Slektsprogram til MAC

[9601]

Heisann! Jeg har i alle år brukt Brothers Keeper og har vært storfornøyd med dette programmet. Men hadde en krasj på pcen min forrige uke, og da jeg bruker pcen til å redigere filmer og fotografier, er windows pc ikke brukende. Gikk derfor til innkjøp av IMAC. Hvilke programmer anbefales til denne? Vet man kan dele opp Macen til en windowspartisjon, men vil helst ikke dette.

Forslag noen??

[dn04977]

Heisann

Dei fleste Mac brukere eg kjenner bruker Reunion, og i følge dei er dette programmet ganske likt Legacy og er bra.

Du finner det her: http://www.leisterpro.com/

Mvh
Ingmar

[Otto Jørgensen]

Til en skikkelig Mac kan du også anskaffe programvare som sier at du kan kjøre Windowsprogrammer.

[Heidi Sitara Fjeldvig]

Hei!
De fleste Mac-brukere jeg kjenner til bruker Reunion for Mac. Jeg bruker det selv, og har gjort det siden jeg gikk over fra Legacy. Det finnes imidlertid også andre alternativer på norske, bl.a. MacFamilyTree, som også finnes i norsk versjon. Det er også flere som velger dette, så jeg anbefaler deg å prøve ut flere før du endelig bestemmer deg.

Dersom du ikke absolutt må ha det på norsk, har du enda flere alternativer å velge mellom: Family Tree Maker, Heredis (ny versjon kommet) pluss mange fler: http://genealogy-software-review.toptenreviews.com/mac-genealogy-software/

Det finnes en i Norge som oversetter Reunion til norsk, så om du ønsker det på norsk, må du kjøpe det hos ham: http://www.reunion10.no/Reunion10/Reunion10.html.

Vi har et Reunion 10 brukerforum i Oslo, og vi møtes 1 gang hver mnd, se på hjemmesiden til DIS-OA eller send meg en mail hvis du ønsker med informasjon om det.

Jeg ville nok tenkt meg om før jeg velger å kjøre Windows på Mac med virtuell maskin (vMWare, Paralells) bare for å kjøre et slektsprogram, jeg begynte med det selv, og selv om det teknisk fint lar seg gjøre blir det kostbart (lisenser både for virtuell maskin og Windows). Det krever mye minne, og det er heller ikke særlig praktisk i bruk i det lange løp.
Å dele opp maskinen i egen Windowspartisjon ansees heller ikke som en særlig praktisk løsning, og brukes lite i denne forbindelse.

Det finnes nå så mange gode slektsprogrammer for Mac, at det heller ikke bør være nødvendig å kjøre på Windows. Utvalget begrenses mest av at Norge er et lite land, og at det derfor er begrensede muligheter på norsk.

Hvis jeg ikke tar helt feil, vil det sannsynligvis komme inn flere forslag her enn de jeg har nevnt, det finnes som sagt et godt utvalg.

[Vidar Moen]

Som svart av andre her, så har jeg også inntrykk av at Reunion er det mest vanlige på MacOS. Det har lang fartstid og mange brukere.

Det finnes i alle fall et gratis alternativ i GRAMPS som finnes på norsk og for Linux, Windows og MacOS X. Det litt mer info på GRAMPS wiki.

Jeg har i alle fall testet GEDCOM-import i programmet og det fungerte utmerket. Programmet oppdateres jevnlig og har kommet i noen nyere versjoner også siden jeg testet det.

[Johan Arthur Hansen]

[quote="Kjell-Erik"]og da jeg bruker pcen til å redigere filmer og fotografier, er windows pc ikke brukende.

quote]
Et spørsmål som ikke går på slektsprogram. Hvorfor er ikke Windows pc brukendes til redigering av film og bilder? Jeg redigerer bilder i stor stil på min windows pc og har aldri sett at det har vært noen problem?
Kanskje er det noe jeg ikke har oppdaget?
Mvh. Johan Arthur Hansen

[gj16841]

Hei!

Jeg endte med MacFamilyTree, etter å ha lest denne relativt nye anmeldelsen av tilbudene der ute, og gått ut i fra egne behov.:

Lenke


Og til Johan:

I stor grad går noen fotografer/designere/kunstnere for Mac fordi de kun kan dualboote Windows på en Mac, ikke OS X på en PC, og fordi kompatibliteten med en del programmer er bedre i OS X enn i Windows, noen ser også ut til å like at en Mac i sove-modus knapt bruker batteri mens en PC i sove-modus sluker strøm. Men folk er forskjellige.

[Otto Jørgensen]

Når folk snakker om Mac kontrotra PC, er det i grunnen snakk om Mac contra Windows eller andre operativsystemer.

Mac er i grunnet et program tilpasning av en Personlig Computer.

Fikk så lyst til å bemerke min Kjepphest

[Johan Arthur Hansen]

Hjertelig takk for opplysningene i henhold til Mac og Windows!

Mvh. Johan Arthur Hansen

[Heidi Sitara Fjeldvig]

Når folk snakker om Mac kontrotra PC, er det i grunnen snakk om Mac contra Windows eller andre operativsystemer.

Mac er i grunnet et program tilpasning av en Personlig Computer.

Otto: den var litt uklar, hva mener du egentlig? "program tilpasning av Personlig Computer"?

[Otto Jørgensen]

Mac er en Personlig datamaskin på linje med alle andre datamaskiner i sin type og asnvendelse.
Hva er det ellers? Hva står Mac for? Hva står PC for? Hva står Windows for? Hva står DOS for. Hva står Linux for? etc etc

[Heidi Sitara Fjeldvig]

Begrepet "Personal Computer" har to betydninger,og det er kanskje årsaken til at noen havner ut i denne type diskusjoner:

Rent historisk er "Personal Computer" en betegnelse som ble lansert av IBM da datamaskin ble lansert for "personlig bruk". Før IBM kom opp med denne betegnelsen, brukte man betegnelsen "Micro computer" som fellesbegrep for disse små maskinene. IBM lanserte sin egen maskin ca 1984, og kallte den "Personal Computer". De kjørte på IBMs microprosessor og kjørte operativsystem fra Microsoft. Omtrent samtidig lanserte Apple sin Machintosh, men den ble aldri markedsført eller betegnet som Personal Computer.

Begrepet "Personal Computer" ble videre, i markedet, oppgjennom årene assosiert med maskiner som kjørte Microsofts oprativsystem, noe som fortsatt henger igjen hos mange den dag i dag.
Apple, på den andre side har aldri brukt dette begrepet på sine maskiner. De har konsekvens, helt siden Macintosh kom på markedet, kallt sine maskiner for "Machintosh", eller senere, bare Mac.

Så når man diskuterer dette handler det om rent språklige "misforståelser". Bergepet "Personal Computer" er både et generisk begrep for personlig datamaskin, og et egennavn for maskiner som kjører på Microsoft-produkter.

Det betyr at folk har ulike referanserammer når de bruker begrepet, noe som fører til håpløse diskusjoner og påstander om hva som er hva.

Derfor: Personlig Computer er et generisk begrep for alle personlige datamaskiner
Men: mange bruker begrepet for å skille Windowsmaskiner fra Mac-maskiner, og det bør man være klar over når man påstår det ene eller det andre.

[Otto Jørgensen]

De fleste datamaskiner kan kjøre flere OS.

En som har basis i Mac kan også kjøre Windowsprogram, så i grunnen er det liten generell forskjell.

Men det er klart at alle ønsker sin egenhet. Men for de fleste bruker er PC en personlig datamaskin, med mac eller ms so giver av OS.

