hun er "vår" Roberts datter?

Mvh
Harry A.

[dn22209]

Mikkel Lauritsen hadde en skotte som stefar: Jon Davidsen Skott gift med Anne Halvorsdatter. «Skott» er nok bare en betegnelse for at Jon var skotte. Jon levde fram til 1634. (Astafjord bygdebok I, s. 588).

I en tråd på Arkivverket's forum - "[#14181] (Alek)Sander Davidson Fife - Skotte på Vestlandet - i 2003-2004 nevnes initielt "(Alek)Sander Davidson Fife som slo seg ned på gården Høynes i Eid sogn i Nordfjord. Han skulle ha kommet fra Bergen hvor han hadde en bror og slektninger som krevde arv da han døde. Fife er et grevskap i Skottland".

På første side, innlegg av Knut Fjogstad 28. april 2003 - "... 1577 nevnes han som lensmann med Torgrim Møll som medhjelper. Videre nevnes David og Jon Skott ...".

[May-Torild Teistevoll]

Fife er midt i Mudie-land ...

I tillegg til de tre Robert Mudie du nevner, født i Edinburg mellom 1609 og 1611, vil jeg inkludere Robert Mudie født i 1613 i Masterton/Dunfermline rett nord for Edinburgh.

Foreldrene er Thomas Mudie og Margaret Turnebull. I tillegg til alderen synes jeg han blir interessant pga at moren heter Margaret. Esau Moddis datter Margrete kan jo være en oppkalling av en bestemor i Skotland.

Moddi-boka har mer informasjon om disse «Moodie of Masterton». Om Robert f. 1613 står det «he would seem to be the Robert Mudie of Masterton who married Helen Mudie and had issue: Thomas, James and Janet».

Denne antagelsen er ikke riktig da Robert Mudie og Helen Mudie gifter seg 27/6 1630. (FamilySearch). Denne brudgommen må heller være Robert Mudie f. 1583, portioner of Masterton, sønn av Robert Mudie/Bessie Pontoun og onkel til Robert f. 1613.
Barna Janet f. 1634 og Thomas f. 1637 er døpt i Dunfermline. Sønnen James er ikke døpt her.

Kirkeboka for Dunfermline 1561-1700 er transkribert og tilgjengelig online:
http://www.scotsgenealogy.com/Links/VitalRecords.aspx

Robert f. 1613 har en bror Thomas som slo seg ned i Rotterdam, Nederland.
-
Skredderen Robert Mudies kone i Paisley het også Margaret. Men vi vet ikke hva barna het.

[dn22209]

Slettet.

[dn22209]

Slettet.

[gj03489]

Ettersom "halve" (og vel så det!) Sør-Troms stammer fra Robert Moddy/Moodie, vil jeg tro at han har mange mannlige etterkommere både i dette området og spredt ut over i landet ellers. Det burde vel ikke være så vanskelig å finne fram til en eller flere av dem? Antar det kan befinne seg noen i kommunene Gratangen, Salangen og/eller Lavangen, eller blant folk som stammer derfra.

[dn22209]

Slettet.

[gj03489]

Ja, det er mulig at det kanskje ikke er så mange, men noen bør det vel være. Har selv sporet en forfar tilbake til 1500-tallet, og dna fra en (mannlig) slektning har gitt flere interessante opplysninger. Problemet i dette tilfellet går vel mest ut på å få evt mannlige etterkommere på banen, siden ikke alle er så veldig interessert i slektsforskning og derfor ikke har kartlagt forfedrene sine i særlig grad. Men uansett forstår jeg problemet. Er selv etterkommer av nevnte person på både mor- og farsiden, men via alle slags finurlige "stier"!

[dn22209]

Y-DNA fra Adam Mudie (Geni) videre til sønnen Robert Mudie og gjennom sønner til nåtiden ("ren farslinje"), vil etter som jeg forstår være uforandret.
Dvs. burde da "samsvare" (riktig forstått) med Y-DNA for ditto nålevende for broren Francis Mudie.

[May-Torild Teistevoll]

Må spørre igjen om kilden til Roberts kone Johanna Esausdatter. Er dette en ren gjetning fordi Esau har en sønn som het Johan så må Esaus mor hete Johanna?? Og være født 1590?? Før en kilde kan siteres må man være ærlig å si at dette er en arbeidsteori som ikke betyr at den er sann.

[dn22209]

Slettet.

[May-Torild Teistevoll]

OK. Astafjord bygdebok setter opp 5 barn: Robert (1657), Mikkel (1660), Margrethe (1665), Johan (1667) og Anne (1670). Men bygdeboka er en sekundærkilde, og ingen fasit. Imellom disse barnefødslene er det plass til flere. Kan lure på hvor Johanne ble av siden bygdeboka ikke har fanget henne opp.

[dn22209]

Fra Börje Jonsson's presist transkriberte manntall (Excel-fil) - "Astafjord 1666" ...
"Fortegnellse Offúer Astefiords gielld údi Sennien med sine trende Únderliggende Annexer DiúrØen, TranØen och Lændúigen. Paa dieris Gaarder, Opsiddere, Etc. 1666"

Gården "Store Grósnæß".
"Esaú Moddj" med sønnene "Robbert Moddj" 9 år (f. ~1657, død 71 år gammel 1730 (skifteprotokoll), f. ~1658/1659) og "Michell Moddj" 6 år (f. ~1660, 42 år ved manntallet "anno 1702", f. ~1660).

