Registrering av navn og sted i slektsprogrammer.

[Per Einar Landro]

Hei

For å ta det siste først er jeg usikker på hva en skal ta med, finnes det noen retningslinjer for slikt? Jeg har registert bare stedsnavn og kommunenavn i programmet (Embla) mitt. Er dette tilstrekkelig eller bør f.eks. sogn, prestegjeld eller fylke være med.

De andre jeg lurer på er når kan jeg vite om etternavnet er et sen-navn eller ikke. I de kirkebøker for dåp jeg har sett i (omkring 1900 + -) står bare fornavnet. Som et eksempel kan jeg nevne min bestefar, han var født i 1889 på gården Braaten i Bamble. Som voksen brukte han navnet Bråthen, men som konfirmant (1903) var etternavnet Pedersen etter faren. Hvordan bør et slikt eksempel registreres i et slektsprogram?

Mvh.
Per Einar Landro

[Espen Berg]

Per Einar Landro wrote:

Hei

For å ta det siste først er jeg usikker på hva en skal ta med, finnes
det noen retningslinjer for slikt? Jeg har registert bare stedsnavn
og kommunenavn i programmet (Embla) mitt. Er dette tilstrekkelig
eller bør f.eks. sogn, prestegjeld eller fylke være med.

Jeg har valgt å bruke "gard/sted, kommune, fylke, land". Altså ikke sogn
eller prestegjeld. Det kan sikkert diskuteres om det er en god måte å
gjøre det på, men jeg synes nå at det gjør det enklere å søke hvis man
prøver å standardisere så mye som mulig. F.eks. ble jeg døpt i "Falnes
kirke, Karmøy, Rogaland, Norge". Her kunne jeg jo selvsagt også tatt med
Skudeneshavn...
Jeg har ved flere tilfeller kommet borti kommuner hvor flere garder har
samme navn. Da kan det nok være greit å legge på stedsnavn i tillegg.

De andre jeg lurer på er når kan jeg vite om etternavnet er et
sen-navn eller ikke. I de kirkebøker for dåp jeg har sett i (omkring
1900 + -) står bare fornavnet. Som et eksempel kan jeg nevne min
bestefar, han var født i 1889 på gården Braaten i Bamble. Som voksen
brukte han navnet Bråthen, men som konfirmant (1903) var etternavnet
Pedersen etter faren. Hvordan bør et slikt eksempel registreres i et
slektsprogram?

Her blir man nok aldri enige om hva som er "riktig". Det man ble døpt i
kirken eller det navnet som ble brukt overalt ellers. Jeg har en
heidundrende ryddejobb å gjøre her selv, men etterhvert så har jeg gått
over til å bruke steds-/gardsnavn i tillegg til -sen eller -datter. Da
blir det også en del enklere å finne tilbake til riktig person senere. Min
oldefar er døpt "Henrik Thoresen", men brukte "Henrik Wiik" i hele sitt
liv. Jeg har da valgt å skrive han som "Henrik Thoresen Wiik". Ser du i
folketellingen fra 1900 er det så ymse hva som er registrert som etternavn.
Ved tidligere folketellinger var det litt mer enhetlig.

Mvh.
Per Einar Landro

Hilsen Espen

[dn10375]

Espen Berg <[email protected]> wrote:

De andre jeg lurer på er når kan jeg vite om etternavnet er et
sen-navn eller ikke. I de kirkebøker for dåp jeg har sett i (omkring
1900 + -) står bare fornavnet. Som et eksempel kan jeg nevne min
bestefar, han var født i 1889 på gården Braaten i Bamble. Som voksen
brukte han navnet Bråthen, men som konfirmant (1903) var etternavnet
Pedersen etter faren. Hvordan bør et slikt eksempel registreres i et
slektsprogram?

Her blir man nok aldri enige om hva som er "riktig". Det man ble døpt i
kirken eller det navnet som ble brukt overalt ellers. Jeg har en
heidundrende ryddejobb å gjøre her selv, men etterhvert så har jeg gått
over til å bruke steds-/gardsnavn i tillegg til -sen eller -datter. Da
blir det også en del enklere å finne tilbake til riktig person senere. Min
oldefar er døpt "Henrik Thoresen", men brukte "Henrik Wiik" i hele sitt
liv. Jeg har da valgt å skrive han som "Henrik Thoresen Wiik". Ser du i
folketellingen fra 1900 er det så ymse hva som er registrert som etternavn.
Ved tidligere folketellinger var det litt mer enhetlig.

Navn på personene bør registreres slik det står i kilden, feks i
kirkeboka. Altså Henrik Thoresen og Bestefar Braaten for dåpen, og
andre varianter seinere i livet som Wiik og Pedersen og Bråthen med
den aktuelle kilde og dato/år for når navnet var i bruk.
Om ønskelig kan det navnet som ble brukt i størstedelen av livet
settes som primært navn.


---------------------------------------------------
Torleif Haugødegård, Hamar/Trondheim
[email protected]
http://www.tha.no

[Otto Jørgensen]

On Thu, 3 Feb 2005 12:21:02 +0000 (UTC), in
no.fritid.slektsforsking.it [email protected] (Per
Einar Landro) wrote:

Hei

For å ta det siste først er jeg usikker på hva en skal ta med, finnes
det noen retningslinjer for slikt? Jeg har registert bare stedsnavn
og kommunenavn i programmet (Embla) mitt. Er dette tilstrekkelig
eller bør f.eks. sogn, prestegjeld eller fylke være med.

De andre jeg lurer på er når kan jeg vite om etternavnet er et
sen-navn eller ikke. I de kirkebøker for dåp jeg har sett i (omkring
1900 + -) står bare fornavnet. Som et eksempel kan jeg nevne min
bestefar, han var født i 1889 på gården Braaten i Bamble. Som voksen
brukte han navnet Bråthen, men som konfirmant (1903) var etternavnet
Pedersen etter faren. Hvordan bør et slikt eksempel registreres i et
slektsprogram?

Du skal være så kildetro som mulig.

De fleste porogram har også mulighet for å legge inn flere
navnevarianter inklusive "skrivefeil"
Dåpsnavnet er jo den første kjenskap til en person og skrive slik
kirkeboken forteller.

--
Otto Jørgensen
http://home.online.no/~otjoerge/bk/
All email is checked by NORTON

[dn03595]

Thu, 3 Feb 2005 12:21:02 +0000 (UTC),
[email protected] (Per Einar Landro);
<[email protected]>; <no.fritid.slektsforsking.it>:

De andre jeg lurer på er når kan jeg vite om etternavnet er et
sen-navn eller ikke. I de kirkebøker for dåp jeg har sett i (omkring
1900 + -) står bare fornavnet.

Har man ingen dokumentasjon for noe etternavn ved fødsel eller i
kirkeboka ved dåp (vanlig i kirkebøker, det), så har jeg vent meg til at
jeg ikke skal gjette noe etternavn, siden jeg registrerer kirkebok for
Digitalarkivet, der det ikke skal "antas" noe som ikke er uttrykkelig
nevnt i kilden.
Det samme ville være naturlig i et slektsregistreringsprogram.
Ved dåp legges bare det inn som er oppgitt i kirkeboka for barnet. Er
det senere i personens liv oppgitt et etternavn (farsnavn eller
gårdsnavn eller slektsnavn, evt personens navn som gift), så legger man
inn det som en navnevariant, med henvisning til den aktuelle kilden for
hvert navn. Og så velger du (hvis programmet støtter det) ett av navna
som primært.

--
/jan
<><

[dn10731]

Alle fikk vel bare fornavnet ved dåpen?
Også i vår tid døpes barn kun med fornavn.

Personlig registrerer jeg alle med farens
fornavn som etternavn (pluss eventullt slektsnavn),
frem til ca.1923.

Skrev de seg noe annet, opplyser jeg det heller
i ren tekst. Dette med forskjellige etternavn i en
og samme søskenflokk har vært tatt opp flere
ganger de siste årene. Kan rundt 1900 finne
minst 3 varienter:

Het faren Ole Pedersen Bakken, kan barna ha
skrevet seg f.eks: Arne Olsen, Bjørn Pedersen eller
Carl Bakken. Slikt ville etter min mening bare
skape forvirring i slektsoppsettet. Derfor
skriver jeg alle for Olsen, pluss Bakken i de
tilfelle dette var brukt som slektsnavn.

Her blir vi trolig aldri enige om hva som er "riktig".

mvh Ellef Ellefsen.

[Anne Lise Hovdal]

"Otto Jørgensen" <otjoerge%øføø%@online.norway> skrev i melding

Du skal være så kildetro som mulig.
De fleste porogram har også mulighet for å legge inn flere
navnevarianter inklusive "skrivefeil".

Det er det sikkert lurt å gjøre, og der har ikke jeg vært
flink nok. Det medfører blant annet at jeg får mange
dobbeltregistreringer når jeg legger inn faddere sånn
etterhvert nå.

For eksempel het jo en av mine aner i Rana Sacharias Pedersen
Storlalteren, men som fadder til sitt barnebarn var han registert
som Sacharias Pedersen. Da barnebarnet ble døpt måtte jeg
registrere denne fadderen som Sacharias Pedersen Storalteren
selv om det sto Sacharias Pedersen Rausandakselen. Det
hadde nok vært lurt av meg å registre begge navn på han
tidligere, og jeg får veldig mye å rette etterhvert i mitt program.

Jeg har brukt gårdsnavnet som tilnavn stort sett, men enkelte
familier har flyttet veldig mye og er på forskjellige steder ved
barnas dåp. I slike tilfeller utelater jeg gårdsnavn eller navn
på husmannsplass. Da skriver jeg det bare inn i "meldingslinjer".

Anne Lise Hovdal

[Otto Jørgensen]

On Thu, 3 Feb 2005 22:31:12 +0100, in no.fritid.slektsforsking.it
"Anne Lise Hovdal" <[email protected]> wrote:

"Otto Jørgensen" <otjoerge%øføø%@online.norway> skrev i melding

Du skal være så kildetro som mulig.
De fleste porogram har også mulighet for å legge inn flere
navnevarianter inklusive "skrivefeil".

Det er det sikkert lurt å gjøre, og der har ikke jeg vært
flink nok. Det medfører blant annet at jeg får mange
dobbeltregistreringer når jeg legger inn faddere sånn
etterhvert nå.

For eksempel het jo en av mine aner i Rana Sacharias Pedersen
Storlalteren, men som fadder til sitt barnebarn var han registert
som Sacharias Pedersen. Da barnebarnet ble døpt måtte jeg
registrere denne fadderen som Sacharias Pedersen Storalteren
selv om det sto Sacharias Pedersen Rausandakselen. Det
hadde nok vært lurt av meg å registre begge navn på han
tidligere, og jeg får veldig mye å rette etterhvert i mitt program.

her gjør man mye forskjellig. Jeg registerer aldri en nyfødt som
f.eks. StorAltern hvis det da ikke er angitt i navnefeltet fra
kirkeboken, men med sitt navn og patronymikon men som Storaltern som
bosted hvis foreldrene angis som dette. Det er vel å anta at de fleste
fødsler i den tid normal foregikk ihjemmet.
Fadderene registrere jeg slik de angis. Er jeg sikker på hvem de er så
får de link som vitner til hendelsen, ellers ligger de "i vent" som
merknad til dåpen til det avklares hvem feks. Ola Selstad er :=)

Jeg har brukt gårdsnavnet som tilnavn stort sett, men enkelte
familier har flyttet veldig mye og er på forskjellige steder ved
barnas dåp. I slike tilfeller utelater jeg gårdsnavn eller navn
på husmannsplass. Da skriver jeg det bare inn i "meldingslinjer".

Prøver mest mulig å ta utgangspunkt i det som er riktig, men jeg
legger hele merknad, faddere og andre ting inn som merknad til
Hendelsen. Kilden kommer i tillegg som eget felt

--
Otto Jørgensen
http://home.online.no/~otjoerge/bk/
All email is checked by NORTON

[dn03595]

Thu, 3 Feb 2005 21:39:48 +0100, "Ellef Ellefsen" <[email protected]>;
<[email protected]>; <no.fritid.slektsforsking.it>:

Alle fikk vel bare fornavnet ved dåpen?
Også i vår tid døpes barn kun med fornavn.

Ingen fikk fornavnet ved dåpen. De fikk dåp ved dåpen.

"Hva er barnets navn?"/"Hva heter barnet?" er spørsmålet.

I mine kirkebokavskrifter (foreløpig for ti år 1879-1888) har jeg funnet
_ett_ barn (av la oss si cirka 900 barn) der barnets etternavn var
oppgitt i kirkeboka. Alle andre var oppgitt bare med fornavn.
Og foreldrene var oppgitt med samme slektsnavn, eller med hvert sitt
slektsnavn, eller med hvert sitt patronym, eller med felles
"patronym"-liknende slektsnavn (der begge ektefeller bruker samme
-sen-navn, også konen, uten at man vet om det er en av fedrenes fornavn
eller om det er en eldre kilde for førsteleddet) - eller med
kombinasjoner av disse.
Nå kilden ikke uttrykkelig angir et navn, kan man ikke bruke kilden som
referanse for det navnet heller.
Oppgir kirkeboka at barnet heter Olava Konstanze, så er det bare det man
kan bruke kirkeboka som kilde for. Man kan ikke av kirkeboka dokumentere
at hun heter Bartolsdatter, sjøl om faren heter Bartol.