[Heidi Sitara Fjeldvig]

Det er vel heller slik at det er mest Windowsbrukere som tenker slik kanskje? De fleste Mac-brukere gjør det ikke, ihvertfall de som har brukt Mac i mange år. Undertegnede er en av dem og for meg er det slik:
En Mac er en Apple-maskin (ingen andre lager maskiner for OS X) og en PC er en Windowsmaskin (dvs den kjører Windows, men lages av mange ulike produsenter)

En Mac som kjører Windows er fortsatt en Mac, fordi det er Apple som har produsert den.
En maskin som kjører Unix er en arbeidsstasjon og Linux har jeg ikke noe forhold til, men jeg tror det blir en arbeidsmaskin i min terminologi også.

Men: Jeg synes heller ikke det er så viktig hva man mener eller ikke mener om hva folk kaller det eller "bør" kaller det. Folk må få si det de vil ut fra hvilke preferanser de har. Det understøttes også hvis man googler PC vs Mac, da får man veldig mange varianter, både den som Otto forfekter og det som jeg bruker.

Det som imidlertid er viktig er å være klar over at folk bruker begrepene ulikt, og dermed slippe at det oppstår misforståelser.

Her finnes ikke noe rett eller galt, og det har egentlig ingen hensikt med noe fasitsvar.

[Otto Jørgensen]

En damaskin som har OS fra Mac er fortsatt en datamaskin og en personlig datamaskin på linjemed en datamaskin som har MS eller linus som OS.

En Mac som kjører Windows er fortsatt en Mac, fordi det er Apple som har produsert den.

Uansett hva maskinen har som OS er den fortsatt en PC = Personlig datamaskin. OS er en del som gir begrensninger og muligheter til å utnytte også andre programmer fra andre leverandører. Set er ikke noe hokus-pokus

At flere og flere maskiner med ulike OS etterhvert kan også implementere andre sine programmer, er et fremskritt, selv om man da må ha nåen tilleggsprogram.

Dette gjør at brukere av datamaskiner kan benytte og utnytte det beste i markedet

[dn24724]

Hei
Jeg brukte først Reunion, men så prøvde jeg ved en tilfeldighet MyHeritage og det at man får opp treff hos andre deltagere gjorde at jeg vart fascinert. Men det er kanskje mere arbeid å registrere alle opplysningene på kvar enkelt individ, fleire bilder jeg må innom for å registrere alt og legge inn henvisninger til kilder. Og det er mye arbeid å bekrefte alle treffene. Særlig når det viser seg at mange flere har registrert samme familien, slik som i vår familie. På et av individene har jeg 70 reelle treff på andres slektstrær. Samtidig kan man få mye informasjon ved å gå gjennom treffene, sånn som info om dåp og yrke.
Å legge inn bilder er mye bedre i MyHeritage og man kan legge inn familiebilder.
Og likedan å skrive ut bøker er veldig lett. Samtidig så er programmet på nettet så man må betale ekstra for sikkerhetskopi, men jeg gjør det sånn at jeg lager bøker som jeg lagrer i programmet (slik man gjør med album i fotoprogram) dermed regner jeg med at jeg ihvertfall ikke vil miste opplysningene selv om jeg må skrive de inn igjen på nytt. (Jeg lager en vanlig ekstern sikkerhetskopi og tar utskrifter.)
Men når alt dette er sagt så er jeg av og til usikker på programvaren. Av og til mener jeg opplysninger jeg har lagt inn ikke er registrert... og i det siste har programmet hatt mange treff på søsken av individet i tillegg til det rette treffet.
Mvh Astrid

[Otto Jørgensen]

Alle slektsprogram har sine fordeler og ulemper.

På dette området er det stort utvalg og mange muligheter. Her er verden med MS sin programverden enn med Mac, men igjen er dette en smaksak.

Går vi til MS verden er det fortsatt mange som trives meget godt med XP og ikke vil ha 7 eller 8. Igjen en smaksak. Men fortsatt er det sankk om å bruke en PC med ulike versjoner av OS fra ulike leveransdører.

[gj12483]

En Mac er en Apple-maskin (ingen andre lager maskiner for OS X) og en PC er en Windowsmaskin (dvs den kjører Windows, men lages av mange ulike produsenter)

Det er omvendt Apple laver/lisensierer ikke OS X for andres maskiner.

Men alle disse boksene som kjører Windows er grunnleggende den samme maskinarkitetkturen som Apple bruker. Slutten av åttitallet/begynnelsen av nittitallet viste PC uten tvil til denne arkitekturen (som Apple på den tiden ikke brukte). /Før/ det ble arkitekturen omtalt som «IBM-kompatibel PC» efter at mange leverandører hadde kopiert IBM, mens «PC» generelt omfattet en hvilken som helst personlig datamaskin. Efter at IBM mistet kontrollen og gud og hvermann ble kjent med Windows begynner striden om hva som er en PC.

En Mac som kjører Windows er fortsatt en Mac, fordi det er Apple som har produsert den.
En maskin som kjører Unix er en arbeidsstasjon og Linux har jeg ikke noe forhold til, men jeg tror det blir en arbeidsmaskin i min terminologi også.

Arbeidsmaskin er en god betegnelse. I motsetning til Windows duger det til arbeid

En arbeidsstasjon er gjerne litt kraftigere enn det vi tradisjonelt tenker på som en PC, men siden både PC-er og arbeidsstasjoner er himlande mye kraftigere enn de tradisjonelt var, er ikke det lenger noget interesant skille. Tradisjonelt var der mange arbeidsstasjoner som ikke var PC-kompatible, og de kjørte som oftest Unix, men er det ingen som klarer å konkurrere med PC-arkitekturen på pris (det var bl.a. derfor Apple tok den i bruk). De finnes fremdeles, men blir for spesielt interesserte. Unix i ymse varianter kjører så glatt på en PC, mens Windows (NT) på sin side tidligere også kjørte på DEC alpha, som blir arbeidsstasjoner og slett ikke PC, men det er lenge siden nu.

Det som imidlertid er viktig er å være klar over at folk bruker begrepene ulikt, og dermed slippe at det oppstår misforståelser.

Men det er generelt et godt råd å kalle en spade for en spade og en windowsboks for en windowsboks. Men dersom du skal tale om en intel eller kompatibel boks som kan kjøre linux, eller Windows, eller freeBSD, eller openBSD, eller netBSD. Hva kaller du den?

[gj12483]

Eg har faktisk hamna ned på phpGedView som slektsprogram. Det har selvsagt mange ulemper, sidan det ikkje eigentleg er laga som hovudverkty for registrering av data. Derimot har det ein svært stor føremon som er gull verd for meg. Det er 100% tru mot GEDOM. Det kan importera data i dialektar av GEDCOM utan tap, og data registrert i phpGedView fylgjer standarden slik at det lett kan handsamast på andre måtar.

På denne måten er eg 100% sikker på at om eg treng å byta program, so vil eg ikkje ha noko datatap. Formatet er enkelt og greitt nok til at eg kan skriva eigne rutinar for å handsama det
om eg skulle trengja det. Det er eit standpunkt som hevdar absolutt eigedomsrett til data, og som ikkje vil overlata kontrollen til noko program.

Eg prøvde MacFamilyTree for 1½ år sidan men avskreiv det fullstendig sidan det har sitt heilt eigne datoformat og dermed ikkje kan importera standard GEDCOM.

Eg vil òg, sjølvsagt setja pris på tips om andre program som kan importera/eksportera GEDCOM saumlaust og utan datatap, og utan unødig dialektbruk.

[Heidi Sitara Fjeldvig]

Det er omvendt Apple laver/lisensierer ikke OS X for andres maskiner.

Det er forsåvidt riktig, jeg uttrykte meg vel litt klønete der.

