Leiermål og hor. Hvilken straff ca 1830?

[dn29269]

Har lest noen tråder om dette, men ikke funnet svar på det jeg lurer på. Med god hjelp til tyding av skrift i annen del av forumet, har jeg forstått at min tipp-tipp oldemor ble anmeldt for hor. Det står skrevet i kirkeboken :

Kildeinformasjon: Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 4 (1823-1834), og døpte 1831-1833, side 184.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-97
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 040408.jpg

Hun var gift med en matros, men oppgir barnets far til en annen. Ikke vanskelig å forestille seg hva som skjedde her, men hva skjedde med henne? Hvilken straff var det for hor/ekteskapsbrudd i 1831? Ungen var to år da han ble døpt. Hadde hun sittet på tukthuset i mellomtiden? Ikke lett å finne noe særlig info på nett om hvordan dette ble praktisert. Leiermål er så sin sak, det er ganske lett å finne ut at dette ble mer tatt lett på etterhvert, og selv om det faktisk var forbudt fram til 1972 da konkubinatparagrafen ble opphevet, var det vel en stund siden noen var straffet for dette. Men jeg finner lite info om hva som kunne ha skjedd med denne damen. Hvor kan jeg finne eventuelle anmeldelser/dommer? På nett noe sted?

[dn21920]

Straffen for dette er litt vanskelig å ha noen formening om. Hor ble jo sett verre på enn leiermål.

Jeg hadde også en jeg ønsket å gå videre på.
Løsningen for meg var å finne noe i "Sigt og sakefaldsregisteret", dette måtte jeg inn til Riksarkivet for å finne. Når jeg fant henne der, var veien videre å bruke de opplysningene som stod der til en behandling i Høyesterett. Deretter ble det å bruke disse opplysningene til å finne fram i en foregående rettsbehandling; Trondheim rådstuerett. Her fant jeg saken og brukte det som stod om saken og fant ut at saken var første gangen behandlet i Trondheim byting. Så fant jeg disse behandlingene og tilslutt fant jeg en kvittering for utstått straff i Trondheim rådstuearrest.

Dette skrevet for å vise til min metode...

Lykke til.

[dn29269]

Takk for svar Hor ble ansett som verre enn leiermål, ja. Denne pertentlige presten har notert at moren ble anmeldt for hor, mens dette var farens første leiermål, så han slapp antagelig med skrekken.
Men hvem ble hun anmeldt til? Og hvem hadde ansvaret for å anmelde sånt? Den forsmådde ektemann? Sladderaktige naboer? Prest eller fut? Jeg kjenner at jeg vet irriterende lite om dette.

[dn20182]

Du har vel sett etter i Wikipedia, men om ikke, er en lenke her:

http://no.wikipedia.org/wiki/Leierm%C3%A5l

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Takk for svar Hor ble ansett som verre enn leiermål, ja. Denne pertentlige presten har notert at moren ble anmeldt for hor, mens dette var farens første leiermål, så han slapp antagelig med skrekken.
Men hvem ble hun anmeldt til? Og hvem hadde ansvaret for å anmelde sånt? Den forsmådde ektemann? Sladderaktige naboer? Prest eller fut? Jeg kjenner at jeg vet irriterende lite om dette.

Faren slapp neppe "med skrekken"....
I prinsippet hadde alt folk ansvar for å varsle lensmannen (som var den lokale representanten for ordensmakta) om brotsverk - men det låg nok ein del tyngre på presten, som var embetsmann, enn på folk flest.
Lensmannen tok det vidare til futen, som var påtalemakt.

[dn21920]

Historie er ikke mitt fagområde, jeg har for egen del antatt at presten og fogden står sentralt i slike saker. Antakelig gikk tjenesteveien slik at fogden fikk opplysningene av presten og tok dette videre i "tjenestemannsapparatet" Dette er mine antagelser.
I min sak var det en underfogd som sto som aktor i bytinget.

[dn29269]

Har lest artikkelen på Wikipedia. Interessant, men ble ikke mye klokere ang min ane. Og jeg tror faderen slapp med skrekken for første gangs leiermål. Det var vel først tredje gang - på denne tiden - at man måtte svare med bøter eller fengsel.