Personlig registrerer jeg alle med farens
fornavn som etternavn (pluss eventullt slektsnavn),
frem til ca.1923.

Ja, det gjør du sjølsagt som du vil, men du bør ikke gjøre det med
kirkeboka som kildeangivelse, uten at kirkeboka faktisk oppgir dette
navnet for _barnet_.

Her blir vi trolig aldri enige om hva som er "riktig".

Nei, kanhende ikke.
I registreringsprosjektet svarer riksarkivet på slikt, og i følge dette,
skal vi i alle fall ikke gjette et etternavn ut fra foreldrene måtte
hete.
I eget registreringsprogram bør man emrm sette seg sjøl som kilde for en
slik gjetting, og med lav sikkerhetsgrad - null og kildenotat "egen
antakelse", for eksempel. Så kan kirkeboka stå som kilde for fornavnet,
med tre som sikkerhetsgrad.
--
/jan
<><

[dn10731]

"Jan T Pharo" skrev i melding news:

"Ellef Ellefsen" no.fritidtid---

Alle fikk vel bare fornavnet ved dåpen?
Også i vår tid døpes barn kun med fornavn.

Ingen fikk fornavnet ved dåpen. De fikk dåp ved dåpen.
"Hva er barnets navn?"/"Hva heter barnet?" er spørsmålet.

Klippe Klipp
Godt du rettet meg. Vet jo godt at prestene i våre dager
spør hva barnet heter.
Var i farten ikke klar over barn hadde fått godkjent navn
allerede rundt 1900. Men svaret fikk meg til å tenke etter,
og minnes jeg har sett et dødsfall på den tid, hvor et
navngitt barn var begravet, med anmerkning om at dette
ikke hadde vært til dåpen.

mvh Ellef Ellefsen.

[Anne Berit Hildrum]

"Otto Jørgensen" <otjoerge%øføø%@online.norway> skrev i melding
news:[email protected]...

On Thu, 3 Feb 2005 12:21:02 +0000 (UTC), in
no.fritid.slektsforsking.it [email protected] (Per
Einar Landro) wrote:

Hei

For å ta det siste først er jeg usikker på hva en skal ta med, finnes
det noen retningslinjer for slikt? Jeg har registert bare stedsnavn
og kommunenavn i programmet (Embla) mitt. Er dette tilstrekkelig
eller bør f.eks. sogn, prestegjeld eller fylke være med.

De andre jeg lurer på er når kan jeg vite om etternavnet er et
sen-navn eller ikke. I de kirkebøker for dåp jeg har sett i (omkring
1900 + -) står bare fornavnet. Som et eksempel kan jeg nevne min
bestefar, han var født i 1889 på gården Braaten i Bamble. Som voksen
brukte han navnet Bråthen, men som konfirmant (1903) var etternavnet
Pedersen etter faren. Hvordan bør et slikt eksempel registreres i et
slektsprogram?

Du skal være så kildetro som mulig.
De fleste porogram har også mulighet for å legge inn flere
navnevarianter inklusive "skrivefeil"
Dåpsnavnet er jo den første kjenskap til en person og skrive slik
kirkeboken forteller.

Tja, hvis kirkeboken bare oppgir navnet som Anne, altså bare bruker
fornavnet
som jeg har sett en del ganger, skriver du da en navnevariant med bare
fornavn?

Anne

[Anne Berit Hildrum]

"Ellef Ellefsen" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

"Jan T Pharo" skrev i melding news:
"Ellef Ellefsen" no.fritidtid---

Alle fikk vel bare fornavnet ved dåpen?
Også i vår tid døpes barn kun med fornavn.

Ingen fikk fornavnet ved dåpen. De fikk dåp ved dåpen.
"Hva er barnets navn?"/"Hva heter barnet?" er spørsmålet.



Klippe Klipp
Godt du rettet meg. Vet jo godt at prestene i våre dager
spør hva barnet heter.
Var i farten ikke klar over barn hadde fått godkjent navn
allerede rundt 1900. Men svaret fikk meg til å tenke etter,
og minnes jeg har sett et dødsfall på den tid, hvor et
navngitt barn var begravet, med anmerkning om at dette
ikke hadde vært til dåpen.

Jeg husker ikke hva presten sa på det andre barnet,
men under dåpen til m itt førstebarnebarn sa presten
"Hva skal barnet hete". men han var en tufs, så jeg skal
kanskje ikke være overrasket over at han muligens
gjorde feil.

Anne

[Otto Jørgensen]

On Fri, 4 Feb 2005 01:24:00 +0100, in no.fritid.slektsforsking.it
"Anne Hildrum" <[email protected]> wrote:

"Otto Jørgensen" <otjoerge%øføø%@online.norway> skrev i melding
news:[email protected]...
On Thu, 3 Feb 2005 12:21:02 +0000 (UTC), in
no.fritid.slektsforsking.it [email protected] (Per
Einar Landro) wrote:

Hei

For å ta det siste først er jeg usikker på hva en skal ta med, finnes
det noen retningslinjer for slikt? Jeg har registert bare stedsnavn
og kommunenavn i programmet (Embla) mitt. Er dette tilstrekkelig
eller bør f.eks. sogn, prestegjeld eller fylke være med.

De andre jeg lurer på er når kan jeg vite om etternavnet er et
sen-navn eller ikke. I de kirkebøker for dåp jeg har sett i (omkring
1900 + -) står bare fornavnet. Som et eksempel kan jeg nevne min
bestefar, han var født i 1889 på gården Braaten i Bamble. Som voksen
brukte han navnet Bråthen, men som konfirmant (1903) var etternavnet
Pedersen etter faren. Hvordan bør et slikt eksempel registreres i et
slektsprogram?

Du skal være så kildetro som mulig.
De fleste porogram har også mulighet for å legge inn flere
navnevarianter inklusive "skrivefeil"
Dåpsnavnet er jo den første kjenskap til en person og skrive slik
kirkeboken forteller.

Tja, hvis kirkeboken bare oppgir navnet som Anne, altså bare bruker
fornavnet
som jeg har sett en del ganger, skriver du da en navnevariant med bare
fornavn?

Kirkeboken har kun et navn i navnefeltet for dåpen.
De andre navnevariantene kommer etterhvert som man har releasjoner
knyttet til barnet, f.eks. ved konfirmasjon, ekteskap etc

--
Otto Jørgensen
http://home.online.no/~otjoerge/bk/
All email is checked by NORTON

[Heidelberg]

On Fri, 4 Feb 2005 01:28:56 +0100, Anne Hildrum wrote:

"Ellef Ellefsen" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

"Jan T Pharo" skrev i melding news:
"Ellef Ellefsen" no.fritidtid---

Alle fikk vel bare fornavnet ved dåpen?
Også i vår tid døpes barn kun med fornavn.

Ingen fikk fornavnet ved dåpen. De fikk dåp ved dåpen.
"Hva er barnets navn?"/"Hva heter barnet?" er spørsmålet.



Klippe Klipp
Godt du rettet meg. Vet jo godt at prestene i våre dager
spør hva barnet heter.
Var i farten ikke klar over barn hadde fått godkjent navn
allerede rundt 1900. Men svaret fikk meg til å tenke etter,
og minnes jeg har sett et dødsfall på den tid, hvor et
navngitt barn var begravet, med anmerkning om at dette
ikke hadde vært til dåpen.

Jeg husker ikke hva presten sa på det andre barnet,
men under dåpen til m itt førstebarnebarn sa presten
"Hva skal barnet hete". men han var en tufs, så jeg skal
kanskje ikke være overrasket over at han muligens
gjorde feil.

Anne

Hvis presten døpte barnet ditt etter den liturgien i Den norske kirke som
var i bruk før 1980-tallet, foreskriver ikke alterboken noen bestemt formel
for å spørre etter navnet. Ble barnet derimot døpt etter den liturgien som
avløste den gamle, som nevnt over, da har gudstjenesteboken følgende formel
for navnespørsmål: "Hva heter barnet?" Jeg vil ikke betrakte det som noen
feil om presten i stedet sier "Hva skal barnet hete" eller "Hva er barnets
navn". Det er nemlig slik at presten gjerne også følger de lokale skikker
for gudstjenestelivet (så sant disse er forenelige med gudstjenesteboken,
da). Derfor kan du i forskjellige kirker finne enkelte ting ved dåp som
kanskje virker litt annerledes, som f.eks. navnespørsmålsformelen og
plassering av dåpsfolket i kirkerommen - for ikke å nevne plasseringen av
døpefonten!

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

[dn03595]

Fri, 4 Feb 2005 00:25:22 +0100, Ellef Ellefsen;
<[email protected]>; <no.fritid.slektsforsking.it>:

Klippe Klipp
Godt du rettet meg. Vet jo godt at prestene i våre dager
spør hva barnet heter.

Ikke så farlig i og for seg
(og det spurte prestene om tidligere også, forresten. Sjekk dessuten en
tidligere tråd om dette emnet. Et års tid siden?)
Men det viktige var jo hva man tar kildene til inntekt for, og hva man
må angi er egne antakelser.

--
/jan
<><

[Heidelberg]

On Thu, 03 Feb 2005 22:36:27 +0100, Jan T Pharo wrote:

I mine kirkebokavskrifter (foreløpig for ti år 1879-1888) har jeg funnet
_ett_ barn (av la oss si cirka 900 barn) der barnets etternavn var
oppgitt i kirkeboka.

Jeg jobber for tiden med dissentersamfunnet Broderskabets Kirke
(Oslo/Kristiania) og kikker en del på kirkebøkene som her ble ført omkring
1897. Her oppføres fullt navn ved dåp: fornavn, mellomnavn og etternavn.

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

[Per Einar Landro]

Thu, 3 Feb 2005 12:21:02 +0000 (UTC),
[email protected] (Per Einar Landro);
<[email protected]>; <no.fritid.slektsforsking.it>:

De andre jeg lurer på er når kan jeg vite om etternavnet er et
sen-navn eller ikke. I de kirkebøker for dåp jeg har sett i (omkring
1900 + -) står bare fornavnet.

Har man ingen dokumentasjon for noe etternavn ved fødsel eller i
kirkeboka ved dåp (vanlig i kirkebøker, det), så har jeg vent meg til at
jeg ikke skal gjette noe etternavn, siden jeg registrerer kirkebok for
Digitalarkivet, der det ikke skal "antas" noe som ikke er uttrykkelig
nevnt i kilden.
Det samme ville være naturlig i et slektsregistreringsprogram.
Ved dåp legges bare det inn som er oppgitt i kirkeboka for barnet. Er
det senere i personens liv oppgitt et etternavn (farsnavn eller
gårdsnavn eller slektsnavn, evt personens navn som gift), så legger man
inn det som en navnevariant, med henvisning til den aktuelle kilden for
hvert navn. Og så velger du (hvis programmet støtter det) ett av navna
som primært.

--
/jan
<><

[Arild Jarle Kompelien]

Jan T Pharo:

Oppgir kirkeboka at barnet heter Olava Konstanze, så er det bare det man
kan bruke kirkeboka som kilde for. Man kan ikke av kirkeboka dokumentere
at hun heter Bartolsdatter, sjøl om faren heter Bartol.

Dersom faren er oppgitt som Bartol, kan man ikke få noe særlig bedre
dokumentasjon på at hun er Olava Konstanze Bartolsdatter.

Et farsnavn er ikke noe man blir gitt - det forteller hva man _er_, sønn
eller datter av sin far. Når både fornavnet på barnet oppgis og farens navn
oppgis, er også farsnavnet gitt.

mh
Arild Kompelien

[Heidelberg]

On Fri, 4 Feb 2005 12:48:42 +0100, Arild Kompelien wrote:

Jan T Pharo:
Oppgir kirkeboka at barnet heter Olava Konstanze, så er det bare det man
kan bruke kirkeboka som kilde for. Man kan ikke av kirkeboka dokumentere
at hun heter Bartolsdatter, sjøl om faren heter Bartol.

Dersom faren er oppgitt som Bartol, kan man ikke få noe særlig bedre
dokumentasjon på at hun er Olava Konstanze Bartolsdatter.

Det er nærliggende å tenke slik, men de som her i tråden sier at man ikke
automatisk kan trekke slike opplysninger ut av dåpsregisteret, har rett i
det strenge kravet om kildetroskap. I utgangspunktet forteller kilden bare
det som står skrevet. Det er det primære. Sekundæropplysningene er det vi
kan lese "mellom linjene", men da er det i så fall også snakk om vår
tolkning av primæropplysningene. Tolkningene kan være gode og korrekte og
bygger på primæropplysningene, men like herlig tolkning. Vil du derimot ha
en sikker kilde til Olava Konstanzes etternavn, da kan kanskje andre
registre gi dette, som f.eks. vigselsregister, bare for å nevne ett.

Et farsnavn er ikke noe man blir gitt - det forteller hva man _er_, sønn
eller datter av sin far. Når både fornavnet på barnet oppgis og farens navn
oppgis, er også farsnavnet gitt.