Men det er generelt et godt råd å kalle en spade for en spade og en windowsboks for en windowsboks. Men dersom du skal tale om en intel eller kompatibel boks som kan kjøre linux, eller Windows, eller freeBSD, eller openBSD, eller netBSD. Hva kaller du den?

Tja, si det? For meg er det vel ikke så mye snakk om hva de kan kjøre, men heller hva de faktisk kjører.

Er betegnelsen knyttet til HW eller OS? For meg er det det, men her er det sikkert også mange meninger.... Mitt poeng er vel heller at det nettopp ikke finnes noe fasitsvar, folk kaller boksene ulike ting avhengig av sine preferanser, hvor "gammal" man er (dvs om ens preferanser går helt tilbake til begynnelsen av 80-tallet og slik det hele begynte), hva man jobber med, hvor IT-kyndig man er osv osv...

[Otto Jørgensen]

Gedcom er Gedcom og er i basis meget begrenset i sitt omfang. Man kan diskutere dets fortrinn, men vi vet at en rekke produsenter, uasett til hvilken plattform de arbeider for, har tilpasset Gedcom et dagens behov og etterspørsel.

Mange har løs sine utfordringer i sitt program og man kan da stille spørsmål om hvem som har tolket GEDCOM-spesifikasjonen ordrett og riktig. En tydelig utvidelse i gedcom bruken er skjedd ved at man bruker _ (underscore) foran produsentens egendefinerte begreper. Disse begrepene er lovlige, men det er ikke noe som sier at de er kompartible med andre produsenters definisjon. (koden kan være forskjellig). Knapt noen program har konvertering av andre leverandøreres definerte koder (dette er ikke koder som vi som brukere kan definere. Her er andre regler)

[Otto Jørgensen]

HW og SW er heldigvis forskjellige ting, selv om det ofte er visse forbidelser. OS er vanligvis SW.

[gj12483]

Mange har løs sine utfordringer i sitt program og man kan da stille spørsmål om hvem som har tolket GEDCOM-spesifikasjonen ordrett og riktig. En tydelig utvidelse i gedcom bruken er skjedd ved at man bruker _ (underscore) foran produsentens egendefinerte begreper. Disse begrepene er lovlige, men det er ikke noe som sier at de er kompartible med andre produsenters definisjon. (koden kan være forskjellig). Knapt noen program har konvertering av andre leverandøreres definerte koder (dette er ikke koder som vi som brukere kan definere. Her er andre regler)

Jeg er selvsagt klar over svakhetene i GEDCOM, men per i dag er det (dessverre) det eneste standardiserte og dokumenterte formatet. Utvidelser er vel og bra så lenge de virker, men verdien er liten om data går tapt ved neste korsvei. Når produsentene ikke en gang dokumenterer sine filformater er risikoen høy. Den er spesielt høy for sporadiske brukere, som kanskje kan la hobbyen ligge på hyllen i et år eller to eller ti, mens de bytter maskin og/eller OS en eller flere ganger.

Alle vet at det er dumt å leve uten sikkerhetskopi. Det burde være like åbenbart at sikkerhetskopien må være i et format som kan leses når du trenger den. Det er ikke sikkert at favorittprogrammet ditt er tilgjengelig da. En sikkerhetskopi som er uavhengig av det har dermed stor verdi. Jeg gidder ikke å bruke tid på å legge inn data uten mulighet for sikkerhetskopi.

Det er allerede observert at alle programmer har sine ulemper og fordeler. Den logiske konsekvensen er at vi søker å bruke flere ulike programmer til ulike formål. Det igjen krever kompatibel eller i alle fall tapsfri datautveksling.

[Otto Jørgensen]

Tar brukere av sine slektsprogram sikkerhetskopier av sine data, så er man noenlunde sikret for fremtiden, da jeg har den tror at de fleste leverandører holder seg tilnærmet opp mot standard.

Det triste er imidlertid at de fleste programmer ikke er tilpasset de naturlige forhold som finnes i livet. Det kan nevnes mange forhold som mange program ikke har, f.eks. Indtrodusjon av kvinner etter barnefødsel. En viktig hendelse om man går litt bakover i tid. Så har man noe som mange ikke aksepterer, men som jo (i det minste i Norge) er realitet: gifte mellom to av samme kjønn.
Om man er motstander av dette av overbevisningsforhold, så er dette fakta og må registreres. Mange utelater dette av moralske grunner eller at programmet ikke takler det. Gedcom takler det ikke

[gj12483]

Tar brukere av sine slektsprogram sikkerhetskopier av sine data, så er man noenlunde sikret for fremtiden, da jeg har den tror at de fleste leverandører holder seg tilnærmet opp mot standard.

Det var optimistisk De få programmene jeg har testet har gitt meg motsatt inntrykk. Likeledes har mange ringrever fortalt meg at man bare skal forberede seg på en god del manuelt arbeid ved bytte av program.

Det triste er imidlertid at de fleste programmer ikke er tilpasset de naturlige forhold som finnes i livet. Det kan nevnes mange forhold som mange program ikke har, f.eks. Indtrodusjon av kvinner etter barnefødsel. En viktig hendelse om man går litt bakover i tid. Så har man noe som mange ikke aksepterer, men som jo (i det minste i Norge) er realitet: gifte mellom to av samme kjønn.
Om man er motstander av dette av overbevisningsforhold, så er dette fakta og må registreres. Mange utelater dette av moralske grunner eller at programmet ikke takler det. Gedcom takler det ikke

Det siste har vært en realitet i så kort tid at der ikke var andet å vente, og det er ikke trivielt å innføre. Det aktualiserer også en hel del utfordring omkring biologiske/juridiske/sosiale foreldre som ofte ikke er håndterte. Det kommer nok inn i mange programmer i løpet av de neste årene.

Det første kan du vel løse som egendefinert hendelse? Eller finnes der programmer som ikke støtter det? Der vil alltid være sekker og spann av hendelser som ikke passer inn i den valgte mal, så jeg klarer ikke helt å opparbeide nogen særlig entusiasme omkring én enkelt slik hendelse.

[Paul Johan Hals]

Det triste er imidlertid at de fleste programmer ikke er tilpasset de naturlige forhold som finnes i livet. Det kan nevnes mange forhold som mange program ikke har, f.eks. Indtrodusjon av kvinner etter barnefødsel. En viktig hendelse om man går litt bakover i tid. Så har man noe som mange ikke aksepterer, men som jo (i det minste i Norge) er realitet: gifte mellom to av samme kjønn.

I tillegg kommer tilfeller hvor en person skifter kjønn. Jeg vet ikke om det er noe program som har tatt høyde for slikt, men samtidig må jeg innrømme at jeg har ikke underskt dette.

Mvh Paul

[Otto Jørgensen]

Skifter kjønn

Gjør man det Jeg er ikke spesialist på dette området, men skifter man gener eller opprettholder man disse
Klart man foretar en del manupuleringer slik at f.eks kvinnelige atributter blir mer fremtredende, men hva ellers Jeg tror at genene er de samme

Når to av samme kjønn gifter seg, vil jo ofte den ene være mer mannnlig enn den andre, men ellers er det ikke noen endring. Inngåelse av ekteskap mellom disse går kurrant i de fleste program, selv om man i enkelte må foreta noen spesielle forhold, gjerne også med bruk av merknader og at den ene parten registreres med et kjønn som ikke er "normalt/opprinnelig).

Begge disse to tema er ofte mer følelsesbetinget enn praktisk, da det sikker også ved "kjønnskifte" lar seg tilpasses datateknisk i et program.
Men spørsmålet blir vel om de fysiske endringene virkelig betyr at en person også genetisk er endret.