Johanne (f. ~1662 ?), et fåtall online-registreringer.

"Margrethe giftet seg med Kristen Kristensen Kipper i 1693", f. 1665. Astafjord Bygdebok.

Johan, f. 1667. Astafjord Bygdebok.

Anne, f. 1670 - er vel enighet om registreringene her angitt.

[May-Torild Teistevoll]

På tinget på Røkenes 5. juli 1743 ble det referert til et dokument av 24. juli 1695 der bl.a. Johanne Moddi er nevnt. Robert Esausen Moddi kjøpte da Nergård av sine medarvinger: Ingeborg Michelsdatter, sl. Esauv Moddies, Michel Moddi, Johanne Moddi og Erich Joensen Grøsnes.

http://arkivverket.no/URN:rg_read/31061/58

Kan stusse over at her er ikke Johan Moddi nevnt, heller ikke Margrethe evt. ektemannen Kristen. Kan de alle være døde i 1695 ? eller er referatet i 1743 ikke fullstendig / korrekt gjengivelse av dokumentet fra 1695? Astafjord bygdebok nevner Hilleshamn for Margrethe og Kristen, men der er de ikke i 1701 eller 1711. Er det noen som vet hvor de ble av?

Hvis dette er Johanne, og ikke feillesing for Johan, må hun være myndig i 1695 siden hun opptrer selvstendig, men vi vet ikke ut fra dette hvor gammel hun da var.

Det refereres også til skiftebrev i 1741 etter Marte Maltesdatter, Robbert Moddis enke. Dette skiftet ser ut for å være tapt?

[dn22209]

Slettet.

[May-Torild Teistevoll]

Det jeg tenkte på med evt. feillesing var i 1743 da dokumentet fra 1695 ble sitert. Det er ingen tvil om at i 1743 ble det skrevet Johanne.

[dn22209]

Slettet.

[dn22209]

Var ei og samme Christian Stewart gift med først Adam Mudie og senere John Mowat?
Dette i følge en nylig oppdatert Geni-registrering av Brendan Swemmer.
Men født 1580 og en sønn Robert født 1590 (se registreringene)?

I så fall er det ikke overraskende.
Det er tidligere i denne tråden dokumentert at både John Mowat og Adam Mudie var gift med ei Christian Stewart.

[May-Torild Teistevoll]

Johan Moddi, nevnt i bygdeboka, er utvilsomt en mann: "I 1690 fikk Esaus sønn Johan en klekkelig bot fordi han hadde besvangra Maren Ellingsdtr uten at de gifta seg".
Men han kan jo som nevnt være død i 1695.

Når det gjelder skifte etter Robert Esausen Moddi i 1630, dukker det opp en interessant sølvskje, merket på skaftet med R:E:S:M og M:M.D med vaaben på bladet.

Nå vet vi dessverre ikke om dette våpenmerke er fra Robert Moddis side eller fra kona Marte.

http://arkivverket.no/URN:sk_read/25018/28/

[Gro Linda Petersen Vedå]

Jeg følger profilen til Christian Stewart på Geni, som Kjell Einar refererer til. Det ser ut som en person (Leitch) nylig har slått sammen to profiler. Dette har blant annet resultert i at fødselsdato og sted er endret fra opprinnelig info: Christian Stewart født ca. 1565 i Scotland.

Jeg betviler at nåværende info er riktig. Christian Stewart født i 1585 kan umulig være mor til Francis Moodie født ca. 1585 og Robert Moodie født ca. 1590. Jeg er også svært usikker mht om hun var gift med både Adam Moodie og John Mowat, ref tidligere innlegg som dokumenterer at Christian Stewart og John Mowat var gift samtidig som Christian Stewart og Adam Moodie.

Interessant funn du har gjort mht sølvskje May. Hvilke side og linje står dette på i linken du postet?

Fikk for øvrig negativt svar fra arkivet i Glasgow.

[May-Torild Teistevoll]

På høyre side, som nr 2 under "Udlagt" til verdi: 1.4.8. - betaling til fogd Tønder.

[dn22209]

Slettet.

[May-Torild Teistevoll]

I skiftet etter Robert Esausen Moddi var det flere tilsvarende sølvskjeer merket R:E.M og M:M.D 1719. Disse gikk i arv til enken Marte og barna. Kanskje var disse skjeene laget til sølvbryllupet til Robert og Marte?

Det var også to sølvbegre etter Esau i skiftet:
1 sølvbæger veier 5 3/4 lod merket E.R.S.M - verdi 2-3-4

1 bæger veier 7 1/2 lod merket E.R.S.M og et trich ? (trykk??) mit paa bægeret - verdi 3-4-8.

Kan lure på hva som var satt midt på begeret. Hvis det var samme merke som på sølvskjea, så vil dette jo komme fra Moddi-siden. Men skifteforvalteren ville nok ha skrevet vaaben også for begeret hvis de var like.

Disse to sølvbegrene tok skifteforvalteren som betaling.

[dn22209]

Slettet.

[Gro Linda Petersen Vedå]

Moodie of Melsetter hadde "cout of arms". Har sett en grundig beskrivelse av denne på engelsk.

Interessant bok om sølvbegre. Kan gjerne være verdt å prøve å komme i kontakt med forfatteren for å høre om han har noe tips vedr. disse sølvbegrene? Fant alle disse skiftene sted i Senja Fogderi?

Kjenner dere til relasjonen mellom Isak Henriksen og Robert Esau Moodie?