Du kan ikke kikke på en primærkilde, som dåpsregisteret, og så trekke den
konklusjonen at vanlig navnetradisjon er fulgt i alle tilfeller. Da tolker
du, og som nevnt over, du kan tolke rett - men så skråsikker som du her
uttaler deg, har du ikke uten videre belegg for. I alle fall ikke før du
har fått bekreftet din tolkning gjennom andre primærkilder.

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

[Per Einar Landro]

Hei
Innlegget mitt kom vist ikke med sist, prøver på nytt Det høres jo fornuftig ut ikke å tillegge kildene mer en det som faktisk står der. Utfordringen blir da å få registret dette i slektsprogrammet på en slik måte at de riktige opplysningene kommer frem (kunne nok tenkt meg mer kunskap om dette). Når ikke kirkebøkene for dåpen gir opp opplysninger om ettenavn, hvor kan vi da finne sikre kilder for dette?
Mvh Per Einar

[Heidelberg]

On Fri, 4 Feb 2005 11:58:01 +0000 (UTC), Per Einar Landro wrote:

Hei
Innlegget mitt kom vist ikke med sist, prøver på nytt Det høres jo
fornuftig ut ikke å tillegge kildene mer en det som faktisk står der.
Utfordringen blir da å få registret dette i slektsprogrammet på en
slik måte at de riktige opplysningene kommer frem (kunne nok tenkt
meg mer kunskap om dette). Når ikke kirkebøkene for dåpen gir opp
opplysninger om ettenavn, hvor kan vi da finne sikre kilder for
dette?
Mvh Per Einar

Ja, du kan f.eks. få etternavnet bekreftet gjennom andre registre:
vaksinasjon, vigsel - og nå husker jeg ikke i farta, men register for
konfirmasjon ? Har familien reist eller flyttet finnes det registre for
inn- og utflytting, emigrasjon ... folketellinger kan kanskje være til
hjelp.

Jeg pleier å gjøre det slik at hvis ingen annen kilde kan gi meg et sikkert
etternavn, da benytter jeg det etternavnet som flesteparten av familien
benytter på den tid det er snakk om. Som regel blir det et patronym eller
stedsnavn, men ikke alltid når det er snakk om emigrasjon. Da hender det at
familienavnet endres etter den språkformen som er vanlig i landet man
flytter til.

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

[Arild Jarle Kompelien]

"Otto Jørgensen"

Du skal være så kildetro som mulig.
De fleste porogram har også mulighet for å legge inn flere
navnevarianter inklusive "skrivefeil"
Dåpsnavnet er jo den første kjenskap til en person og skrive slik
kirkeboken forteller.

Her blander du sammen to forskjellige virksomheter. Ved _avskrift_
skal man være kildetro, men ikke når man vil skrive om slekta si. Da
skal man være kildekritisk.

Og navn skrevet ved dåp har ikke noen høyere verdi enn navnet skrevet
i andre primærkilder.

mh
Arild Kompelien

[Heidelberg]

On Fri, 4 Feb 2005 13:04:55 +0100, Heidelberg wrote:

On Fri, 4 Feb 2005 11:58:01 +0000 (UTC), Per Einar Landro wrote:

Hei
Innlegget mitt kom vist ikke med sist, prøver på nytt Det høres jo
fornuftig ut ikke å tillegge kildene mer en det som faktisk står der.
Utfordringen blir da å få registret dette i slektsprogrammet på en
slik måte at de riktige opplysningene kommer frem (kunne nok tenkt
meg mer kunskap om dette). Når ikke kirkebøkene for dåpen gir opp
opplysninger om ettenavn, hvor kan vi da finne sikre kilder for
dette?
Mvh Per Einar

Ja, du kan f.eks. få etternavnet bekreftet gjennom andre registre:
vaksinasjon, vigsel - og nå husker jeg ikke i farta, men register for
konfirmasjon ? Har familien reist eller flyttet finnes det registre for
inn- og utflytting, emigrasjon ... folketellinger kan kanskje være til
hjelp.

Jeg pleier å gjøre det slik at hvis ingen annen kilde kan gi meg et sikkert
etternavn, da benytter jeg det etternavnet som flesteparten av familien
benytter på den tid det er snakk om. Som regel blir det et patronym eller
stedsnavn, men ikke alltid når det er snakk om emigrasjon. Da hender det at
familienavnet endres etter den språkformen som er vanlig i landet man
flytter til.

mvh Knut

Dessuten hadde jeg for en tid tilbake et artig tilfelle som voldte litt bry
med å velge navn. Dåpsregisteret fortalte om barnets fornavn og foreldrenes
navn (for- og etternavn). Men jeg visste at vedkommende som sto oppført som
far til barnet ikke var barnets biologiske far. Hva da med barnets
slektsnavn? Skulle jeg velge navnet etter barnets biologiske far eller
etter vedkommende som sto oppført som far i kirkeboka? For å kunne holde
styr på slektslinjene og se hvilken slekt barnet biologisk hørte hjemme i,
valgte jeg den biologiske far. Og det er jeg glad for.

mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

[Arild Jarle Kompelien]

Jan T Pharo:
Oppgir kirkeboka at barnet heter Olava Konstanze, så er det bare det
man
kan bruke kirkeboka som kilde for. Man kan ikke av kirkeboka
dokumentere
at hun heter Bartolsdatter, sjøl om faren heter Bartol.

Arild Kompelien:

Dersom faren er oppgitt som Bartol, kan man ikke få noe særlig bedre
dokumentasjon på at hun er Olava Konstanze Bartolsdatter.

Heidelberg:

Det er nærliggende å tenke slik, men de som her i tråden sier at man ikke
automatisk kan trekke slike opplysninger ut av dåpsregisteret, har rett i
det strenge kravet om kildetroskap. I uttgangspunktet forteller kilden
bare
det som står skrevet. Det er det primære.

Dersom man mener at man ikke kan trekke farsnavnet ut av ei kilde når både
navnet på barnet og faren er oppgitt, har man ikke fortsått hva et farsnavn
er.
Og kildetroskap er noe man snakker om ved avskrift, ikke i slektsforskning -
da er vi over på et annet plan som dreier seg om kildekritikk/forståelse og
vurdering.

Arild Kompelien:

Et farsnavn er ikke noe man blir gitt - det forteller hva man _er_, sønn
eller datter av sin far. Når både fornavnet på barnet oppgis og farens
navn
oppgis, er også farsnavnet gitt.

Heidelberg:

Du kan ikke kikke på en primærkilde, som dåpsregisteret, og så trekke den
konklusjonen at vanlig navnetradisjon er fulgt i alle tilfeller. Da tolker
du, og som nevnt over, du kan tolke rett - men så skråsikker som du her
uttaler deg, har du ikke uten videre belegg for. I alle fall ikke før du
har fått bekreftet din tolkning gjennom andre primærkilder.

Beklager, men så skråsikker kan man være - når både navnet på barnet og
faren er oppgitt, er også farsnavnet gitt. Så enkelt er det. Det trenger
ikke bekreftes gjennom andre kilder.

mh
Arild Kompelien

[Heidelberg]

On Fri, 4 Feb 2005 13:29:46 +0100, Arild Kompelien wrote:

Dersom man mener at man ikke kan trekke farsnavnet ut av ei kilde når både
navnet på barnet og faren er oppgitt, har man ikke fortsått hva et farsnavn
er.

Nå synes jeg du er useriøs i den argumentasjon.

Og kildetroskap er noe man snakker om ved avskrift, ikke i slektsforskning -
da er vi over på et annet plan som dreier seg om kildekritikk/forståelse og
vurdering.

Så får vi håpe at du er kildetro i den kildekritikk, da.

Arild Kompelien:
Et farsnavn er ikke noe man blir gitt - det forteller hva man _er_, sønn
eller datter av sin far. Når både fornavnet på barnet oppgis og farens
navn
oppgis, er også farsnavnet gitt.

Heidelberg:
Du kan ikke kikke på en primærkilde, som dåpsregisteret, og så trekke den
konklusjonen at vanlig navnetradisjon er fulgt i alle tilfeller. Da tolker
du, og som nevnt over, du kan tolke rett - men så skråsikker som du her
uttaler deg, har du ikke uten videre belegg for. I alle fall ikke før du
har fått bekreftet din tolkning gjennom andre primærkilder.

Beklager, men så skråsikker kan man være - når både navnet på barnet og
faren er oppgitt, er også farsnavnet gitt. Så enkelt er det. Det trenger
ikke bekreftes gjennom andre kilder.

Javel, da kan du fortelle meg hva etternavnet til Anne er. Her er
opplysnigene fra kirkebokens dåpsregister:

Anne f. 1796, far: Niels Rasmusson og mor: Justine Johansdatter.

Venter med spenning.

mvh Knut


--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

[Arild Jarle Kompelien]

Arild Kompelien wrote:

Dersom man mener at man ikke kan trekke farsnavnet ut av ei kilde når
både
navnet på barnet og faren er oppgitt, har man ikke fortsått hva et
farsnavn
er.

Heidelberg:

Nå synes jeg du er useriøs i den argumentasjon.

Arild K:
Jeg er seriøs. Du er du som er useriøs når du anklager meg for å være
useriøs istedet for å argumentere.

Arild Kompelien:

Et farsnavn er ikke noe man blir gitt - det forteller hva man _er_,
sønn
eller datter av sin far. Når både fornavnet på barnet oppgis og farens
navn
oppgis, er også farsnavnet gitt.

Heidelberg

Javel, da kan du fortelle meg hva etternavnet til Anne er. Her er
opplysnigene fra kirkebokens dåpsregister:

Anne f. 1796, far: Niels Rasmusson og mor: Justine Johansdatter.

Venter med spenning.

Du trekker inn et nytt moment og spør om noe jeg ikke har kommentert -
nemlig etternavn.

Vurderer det derfor utifra farsnavndiskusjonen, og da blir svaret at Annes
farsnavn er Nilsdatter.

mh
Arild Kompelien

[Heidelberg]

On Fri, 4 Feb 2005 14:18:12 +0100, Arild Kompelien wrote:

Du trekker inn et nytt moment og spør om noe jeg ikke har kommentert -
nemlig etternavn.

Joda, farsnavn, etternavn, slektsnavn, stedsnavn. Du har rett i at
etternavn kan være noe annet enn farsnavn, men du forstår sikkert hva jeg
sikter til.

Vurderer det derfor utifra farsnavndiskusjonen, og da blir svaret at Annes
farsnavn er Nilsdatter.

Det er Johansdatter. Niels var ikke hennes far. Det er feil i kirkeboken.
Bortsett fra det tenker du riktig.

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

[Anne Lise Hovdal]

"Otto Jørgensen" <otjoerge%øføø%@online.norway> skrev i melding news:

On Thu, 3 Feb 2005 22:31:12 +0100, in no.fritid.slektsforsking.it
"Anne Lise Hovdal" <[email protected]> wrote:

For eksempel het jo en av mine aner i Rana Sacharias Pedersen
Storlalteren, men som fadder til sitt barnebarn var han registert
som Sacharias Pedersen. Da barnebarnet ble døpt måtte jeg
registrere denne fadderen som Sacharias Pedersen Storalteren
selv om det sto Sacharias Pedersen Rausandakselen. Det
hadde nok vært lurt av meg å registre begge navn på han
tidligere, og jeg får veldig mye å rette etterhvert i mitt program.

her gjør man mye forskjellig. Jeg registerer aldri en nyfødt som
f.eks. StorAltern hvis det da ikke er angitt i navnefeltet fra
kirkeboken, men med sitt navn og patronymikon men som Storaltern som
bosted hvis foreldrene angis som dette. Det er vel å anta at de fleste
fødsler i den tid normal foregikk ihjemmet.

Jeg glemte vel å skrive at Sacharias levde fra 1730 til 1803,
men det har du nok lest på det jeg skrev på Digitalarkivet.
Han kalles forøvrig også Persen i enkelte sammenhenger.
Jeg har inntrykk av at i Rana så var det vanlig at folk hadde
gårdsnavnet som tilleggsnavn til etternavnet, og det er derfor
jeg har skrevet navnene på barna slik jeg har gjort.

Fadderene registrere jeg slik de angis. Er jeg sikker på hvem de er så
får de link som vitner til hendelsen, ellers ligger de "i vent" som
merknad til dåpen til det avklares hvem feks. Ola Selstad er :=)

Det er jo praktisk at fadderne er der også, og da særlig
der en har problemer med å komme videre med aner.
Det var jo ofte familiemedlemmer som var faddere, og
finner man ut om disse så er det større sjanse for å komme
seg videre bakover.

Jeg har brukt gårdsnavnet som tilnavn stort sett, men enkelte
familier har flyttet veldig mye og er på forskjellige steder ved
barnas dåp. I slike tilfeller utelater jeg gårdsnavn eller navn
på husmannsplass. Da skriver jeg det bare inn i "meldingslinjer".

Prøver mest mulig å ta utgangspunkt i det som er riktig, men jeg
legger hele merknad, faddere og andre ting inn som merknad til
Hendelsen. Kilden kommer i tillegg som eget felt

Jeg må nok bli flinkere til å ta i bruk merknadsfeltet, men
jeg har blitt mye flinkere til å legge inn kilder. Heldigvis skrev
jeg ned de fleste kilder fra jeg begynte med slektsforskning,
men jeg slurvet vel av og til litt med det.