(Om ikke det samme, så blir dette en diskusjon hvorvidt mor og far er de samme som de biologiske opphave. Mange er jo adopterte og har andre far/mor enn biologisk. Videre får man diskusjonen nå hvor en kvinne bærer frem en annen kvinnes egg. Norsk lov sier vel at den som før barnet betraktes som mor, men er jo ikke biologisk opphav.)

[Paul Johan Hals]

Aner ikke, men man leser jo om slikt av og til.

Mvh Paul

[Bjørn Kåre Nilssen]

Må si denne tråden tok en noe uventet retning
Etter den typisk arrogante Mac-fanboy-replikken på starten var jeg sikker på at det skulle utarte til en klassisk Mac-eller-ikkeMac-tråd!

For å holde meg til tråden - om de ikke manipulerer gener, så kjører de ihvertfall kraftig på med hormoner?

Med mormonernes sterke fokus på slektsforskning er det forøvrig underlig at det ikke er bedre lagt til rette for flerkoneri i Gedcom?

[dn10375]

Det triste er imidlertid at de fleste programmer ikke er tilpasset de naturlige forhold som finnes i livet. Det kan nevnes mange forhold som mange program ikke har, f.eks. Indtrodusjon av kvinner etter barnefødsel. En viktig hendelse om man går litt bakover i tid. Så har man noe som mange ikke aksepterer, men som jo (i det minste i Norge) er realitet: gifte mellom to av samme kjønn.

I tillegg kommer tilfeller hvor en person skifter kjønn. Jeg vet ikke om det er noe program som har tatt høyde for slikt, men samtidig må jeg innrømme at jeg har ikke underskt dette.

Mvh Paul

En kjapp test av TMG (The Master Genealogist, et Windowsprogram):
a
Ola Nordmann, mann.
Per Sørpå, mann.
Registrerer et ekteskap mellom karene, TMG melder "Både Ola Nordmann og Per Sørpå er registrert som menn".
Klikker OK, ekteskapet er registrert.

b
Ola Nordmann har flagget Kjønn=M.
Endrer dette til K)vinne, det var det.
Kanskje fornavnet også burde endres til Oline


Otto, det er veldig enkelt i TMG å etablere en brukerdefinert hendelse = Introduksjon.
Denne vil da bli eksportert til GEDCOM slik:
1 EVEN
2 TYPE Introduksjon
Samme i BK?


Torleif H

[gj12483]

En kjapp test av TMG (The Master Genealogist, et Windowsprogram):
a
Ola Nordmann, mann.
Per Sørpå, mann.
Registrerer et ekteskap mellom karene, TMG melder "Både Ola Nordmann og Per Sørpå er registrert som menn".
Klikker OK, ekteskapet er registrert.

Det /er/ synd at GEDCOM ikke takler det.

Man kan selvsagt hevde at siden homofile ekteskap ikke bidrar til genenes videreførelse, så er de genealogisk irrelevant, men det samme kunne sies om mange heterofile ekteskap.

Ad. flerkoneri. Det er ikke åbenbart at det er en familie med flere koner. Det er like gjerne en mann med flere samtidige familier. Jeg kan altså ikke se at støtten mangler.

b
Ola Nordmann har flagget Kjønn=M.
Endrer dette til K)vinne, det var det.
Kanskje fornavnet også burde endres til Oline

Er du vittig? Slektshistorien registrerer alle historiske data. I GEDCOM-termer kunne man
tenke seg
1 SEX M
2 DATE TO xxxx
1 SEX F
2 DATE FROM xxxx
Men det er ikke lov.

Man kan selvsagt tenke seg at en GENealog bare er interesert i genetisk kjønn. Men neppe. Det er skjer litt for ofte at det som blir oppfattet som kjønn ved fødsel avviker fra det genetiske pga. hormonfeil eller andre avvik. Går vi hundre år tilbake i tid kan man regne med at det genetiske kjønnet aldri har vært eller vil bli kjent.

Altså er det nok i praksis juridisk kjønn som blir registrert, og juridisk kjønn kan forandres. Der er vel allerede stater som anerkjenner tre kjønn, i alle fall er der en del som vurderer å innføre det. Hvilke programmer er klar for det?

Personlig hadde jeg vel gått for å registrere kjønsskifte som en hendelse og blåst i den statiske kjønnsegenskapen.

[Bjørn Kåre Nilssen]

En kjapp test av TMG (The Master Genealogist, et Windowsprogram):
a
Ola Nordmann, mann.
Per Sørpå, mann.
Registrerer et ekteskap mellom karene, TMG melder "Både Ola Nordmann og Per Sørpå er registrert som menn".
Klikker OK, ekteskapet er registrert.

Og hvordan ser dette ut når det har vært gjennom en Gedcom-eksport (og eventuelt importert inn igjen) da?
Det var vel det som problemet var i utgangspunktet?

Det 'offisielle' trikset i Legacy er forøvrig å åpne databasen direkte i Access, og så forandre kjønnet der på den ene ektefellen.
Men jeg tviler på at dette går igjennom Gedcom-trakten?

[Bjørn Kåre Nilssen]

Jeg har gjennomført at jeg alltid skriver inn føde/døpenavnet på en person.
Om personen skifter navn senere så kommer dette inn under f.eks. AKA.
Å håndtere kjønnskifte på samme måten er relativt uproblematisk synes jeg.

Det er hakket verre at man ikke får lov til å lage en familie av to personer av samme kjønn.

[Otto Jørgensen]

Torleif.

Dette er ikke plass for å diskutere enkeltprogrammer spesiellt og derfor vil jeg ikke gjøre det, men ser hva som står i spesifikasjonene så er det klart definert hva som er regler.

Programmet jeg bruker har produsentdefinerte Gedcom-koder for en rekke hendelser, i tillegg er det gitt regler for hva som blir resultatet av brukerdefinerte koder.

At en produsent lager produsent definerte koder er for å gjøre det enklere fo en bruker å finne koder som gjerne er normale i enkelte land, men utenfor de som har spesifisert gedcom som i grunnet har et meget snevert syn på livets realiteter, f.eks. med hendelsen jeg nevnte.

[Otto Jørgensen]

Jeg praktiserer å bruke navn ved fødsel og dåp som hovedregistrering.

Når en person gifter seg, kan jeg om nødvendig legge inn alternativt navn for det nye navnet

Alternativt navn bruker jeg også for alle feilskrivinger og andre navnevarianter som finnes tilknyttet en person.

Også om en person foretar Offentlig navneendring kan dette registreres. Det er jo ofte i dag at personer endrer navn uten tilknytting inngåelse av ekteskap, f.eks. kan man ta tilbake elsre navn ved skilsmisse eller lage andre nye navn.

Ved utskrifter bestemmer man selv hvilke navn som skal skrives ut.
Personlig skriver jeg ikke ut alle alternative navn, men det kan være at jeg skriver om dette i biografien tilovedkommende.

Selvfølglig kan man knytte kilder til alle alternative navn og dets historie.

[Heidi Sitara Fjeldvig]

Reunion har ingen begrensninger på forhold mellom samme kjønn. Du kan legge inn to menn eller to kvinner, og du kan endre når du vil. Reunion har i tillegg et "tredje" kjønn, nemlig "Ukjent". Du kan endre og bytte på disse uten problemer.
Det er heller ikke noe problem å eksportere dette ut til gedcom og importere gecomfilen tilbake uten at kjønnet blir et problem. Jeg importerte også gedcom-filen til MacFamily Tree uten problemer med samme kjønn, det samme var tilfelle ved import til FamilyTree Maker (ancestry.coms slektsprogram). Sistnevnte har også "unknown" som det tredje kjønn.

