Slekt og Data 4:2004 - Artikkel om kilder og kildekritikk

[Tone Eli Moseid]

Som slektsforskere er vi avhengige av kilder for å finne opplysninger om slekt og personer. Men vi er også avhengige av å ha gode nok kunnskaper om kilder, kildebruk og kildekritikk. Vi risikerer å framstå som dårlige amatører hvis vi ikke skaffer oss denne basiskunnskapen.

Les hele artikkelen "Kilder og kildekritikk - basiskunnskap for en slektsforsker" i Slekt og Data nr 4:2004. Der presenteres det en del grunnleggende kunnskap om kilder og kildekritikk.

[dn17500]

Hei Tone

Det høres veldig enkelt ut at enhver som driver med denne hobbyen på egenhånd skal foreta en kritikk av enhver kilde. Til det kreves jo bl. a et dyptgående kjennskap til kildens opphav.

Digitalarkivet er for eksempel ikke en enkelt database, men i alt pr idag 1511 forskjellige databaser.

Jeg har lest om de fire folketellingenes bakgrunn, disse fire er jo stort sett forskjellige. Hva med de øvrige?

FamilySearch er en eller flere databaser bygget opp delvis på avskrift av avfotograferte kirkebøker og innsendte bidra fra bl.a. norske slektsgranskere m.v.

Hva kan DIS gjøre for oss nybegynnere. Er det mulig at DIS utarbeider en generell kortfattet kritikk av de overnevnte og andre vel brukte kilder.

Mvh
Per Kåre

[Tone Eli Moseid]

Etter min mening bør alle som driver med slektsforskning av et minimum av kunnskap om hva kilder og kildekritikk går ut på. Dette er basiskunnskap for alle som er opptatt av historie og historieskriving. Det vil neppe være aktuelt å sentralisere ansvaret for å evaluere enkeltkilders troverdighet - til det er kildene for mange, det peker du på selv.
Jeg har større tro på at DIS-Norge kan gjøre en innsats for å styrke det generelle kunnskapsnivået hos medlemmene. Det kan gjøres gjennom kursvirksomhet, artikler i Slekt og Data, formidling av fagkunnskap via DIS-weben... Og så har jeg tro på at det å bygge et godt nettverk der medlemmene kan møtes og utveksle erfaringer og kunnskap kan være positivt. Her er jo Slektsforum også en viktig kanal.

[Arild Jarle Kompelien]

Noen kilder jeg har gått inngående inn i, føler jeg at jeg kunne gi en karakter for pålitlighet. Likevel sier en bedømmelse av kilden som helhet lite om enkeltelementene man finner i samme kilde.

Uansett hvor pålitelig/lite pålitelig ei kilde er kommer man ikke unna at det er enkeltopplysningene som må sjekkes. Selv den elendigste kilde vil trolig ha en del korrekte opplysninger, og motsatt vil ei pålitelig kilde også ha feil.

Med andre ord - uansett kilde er det enkeltopplysningene som må bedømmes.

[Tone Eli Moseid]

Noen kilder jeg har gått inngående inn i, føler jeg at jeg kunne gi en karakter for pålitlighet. Likevel sier en bedømmelse av kilden som helhet lite om enkeltelementene man finner i samme kilde.
...

Med andre ord - uansett kilde er det enkeltopplysningene som må bedømmes.

Dette er jeg delvis enig med deg i. Grunnleggende kildekunnskap vil si oss for eksempel at en muntlig kilde er mer å stole på hvis det dreier seg om en øyenvitneskildring enn en muntlig overlevering / annenhånds kilde. Jo nærmere i tid hendelsen er, jo mer sannsynlig er det at den gjengis korrekt. I tillegg dreier det seg om en individuell vurdering - en lettere senil, eldre slektning husker kanskje ikke hva han spiste til middag, men kan gjengi glassklare erindringsbilder fra barndommen.

Kjenner vi kildens opphav, vet vi også mer om svakhetene. Ellis Island-databasen har store feilmarginer, fordi den er en avskrift av protokoller, der både avskriveren og den opprinnelige protokollskriveren hadde liten eller ingen kjennskap til europeiske slekts- og stedsnavn.

Det det dreier seg om, er vel at når kilden har svakheter, er behovet større for å bekrefte enkeltopplysningene i andre kilder. Når vi bedømmer enkeltopplysningene, gjør vi det i lys av kilden.