Kirkebok, Kvikne, Hedmark, 1805
Moderator: MOD_tydehjelp
Kirkebok, Kvikne, Hedmark, 1805
Hei!
Jeg prøver å tyde stedsnavnet på konfirmant Hans Thoresen på høyre side (nummer fire):
Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Kvikne, Ministerialbok nr. 3 (1785-1814), Konfirmerte 1803-1805, side 348-349.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-153
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 450728.jpg
Kan jeg få litt hjelp med dette? Er ikke så kjent med stedsnavn i dette området av landet.
På forhånd takk for all hjelp!
Med vennlig hilsen,
Ragnar
Jeg prøver å tyde stedsnavnet på konfirmant Hans Thoresen på høyre side (nummer fire):
Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Kvikne, Ministerialbok nr. 3 (1785-1814), Konfirmerte 1803-1805, side 348-349.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-153
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 450728.jpg
Kan jeg få litt hjelp med dette? Er ikke så kjent med stedsnavn i dette området av landet.
På forhånd takk for all hjelp!
Med vennlig hilsen,
Ragnar
Re: Kirkebok, Kvikne, Hedmark, 1805
Jeg foreslår Pladsen.
- Paul Johan Hals
- Innlegg: 13093
- Registrert: 17. oktober 2007 kl. 20.33
Re: Kirkebok, Kvikne, Hedmark, 1805
Det forslaget fra Trond får min støtte.
Mvh Paul

Mvh Paul
Re: Kirkebok, Kvikne, Hedmark, 1805
Takk for hjelpen Trond og Paul! Da menes det vel gården ved kirken?
- Paul Johan Hals
- Innlegg: 13093
- Registrert: 17. oktober 2007 kl. 20.33
Re: Kirkebok, Kvikne, Hedmark, 1805
Det er ikke godt å si hva som er ment, men jeg vil tro at det er en gård eller en husmannsplass som har det navnet.
Mvh Paul
Mvh Paul
Re: Kirkebok, Kvikne, Hedmark, 1805
Ragnar skrev:Da menes det vel gården ved kirken?
Jeg er ikke lokalkjent, bare for å ha sagt det. Har likevel nå fått et lite behov for å dvele litt ved mitt tidligere forslag.
4 linjer under "din" konfirmant Hans Thoresen er oppført Simen Andersen som ser ut til å være af samme sted. Det samme gjelder for konfirmant Ole Semmingsen, ca. midt i venstre kolonne side 348. Skrivemåten for disse tre konfirmanters bosteder ser ganske lik ut for meg.
Ytterligere to linjer under Simen Andersen så finner vi Peder Jonassen Smedpladsen, og her synes jeg at de to siste bokstavene (-en) er skrevet på en litt annen - og tydeligere - måte enn tilfellet er for Hans og Simens innføringer.
Pladsen var tellingskrets i Kvikne prestegjeld, Kvikne sogn, i 1865
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft ... 8052000205
men betyr dette nødvendigvis at samme telllingskrets eksisterte på konfirmasjonsdagen i 1805? Og hvis Pladsen var tellingskrets i 1805, finnes det da en naturlig forklaring på at konfirmantens bosted kun er oppgitt til en tellingskrets og ikke til en gård/eiendom?
Det er godt mulig at lokalkunnskap er nøkkelen til svaret her...

Hvorfor tror du forresten, Ragnar, at det er gården ved kirken det menes ? Jeg spør som nybegynner...
Re: Kirkebok, Kvikne, Hedmark, 1805
Takk for hjelpen Trond! Jeg tenkte egentlig at en "plass" vil som regel vise til en husmannsplass under kirkegården dersom det ikke står oppført annet. Dette er bare en teori, men jeg synes det høres rart ut at "Pladsen" skulle være et selvstendig stedsnavn om det ikke viser til en husmannsplass i nærheten.
- Else Berit Rustad
- Innlegg: 18144
- Registrert: 3. november 2006 kl. 9.10
Re: Kirkebok, Kvikne, Hedmark, 1805
Ragnar skrev: Jeg tenkte egentlig at en "plass" vil som regel vise til en husmannsplass under kirkegården
Pladsen ville jeg også tolke som en husmannsplass, muligens en plass under prestegården, men neppe kirkegården.....