Jeg ville lagt inn kjønnskifte som en hendelse/event og kanskje vurdert å beholde det genetiske eller juridiske kjønnet barnet har fått ved fødselen, siden kirkebøker og andre kilder fra barnets barndom vil operere med dette kjønnet.

Dersom det viser seg at barnets genetiske kjønn fra fødslen ble oppgitt feil (før i tiden hadde man ikke mulighet til å genteste barn), må det gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Men dersom det er snakk om å skifte juridisk kjønn i voksen alder vha hormonelle og /eller operative inngrep, ville jeg nok ha valgt å beholde det genetiske kjønnet og heller lagt inn en event på det...

[Otto Jørgensen]

Hvis man i nåtiden snaker om kjønnnskifte, er nokj det noe helt annet enn all feilskrivingene man har i kirkebøkene.

Men som jeg amtydet så er det forskjell på hvordan dette behandles. Ved kjønnskifte i moderne tid, blit både navn og personnummer endret.
Men dette er mer en juridisk metode. Uten å være spsialist på området, så er neppe den genestisk endringen funnet sted, selv med bruk av homoner.

Derfor må en klart ha dette skille klart og ikke blande kortene.

Hvem er biologiske mor tilo et barn som er fremskaffet ved eggdonasjon? Den som er opphavet til egget eller den som føder barnet.
Stod det (foresten) ikke en artikkel her om dagen om en kvinne som fødde sitt barnebarn

[Heidi Sitara Fjeldvig]

En del av disse problemstillingene er det flere med mer kompetanse enn oss som sliter med å finne ut av, så den vil jeg ikke gi meg inn på.

Vår utfordring er vel mer å finne en praktisk tilnærming i våre slektsprogram, slik at vi får dekket vårt behov for å ivareta den korrekte informasjonen. Og her kan det finnes mange løsninger, avhengig av de ulike programmene.

Programmen vil allikevel aldri kunne løse de juridiske problemstillingene moderne genteknologi eller befruktningsmetoder har skapt, vi må som sagt finne praktiske løsninger. Derfor er det interessant å høre hvordan andre tenker, slik at hvis man kommer over noe i den retning, har noen tips på hvordan det kan la seg løse.


Det ble i sannhet en underlig retning på denne tråden....

[gj12483]

Hvis man i nåtiden snaker om kjønnnskifte, er nokj det noe helt annet enn all feilskrivingene man har i kirkebøkene.

Feilskrift er noget helt andet enn feildiagnostisert kjønn. Feilskrift håndterer man selvsagt på samme måte når det gjelder kjønn som med dato, navn, etc., ved å kode det som man tror må være ment, og evt. legge en kommentar. Feilskriften i kirkeboken er det ingen som husker, å folk forholder seg til det kjønnet som var ment. Feildiagnostisert kjønn derimot, blir ofte bare oppdaget ved moderne medisinske tester.

Men som jeg amtydet så er det forskjell på hvordan dette behandles. Ved kjønnskifte i moderne tid, blit både navn og personnummer endret.
Men dette er mer en juridisk metode. Uten å være spsialist på området, så er neppe den genestisk endringen funnet sted, selv med bruk av homoner.

Selvsagt skjer ingen genetisk endring, men hva så? Det er jo ikke genetisk kjønn som blir registrert ellers, men juridisk kjønn som er det eneste som er kjent for historiske personer.

Derfor må en klart ha dette skille klart og ikke blande kortene.

Hvem er det som blander kortene? Og hvordan mener du de skulle være sortert?

Hvem er biologiske mor tilo et barn som er fremskaffet ved eggdonasjon? Den som er opphavet til egget eller den som føder barnet.
Stod det (foresten) ikke en artikkel her om dagen om en kvinne som fødde sitt barnebarn

Der kunne man drømme om bedre støtte for å registrere flere foreldrefamilier for samme person. Problemstillingen med eggdonasjon er ikke veldig forskjellig fra forholdet mellom blodfamilie og adopsjons- eller fosterfamilie. Eller for den del utenomekteskaplige barn og juridisk farskap efter pater est-princippet. Eksemplene er mange. For mange programmer antar ett sett foreldre pro pers, og selv om GEDCOM støtter flere er støtten for å forklare hvorfor der er flere og for å skille mellom ulike typer foreldreskap altfor dårlig. På en måte som tyder på at SDH bare er interessert i blodlinjer.

[Otto Jørgensen]

Problemet ligger i grunnen på saken knyttet til Juridiske og biologiske forhold.

Dette gjelder de som skifter kjønn. Disse skifter også kjønn i f.eks folkeregisteret.

De som før andres barn ved f.eks. eggdonasjon. Etter min mening er den fødende mor "fødselmaskin" og ikke den bilogiske. Og etter hva jeg vet er det fortsatt den fødende mor som angis som mor i nødvendige register og ikke denn biologiske moren til egget, hvor jo gene her er.

Jeg har ikke løsningen, men her er en stor utfordring. Og det kan her lett være stort avvik mellom hva som er juridiske opphav og biologisk opp.

Skal vi som driver med slektsgransking se på de biologiske data som hovedgren

Å angi at er barn er adoptiv/foster/ste-barn lar seg lett løse og er løst i de aller fleste program. Det er heller ikke der "foten trykker" og hvor mang har avvikende interesse/ønsker/behov.

Familie-/slektsgransking med "blodlinker" etter mor og farslinjene i både fortid og fretid er vel det som "tenner" de fleste

[gj12483]

Å angi at er barn er adoptiv/foster/ste-barn lar seg lett løse og er løst i de aller fleste program. Det er heller ikke der "foten trykker" og hvor mang har avvikende interesse/ønsker/behov.

Dersom det faktisk er skikkelig løst så skulle vel den samme mekanismen duge til å spesifisere biologisk familie, surrugatfamilie, fødefamile, etc.

Så langt jeg har klart å grave i de programmene som jeg har sett, ser jeg bare at de får hikke når en person er barn flere plasser. Jeg tittet på GEDCOM og strukturen får å håndtere det er faktisk bedre enn jeg trodde, men de eneste formene som er støttet er birth, foster, adopted, og sealing (mulig feil ordlyd på de siste to). Det håndterer foster- og adoptivfamilier, men birth er tvetydig. Snakker vi om biologisk familie eller juridisk familie, jfr igjen pater est-princippet? Problemet oppstår allerede med klassiske forhold. Hadde man gjort strukturen åpen, med rom for egendefinerte varianter, hadde man stått klar for de bioteknologiske nyvinninger.

Der er selvsagt ingen grunn til at vi skal ta stilling til alle de juridiske og biologiske forbindelsene. Slektsgransking handler om å beskrive de forbindelsene som finnes, og dersom der er strid om hva som er juridisk og biologisk riktig, er der bare flere forbindelser å registrere.

[Otto Jørgensen]

Jeg har i det program ikke noe problem å anføre at en barn er biologisk, foster adoptiv til flere i familien alt etter situasjonen. Man må selvfølglig foreta den korrekte anmerkningen på forholdet.

Programmet får ikke "hikke"

PEDIGREE_LINKAGE_TYPE: = {Size=5:7}
[ adopted | birth | foster | sealing ]
A code used to indicate the child to family relationship for pedigree navigation purposes.
Where:
adopted = indicates adoptive parents.
birth = indicates birth parents.
foster = indicates child was included in a foster or guardian family.
sealing = indicates child was sealed to parents other than birth parents.

Mange glemmer den forskjellen som er mellom biologiske og juridiske familierelasjoner. Dette blir ikke skult i en Gedcom hvis ikke den som registrerer dette har et klar syn på dette og maarkerer dette skikkelig.

