Tolkning av resultat Y-DNA

[gj13816]

Hei

Jeg har nylig mottatt testresultatene fra FTDNA for Y-DNA.
På 37-level nivå får jeg 9 treff, alle med 4 i avvik.
Et litt banalt sidespørsmål: La oss si at to personer har verdiene 11 og 13 på
f.eks. markøren DYS393. Vil dette da gi 1 i avvik eller 2?
Og i forlengelsen av dette: Er det "bedre" eller "verre" å ha f.eks.
11 og 13 på DYS393, kontra f.eks. 11 og 12 på DYS393 og 24 og 25 på
DYS390? Sagt på en litt enklere måte: Har det større betydning at man
har avvik på mange markører enn at man har et stor avvik på en enkelt
markør?

Så tilbake til treffene jeg fikk. Jeg vet ikke hvor mye jeg skal
legge i dette, siden jeg på alle fikk 4 i avvik, men det som slår
meg, og som gjør meg en smule forvirret er at nesten alle sammen
ser ut til å ha jødisk opphav, etter navnene å dømme. Det får jeg absolutt
ikke til å passe med mine "skrivebordsnotater". Iflg. kirkebøkene skal min
eldste kjente agnatiske ane være en husmann Ellev Hansen Stulen
fra Ringebu i Oppland (1768-1829). Jeg har svært liten tro på at han,
eller for den delen tidligere aner på den agnatiske linjen har jødisk opphav,
ingenting peker i den retning. Nå vet jeg jo at våre felles forfedre kan ligge
mange hundre år tilbake, men iflg. kalkulatoren til FTDNA antydes det at
det med ca 60-80 % sannsynlighet ligger innenfor 12 generasjoner
(noe som vel skulle si rundt år 1600).

Kan dette bare være tilfeldigheter, eller er det mer nærliggende å anta
en såkalt Non Parental Event et eller annet sted her, altså at oppgitt
far i kirkeboka ikke stemmer overens med realitetene, så og si.

Jeg kan forøvrig legge til at min haplotype er R1b1a2 (R-M269).

mvh
Håvard Myhre Bartnes

[dn27099]

Litt forenklet kan du se på en STR-markør som en slags klokke hvor hvert "tikk" er en mutasjon som legger til eller trekker fra det tallet som representerer markørens verdi. Hvert tikk kommer på helt tilfeldige tidspunkt, men sett over lang tid vil noen markører tikke raskere enn andre. Det hele er nokså unøyaktig, også fordi verdien like gjerne kan øke som den kan minke. Det vil si at over tid kan to mutasjoner på samme markør gå ett trinn fram og ett trinn tilbake til samme verdi.

Når vi sammenligner 37 markører er det mulig å kombinere alle 37 "klokkene" og regne seg fram til et estimat for hvor mange generasjoner det er siden farslinjene kan ha hatt en felles ane.

Det enkleste estimatet er å telle antall trinn. Er differansen i verdi for en enkelt markør tallet 2, f.eks. verdiene 11 og 13 som du bruker som eksempel, så telles dette som 2 trinn.

En mer avansert metode er å ta hensyn til at det er forskjell på hvor stor sannsynlighet det er for at de forskjellige markørene muterer. Dette krever en del matematikk, så jeg skal nøye meg med å lenke til en webside som oppgir det vi kaller "mutasjonsrate" for en del markører:
Y-DNA STR mutasjonsrater

Ettersom hver klokke går i forskjellig hastighet så kan det bli forskjellig estimat for hver enkelt av dem du har en avstand på fire trinn til. Dette er avhengig av hvilke markører som har forskjellig verdi. FTDNA har et lite verktøy som gjør disse beregningene, noe de kaller en TiP-kalkulator.

For hver person i listen over Y-DNA treff er det en liten "knapp" merket med bokstavene "TiP" som lager en rapport basert på hvilke markører som har forskjellig verdi.

I tillegg til STR-markørene er det viktig å ta hensyn til hvilke SNP-markører som er testet. I enkelte tilfeller kan to sett med STR-verdier med svært forskjellig genealogisk opphav helt tilfeldig nærme seg hverandre.

Mutasjonsraten på de forskjellige STR-markørene varierer såpass at det kan hende du finner et treff med avstand 5 trinn hvor TiP-rapporten estimerer at felles ane er nærmere i tid enn for enkelte av treffene med avstand 4 trinn.

Alt dette er en forenklet forklaring, men jeg håper den hjelper deg litt på vei.

[gj13816]

Hei, og takk for informativt svar, jeg er som du skjønner nybegynner på dette feltet.
Jeg har nå bestilt en oppgradering på Y-DNA til 67 markører, så får vi se om noen
av de omtalte 9 fortsatt henger med. Jeg har forøvrig også bestilt en deep clad-test,
som kanskje kan gi meg noen svar.

mvh
Håvard

[dn25293]

Hei Håvard,

I tillegg til den hjelpsomme informasjonen Håkon gav er det også en webside, http://dna-project.clan-donald-usa.org/tmrca.htm, hvor du kan se hvordan TMRCA endrer seg med forskjellige verdien for mutasjonshastigheten - noe som ikke har blitt helt nøyaktig utarbeidet ennå.

Med 67 markører vil sikkert MRCA bli utreknet mye mer nøyaktig.

Jeg kan ikke se at du har meldt deg inn på FTDNAs Norway Project ennå, http://www.familytreedna.com/group-join ... oup=Norway. Nå, med 1000 medlemmer, og hg R1b1 med ca 25% av befolkningen, vil du sikkert nok finne noen nære treff dere. Hvis du trenger hjelp me å melde deg inn bare si fra.

