I gamle brev dukker det ofte opp en frase jeg ikke klarer å få hull på. Er det noen som kan fortelle meg hva "quædiu guds ok sina" betyr? Det er ofte etterfulgt av for eksempel "ver vilien ydær at kunnigt vera..." og liknende. Jeg regner med at det må være noe slags "formelt", noe som slår fast ærlighet og ektehet eller noe sånt. I Guds navn, så å si.
Om noen kunne fortelle meg hva det betyr, ordrett eller overført - gjerne begge! - hadde det hjulpet meg masse! Og så er jeg fryktelig nysgjerrig
På forhånd takk,
Thea