Anne Lise Hovdal

[Arild Jarle Kompelien]

Arild Kompelien:

Vurderer det derfor utifra farsnavndiskusjonen, og da blir svaret at
Annes
farsnavn er Nilsdatter.

Heidelberg:

Det er Johansdatter. Niels var ikke hennes far. Det er feil i kirkeboken.
Bortsett fra det tenker du riktig.

Vet ikke om jeg skal le eller gråte. Tror jeg velger å le siden jeg ser du
er enig i annet jeg har skrevet - nemlig at kildetrohet er beregnet på
avskrift, men kildekritikk/vurdering bruker vi i slektsforskning/historie,
slik du tydeligvis har gjort her.

mh
Arild Kompelien

[Otto Jørgensen]

On Fri, 4 Feb 2005 13:06:34 +0100, in no.fritid.slektsforsking.it
"Arild Kompelien" <[email protected]> wrote:

"Otto Jørgensen"
Du skal være så kildetro som mulig.
De fleste porogram har også mulighet for å legge inn flere
navnevarianter inklusive "skrivefeil"
Dåpsnavnet er jo den første kjenskap til en person og skrive slik
kirkeboken forteller.

Her blander du sammen to forskjellige virksomheter. Ved _avskrift_
skal man være kildetro, men ikke når man vil skrive om slekta si. Da
skal man være kildekritisk.

Og navn skrevet ved dåp har ikke noen høyere verdi enn navnet skrevet
i andre primærkilder.

Jeg har heller ikke sagt at den ene navnet har høyere verdi enn den

andre, Jeg har kun nevnt at jeg skrive inn alle navnevarianter etter
som de fremkommer og at jeg også skriver inn navnene slik de står i
kildene.

Hva som kommer frem i en slektshistorie er noe helt annet.

Spørsmålstillingen er i overskriften til tema angitt som
"Registrering av navn og sted i slektsprogrammer"

Det er det jeg forholder meg til her, nemlig registrering.


--
Otto Jørgensen
http://home.online.no/~otjoerge/bk/
All email is checked by NORTON

[Arild Jarle Kompelien]

Arild Kompelien:
"> >Og navn skrevet ved dåp har ikke noen høyere verdi enn navnet skrevet

i andre primærkilder.

Otto Jørgensen:

Jeg har heller ikke sagt at den ene navnet har høyere verdi enn den
andre, Jeg har kun nevnt at jeg skrive inn alle navnevarianter etter
som de fremkommer og at jeg også skriver inn navnene slik de står i
kildene.

Det er rett - jeg tar tilbake det om dåpsnavn.

mh
Arild Kompelien

[dn03595]

Fri, 4 Feb 2005 11:18:06 +0100, Heidelberg
<[email protected]>;
<[email protected]>;
<no.fritid.slektsforsking.it>:

Jeg jobber for tiden med dissentersamfunnet Broderskabets Kirke
(Oslo/Kristiania) og kikker en del på kirkebøkene som her ble ført omkring
1897. Her oppføres fullt navn ved dåp: fornavn, mellomnavn og etternavn.

Ja, og da er kirkeboka god kilde for hele navnet.
--
/jan
<><

[dn03595]

Fri, 4 Feb 2005 12:48:42 +0100, "Arild Kompelien" <[email protected]>;
<[email protected]>; <no.fritid.slektsforsking.it>:

Dersom faren er oppgitt som Bartol, kan man ikke få noe særlig bedre
dokumentasjon på at hun er Olava Konstanze Bartolsdatter.

Hun er Bartols datter, men det er slett ikke sikkert at patronym er i
praktisk bruk i det aktuelle lokalsamfunnet på den aktuelle tida, noe
som f eks går fram av det faktum at de fleste mødre f eks i 1888 har
-sen-navn. Man har ikek doumentasjon på noe etternavn hvis det ikke står
der.

Et farsnavn er ikke noe man blir gitt - det forteller hva man _er_, sønn
eller datter av sin far. Når både fornavnet på barnet oppgis og farens navn
oppgis, er også farsnavnet gitt.

Men bare dersom farsnavn faktisk _brukes_ i den situasjonen man er i. Og
et ikke-oppgitt navn er emrm ikke noe dokumentert navn.

(og "Olava Konstanze" og "Bartol" er ikke hentet fra ett faktisk
tilfelle, men satt sammen av typiske navn fra Kirkebok for Hvaløerne på
1880-tallet.)
--
/jan
<><

[Arild Jarle Kompelien]

Fri, 4 Feb 2005 12:48:42 +0100, "Arild Kompelien" <[email protected]>;
Dersom faren er oppgitt som Bartol, kan man ikke få noe særlig bedre
dokumentasjon på at hun er Olava Konstanze Bartolsdatter.

Jan Pharo:

Hun er Bartols datter, men det er slett ikke sikkert at patronym er i
praktisk bruk i det aktuelle lokalsamfunnet på den aktuelle tida, noe
som f eks går fram av det faktum at de fleste mødre f eks i 1888 har
-sen-navn. Man har ikek doumentasjon på noe etternavn hvis det ikke står
der.

Patronymet er dokumentert når navn på barn og far foreligger - det er hele
essensen i begrepet patronym.
Patronym er noe alle har. Også du og jeg har et patronym, og kunne ta det i
bruk på dagen om nødvendig. Men etter vi fikk faste slektsnavn er det ikke
lenger i vanlig bruk (skjønt jeg ser det er en og annen som har lagt det inn
i navnet sitt også i dag).

Men vurderinga om det var i praktisk bruk i det aktuelle lokalsamfunnet blir
et umulig kriterium. Da måtte man også bruke det kriteriet når farsnavnet
står skrevet? Var det i bruk i lokalsamfunnet? Sannsynligvis ikke. Patronym
på formen Andersson/datter var nok i hovedsak ei skriftlig form. Har selv
hørt i vanlig bruk - Ola son hass Anders, eller også noen steder kunne det
hete Anders-Ola, Ola i Haugen eller noe i den dur.

mh
Arild Kompelien

[dn11231]

Arild Kompelien wrote:

Fri, 4 Feb 2005 12:48:42 +0100, "Arild Kompelien" <[email protected]>;

Dersom faren er oppgitt som Bartol, kan man ikke få noe særlig bedre
dokumentasjon på at hun er Olava Konstanze Bartolsdatter.


Jan Pharo:

Hun er Bartols datter, men det er slett ikke sikkert at patronym er i
praktisk bruk i det aktuelle lokalsamfunnet på den aktuelle tida, noe
som f eks går fram av det faktum at de fleste mødre f eks i 1888 har
-sen-navn. Man har ikek doumentasjon på noe etternavn hvis det ikke står
der.


Patronymet er dokumentert når navn på barn og far foreligger - det er hele
essensen i begrepet patronym.
Patronym er noe alle har. Også du og jeg har et patronym, og kunne ta det i
bruk på dagen om nødvendig. Men etter vi fikk faste slektsnavn er det ikke
lenger i vanlig bruk (skjønt jeg ser det er en og annen som har lagt det inn
i navnet sitt også i dag).

Utfra Norsk språkråd mener jeg at vi alle har parentonym; og at det er

hensiktsmessig å bruke fellesbetegnelsen parentonym.
En av foreldrenes fornavn med avstamningsending skal kunne velges som
etternavn. Slike navn kalles for metronym når etternavnet bygger på mors
fornavn og patronym når det bygger på farens.

Men vurderinga om det var i praktisk bruk i det aktuelle lokalsamfunnet blir
et umulig kriterium. Da måtte man også bruke det kriteriet når farsnavnet
står skrevet? Var det i bruk i lokalsamfunnet? Sannsynligvis ikke. Patronym
på formen Andersson/datter var nok i hovedsak ei skriftlig form. Har selv
hørt i vanlig bruk - Ola son hass Anders, eller også noen steder kunne det
hete Anders-Ola, Ola i Haugen eller noe i den dur.

mh
Arild Kompelien

--
Kjell Henry Skåden
http://home.online.no/~old.navy/
All E-mail kontrollert med Norton 2004

-------
Gack därhän och skåden
http://www.stromforbrukerne.no
-------

[dn03595]

Fri, 4 Feb 2005 19:30:52 +0100, "Arild Kompelien" <[email protected]>;
<[email protected]>; <no.fritid.slektsforsking.it>:

Patronymet er dokumentert når navn på barn og far foreligger - det er hele
essensen i begrepet patronym.

Men her er det helt fra starten av tråden snakk om hva barnet faktisk
heter. Og det er ikke dokumentert at barnet _bruker_ farsnavn dersom det
ikke står der, det er ikke kjent om farsnavn var brukt som personnavn på
det aktuelle tidspunktet (og i mitt eksempelsett var det all mulig grunn
til å regne med at det bare unntaksvis ble brukt for foreldre- og
faddergenerasjonen).
Så bruk av patronym, eller et annet etternavn, i registeret må, fortsatt
emrm, knyttes til deg sjøl som kilde, og ikke til kirkeboka, dersom ikke
kirkeboka uttrykkelig angir et navn utover fornavnet.

Patronym er noe alle har. Også du og jeg har et patronym, og kunne ta det i
bruk på dagen om nødvendig.

I dag må man svjv uttrykkelig be om å få det innført i folkeregisteret.


--
/jan
<><

[Heidelberg]

On Fri, 04 Feb 2005 18:35:41 +0100, Jan T Pharo wrote:

Fri, 4 Feb 2005 11:18:06 +0100, Heidelberg
[email protected]>;
[email protected]>;
no.fritid.slektsforsking.it>:

Jeg jobber for tiden med dissentersamfunnet Broderskabets Kirke
(Oslo/Kristiania) og kikker en del på kirkebøkene som her ble ført omkring
1897. Her oppføres fullt navn ved dåp: fornavn, mellomnavn og etternavn.

Ja, og da er kirkeboka god kilde for hele navnet.

Shalom!

Lurer litt på hvorfor det her er forskjell mellom føringen av Den norske
kirkes dåpsregister og dissentersamfunnets. Dissentersamfunnet bruker
standardiserte kirkebøker gitt fra departementalt hold. Har ikke arbeidet
med andre dissentersamfunn på samme måte som jeg konsentrerer meg om
Borderskabets Kirke, så jeg har ikke noe sammenligningsgrunnlag for hvordan
dissentersamfunn fører sine dåpsregistre. Noen som vet?

mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

[Torleif Berg]

"Heidelberg" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

On Fri, 04 Feb 2005 18:35:41 +0100, Jan T Pharo wrote:

Fri, 4 Feb 2005 11:18:06 +0100, Heidelberg
[email protected]>;
[email protected]>;
no.fritid.slektsforsking.it>:

Jeg jobber for tiden med dissentersamfunnet Broderskabets Kirke
(Oslo/Kristiania) og kikker en del på kirkebøkene som her ble ført
omkring
1897. Her oppføres fullt navn ved dåp: fornavn, mellomnavn og etternavn.

Ja, og da er kirkeboka god kilde for hele navnet.

Shalom!

Lurer litt på hvorfor det her er forskjell mellom føringen av Den norske
kirkes dåpsregister og dissentersamfunnets. Dissentersamfunnet bruker
standardiserte kirkebøker gitt fra departementalt hold. Har ikke arbeidet
med andre dissentersamfunn på samme måte som jeg konsentrerer meg om
Borderskabets Kirke, så jeg har ikke noe sammenligningsgrunnlag for
hvordan
dissentersamfunn fører sine dåpsregistre. Noen som vet?

Flere av dissentersamfunnene praktiserer ikke barndåp slik som i Den Norske
Kirke - ofte foregår dåpen når folk er kommet i voksen alder - da har de
som regel allerede benyttet sine etternavn i mange år. Kanskje er det her
forklaringen ligger.?

Mvh Torleif Berg

[Heidelberg]

On Sat, 05 Feb 2005 11:08:41 GMT, Torleif Berg wrote:

"Heidelberg" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...
On Fri, 04 Feb 2005 18:35:41 +0100, Jan T Pharo wrote:

Fri, 4 Feb 2005 11:18:06 +0100, Heidelberg
[email protected]>;
[email protected]>;
no.fritid.slektsforsking.it>:

Jeg jobber for tiden med dissentersamfunnet Broderskabets Kirke
(Oslo/Kristiania) og kikker en del på kirkebøkene som her ble ført
omkring
1897. Her oppføres fullt navn ved dåp: fornavn, mellomnavn og etternavn.

Ja, og da er kirkeboka god kilde for hele navnet.

Shalom!

Lurer litt på hvorfor det her er forskjell mellom føringen av Den norske
kirkes dåpsregister og dissentersamfunnets. Dissentersamfunnet bruker
standardiserte kirkebøker gitt fra departementalt hold. Har ikke arbeidet
med andre dissentersamfunn på samme måte som jeg konsentrerer meg om
Borderskabets Kirke, så jeg har ikke noe sammenligningsgrunnlag for
hvordan
dissentersamfunn fører sine dåpsregistre. Noen som vet?

Flere av dissentersamfunnene praktiserer ikke barndåp slik som i Den Norske
Kirke - ofte foregår dåpen når folk er kommet i voksen alder - da har de
som regel allerede benyttet sine etternavn i mange år. Kanskje er det her
forklaringen ligger.?