Mvh
Else B.
Re: Kirkebok, Kvikne, Hedmark, 1805
Else skrev:Ragnar skrev: Jeg tenkte egentlig at en "plass" vil som regel vise til en husmannsplass under kirkegården
Pladsen ville jeg også tolke som en husmannsplass, muligens en plass under prestegården, men neppe kirkegården.....![]()
Mvh
Else B.
Ja, her har det nok gått litt fort i svingene, Else! Jeg mente selvfølgelig prestegården, og ikke kirkegården!

- Else Berit Rustad
- Innlegg: 18144
- Registrert: 3. november 2006 kl. 9.10
Re: Kirkebok, Kvikne, Hedmark, 1805
Tenkte meg nesten det, Ragnar
Mvh
Else B.

Mvh
Else B.
- Paul Johan Hals
- Innlegg: 13093
- Registrert: 17. oktober 2007 kl. 20.33
Re: Kirkebok, Kvikne, Hedmark, 1805
Det er noe rart der. På Hans Thoresen (og Simon Andersen) står det af Pladsen. Noe Trond også påpeker. Mens det for alle de andre står gårdsnavnet rett etter navnene. Det må vel bety noe? I hvertfall for den som skrev det.
Forøvrig er jeg enig med Trond i at slutten av ordet avviker fra de andre "pladsene". Skal det kanskje være af Pladsan (flertall). Dette var bare en strøtanke.
Mvh Paul
Forøvrig er jeg enig med Trond i at slutten av ordet avviker fra de andre "pladsene". Skal det kanskje være af Pladsan (flertall). Dette var bare en strøtanke.
Mvh Paul
- Aud Mari Kalland Sterten
- Innlegg: 1275
- Registrert: 31. mai 2006 kl. 13.40
- Sted: TRONDHEIM
Re: Kirkebok, Kvikne, Hedmark, 1805
Hei,
Et lite utdrag fra det jeg har lenket til.
Kvikneplassen
Selve gruveområdet ligger 8 km fra bygda. Nede i bygda ble i det området som i dag heter Yset etter hvert skapt et samfunn som ble kalt Kvikneplassen, eller bare Plassen. Etableringen av gruveplasser skjedde i området fra nåværende Kvikne sentrum og sørover opp Grøtlia. Ved Ya og Sverja var det bygd smeltehytter. Bergretthuset lå ved Ya. Proviantskrivergarden Orkeng lå litt lengre sør. Kong Christian IV hadde sterk tro på at det var liv laga for Kvikneverket. Da han besøkte verket i 1635 bodde han på gården Skogstad som ligger i lia nordøst for Yset. Kongen befalte at det skulle bygges ei ny kirke i bygda, da stavkirka som sto var nedfalls. Han befalte også at det skulle bygges en bergstad, men dette ble aldri satt i gang. I stedet fikk gruvearbeiderne og dere familier bygge seg egne små plasser. Lenke
Ved Ekstraskatten av 1762 var det 69 husstander på disse bergplassene. Utfordringa ligger i å finne ut hvilken bergplass "din" Hans kom fra.
Mvh Aud
- med aner fra Jørgensplassen og Rolfsplassen.
Et lite utdrag fra det jeg har lenket til.
Kvikneplassen
Selve gruveområdet ligger 8 km fra bygda. Nede i bygda ble i det området som i dag heter Yset etter hvert skapt et samfunn som ble kalt Kvikneplassen, eller bare Plassen. Etableringen av gruveplasser skjedde i området fra nåværende Kvikne sentrum og sørover opp Grøtlia. Ved Ya og Sverja var det bygd smeltehytter. Bergretthuset lå ved Ya. Proviantskrivergarden Orkeng lå litt lengre sør. Kong Christian IV hadde sterk tro på at det var liv laga for Kvikneverket. Da han besøkte verket i 1635 bodde han på gården Skogstad som ligger i lia nordøst for Yset. Kongen befalte at det skulle bygges ei ny kirke i bygda, da stavkirka som sto var nedfalls. Han befalte også at det skulle bygges en bergstad, men dette ble aldri satt i gang. I stedet fikk gruvearbeiderne og dere familier bygge seg egne små plasser. Lenke
Ved Ekstraskatten av 1762 var det 69 husstander på disse bergplassene. Utfordringa ligger i å finne ut hvilken bergplass "din" Hans kom fra.
Mvh Aud
- med aner fra Jørgensplassen og Rolfsplassen.

Re: Kirkebok, Kvikne, Hedmark, 1805
Interessant! Mange takk for hjelpen Paul og Aud! Dette blir nyttig å ta med seg videre.