Fra uradel og husmann

[gj04635]

Min sønn Henrik Friis Lunde er etterkommer av Friis af Hesselager,Fyn i Danmark. Slekt tilbake til Oluf Friis 1270 på sin mors side av slekten. Uradel av "ypperste klasse" på den siden . Av mine ser jeg husmenn,slitere på Hedmarken. Fint å se hvordan slekter knyttes sammen på tross av klasseskiller.

Mvh
John Lunde

[dn26464]

Ja, det gamle skillet er av svært liten betydning i vår tid.
Adelskapet ble heldigvis opphevet i Norge allerede i 1821.
I Sverige og Danmark henger det dessverre fortsatt igjen.

Selv nedstammer jeg fra det øverste aristokratiske skikt på Hadeland på 1700-tallet.
Men veien nedover i generasjonene gikk innom noen husmannsplasser før turen kom til meg.
Dette er jeg litt stolt av. Husmannsplassene altså. Pluss et lite småbruk i Østfold.

Det triste er bare at småbruket ble jevnet med jorda da E6 skulle anlegges. Det ville aldri ha skjedd med en herregård.

[Else Berit Rustad]

Da ble jeg minnet på noe jeg hørte en gang i en fjern fortid:

En gammel slektsforsker (døde for over 40 år siden) fortalte meg en gang at han var meget mer opptatt av sine husmannsaner, enn av de såkalt "kondisjonerte".
Grunnen var enkel å forstå:
"Stammer jeg fra husmenn, betyr det at det er gått fremover med slekta. Stammer jeg derimot fra "finere folk", så er slekta senere degenerert! Og det er det vel ingen som har lyst til å gjøre kjent?"

Mvh
Else B.

[dn26464]

Det var morsomt, Else! Og mye sant i det også.

Vi kan vel også legge til at de som arvet store gårder, de fikk også store forpliktelser.
Det er en uskreven regel i det gamle bondesamfunnet at en enkeltperson ikke eier gården.
Gården er slektens eiendom. Den enkelte bonde forvalter den bare.
Og han skal levere den videre til neste generasjon i samme - eller helst bedre - stand enn han fikk den.
Det er bare det enkelte års utbytte (avling) som er hans egen generasjons eiendom.

Slik tenkte man i alle fall tidligere. Med skyhøye tomtepriser er det imidlertid kanskje lett å glemme dette for enkelte bønder i dag.
Det er godt at vi har noen lovbestemmelser som regulerer og beskytter jorda for fremtidige generasjoner.

De som ikke har arvet så mye, har også mindre å svare for. Det er det også lett å glemme.