Mvh Torleif Berg

Høres jo tilforlatelig ut, men Broderskabets kirke praktiserte både barne-
og voksendåp. Og både barn og voksne døpte står oppført med fullt navn. Jeg
mistenker så smått at mangt og mye i dette dissentersamfunnets bokføringer
har sin administrasjon inspirert av amerikansk frikirkelighet. Det var
kanskje vanlig å føre fullt navn på døpte barn i amerikanske kirkebøker?
Jeg vet ikke, men det kunne vært interessant å få vite.

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

[dn11231]

Per Einar Landro wrote:

Hei

For å ta det siste først er jeg usikker på hva en skal ta med, finnes
det noen retningslinjer for slikt? Jeg har registert bare stedsnavn
og kommunenavn i programmet (Embla) mitt. Er dette tilstrekkelig
eller bør f.eks. sogn, prestegjeld eller fylke være med.

De andre jeg lurer på er når kan jeg vite om etternavnet er et
sen-navn eller ikke. I de kirkebøker for dåp jeg har sett i (omkring
1900 + -) står bare fornavnet. Som et eksempel kan jeg nevne min
bestefar, han var født i 1889 på gården Braaten i Bamble. Som voksen
brukte han navnet Bråthen, men som konfirmant (1903) var etternavnet
Pedersen etter faren. Hvordan bør et slikt eksempel registreres i et
slektsprogram?

Mvh.
Per Einar Landro

Etter å ha lest denne tråden kan jeg konstantere at jeg ikke har vært

flink, når det gjelder å registrere hverken navn eller stedsnavn.
Jeg startet engang med å registrere slektsdata utfra at jeg syntes det
var en "kjekk hobby", men etter at jeg har lest denne tråden, er jeg i
stuss på om jeg nå bør/må/skal "ta inn over meg" alle de profesjonelle
kravene, som stilles til slik registrering og som det refereres til her
i denne tråden.

Hvordan kan jeg nå "hente meg inn igjen og forbedre meg", når det
gjelder navne-, steds- og kilde-data som er blitt mangelfulle.
Kan jeg f eks benytte textfiler eller må jeg gjøre alle endringene "the
hard way", inn gjennom skjermbildene.

--
Kjell Henry Skåden
http://home.online.no/~old.navy/
All E-mail kontrollert med Norton 2004

-------
Gack därhän och skåden
http://www.stromforbrukerne.no
-------

[dn03595]

Sat, 05 Feb 2005 16:01:48 +0100, Kjell Henry Skåden
<[email protected]>; <[email protected]>;
<no.fritid.slektsforsking.it>:

Etter å ha lest denne tråden kan jeg konstantere at jeg ikke har vært
flink, når det gjelder å registrere hverken navn eller stedsnavn.
Jeg startet engang med å registrere slektsdata utfra at jeg syntes det
var en "kjekk hobby", men etter at jeg har lest denne tråden, er jeg i
stuss på om jeg nå bør/må/skal "ta inn over meg" alle de profesjonelle
kravene, som stilles til slik registrering og som det refereres til her
i denne tråden.

De profesjonelle kraven til oss amatører er ikke så store, men det er
klart forskjell på hva man kan tillate seg i sitt private register, og
hva man skal holde seg til i det som gjøres for digitalarkivet.
Imidlertid synes jeg det jeg har lagt vekt på i tråden: Å ikke angi
kirkeboka som kilde for noe som ikke står der, er en fornuftig holdning
også for private registere.
--
/jan
<><

[dn03595]

Sat, 5 Feb 2005 09:44:21 +0100, Heidelberg
<[email protected]>;
<[email protected]>;
<no.fritid.slektsforsking.it>:

Lurer litt på hvorfor det her er forskjell mellom føringen av Den norske
kirkes dåpsregister og dissentersamfunnets.

Jeg vet ikke hva som føres i kirkeboka i dag (det vet kanskje du bedre).
Men i dag er det jo folkeregisteret som er primærkilden for nye barns
navn. For hundre år siden førte kirken også inn barn som ikke ble døpt i
Den norske kirke, for det var der det offisielle registeret var.
--
/jan
<><

[Heidelberg]

On Sat, 05 Feb 2005 16:53:11 +0100, Jan T Pharo wrote:

Sat, 5 Feb 2005 09:44:21 +0100, Heidelberg
[email protected]>;
[email protected]>;
no.fritid.slektsforsking.it>:

Lurer litt på hvorfor det her er forskjell mellom føringen av Den norske
kirkes dåpsregister og dissentersamfunnets.

Jeg vet ikke hva som føres i kirkeboka i dag (det vet kanskje du bedre).
Men i dag er det jo folkeregisteret som er primærkilden for nye barns
navn. For hundre år siden førte kirken også inn barn som ikke ble døpt i
Den norske kirke, for det var der det offisielle registeret var.

Ja, man hadde jo registeret for "Levende fødte" og slikt, men jeg tenkte
mer på dissentersamfunnenes føring av sine registre.

mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

[Arild Jarle Kompelien]

Fri, 4 Feb 2005 19:30:52 +0100, "Arild Kompelien"
Patronymet er dokumentert når navn på barn og far foreligger - det er
hele
essensen i begrepet patronym.

Jan Pharo:

Men her er det helt fra starten av tråden snakk om hva barnet faktisk
heter. Og det er ikke dokumentert at barnet _bruker_ farsnavn dersom det
ikke står der, det er ikke kjent om farsnavn var brukt som personnavn på
det aktuelle tidspunktet (og i mitt eksempelsett var det all mulig grunn
til å regne med at det bare unntaksvis ble brukt for foreldre- og
faddergenerasjonen).
Så bruk av patronym, eller et annet etternavn, i registeret må, fortsatt
emrm, knyttes til deg sjøl som kilde, og ikke til kirkeboka, dersom ikke
kirkeboka uttrykkelig angir et navn utover fornavnet.

I en avskriftssituasjon, og med puristisk holdninmg til kildetrohet, er det
selvfølgelig ikke noe _galt_ i å ikke ta med et farsnavn som ikke er
uttrykkelig nevnt.
Tråden her gjelder registrering i et slektsprogram og da har jeg ingen
skrupler med å føre på farsnavn ihvertfall fram til navneloven av 1923.

Arild K:

Patronym er noe alle har. Også du og jeg har et patronym, og kunne ta det
i
bruk på dagen om nødvendig.

Jan Pharo:

I dag må man svjv uttrykkelig be om å få det innført i folkeregisteret.

Ja, men jeg tror vi vil komme ustraffet fra det om vi tok i bruk farsnavnet
i dag

mh
Arild Kompelien

[dn11231]

Jan T Pharo wrote:

Sat, 05 Feb 2005 16:01:48 +0100, Kjell Henry Skåden
[email protected]>; <[email protected]>;
no.fritid.slektsforsking.it>:


Etter å ha lest denne tråden kan jeg konstantere at jeg ikke har vært
flink, når det gjelder å registrere hverken navn eller stedsnavn.
Jeg startet engang med å registrere slektsdata utfra at jeg syntes det
var en "kjekk hobby", men etter at jeg har lest denne tråden, er jeg i
stuss på om jeg nå bør/må/skal "ta inn over meg" alle de profesjonelle
kravene, som stilles til slik registrering og som det refereres til her
i denne tråden.


De profesjonelle kraven til oss amatører er ikke så store, men det er
klart forskjell på hva man kan tillate seg i sitt private register, og
hva man skal holde seg til i det som gjøres for digitalarkivet.
Imidlertid synes jeg det jeg har lagt vekt på i tråden: Å ikke angi
kirkeboka som kilde for noe som ikke står der, er en fornuftig holdning
også for private registere.

Jeg antar at både du og jeg benytter samme slektsprogram og sågar samme
versjon.
Hvordan vil du så "håndtere" å forandre innholdene i stedsregister og
kilderegister, samt reversere eller forandre registreringen av
personnavn, slik at disse blir iht hva som diskuteres i denne tråden

--
Kjell Henry Skåden
http://home.online.no/~old.navy/
All E-mail kontrollert med Norton 2004

-------
Gack därhän och skåden
http://www.stromforbrukerne.no
-------

[dn03595]

Sat, 05 Feb 2005 18:25:03 +0100, Kjell Henry Skåden
<[email protected]>; <[email protected]>;
<no.fritid.slektsforsking.it>:

Jeg antar at både du og jeg benytter samme slektsprogram og sågar samme
versjon.

Det er mulig, det.

Hvordan vil du så "håndtere" å forandre innholdene i stedsregister og
kilderegister, samt reversere eller forandre registreringen av
personnavn, slik at disse blir iht hva som diskuteres i denne tråden

Jeg vet ikke riktig hva du mener med det; i mine registere tror jeg ikke
at jeg har kildeangivelser som er i strid med det jeg har som holding.
Men er det feil, så vil jeg vel rette kildeangivelsen for den enkelte
hendelse.
--
/jan
<><

[dn11231]

Jan T Pharo wrote:

Sat, 05 Feb 2005 18:25:03 +0100, Kjell Henry Skåden
[email protected]>; <[email protected]>;
no.fritid.slektsforsking.it>:


Jeg antar at både du og jeg benytter samme slektsprogram og sågar samme
versjon.


Det er mulig, det.


Hvordan vil du så "håndtere" å forandre innholdene i stedsregister og
kilderegister, samt reversere eller forandre registreringen av
personnavn, slik at disse blir iht hva som diskuteres i denne tråden


Jeg vet ikke riktig hva du mener med det; i mine registere tror jeg ikke
at jeg har kildeangivelser som er i strid med det jeg har som holding.
Men er det feil, så vil jeg vel rette kildeangivelsen for den enkelte
hendelse.

Fordi jeg i utgangspunktet var en _så_ivrig_amatør_ og registrerte data,
som nå er i konflikt med hva som er korrekte, - etter diskusjonen i
denne tråden, var jeg bare på jakt etter et råd; Hvordan jeg enkelest
kan rette opp de registreringene i mitt program som feil.

Beklager dersom jeg uttrykker meg lite profesjonelt i et fora som dette

--
Kjell Henry Skåden
http://home.online.no/~old.navy/
All E-mail kontrollert med Norton 2004

-------
Gack därhän och skåden
http://www.stromforbrukerne.no
-------

[dn10375]

Kjell Henry Skåden <[email protected]>

Jan T Pharo wrote:

Jeg vet ikke riktig hva du mener med det; i mine registere tror jeg ikke
at jeg har kildeangivelser som er i strid med det jeg har som holding.
Men er det feil, så vil jeg vel rette kildeangivelsen for den enkelte
hendelse.

Fordi jeg i utgangspunktet var en _så_ivrig_amatør_ og registrerte data,
som nå er i konflikt med hva som er korrekte, - etter diskusjonen i
denne tråden, var jeg bare på jakt etter et råd; Hvordan jeg enkelest
kan rette opp de registreringene i mitt program som feil.

Hvilke av dine registreringer tror du er 'feil' utført?

Eksempelvis.

---------------------------------------------------
Torleif Haugødegård, Hamar/Trondheim
[email protected]
http://www.tha.no

[dn11231]

torleif haugødegård wrote:

Kjell Henry Skåden <[email protected]


Jan T Pharo wrote:

Jeg vet ikke riktig hva du mener med det; i mine registere tror jeg ikke
at jeg har kildeangivelser som er i strid med det jeg har som holding.
Men er det feil, så vil jeg vel rette kildeangivelsen for den enkelte
hendelse.

Fordi jeg i utgangspunktet var en _så_ivrig_amatør_ og registrerte data,
som nå er i konflikt med hva som er korrekte, - etter diskusjonen i
denne tråden, var jeg bare på jakt etter et råd; Hvordan jeg enkelest
kan rette opp de registreringene i mitt program som feil.


Hvilke av dine registreringer tror du er 'feil' utført?
Eksempelvis.

---------------------------------------------------
Torleif Haugødegård, Hamar/Trondheim
[email protected]
http://www.tha.no

Kilder, Stedsnavn, Personnavn (herunder mangler patronym, etternavn,
ektenavn etc)

--
Kjell Henry Skåden
http://home.online.no/~old.navy/
All E-mail kontrollert med Norton 2004

-------
Gack därhän och skåden
http://www.stromforbrukerne.no
-------

[Jannne]

"Kjell Henry Skåden" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

Per Einar Landro wrote:
Hei

For å ta det siste først er jeg usikker på hva en skal ta med, finnes
det noen retningslinjer for slikt? Jeg har registert bare stedsnavn
og kommunenavn i programmet (Embla) mitt. Er dette tilstrekkelig
eller bør f.eks. sogn, prestegjeld eller fylke være med.

De andre jeg lurer på er når kan jeg vite om etternavnet er et
sen-navn eller ikke. I de kirkebøker for dåp jeg har sett i (omkring
1900 + -) står bare fornavnet. Som et eksempel kan jeg nevne min
bestefar, han var født i 1889 på gården Braaten i Bamble. Som voksen
brukte han navnet Bråthen, men som konfirmant (1903) var etternavnet
Pedersen etter faren. Hvordan bør et slikt eksempel registreres i et
slektsprogram?