[gj13816]

Hei Svein Olav,

Joda, jeg meldte meg inn i Norgesprosjektet på FTDNA i går, tror jeg det var.
Det har kanskje ikke dukket opp på listene deres ennå?

Jeg fikk forøvrig ett norsk treff av de tidligere omtalte 9, jeg har sendt
vedkommende en mail, foreløpig uten svar.

mvh
Håvard Myhre Bartnes

[dn01013]

Jeg fikk forøvrig ett norsk treff av de tidligere omtalte 9, jeg har sendt
vedkommende en mail, foreløpig uten svar.

Interessant at man kan skrive til de som man får tilslag mot.

Et tenkt etisk dilemma:

La oss si at DNA-selskapet eller de enkelte har registrert slike markører i en søkbar database som det virker som.

I dag antas det at disse markørene ikke er markører for kjent sykdom, PR IDAG.

Men hva med fremtiden? Hvilken garanti har man for at ingen i fremtiden klarer å påvise at disse domene også har relevans for sykdom?
(Så vidt jeg minnes er slike områder av betydning for om UGA er stoppkode eller kode for selenocystein, nøkkelaminosyre i antioksydantforsvaret i form av cyclooxygenase.)

La oss tenke oss 20-30 år frem i tid.

En forskergruppe har nettopp publisert at markøren man selv fikk påvist 30 år før nok er en markør for en genetisk arvelig, dominant sykdom som invaliderer personen som 40-50 åring, en utgift som forsikringsselskaper gir mye for å unngå.

En forsikringsagent som også er interessert i slektsforsking og derfor vet om denne muligheten går da inn og søker på denne og finner mange mailadresser til de som har levert blodprøven, eller har levert blodprøve på vegne av andre som man vil analysere om er i slekt.

NN skriver da som slektsforsker og lurer på hvordan man er i slekt.

Hvis vedkommende svarer har forsikringsagenten samtidig kunnskap om hvem og hvilken familie det er snakk om og noen uker senere får mange av slektningene en mail om oppsigelse av livsforsikring evt. premiepåslag pga. stor sannsynlighet for å være bærer av genetisk markør av sykdommen X som vil medføre uførhet lenge før pensjonstid.

Når man da undersøker nærmere skyldes oppdagelsen at en person 30-40 år før som er enten stamfar/mor eller nær slekt fikk påvist denne markøren fordi vedkommende ville undersøke om hvor slekta stammer fra.

Dette er en reell potensiell risiko man tar når man avleverer blodprøver og andre senere kan komme i kontakt med den som leverte blod.

Noe å tenke på.

Man får jo håpe man er gått bort den dagen dette skjer.

(PS. Med fullstendig anonymiserte data hvor du ikke på noen som helst måte kan komme i kontakt med andre med samme markører er problemstillingen helt annerledes. Det jeg reagerte på er er kommentaren om å få kontakt med andre med samme markør.

Man vet ikke hvem som spør og vedkommendes hensikter somi spørsmålet kan være presentert på helt annet vis. Dvs. det vil garantert være presentert som legalt spørsmål, selv om det er informasjon om slekta til vedkommende som skal utelukkes fra å tegne forsikring som er det virkelige utgangspunktet.

Har dere guts til dette?

[dn27099]

Interessant at man kan skrive til de som man får tilslag mot.

Et tenkt etisk dilemma:

[…]

I dag antas det at disse markørene ikke er markører for kjent sykdom, PR IDAG.

Dilemmaet er ikke et hypotetisk framtidsscenarie, men en aktuell problemstilling allerede i dag:
Inheritance of coronary artery disease in men: an analysis of the role of the Y chromosome

For aktuarer i et forsikringsselskap er det ikke nødvendig å kjenne noen årsakssammenheng, det holder lenge med samvariasjon. Men forsikringsselskap kan forbys å bruke visse typer informasjon i sine risikomodeller.

I systemet til Family Tree DNA får vanlige brukere kun e-postadressen til dem som har et treff som sannsynliggjør slektskap, og det er en e-postadresse den enkelte bruker har valgt å legge inn selv. Og du kan om ønskelig anonymisere kontaktnavnet ditt. Det betyr at du om ønskelig kan skjule din egentlige identitet ganske godt. Men når formålet er slektsgranskning har det ingen mening å anonymisere seg helt bort.

Å "høste" kontaktadresser for et større antall brukere en ikke har et mulig slektskap til er litt vanskeligere, og det skader ikke om vi som brukere legger litt press på firmaer som FTDNA for at de gjør det vanskeligere.

23andMe har en litt annen løsning hvor en i større grad kan skjerme sin egen kontaktinformasjon, og det er tilrettelagt for en viss grad av anonym kommunikasjon. Men 23andMe tilbyr analyse av helserelatert informasjon og er dermed langt mer utsatt ved sikkerhetsbrudd enn FTDNA.

Uansett er det viktig å aldri glemme at slektsgranskning medfører at vi må ha et bevisst forhold til personvern og de regelverk som gjelder på dette området.

[dn01013]

Uansett er det viktig å aldri glemme at slektsgranskning medfører at vi må ha et bevisst forhold til personvern og de regelverk som gjelder på dette området.

Og evige elektroniske spor om hvem vi er.

(Det er websider som tar vare på fulle websider for evig bevaring, uten å spørre om tillatelse, så å slette dem er ingen sikkerhet for blir utført)