Per skrev:.
Kunne du kanskje kort gjengi noen utdrag av hva som er skrevet i
- "Ingeborg Huitfeldt" av Harald Danielsen (1998), og
- "Grener av Eikerslekten Wiborg" (1966) av Yngvar Hauge og Terje Gulbrandsen ?
Finnes det f.eks. noe om
- hvorvidt Ingeborg Andersdatter Huitfeldt ble gift ?
- ev. med Eiker-fogden Povel Winther (som rundt 1627 skal ha bodd på gården Skott) ?
- nevnte Povel var far til sorenskriver Claus Poulsen Winther (1627-1694) ?
- hvem som var mor til denne Claus Poulsen Winther ?
.
Danielsen tar bl.a. for seg historien om at Kristian den IV var faren. Danielsens teori er at Kristian kvart ikke kunne påta seg dette farskapet da dette ville få den adelige fru Gurun Green på Sundsby til å være skyldig i mord på en uskyldig. Kortversjonen av historien, som skriver seg til 1619-20, er da Ingeborg antas å ha vært hos niesen Margrethe Huitfeldt på Sundsby i Båhuslen. Margrethes mormor var Gurun Green, og hun skal ha merket at Ingeborg var gravid og at hun hadde et godt øye til "en fattig karl". Fru Gurun fikk denne karen arrestert og bidratt til at han skulle henrettes. Dette var hjemlet i lov (av 1562) at den ikke adelige som inngikk forhold med en adelig skulle miste hodet, og den adelige miste alle sine rettigheter. Ingeborg skal i følge historien ha bedt på sine kne for å spare livet til denne mann, og til slutt ha innrømmet hvem som virkelig var barnefaren. Tanten forsøkte da å stoppe henrettelsen, men uten hell.
Flere har tidligere forsøkt å finne hold i denne historien og sannsynliggjøre at Kristian kvart var barnefaren. Som Ingrid er inne på har man ikke funnet dokumentasjon på at Kristian var på samme sted som Ingeborg på et tidsrom som barnet skulle ha blitt unnfanget. Selv om dette ikke er bevist, foreligger det noen hypoteser på at dette kan ha funnet sted uten at det heller gir noe mer hold i historien. Altså intet belegg på at historien er sann (selv om det er en god historie).
Ingeborg forsvinner ut av kildene etter søsknenes oppgjør den 11.12.1620 hvor de tok for seg hennes arvedel som følge av det gods som søsteren hadde "forbrudt" seg på. Historiske antagelser er at hun skal ha slått seg ned på gården Follestad i Røyken (se kommentar nedenfor). Hun kan også ha bodd sine siste leveår hos søsteren Dorthe som bodde på Killingstad. Historier og muntlige overleveringer fra Røyken sier at hun kan ha fått en sønn med Knut Follestad som var bruker av gården. Det er ikke funnet noe belegg for at de var gift (før kirkebokføringene?).
Alhed ble satt bort til oppfostring. Ettersom hun senere benevnes som Powelsdatter er det antatt at dette var fogden Powel Winther. Flere sammenhenger mellom fogden og Huitfeldt er nærmere utdypet i boken til Danielsen. Det er ikke noen familiær link eller funnet noen senere relasjon mellom Powel Winter og Ingeborg Huitfeldt utover at de skal ha vært i fjern slekt.
Per skrev:.
- hvor Ingeborg's datter Alhed skal ha blitt født (rundt 1617 ?) ?
.
En antagelse er at Alhed ble født (ca 1620) på Follestad en gård Ingeborg fikk overdrattt fra faren og moren i 1590. Gården ble overført til Kongen rundt oppgjøret i 1620.
Per skrev:.
- hvem som var Ingeborg's foreldre ?
.
Anders Clausen (Huitfeldt) og Margrethe Pedersdatter (Litle). For mer informasjon om Huitfeld familien vises det til boken "Familien Huitfeldt" av Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas.
Forøvrig er det "Grener av Eikerslekten Wiborg" (1966) av Yngvar Hauge og Terje Gulbrandsen som har samlet mest belegg for at datteren til Ingeborg het Alhed og er den som senere giftet seg med kaptein Henrik Wiborg.