Veldig mangle blander sammen slektsgrener av jurisdisk og biologisk art. Dette gir bare tull hvis man ikke er klar over dette og mange "spiser" slike resultater enkelt, da de ofte passer en "familiesyn"

[Heidi Sitara Fjeldvig]

Jeg har ikke møtt noe "hikke" eller problem i noen av de programmene jeg har prøvd når det gjelder ulike typer barnefamilier. For eksempel kan et barn ha to sett foreldre, ett biologisk og en adoptivfamilie. Så lenge det ikke legges inn restriksjoner i databasen på at det kun kan være en-til-en relasjon mellom foreldre og barn, men der heller barn-foreldre-releasjonen er løst ved å lage en egen entitet, slik at det blir en mange-til-mange-relasjon mellom foreldre og barn, så skal det ikke være noen tekniske begrensninger.
En eventuell slik begrensning kan skyldes at man ikke har modellert basen riktig, noe som igjen kan skyldes mangel på kunnskap om hva som faktisk kan være tilfelle i den virkelige verden.
Når man først har lagen barn-foreldrerelasjon som egen entitet OG man har mulighet for å egendefinere dette, kan man opprette så mange og ulike familierelasjoner man ønsker.

[Otto Jørgensen]

Problemet trenger ikke være på programsiden.

Som jeg bemerker, kan problemet være mer at brukerne av programmet ikke klart skiller mellom biologiske linjer og det man definerer som familie.

F.eks. er ikke et adoptert barnn i direkte blodlinje, men er allikevel del av "familien" og gjerne skal presenteres som slik, både i rapporter og grafisk. Informasjonen om dette må bruker av programmet legge inn.

[Bjørn Kåre Nilssen]

Hva ligger i begrepet 'sealing' - eller 'Besegling' som det kalles i Legacy?
Er det noe mormonsk SDH/LDS?

Ser forøvrig at man også kan velge 'Verge'. Er dette noe folk pleier å føre opp som slektskapsforhold? Det samme gjelder forøvrig fosterbarn - begge deler er jo normalt et temporært forhold, og i denne slektskaps-sammenhengen er det ikke knyttet til noen datoer?

[Otto Jørgensen]

Det er mormonerne som har stått for det vesentlige av Gedcom. Den ble i utgangspunktet bygget for deres formål.

http://www.bkwin.info/diverse/hva-er-ge ... norsk.html viser disse kodene og er rekke koder produsert av en rekke produsenter for andre progra. Noen er i samsvar med reglene i Gedcom, mens andre er det ikke.

[dn10375]

..Så langt jeg har klart å grave i de programmene som jeg har sett, ser jeg bare at de får hikke når en person er barn flere plasser.
..

The Master Genealogist har disse mulighetene for relasjonen mellom mor og datter:
- biologisk mor
- adopsjonsmor
- fostermor
- gudmor
- stemor
- annen type mor (brukerdefinert, en eller flere)

Dattera kan ha flere foreldre registrert samtidig og vil da bli vist under de respektive foreldre på skjerm og i rapporter.

Torleif H

[dn10375]

En kjapp test av TMG (The Master Genealogist, et Windowsprogram):
a
Ola Nordmann, mann.
Per Sørpå, mann.
Registrerer et ekteskap mellom karene, TMG melder "Både Ola Nordmann og Per Sørpå er registrert som menn".
Klikker OK, ekteskapet er registrert.

Og hvordan ser dette ut når det har vært gjennom en Gedcom-eksport (og eventuelt importert inn igjen) da?
Det var vel det som problemet var i utgangspunktet?

Det 'offisielle' trikset i Legacy er forøvrig å åpne databasen direkte i Access, og så forandre kjønnet der på den ene ektefellen.
Men jeg tviler på at dette går igjennom Gedcom-trakten?

Eksport til GEDCOM og ny import av samme fil er uten problemer i TMG.

kopi fra GEDCOM:
----------
0 @I2@ INDI
1 NAME Per /Sørpå/
1 SEX M
1 FAMS @F1@
0 @I3@ INDI
1 NAME Ola /Nordmann/
1 SEX M
1 FAMS @F1@
0 @F1@ FAM
1 HUSB @I3@
1 WIFE @I2@
1 MARR
------------

Torleif H

[Otto Jørgensen]

Gudmor er vel ikke sammenlignbart med Fostermor.

Gudmor er vel mer å betrakte som et meget sentralt vitne ved dåp; den som bærer barnet, se http://no.wikipedia.org/wiki/Fadder

[Otto Jørgensen]

På linje med det Torlei nevner, trenger jeg heller ikke i det programm jeg bruker, gjøre noen spesielt i databasen for å gifte to av samme kjønn. Rutinen og hva som skjer er beskrevet i hjelpefilen til programmet.

Bruker man <F1> får en svar på utrolig mange praktiske ting knyttet til bruk av programmet uten å gå inn i tekniske detaljer.

[dn20990]

Hvorfor diskuterer dere disse tingene i en tråd som heter "Slektsprogram til MAC"

[Heidi Sitara Fjeldvig]

Tja, si det... Tråden utviklet seg slik. Noen ganger er det slik at en tråd utvikler seg og nærmest lever sitt eget liv, litt avhengig av hva som dukker opp underveis.

Sånn er det bare noen ganger.

[Bjørn Kåre Nilssen]

----------
0 @I2@ INDI
1 NAME Per /Sørpå/
1 SEX M
1 FAMS @F1@
0 @I3@ INDI
1 NAME Ola /Nordmann/
1 SEX M
1 FAMS @F1@
0 @F1@ FAM
1 HUSB @I3@
1 WIFE @I2@
1 MARR

Nå er jeg ingen kløpper på å lese GEDCOM, men det ser da vitterlig ut som om Per Sørpå har fått tittelen 'WIFE' her?

Og, for å følge opp den opprinnelige tråden, med problemer ved eksport/import av data ved skifte av program Win/MAc etc :
Hvordan ser det ut når det denne GEDCOM'en importeres i f.eks. Legacy, BK, Reunion og andre?
Og hvordan håndteres det når/hvis det kommer barn inn i bildet? Fortsatt en som av mennene som blir 'mamma', og den andre 'pappa'?

Det virker ikke som om problemet er løst akkurat, men mer som et biresultat av at de ikke har sjekk/validering på at input er korrekt?

[Otto Jørgensen]

tja, hvis du lager en skikkelig for import kan jeg teste det jeg har av programvare.

Foreløpig har ikke dette vært noe problem etter brukernes behov for registrering av data. Om import går like bra er et annet spørsmål.

Det er alltid en god "selvtest" ved å importere det man tror man ekseporter inn i egen database og se om sitt eget program behandler eksport og improt like bra.

[dn18596]

Jeg vill gjerne følge opp Leif Eriks innlegg. Mye av det som er diskutert i de siste innleggene her har ikke med overskriften å gjøre. Da er spørsmålet, gjør det noe? Jeg mener att det har det, det er mange som kan ha interesse av vad som skjer i de forskjellige programmene ved GEDCOM import/eksport. Debattantene burde derfor starte en ny tråd med henvisning til denne. Eventuelt kan trådstarter eller moderator endre overskriften.

[Otto Jørgensen]

Det har vært utrolig mange ganger tatt opp tema om Gedcom. En søkning om dette tema vil gi mange svar.

I stedet for å starte nye tema, kan det kanskje være enklere å se hva som er krevet tidliigere og heller starte evt. nye tema på nye områder av Gedcom som ikke tidligere er belyst.

Det har ofte tendens til å bli gjentagelse av tidliger "drøvtygget stoff".