Mvh.
Per Einar Landro

Etter å ha lest denne tråden kan jeg konstantere at jeg ikke har vært
flink, når det gjelder å registrere hverken navn eller stedsnavn.
Jeg startet engang med å registrere slektsdata utfra at jeg syntes det
var en "kjekk hobby", men etter at jeg har lest denne tråden, er jeg i
stuss på om jeg nå bør/må/skal "ta inn over meg" alle de profesjonelle
kravene, som stilles til slik registrering og som det refereres til her
i denne tråden.

Hvordan kan jeg nå "hente meg inn igjen og forbedre meg", når det
gjelder navne-, steds- og kilde-data som er blitt mangelfulle.
Kan jeg f eks benytte textfiler eller må jeg gjøre alle endringene "the
hard way", inn gjennom skjermbildene.

--
Kjell Henry Skåden
http://home.online.no/~old.navy/
All E-mail kontrollert med Norton 2004
Hei

Jeg har som deg startet på samme måte, men har nå i den senere tid funnet
ut at uten kilder er dette verdiløst for andre enn meg selv. Jeg tar nå å
går den "harde" veien med å finne samme kildene som jeg tidligere fant
opplysningene i og skriver inn alt jeg finner av kilder.
Dette tar jo enormt med tid, men jeg føler at verdien av min
slektsdatabase stiger for hver ny kilde jeg får lagt inn. Men jeg har
brukt mye bygdebøker med gard og ættesoge, noe som mange ganger gir
forskjell i datoer ang. fødsel og dåp, og død og begravelse. Dette prøver
jeg deretter å finne i kirkebøker. Jeg har mest problemer med nyere
slektninger hvor jeg "bare" vet hva tid de er født og må derfor være kilde
selv eler sette min mor eller bestforeldre som kilder. Vet ikke helt hva
som blir rett her, men vi har en gammel familiebibel hvor min
tipptippoldemor har nedtegnet alle sine foreldre, søsken og barn og boken
har gått i arv og blitt nedtegnet etterhvert som det er kommet nye barn
til helt fra tidlig 1800 tallet og frem til i dag. Jeg har funnet mye av
dette i andre arkiv også og registrerer derfor den andre kilden. Skal jeg
notere min tipptippoldemor som kilde eller skal jeg lete og finne alt
dette i kirkeboken eller er dette en sikker kilde?. Det stemmer alt som er
blitt sjekket hittil.
--
Janne

[Otto Jørgensen]

On Mon, 7 Feb 2005 12:52:41 +0100, in no.fritid.slektsforsking.it
"Jannne" <[email protected]> wrote:

Hei
Jeg har som deg startet på samme måte, men har nå i den senere tid funnet
ut at uten kilder er dette verdiløst for andre enn meg selv. Jeg tar nå å
går den "harde" veien med å finne samme kildene som jeg tidligere fant
opplysningene i og skriver inn alt jeg finner av kilder.
Dette tar jo enormt med tid, men jeg føler at verdien av min
slektsdatabase stiger for hver ny kilde jeg får lagt inn. Men jeg har
brukt mye bygdebøker med gard og ættesoge, noe som mange ganger gir
forskjell i datoer ang. fødsel og dåp, og død og begravelse. Dette prøver
jeg deretter å finne i kirkebøker. Jeg har mest problemer med nyere
slektninger hvor jeg "bare" vet hva tid de er født og må derfor være kilde
selv eler sette min mor eller bestforeldre som kilder. Vet ikke helt hva
som blir rett her, men vi har en gammel familiebibel hvor min
tipptippoldemor har nedtegnet alle sine foreldre, søsken og barn og boken
har gått i arv og blitt nedtegnet etterhvert som det er kommet nye barn
til helt fra tidlig 1800 tallet og frem til i dag. Jeg har funnet mye av
dette i andre arkiv også og registrerer derfor den andre kilden. Skal jeg
notere min tipptippoldemor som kilde eller skal jeg lete og finne alt
dette i kirkeboken eller er dette en sikker kilde?. Det stemmer alt som er
blitt sjekket hittil.
--

Biblen er også en kilde på linje med alle andre kilder, være seg
private brev eller verbale overføringer av informasjon fra
familiemedlemmer

--
Otto Jørgensen
http://home.online.no/~otjoerge/bk/
All email is checked by NORTON

[dn11231]

Jannne wrote:

"Kjell Henry Skåden" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

Per Einar Landro wrote:

Hei

For å ta det siste først er jeg usikker på hva en skal ta med, finnes
det noen retningslinjer for slikt? Jeg har registert bare stedsnavn
og kommunenavn i programmet (Embla) mitt. Er dette tilstrekkelig
eller bør f.eks. sogn, prestegjeld eller fylke være med.

De andre jeg lurer på er når kan jeg vite om etternavnet er et
sen-navn eller ikke. I de kirkebøker for dåp jeg har sett i (omkring
1900 + -) står bare fornavnet. Som et eksempel kan jeg nevne min
bestefar, han var født i 1889 på gården Braaten i Bamble. Som voksen
brukte han navnet Bråthen, men som konfirmant (1903) var etternavnet
Pedersen etter faren. Hvordan bør et slikt eksempel registreres i et
slektsprogram?

Mvh.
Per Einar Landro


Etter å ha lest denne tråden kan jeg konstantere at jeg ikke har vært
flink, når det gjelder å registrere hverken navn eller stedsnavn.
Jeg startet engang med å registrere slektsdata utfra at jeg syntes det
var en "kjekk hobby", men etter at jeg har lest denne tråden, er jeg i
stuss på om jeg nå bør/må/skal "ta inn over meg" alle de profesjonelle
kravene, som stilles til slik registrering og som det refereres til her
i denne tråden.

Hvordan kan jeg nå "hente meg inn igjen og forbedre meg", når det
gjelder navne-, steds- og kilde-data som er blitt mangelfulle.
Kan jeg f eks benytte textfiler eller må jeg gjøre alle endringene "the
hard way", inn gjennom skjermbildene.

--
Kjell Henry Skåden
http://home.online.no/~old.navy/
All E-mail kontrollert med Norton 2004

Hei
Jeg har som deg startet på samme måte, men har nå i den senere tid funnet
ut at uten kilder er dette verdiløst for andre enn meg selv. Jeg tar nå å
går den "harde" veien med å finne samme kildene som jeg tidligere fant
opplysningene i og skriver inn alt jeg finner av kilder.
Dette tar jo enormt med tid, men jeg føler at verdien av min
slektsdatabase stiger for hver ny kilde jeg får lagt inn. Men jeg har
brukt mye bygdebøker med gard og ættesoge, noe som mange ganger gir
forskjell i datoer ang. fødsel og dåp, og død og begravelse. Dette prøver
jeg deretter å finne i kirkebøker. Jeg har mest problemer med nyere
slektninger hvor jeg "bare" vet hva tid de er født og må derfor være kilde
selv eler sette min mor eller bestforeldre som kilder. Vet ikke helt hva
som blir rett her, men vi har en gammel familiebibel hvor min
tipptippoldemor har nedtegnet alle sine foreldre, søsken og barn og boken
har gått i arv og blitt nedtegnet etterhvert som det er kommet nye barn
til helt fra tidlig 1800 tallet og frem til i dag. Jeg har funnet mye av
dette i andre arkiv også og registrerer derfor den andre kilden. Skal jeg
notere min tipptippoldemor som kilde eller skal jeg lete og finne alt
dette i kirkeboken eller er dette en sikker kilde?. Det stemmer alt som er
blitt sjekket hittil.
--
Janne


Hei Janne. Takk for trøst, og at jeg ikke er alene.

Heldigvis har jeg bare drøye 2300 personer registrert så det å gå "the
hard way", gjennom skjermbildene for disse er også en måte å gjøre
endringene på.

I mine drømmer så jeg for meg mulighetene til å endre navn, sted og
kilder, ved å direkte tilgang på filene, og herfra gjøre endringer og
import i databasen.

Takk for dine råd, jeg vil absolutt prøve din framgangsmåte

--
Kjell Henry Skåden
http://home.online.no/~old.navy/
All E-mail kontrollert med Norton 2004

-------
Gack därhän och skåden
http://www.stromforbrukerne.no
-------

[dn03595]

Mon, 7 Feb 2005 12:52:41 +0100, "Jannne" <[email protected]>;
<[email protected]>; <no.fritid.slektsforsking.it>:

Vet ikke helt hva
som blir rett her, men vi har en gammel familiebibel hvor min
tipptippoldemor har nedtegnet alle sine foreldre, søsken og barn og boken
har gått i arv og blitt nedtegnet etterhvert som det er kommet nye barn
til helt fra tidlig 1800 tallet og frem til i dag. Jeg har funnet mye av
dette i andre arkiv også og registrerer derfor den andre kilden. Skal jeg
notere min tipptippoldemor som kilde eller skal jeg lete og finne alt
dette i kirkeboken eller er dette en sikker kilde?. Det stemmer alt som er
blitt sjekket hittil.

Du kan jo opprette en kilde som heter "familiebibelen" f eks; oppgi litt
om hvem som har skrevet der (tipptippoldemor), og en sikkerhetsvurdering
la oss si på 2.
For hver hendelse eller person som er omtalt der, knytter du
opplysningen til denne kilden, med angivelse av sidetallet og om det er
andre enn tipptippoldemor som har skrevet.
Dersom du finner samme opplysning (eller opplysning om samme hendelse,
men f eks med en annen dato) i en annen kilde, som f eks kirkeboka, en
skifteprotokoll, eller samtale med en person som kjenner vedkommende, så
knytter du også den andre kilden til hendelsen eller personen. Det er
ingen ting i vegen for å ha flere kilder til samme hendelse, med mindre
programmet du bruker skulle hindre det, da. Men det er det vel ingen som
gjør lengre.
--
/jan
<><

[dn10375]

On Mon, 07 Feb 2005 19:43:01 +0100, Kjell Henry Skåden

I mine drømmer så jeg for meg mulighetene til å endre navn, sted og
kilder, ved å direkte tilgang på filene, og herfra gjøre endringer og
import i databasen.

Har du sett på siste versjon 6 av TMG Utility?

http://www.johncardinal.com/tmgutil/index.htm

Her er en beskrivelse av alle funksjoner:
http://www.johncardinal.com/tmgutil/toc.htm

---------------------------------------------------
Torleif Haugødegård, Hamar/Trondheim
[email protected]
http://www.tha.no

[Kåre]

On Mon, 07 Feb 2005 19:43:01 +0100, Kjell Henry Skåden
<[email protected]> wrote:

Hei Janne. Takk for trøst, og at jeg ikke er alene.

Det er nok mange som sitter med et etterslep av slike
"begynnersynder". Jeg er en av dem.

Heldigvis har jeg bare drøye 2300 personer registrert så det å gå "the
hard way", gjennom skjermbildene for disse er også en måte å gjøre
endringene på.

I mine drømmer så jeg for meg mulighetene til å endre navn, sted og
kilder, ved å direkte tilgang på filene, og herfra gjøre endringer og
import i databasen.

Takk for dine råd, jeg vil absolutt prøve din framgangsmåte

I TMG har jeg laget et flagg som jeg har kalt "Ryddet", med
alternativene J(a) og N(ei). Da det var gjort, kjørte jeg en rapport
for alle personene i databasen og satte flagget til N. Deretter har
jeg tatt for meg en etter en, og etter hvert som kilder er kontrollert
og registrert, endrer jeg flagget for vedkommende til J. Så har jeg
også en mulighet til å knytte forskjellig farge til flaggene, slik at
jeg meget lett kan se hvem jeg har sjekket ut og hvem som fortsatt
gjenstår å kontrollere (og det er mange igjen ...)

mvh
Kåre A. Lie
http://www.lienet.no/

[dn11231]

Kjell Henry Skåden wrote:

Jannne wrote:

"Kjell Henry Skåden" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

Per Einar Landro wrote:

Hei

For å ta det siste først er jeg usikker på hva en skal ta med, finnes
det noen retningslinjer for slikt? Jeg har registert bare stedsnavn
og kommunenavn i programmet (Embla) mitt. Er dette tilstrekkelig
eller bør f.eks. sogn, prestegjeld eller fylke være med.

De andre jeg lurer på er når kan jeg vite om etternavnet er et
sen-navn eller ikke. I de kirkebøker for dåp jeg har sett i (omkring
1900 + -) står bare fornavnet. Som et eksempel kan jeg nevne min
bestefar, han var født i 1889 på gården Braaten i Bamble. Som voksen
brukte han navnet Bråthen, men som konfirmant (1903) var etternavnet
Pedersen etter faren. Hvordan bør et slikt eksempel registreres i et
slektsprogram?

Mvh.
Per Einar Landro


Etter å ha lest denne tråden kan jeg konstantere at jeg ikke har vært
flink, når det gjelder å registrere hverken navn eller stedsnavn.
Jeg startet engang med å registrere slektsdata utfra at jeg syntes
det var en "kjekk hobby", men etter at jeg har lest denne tråden, er
jeg i stuss på om jeg nå bør/må/skal "ta inn over meg" alle de
profesjonelle kravene, som stilles til slik registrering og som det
refereres til her i denne tråden.

Hvordan kan jeg nå "hente meg inn igjen og forbedre meg", når det
gjelder navne-, steds- og kilde-data som er blitt mangelfulle.
Kan jeg f eks benytte textfiler eller må jeg gjøre alle endringene
"the hard way", inn gjennom skjermbildene.

