Hvem var faddere?

[dn28383]

Har et lite spørsmål.

Faddere, rundt 1800 og i storbyene - hvem var disse? Var det nære slektninger?

Og var det noe forskjell ved ekte og uekte barn?

Øystein

[3567]

Har et lite spørsmål.

Faddere, rundt 1800 og i storbyene - hvem var disse? Var det nære slektninger?

Øystein

Slektninger, naboer, venner, kolleger ... du kan finne det meste. Det hendte jo at innflyttere ikke hadde slekt i byen, men ser du et navn som kan tyde på slektskap, er det bryet verd å sjekke den personen nærmere. Det kan gi nøkkelen til mer kunnskap om slekta.

[dn26464]

Det ser ut til at bare menn var faddere på 1800-tallet.
Men det begynte vel å endre seg mot slutten av hundreåret.

Da ett av mine besteforeldrepar giftet seg i 1898, var det to mannlige kolleger av min bestefar som var forlovere, den ene var da for min bestemor. Normalt skulle det ha vært et mannlig familiemedlem fra hver side. Det som skjedde akkurat her, kan tyde på at familien ikke stilte opp i bryllupet. Kanskje fikk foreldrene heller ikke vite noe før etterpå, fordi denne forbindelsen ikke var så populær. Det bedret seg imidlertid etter hvert, som det ofte heldigvis gjør.

[Otto Jørgensen]

Det tror jeg varierer mye.

Det er noen ganger overvekt av kvinner som faddere, like ofte som det var overvekt av kvinner.

[dn26464]

Det har du helt sikkert rett i, Otto!

Jeg tenkte på forlovere, selv om jeg skrev faddere i den første setningen.
Beklager at jeg blandet sammen dåp og bryllup, faddere og forlovere!

Det gikk litt for fort før jeg skulle legge meg i natt!

[dn01088]

I begynnelsen av 1800 var det i Christiania mote å ha herrefolket og eventuelle venner av disse som faddere. Min ttof's eldste sønn, døpt i 1813: Madam Gleditsch, Jfr. Hammerstein, Jfr. Schiöne, Qhenblad, Borchgrevink, Aaslund. Alle svært langt fra min familie.

Moa, de er ikke slektninger. Tidligere, både i by og land er det nok stor sannsynlighet for at fadderne er i slekt. Foreldre, søsken svoger, svigerinne osv. av barnets foreldre. Jeg noterer systematisk alle faddere, foreldre og barn i et regneark som jeg kan sortere på og finner mulige søsken, svogere osv.

I Kristiania ( > 1850-60) var det nok slik at man måtte ty til venner, naboer og kolleger, fordi slekta ikke var der i særlig grad.

[Paul Johan Hals]

Jeg tenkte på forlovere, selv om jeg skrev faddere i den første setningen.

Det var nok mest vanlig med mannlige forlovere, ja. Og det er det vel fortsatt

Mvh Paul

[dn18596]

Mitt inntrykk er att det er 50/50. Jeg har heller ikke sett forskjell på byer på vestlandet og landsbygden på Østlandet. Det er der jeg har mye av mine aner. Jeg har også en del familier der jeg også ser begge ektefellene som faddere.

Samme tradisjon er det fortsatt i min familie.

[Helge Bjerkevoll]

[Det var nok mest vanlig med mannlige forlovere, ja. Og det er det vel fortsatt

Mvh Paul

Nei slik er det da vel ikke fortsatt?

Jeg mener å ha registrert at i de mange bryllup jeg har vært gjest her på Nordvestlandet så er det vanlige at mannen har en nær venn (hannkjønn) som forlover og kvinnen en venninne (nå brukes vel kjønnsnøytralt venn også her ) som forlover.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

I det siste bryllaupet eg var i (så langt) var det to kvinnelege forlovarar; brudgomen hadde valt syster si som forlovar og bruda hadde valt ei venninne.

Elles har eg vel observert det same som Helge.

Eg tok ein liten gjennomgang av det året besteforeldra mine gifta seg; 1934 i Ørsta.
Av 22 brudepar var det 10 der begge forlovarane var menn; 9 der brudgomen hadde mannleg forlovar og bruda hadde kvinneleg; 3 der brudgomen hadde kvinneleg forlovar og bruda hadde mannleg.

22 par er for lite til å lage statistikk, men her vart det "mest vanleg" at ein forlovar var mann (32 av 44); men også "mest vanleg" å ha forlovarar av ulikt kjønn (12 av 22 par).