[gj12483]

Ser forøvrig at man også kan velge 'Verge'. Er dette noe folk pleier å føre opp som slektskapsforhold? Det samme gjelder forøvrig fosterbarn - begge deler er jo normalt et temporært forhold, og i denne slektskaps-sammenhengen er det ikke knyttet til noen datoer?

Tradisjonelt har nok mange fosterforhold vært ment å vare lenge. Jeg har i alle fall to
tilfeller i slekten der det ville være fornuftig å registrere fosterforeldre i tillegg til juridisk
og biologisk opphav. Det ene er et tilfelle der min ane har tatt fosterfarens slektsnavn,
og det er praktisk å kunne spore dette navnet tilbake. Det andre er kanskje litt mer
kuriøst, med en kar som ble gift med sin fostersøster, og det er kjekt å få den doble
forbindelsen semantisk kodet. (Første halvdel av 1800-tallet SVJH.)

Vanlig? Aner ikke.
Nyttig? Absolutt.

[Otto Jørgensen]

Verge trer ofte i kraft hveis det er mindreårige arvinger til stede.

Da min far død var jeg mindreårig og det ble da opprettet verge for meg selv om jeg hadde mor i live. For min bror som var eldre (voksen) ble det ikke opprettet verge.
Verge er noe helt annet enn ste- oster - adoptiv foreldrepart.

[Bjørn Kåre Nilssen]

Javisst er verge noe helt annet. Det er ikke nødvendigvis en i samme familien en gang.
Derfor synes jeg det er veldig merkelig å skulle føre dette opp som et slags slektskapsforhold. Det er som om man skulle lagt inn sin advokat som slektning?
Jeg fungerte som verge for min mor hennes siste par år, men å skulle legge inn noe sånt ville jo ha vært helt håpløst (og meningsløst..)
Min søsters mann ble oppnevnt som verge for en for ham helt ukjent person - og det er jo helt utenkelig (og feil) å skulle legge denne personen inn i slektstreet.

Jeg synes også at det er ganske merkelig å legge inn fosterbarn. Min mor var f.eks. fosterbarn et par år i barndommen, da faren var i Amerika og tjente penger og moren havnet på sanatorium med tuberkolose. Dette legger jeg inn som notater, og midlertidig bopel. Men som et slektsforhold? Neppe...
Min eldste søster har hatt flere fosterbarn, og et av dem har hun fortsatt masse kontakt med - nærmest som en mor. Men jeg ville syntes det var helt unaturlig å legge henne inn som slekt. Hun har jo heller ikke vært fosterbarn på mange år nå..

Selv har jeg to adoptivbarn, som er helt kurant selv om det ikke er blodsbånd. For loven er dette helt likestilt med biologiske barn.
Min eldste (halv)søster ble adopert av min far da hennes mor ble enke da hun bare var 3 år gammel. Også helt kurant. Stebarn også, selv om det kanskje er mer på linje med en inngiftet onkel/tante, og ikke noen formell juridisk relasjon? Ved brudd/skilsmisse er man fortsatt i slekt med sin bilogiske forelder, mens ste-forelderen faller ut.

[Otto Jørgensen]

Å ta med opplysninger om at en person er verge for en person var en viktig opplysning. Noen var verge for mange. Vi kan også ta begrepen fadder, forlover etc Dette var vitner for hendelser og kan være viktige opplysninger. I eldre tider var ofte disse opplysningen knytttet til personer som hadde slektsrelasjoner.

Når det gjelder adoptiv, foster etc så er det også her spørsmål om hva man definerer som familiebegrep. Enkele blander biologiske og disse samlivsformer sammen mer eller mindre. Noen vil ha dette i rapportene og grafene, noen ikke. Mange har i nyere tid adoptert personer fra fremmede land, men og de er innlemmet i familien. Om de skal presenteres i rapporter får være opp til den enkelte slektsforsker. Programmene gir myligheter for brukerne til å velge. Jeg ville tro det var litt rart hvis man utelot disse i rapporter. Det er greit at mangfoldet kan registreres og at brukeren selv kan utelate hva som skal presenteres. Ved presentasjon er det fint å ha valgemuligheter til reelle presentasjoner.

Det er fint at program gir oss mulighet til å dekke de forhold som berører seg rund i familien og slekten. Dette bidrar ofte til å fortelle/forklare om mange situasjoner i familien som ellers ikke var så lett å dokuumentere. Grafiske oversikter blir mye bedre.

[gj12483]

Jeg synes også at det er ganske merkelig å legge inn fosterbarn. Min mor var f.eks. fosterbarn et par år i barndommen, da faren var i Amerika og tjente penger og moren havnet på sanatorium med tuberkolose. Dette legger jeg inn som notater, og midlertidig bopel. Men som et slektsforhold? Neppe...
Min eldste søster har hatt flere fosterbarn, og et av dem har hun fortsatt masse kontakt med - nærmest som en mor. Men jeg ville syntes det var helt unaturlig å legge henne inn som slekt. Hun har jo heller ikke vært fosterbarn på mange år nå..

Når du registrerer fosterbarn, er det fosterbarn du registrerer, hverken mer eller mindre.
Om du teller fosterbarnene som slekt er helt uavhengig av om du registrerer dem eller ei;
hva som er slekt kan man ta stilling til når rapporter skal genereres.

Når det gjelder personer nær oss i tid, kan det likevel være at du har et poeng. Om slike
personer har vi normalt himlande mye informasjon, og spørsmålet er ikke hva vi kan finne
ut, men hva vi gidder å skrive ned. Når vi studerer personer 150år tilbake i tid, og bakover,
er det omvendt. Vi har sparsomme kilder, og spørsmålet blir hva vi kan finne ut. Hvis vi
klarer å finne det ut, lønner det seg å notere det ned. Det blir ikke for meget uansett.

Som Otto sier, verge-/fadder-/fosterforhold betyr at familiene har hatt nær kontakt,
sannsynligvis over tid, og svært ofte er de slekt. Det kan brukes til å sannsynliggjøre
andre slektsforhold der data er sparsomme. (Når der er to mulige fedre med samme
navn på gården, er det mest sannsynlig at faren er den som har bror og fetter blant
fadrene, enn han andre... f.eks.)

Mye kan noteres som noter, men de er ikke maskintolkbare. Alt som kan kodes semantisk
i maskintolkbar form, bør kodes slik. Det gjør det lettere å bla, kryssreferere og evt. oversette
til andre sprog.

Så, når vi agiterer for å registrere verger, fosterforeldre, evt. advokater et cetera ad nauseam,
så er det ikke fordi vi mener at det er slekt, men fordig det er interessant informasjon, og
vurderingen må ta utgangspunkt i det.

Selv har jeg to adoptivbarn, som er helt kurant selv om det ikke er blodsbånd. For loven er dette helt likestilt med biologiske barn.
Min eldste (halv)søster ble adopert av min far da hennes mor ble enke da hun bare var 3 år gammel. Også helt kurant. Stebarn også, selv om det kanskje er mer på linje med en inngiftet onkel/tante, og ikke noen formell juridisk relasjon? Ved brudd/skilsmisse er man fortsatt i slekt med sin bilogiske forelder, mens ste-forelderen faller ut.

Steforeldre er det vel ikke poeng i å registrere, for de vil er allerede registrert som gift (e.l.) med en
av foreldrene. Det er det som menes med steforelder i mitt mål i alle fall.

[Otto Jørgensen]

Stebarn
er et barn som en ektefelle har fra tidligere ekteskap el. utenfor ekteskap (Caplex)

Fosterbarn
er barn som blir oppfostret av andre enn foreldrene (Caplex)

Pleiebarn
Det kan diskuteres om det er riktig det samme, men grovt sett kan man si det, men man kan anmerke i merknadsfeltet om den reelle situasjon.