--
Kjell Henry Skåden
http://home.online.no/~old.navy/
All E-mail kontrollert med Norton 2004


Hei
Jeg har som deg startet på samme måte, men har nå i den senere tid
funnet ut at uten kilder er dette verdiløst for andre enn meg selv.
Jeg tar nå å går den "harde" veien med å finne samme kildene som jeg
tidligere fant opplysningene i og skriver inn alt jeg finner av kilder.
Dette tar jo enormt med tid, men jeg føler at verdien av min
slektsdatabase stiger for hver ny kilde jeg får lagt inn. Men jeg har
brukt mye bygdebøker med gard og ættesoge, noe som mange ganger gir
forskjell i datoer ang. fødsel og dåp, og død og begravelse. Dette
prøver jeg deretter å finne i kirkebøker. Jeg har mest problemer med
nyere slektninger hvor jeg "bare" vet hva tid de er født og må derfor
være kilde selv eler sette min mor eller bestforeldre som kilder. Vet
ikke helt hva som blir rett her, men vi har en gammel familiebibel
hvor min tipptippoldemor har nedtegnet alle sine foreldre, søsken og
barn og boken har gått i arv og blitt nedtegnet etterhvert som det er
kommet nye barn til helt fra tidlig 1800 tallet og frem til i dag. Jeg
har funnet mye av dette i andre arkiv også og registrerer derfor den
andre kilden. Skal jeg notere min tipptippoldemor som kilde eller skal
jeg lete og finne alt dette i kirkeboken eller er dette en sikker
kilde?. Det stemmer alt som er blitt sjekket hittil.
--
Janne

Hei Janne. Takk for trøst, og at jeg ikke er alene.

Heldigvis har jeg bare drøye 2300 personer registrert så det å gå "the
hard way", gjennom skjermbildene for disse er også en måte å gjøre
endringene på.

I mine drømmer så jeg for meg mulighetene til å endre navn, sted og
kilder, ved å direkte tilgang på filene, og herfra gjøre endringer og
import i databasen.

Takk for dine råd, jeg vil absolutt prøve din framgangsmåte

Takk til Torleif og Kåre

Torleif
Jeg hadde sett inn i TMG Utility, men ikke godt nok gitt. Takk for tips
om kildelisten

Kåre
Veldig flott tips, har ikke forsøkt det, men rent intuitivt virker dette
som et veldeig godt forslag

--
Kjell Henry Skåden
http://home.online.no/~old.navy/
All E-mail kontrollert med Norton 2004

-------
Gack därhän och skåden
http://www.stromforbrukerne.no
-------

[Heidelberg]

On Mon, 07 Feb 2005 23:11:37 +0100, Kjell Henry Skåden wrote:

Takk til Torleif og Kåre

Torleif
Jeg hadde sett inn i TMG Utility, men ikke godt nok gitt. Takk for tips
om kildelisten

Kåre
Veldig flott tips, har ikke forsøkt det, men rent intuitivt virker dette
som et veldeig godt forslag

Jeg begynte med slektsforskning før jeg fikk meg et slektsforskningsprogram
(har forresten ennå ikke bestemt meg for hvilket program jeg egentlig burde
bruke Kjører trippelt på Embla, Big Brother og Legacy), så her i gården
er kildene håndskrevet med referansenummer til tekstbehandlingsprogrammet
(og motsatt). Dette synes jeg er temmelig greit og faktisk tidsbesparende,
for mange kilder kan lett kopieres og settes inn i en ringperm. Da er det
lettere bare å overføre et referansenummer i dataprogrammet enn å skrive
inn hele kilden på en omstendelig måte. Dette er en teknikk jeg lærte meg i
"hine hårde dager" da all verdens kirkebøker ble ført for hånd og gjerne
med referanse til et arkivskap.

Man må jo ikke på død og liv ha alt inne i et dataprogram. Blyant og papir
står fortsatt i høy kurs her hos meg. Dessuten har en blyant aldri kræsjet
på samme måte som en datamaskin nå og da gjør, men det er kanskje bare
undertegnede som lider av sløvhet når det gjelder sikkerhetskopiering og
slikt - eller som somler bort sikkerhetskopieringer på CD-er. Fikk meg
forresten en overraskelse - for et års tid siden blir det vel nå. Jeg
kjøpte en bærbar PC og i min sløvhet kontrollerte jeg ikke om det var
vanlig diskettleser på den. Det var det selvsagt ikke. Bare CD. Og jeg som
hadde lagd alle mine sikkerhetskopier på diskett. Dette lærte meg at
PC-utviklingen er så rask at om 50 år vil kanskje dagens
slektsforskningsprogram være så utrangerte at fremtidens maskiner ikke
skjønner stort (akkurat som det kan være når du står med en gedigen
gammeldags plastslintre av en diskett og drømmer om Commondore64-æraen).
Det slektsforskningsarbeidet jeg gjør, gjør jeg jo også litt med tanke på
etterkommerne for at de også skal kunne nyte godt av kunnskapsbasen hvis de
vil. Da er det for mitt vedkommende godt å vite at uansett hvor utrangert
det PC-verktøy jeg i dag benytter, da har mine etterkommere en haug med
ringpermer fulle av kildemateriale. Jeg regner med at fremtidens
slektsforkere har samme glede av gamle støvete papirark som undertegnede.

Men jeg er kanskje bare litt snål. Lenge leve papir og blyant! Skoesker -
et trefoldig HURRA, HURRA, HURRA !

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

[dn11231]

Heidelberg wrote:

On Mon, 07 Feb 2005 23:11:37 +0100, Kjell Henry Skåden wrote:



Takk til Torleif og Kåre

Torleif
Jeg hadde sett inn i TMG Utility, men ikke godt nok gitt. Takk for tips
om kildelisten

Kåre
Veldig flott tips, har ikke forsøkt det, men rent intuitivt virker dette
som et veldeig godt forslag


Jeg begynte med slektsforskning før jeg fikk meg et slektsforskningsprogram
(har forresten ennå ikke bestemt meg for hvilket program jeg egentlig burde
bruke Kjører trippelt på Embla, Big Brother og Legacy), så her i gården
er kildene håndskrevet med referansenummer til tekstbehandlingsprogrammet
(og motsatt). Dette synes jeg er temmelig greit og faktisk tidsbesparende,
for mange kilder kan lett kopieres og settes inn i en ringperm. Da er det
lettere bare å overføre et referansenummer i dataprogrammet enn å skrive
inn hele kilden på en omstendelig måte. Dette er en teknikk jeg lærte meg i
"hine hårde dager" da all verdens kirkebøker ble ført for hånd og gjerne
med referanse til et arkivskap.

Man må jo ikke på død og liv ha alt inne i et dataprogram. Blyant og papir
står fortsatt i høy kurs her hos meg. Dessuten har en blyant aldri kræsjet
på samme måte som en datamaskin nå og da gjør, men det er kanskje bare
undertegnede som lider av sløvhet når det gjelder sikkerhetskopiering og
slikt - eller som somler bort sikkerhetskopieringer på CD-er. Fikk meg
forresten en overraskelse - for et års tid siden blir det vel nå. Jeg
kjøpte en bærbar PC og i min sløvhet kontrollerte jeg ikke om det var
vanlig diskettleser på den. Det var det selvsagt ikke. Bare CD. Og jeg som
hadde lagd alle mine sikkerhetskopier på diskett. Dette lærte meg at
PC-utviklingen er så rask at om 50 år vil kanskje dagens
slektsforskningsprogram være så utrangerte at fremtidens maskiner ikke
skjønner stort (akkurat som det kan være når du står med en gedigen
gammeldags plastslintre av en diskett og drømmer om Commondore64-æraen).
Det slektsforskningsarbeidet jeg gjør, gjør jeg jo også litt med tanke på
etterkommerne for at de også skal kunne nyte godt av kunnskapsbasen hvis de
vil. Da er det for mitt vedkommende godt å vite at uansett hvor utrangert
det PC-verktøy jeg i dag benytter, da har mine etterkommere en haug med
ringpermer fulle av kildemateriale. Jeg regner med at fremtidens
slektsforkere har samme glede av gamle støvete papirark som undertegnede.

Men jeg er kanskje bare litt snål. Lenge leve papir og blyant! Skoesker -
et trefoldig HURRA, HURRA, HURRA !

mvh Knut

Hei til Knut, og takk for en "knakende" god situasjonsbeskrivelse. Hadde

jeg bare vært så strukturert som deg. Jeg er veldig flink til å lage
diverse system, - for det meste som trenger oppfølging, men når de er
laget, - ja så glemmer jeg at jeg har de

--
Kjell Henry Skåden
http://home.online.no/~old.navy/
All E-mail kontrollert med Norton 2004

-------
Gack därhän och skåden
http://www.stromforbrukerne.no
-------

[Arild Jarle Kompelien]

Kjell Henry Skåden

Hei til Knut, og takk for en "knakende" god situasjonsbeskrivelse. Hadde
jeg bare vært så strukturert som deg. Jeg er veldig flink til å lage
diverse system, - for det meste som trenger oppfølging, men når de er
laget, - ja så glemmer jeg at jeg har de

Det er kanskje ikke så uvanlig. Jeg lager stadig vekk nye systemer og filer
for å holde orden på notater, slik at det blir kanskje bare rot til slutt?

mh
Arild Kompelien

[dn03595]

Tue, 08 Feb 2005 18:10:18 +0100, Kjell Henry Skåden
<[email protected]>; <[email protected]>;
<no.fritid.slektsforsking.it>:

Jeg er veldig flink til å lage
diverse system, - for det meste som trenger oppfølging, men når de er
laget, - ja så glemmer jeg at jeg har de

oisann, er vi flere i den klubben?
--
/jan
<><

[Janne]

"Jan T Pharo" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

Mon, 7 Feb 2005 12:52:41 +0100, "Jannne" <[email protected]>;
[email protected]>; <no.fritid.slektsforsking.it>:

Vet ikke helt hva
som blir rett her, men vi har en gammel familiebibel hvor min
tipptippoldemor har nedtegnet alle sine foreldre, søsken og barn og
boken
har gått i arv og blitt nedtegnet etterhvert som det er kommet nye barn
til helt fra tidlig 1800 tallet og frem til i dag. Jeg har funnet mye av
dette i andre arkiv også og registrerer derfor den andre kilden. Skal
jeg
notere min tipptippoldemor som kilde eller skal jeg lete og finne alt
dette i kirkeboken eller er dette en sikker kilde?. Det stemmer alt som
er
blitt sjekket hittil.

Du kan jo opprette en kilde som heter "familiebibelen" f eks; oppgi litt
om hvem som har skrevet der (tipptippoldemor), og en sikkerhetsvurdering
la oss si på 2.
For hver hendelse eller person som er omtalt der, knytter du
opplysningen til denne kilden, med angivelse av sidetallet og om det er
andre enn tipptippoldemor som har skrevet.
Dersom du finner samme opplysning (eller opplysning om samme hendelse,
men f eks med en annen dato) i en annen kilde, som f eks kirkeboka, en
skifteprotokoll, eller samtale med en person som kjenner vedkommende, så
knytter du også den andre kilden til hendelsen eller personen. Det er
ingen ting i vegen for å ha flere kilder til samme hendelse, med mindre
programmet du bruker skulle hindre det, da. Men det er det vel ingen som
gjør lengre.
--
/jan

Hei

Takk for støtten. Ja da legger jeg inn bibelen som kilde, og jeg bruker BK
som har støtte for mange kilder. Jeg har ikke funnet noen feil ennda,
annet enn at jeg har blandet fødsel og dåpsdatoer. Det rare er at jeg ikke
fikk tilgang til bibelen før etter jeg hadde funnet de fleste viktige
opplysniger for mine direkte etterkommere, så dette ble bare en
bekreftelse på mitt arbeide. Det er også litt vemodig å lese hva som blir
skrevet, og det er skrevet på "gammelNorsk", men det ble en nærmest
"religiøs" håndtering og lesing av bibelen.
Tenk på hvor mange slike ting som ligger op kjellere og loft som folk ikke
ser syn på. Trist, men i dette tilfelle fikk vi tilgang på materialet.
med hilsen Janne

[dn08389]

Alle fikk vel bare fornavnet ved dåpen?
Også i vår tid døpes barn kun med fornavn.

Personlig registrerer jeg alle med farens
fornavn som etternavn (pluss eventullt slektsnavn),
frem til ca.1923.

Skrev de seg noe annet, opplyser jeg det heller
i ren tekst. Dette med forskjellige etternavn i en
og samme søskenflokk har vært tatt opp flere
ganger de siste årene. Kan rundt 1900 finne
minst 3 varienter:

Het faren Ole Pedersen Bakken, kan barna ha
skrevet seg f.eks: Arne Olsen, Bjørn Pedersen eller
Carl Bakken. Slikt ville etter min mening bare
skape forvirring i slektsoppsettet. Derfor
skriver jeg alle for Olsen, pluss Bakken i de
tilfelle dette var brukt som slektsnavn.

Her blir vi trolig aldri enige om hva som er "riktig".

mvh Ellef Ellefsen.

.......................................................................................
Jeg bruker som sagt PAF, men det er ikke spm. om valg av progrqam her, jeg gjör akkiurat som Ellef Ellefsen sier ovenfor. Noe annet vill bli helt umulig for söke-/lete-mekansimene.

[dn10375]

Helge Randers Naess:

Ellef Ellefsenwrote:
Alle fikk vel bare fornavnet ved dåpen?
Også i vår tid døpes barn kun med fornavn.

Personlig registrerer jeg alle med farens
fornavn som etternavn (pluss eventullt slektsnavn),
frem til ca.1923.

Skrev de seg noe annet, opplyser jeg det heller
i ren tekst. Dette med forskjellige etternavn i en
og samme søskenflokk har vært tatt opp flere
ganger de siste årene. Kan rundt 1900 finne
minst 3 varienter:

Het faren Ole Pedersen Bakken, kan barna ha
skrevet seg f.eks: Arne Olsen, Bjørn Pedersen eller
Carl Bakken. Slikt ville etter min mening bare
skape forvirring i slektsoppsettet. Derfor
skriver jeg alle for Olsen, pluss Bakken i de
tilfelle dette var brukt som slektsnavn.

Her blir vi trolig aldri enige om hva som er "riktig".

mvh Ellef Ellefsen.
......................................................................................
Jeg bruker som sagt PAF, men det er ikke spm. om valg av progrqam her,
jeg gjör akkiurat som Ellef Ellefsen sier ovenfor. Noe annet vill bli
helt umulig for söke-/lete-mekansimene.

Umulig?
Det er i de fleste slektsprogram helt kurant å registrere flere
navnevarianter for en person, feks Arne Olsen og Arne Bakken, Bjørn
Pedersen og Bjørn Bakken. Kildene i det enkelte tilfelle er
avgjørende.
De forskjellige varianter av navnet skal deretter vises og være
valgbart på sin alfabetiske plass i søkelista. Valg av Arne Olsen
eller Arne Bakken fra søkelista vil da vise data for den samme
personen.
Noen program har dog ikke den siste type funksjonalitet i søkelista.

---------------------------------------------------
Torleif Haugødegård, Hamar/Trondheim
[email protected]
http://www.tha.no

[dn10731]

"torleif haugødegård" i melding news:

Helge Randers Naess:

Ellef Ellefsen wrote:
Klippet
Personlig registrerer jeg alle med farens
fornavn som etternavn (pluss eventullt slektsnavn),
frem til ca.1923.

Skrev de seg noe annet, opplyser jeg det heller
i ren tekst. Dette med forskjellige etternavn i en
og samme søskenflokk har vært tatt opp flere
ganger de siste årene. Kan rundt 1900 finne
minst 3 varienter:

Het faren Ole Pedersen Bakken, kan barna ha
skrevet seg f.eks: Arne Olsen, Bjørn Pedersen eller
Carl Bakken. Slikt ville etter min mening bare
skape forvirring i slektsoppsettet. Derfor
skriver jeg alle for Olsen, pluss Bakken i de
tilfelle dette var brukt som slektsnavn.

Her blir vi trolig aldri enige om hva som er "riktig".

mvh Ellef Ellefsen.
......................................................................................
Jeg bruker som sagt PAF, men det er ikke spm. om valg av progrqam her,
jeg gjör akkiurat som Ellef Ellefsen sier ovenfor. Noe annet vill bli
helt umulig for söke-/lete-mekansimene.

Umulig?
Det er i de fleste slektsprogram helt kurant å registrere flere
navnevarianter for en person, feks Arne Olsen og Arne Bakken, Bjørn
Pedersen og Bjørn Bakken. Kildene i det enkelte tilfelle er
avgjørende.
De forskjellige varianter av navnet skal deretter vises og være
valgbart på sin alfabetiske plass i søkelista. Valg av Arne Olsen
eller Arne Bakken fra søkelista vil da vise data for den samme
personen.
Noen program har dog ikke den siste type funksjonalitet i søkelista.

---------------------------------------------------
Torleif Haugødegård, Hamar/Trondheim
[email protected]
http://www.tha.no

Hvis vi f.eks. tar for oss et av våre tippoldepar, og ved hjelp av
et slektsprogram vil skrive ut deres etterkommere i bokform.
Her mener jeg forskjellige etternavn i en og samme søskenflokk
kan villede de man gir utskriften til. Samtidig blir heller ikke
registeret så oversiktelig.

Siden du nevner kilder: Kilder er vel og bra. Bare ikke for
mange av disse kommer med i en slektsbok eller -hefte.
Mulig kilder ikke hører hjemme i denne tråden. Men
tror nok lesere ville gått fort lei hvis både fødsel, dåp, konf.
dødsdag, begravelsesdag , samt sted for alle disse hendelser
skulle vises. Samtidig som kanskje kildehvisninger tok 1/4 av
plassen i boka. Kilder er vel og bra i genealogiske artikler,
men kjedelig lesing for folk som ikke sjøl pusler med slekt.

Mvh Ellef Ellefseen.

[dn10375]

Ellef Ellefsen:

"torleif haugødegård" i melding news:
......
Umulig?
Det er i de fleste slektsprogram helt kurant å registrere flere
navnevarianter for en person, feks Arne Olsen og Arne Bakken, Bjørn
Pedersen og Bjørn Bakken. Kildene i det enkelte tilfelle er
avgjørende.
De forskjellige varianter av navnet skal deretter vises og være
valgbart på sin alfabetiske plass i søkelista. Valg av Arne Olsen
eller Arne Bakken fra søkelista vil da vise data for den samme
personen.
Noen program har dog ikke den siste type funksjonalitet i søkelista.


Hvis vi f.eks. tar for oss et av våre tippoldepar, og ved hjelp av
et slektsprogram vil skrive ut deres etterkommere i bokform.
Her mener jeg forskjellige etternavn i en og samme søskenflokk
kan villede de man gir utskriften til. Samtidig blir heller ikke
registeret så oversiktelig.

Ei etterslektsutskrift i bokform kan utformes på en godt lesbar og

slett ikke villedende form sjøl om alle navnevarianter fra kildene tas
med, eksempelvis:
......................................
1. Thord Hansen ble født den 12 feb 1842. Han var også kjent som Thor
Lundbakken. Han ble konfirmert den 17 mai 1857. (osv...)
Barn av Thord og Karen var:
2 Mathea
3 Anne
4 Elen
5 Hans

2. Mathea Thorsdtr. ble født den 30 jun 1872. Hun var også kjent som
Mathia Haugen. (osv...)

3. Anne ....
......................................

Registeret vil ikke bli noe mer uoversiktlig, det omfatter jo mange
navn vist på felles måte uansett om variantene er tatt med eller ei.
Registeret bør kunne skrives ut i flere varianter, feks sortert på
fornavn og etternavn.

Siden du nevner kilder: Kilder er vel og bra. Bare ikke for
mange av disse kommer med i en slektsbok eller -hefte.
Mulig kilder ikke hører hjemme i denne tråden. Men
tror nok lesere ville gått fort lei hvis både fødsel, dåp, konf.
dødsdag, begravelsesdag , samt sted for alle disse hendelser
skulle vises. Samtidig som kanskje kildehvisninger tok 1/4 av
plassen i boka. Kilder er vel og bra i genealogiske artikler,
men kjedelig lesing for folk som ikke sjøl pusler med slekt.

Det er klart at slektsprogrambrukeren sjøl bør kunne velge om

kildereferansene skal skrives ut i den aktuelle rapporten/bokutskrifta
eller ei, og på hvilken måte.
En bokrapport kan eksempelvis angi kildereferansene som et hevet, lite
tall bak fødselsdatoen. Tallet viser til kildereferansene som ligger i
et eget kapittel i slutten av boka eller som et vedlegg.

Om komplette stedsnavn skal være med i boka bør også kunne
brukerstyres, eksempelvis kan bare første del av stedsnavnet (som kan
være gards- eller kirkenavnet) tas med.

Uansett utskriftsmåte kan det ikke være tvil om at alle slektsdata bør
registreres med komplette kildereferanser, fulle stedsnavn og alle
navnevarianter for personene.

På utskriftsfronten ser vi store forskjeller i slektsprogrammene; noen
har kun faste rapportoppsett med små tilpassingsmuligheter for
brukeren, mens noen få har full brukerstyring på
setningskonstruksjoner, kildereferanser, stedsnavn mm.

---------------------------------------------------
Torleif Haugødegård, Hamar/Trondheim
[email protected]
http://www.tha.no

[dn10731]

Takker Torleif for svaret, med alle tipsene.
Jeg har nok ikke satt meg godt nok inn i alle
mulighetene slektsprogrammene har.

Bruker sjøl mest BK og FTM. Begge disse har
sikkert funksjoner jeg ikke har brydd meg om å bruke.

(Uansett hvor godt et program takler utskrifter av
etterslekt, kan det ikke måle seg med hva man sjøl
skriver fra rene tekstprogrammer. Men-, desverre
har jeg, i likhet med mange andre, rett og slett vært
så lat at jeg har latt programmet gjøre storparten av
jobben. Som hjelper er programmet greit nok).

Mvh Ellef Ellefsen.

[kess]

Arild Kompelien wrote:

Fri, 4 Feb 2005 12:48:42 +0100, "Arild Kompelien"
[email protected]>;

Dersom faren er oppgitt som Bartol, kan man ikke få noe særlig bedre
dokumentasjon på at hun er Olava Konstanze Bartolsdatter.


Jan Pharo:

Hun er Bartols datter, men det er slett ikke sikkert at patronym er
i
praktisk bruk i det aktuelle lokalsamfunnet på den aktuelle tida,
noe
som f eks går fram av det faktum at de fleste mødre f eks i 1888 har
-sen-navn. Man har ikek doumentasjon på noe etternavn hvis det ikke
står
der.


Patronymet er dokumentert når navn på barn og far foreligger - det
er hele
essensen i begrepet patronym.
Patronym er noe alle har. Også du og jeg har et patronym, og kunne
ta det i
bruk på dagen om nødvendig. Men etter vi fikk faste slektsnavn er
det ikke
lenger i vanlig bruk (skjønt jeg ser det er en og annen som har lagt
det inn
i navnet sitt også i dag).

Utfra Norsk språkråd mener jeg at vi alle har parentonym; og at det
er

hensiktsmessig å bruke fellesbetegnelsen parentonym.
En av foreldrenes fornavn med avstamningsending skal kunne velges som
etternavn. Slike navn kalles for metronym når etternavnet bygger på
mors
fornavn og patronym når det bygger på farens.

Men vurderinga om det var i praktisk bruk i det aktuelle
lokalsamfunnet blir
et umulig kriterium. Da måtte man også bruke det kriteriet når
farsnavnet
står skrevet? Var det i bruk i lokalsamfunnet? Sannsynligvis ikke.
Patronym
på formen Andersson/datter var nok i hovedsak ei skriftlig form. Har
selv
hørt i vanlig bruk - Ola son hass Anders, eller også noen steder
kunne det
hete Anders-Ola, Ola i Haugen eller noe i den dur.

mh
Arild Kompelien

--
Kjell Henry Skåden
http://home.online.no/~old.navy/
All E-mail kontrollert med Norton 2004

-------
Gack därhän och skåden
http://www.stromforbrukerne.no
-------

[dn03595]

7 Mar 2005 07:47:26 +0100, [email protected]
(kess); <[email protected]>; <no.fritid.slektsforsking.it>:

(en rekke siteringer uten at det var enkelt å se hvem som hadde skrevet
hva)

Det er klart at en alltid kan avlede et patronym (eller "parentonym").
Men skal en støtte seg på en skriftlig kilde, så kan en ikke tillegge
kilden annet innhold enn det som står der. Og står det ikke i
dåpsprotokollen kilden at barnets navn er Olava Konstanze Bartolsdatter,
så kan man ikke med den kirkebokinnføringa som kilde hevde at det er
navnet hennes, heller. Det kan man sjølsagt gjøre med seg sjøl som
kilde, som en vurdering avledet av at barnet Olava Konstanze ble døpt
denogden dato i Hvaløer Kirke, med foreldre Bartol Høegh og Eveline
Pettersen (alle navn oppdiktet, men sannsynlige fra 1880-tallet)
--
/jan
<><

[Arild Jarle Kompelien]

"Jan T Pharo" <[email protected]>

Det er klart at en alltid kan avlede et patronym (eller "parentonym").
Men skal en støtte seg på en skriftlig kilde, så kan en ikke tillegge
kilden annet innhold enn det som står der. Og står det ikke i
dåpsprotokollen kilden at barnets navn er Olava Konstanze Bartolsdatter,
så kan man ikke med den kirkebokinnføringa som kilde hevde at det er
navnet hennes, heller.

I utgangspunktet har jeg sans for en slik puristisk tilnærming, men mener
som tidligere at man må være litt pragmatisk.

For hva blir konsekvensen av en slik tankegang? Skulle jeg følge den kunne
jeg ikke antyde kjønn hvis det ikke var uttrykkelig nevnt, og kirkebøker fra
1700-tallet ville bli vanskelige å skrive av når det ikke er ei
kolonneoverskrift som forteller hva som står i boka.

Jeg velger i stedet å tolke og bruke fornuft.

mh
Arild Kompelien