Adoptivbarn
er et barn som er å ta til seg som sitt eget barn
Holdningene til adopsjon har svingt mellom åpenhet, anonymitet og fortielse, der tenkemåten har vekslet i takt med varierende hensyn til barnets beste, adoptivforeldrene og til de biologiske foreldre. I 1917-loven spilte biologi en sentral rolle; det skulle være åpenhet om barnets biologiske opphav, og adoptivbarnet skulle ha arverett i forhold til sine biologiske foreldre. (SNL)

[Bjørn Kåre Nilssen]

Mye kan noteres som noter, men de er ikke maskintolkbare. Alt som kan kodes semantisk
i maskintolkbar form, bør kodes slik. Det gjør det lettere å bla, kryssreferere og evt. oversette
til andre sprog.

Så, når vi agiterer for å registrere verger, fosterforeldre, evt. advokater et cetera ad nauseam,
så er det ikke fordi vi mener at det er slekt, men fordig det er interessant informasjon, og
vurderingen må ta utgangspunkt i det.

Jeg registrer også verger, faddere, forlovere, vitner, og også fosterbarn.
Men ikke som etterkommere, eller i noen annen familierelasjon til andre personer.
Enten som f.eks. notater for dåp, bryllup eller annet.
Verger har jeg bare oppført i generelle notater, men det er jo ikke noe i veien for å opprette dette som en ny event.
Både disse og andre notater kan jeg søke i etter spesielle ord eller navn.

Jeg oppfatter vel dette med å registrere personer som er verger og fosterbarn som koblet til personer som de ikke er i slekt med som en nødløsning, av mangel på koblingsmuligheter. Omtrent som i forhold til å trikse med dataene for å kunne legge inn homofile ekteskap?
Litt halvveis, med andre ord..
Og det vil jo fort bli fryktelig galt når man skriver ut rapporter og trær?

[Otto Jørgensen]

Som vist i eksempel over kryttet til min svigerfar og hans "bror" (i realiiteten søskenbarn) gir dette mange opplysninger når man ser på slekter. Veldig ofte var det i tidligere dager nære slektninger som tok seg av barna dersom personene i en familie døde.
Jeg har det også hvor man får barn utenfor ekteskap. Odte finner man ikke lett barna igjen da de er plassert hos slektninger, men ved å foreta en noe mer omfattende registrering av familie/slektsforhold utover aner/etterkommere fanger man også opp dette.

Ofte glemmer man disse barna i historien, men ofte dukker de eller etterkommere av disse opp i ettertid på en eller anen måte. Ser man også nøye på FT står det også ofte en del forkortninger som antyder at dette er personer som tilhører slekten selv om navn og fødested virker svært urelkevant til den familien du arbeider med.

Foster-, ste- og adoptivbarn/foreldre har ofte en sterkere knytting til familien enn hva verge har. Men noen entyding forstoelse av relasjonen får man ikke før man registrerer også familieforholdene.

Dette er ikke å trikse med fakta. det er virkelige faktaopplysninger og er ikke triksing.

For å gifte to avsamme kjønn trenger jeg ikke fikse/jusepå kjønn. dataene registreres slik de er og de kommer frem i rapporter med de kjønn de er registrert med; mann - mann. kvinne - kvinne.
Jukser du med data blir det feil. Hvis ikke programmet klarer realitetene, får man heller skrive tillegg i notatene. VI MÅ LEGGE VEKT PÅ Å REGISTRERE DATA SÅ RIKTIG SOM VI KJENNER DISSE (gjerne selvfølgelig også med kilder).

[Bjørn Kåre Nilssen]

For å gifte to avsamme kjønn trenger jeg ikke fikse/jusepå kjønn. dataene registreres slik de er og de kommer frem i rapporter med de kjønn de er registrert med; mann - mann. kvinne - kvinne.

Men fortsatt som "HUSBAND" og "WIFE"? Ikke helt gjennomført kanskje?

Hvordan ville du foreslå å registrere min mors forhold da f.eks.:
Hun var fosterbarn i 2 år hos sin grandtante og hennes familie.
Så var min bror hennes 'verge' i et par år
Deretter var jeg 'verge' i 2-3 år.

Skulle jeg registrere verge-forholdene så ville det se ut som at hun var både vår mor, og samtidig datter av både meg og min bror?
Verge/formynder er noe man kan få i begge ender av livet (eller hele livet, for noen).
Om slikt skal inn som slektskobling blir det vel helt umulig?
Har ikke turt å prøve det en gang med Legacy, da dette programmet nesten fullstendig mangler Undo! Kan bli vanskelig å rette opp igjen..

Om et barn blir foreldreløst, og en av slektningene tar over som fostermor/far, slik at barnet nærmest blir et naturalisert medlem av denne grenen, stiller det seg vel litt annerledes, da dette sikkert ofte også er et 'slektsforhold' som varer livet ut? De jeg har vært borti har alle vært temporære, enten det har vært innen slekta eller ikke.
Det er jo folk i dag som har det som jobb å være fosterforeldre!

Men dette har nå virkelig blitt en 'diverse'-tråd

[Otto Jørgensen]

Det er kun i tilfeller hvor to peroner Mann og Kvinne at disse blir Mann og Hustru. Heller ikke on det er to personer som er opphav til et barn og disse ikke er gift (tilfeldig eventyr) blir disse definert som Mann og Hustru, evt ektefelle.

To av samme kjønn som gifter seg opprettholder sin status som Mann og Kvinne og i ekteskapslig sammenheng er de Partner. Dette ved utenekteskaplig forhold hvor det ikke finnes (meg bekjent) gode, anstendig ord på denne kvinne og mann.

Det er klart at det finnes fremdelses utfordringer å sette dato på varigheten av slike "bosettingstilfller". I mange tilfeller, vil det være naturlig å supplere med tekst.

Alt kan ikke rubikseres på enkle måter. Skal alt dataknyttes, kan dette bli veldig komplisert. Men hovedtendensene er mulige. Dette dekker de feleste forholld.

Å oppgi at en person er verge tilsier ikke at hun er mor til barnet og er heller ikke i slektstreet. Det er en hendelse på linje at en person kan være fadder til en mengde med barn. Det var ofte gjenganger i enkelte bygde om hvem som var fadder. Ofte kunne også dette være knyttet til faren til barnet var ansatt/husmann eller tilsvarende hos Fadderen.

Om et brn blir fosterbarn o.l. hos mnoen blir de allikevel biologisk knyttet sine biologiske eldre. Ved f.eks. fosker situasjon blir dette anmerket ved registrering av data og du kn velge om dette skal komme frem i rapporter eller ei.

Jeg kjenner ikke programmet du snakker om, så hvordan du løser det, kan sikker fadder for programmet hjelpe til med.

[Bjørn Kåre Nilssen]

Det er kun i tilfeller hvor to peroner Mann og kvinne at disse blir Mann og Hustru. Heller ikke on det er to personer som er opphav til til et barn og disse ikke er gift (tilfeldig eventyr) blir disse definert som Mann og Hustru, evt ekteflle.

To av samme kjønn som gifter seg opprettholder sin status som Mann og Kvinne og i ekteskapslig sammenheng er de Partner. Dette ved utenekteskaplig forhold hvor det ikke finnes (meg bekjent) gode, anstendig ord på denne kvinne og mann.

Ser at det ikke var du som postet GEDCOM-eksemplet over.
Hvordan blir GEDCOM-eksport for dette fra BK da?


Og hva med 'verge-problemet' mitt?
Har du en løsning på det (uten EVENT/notat) ??

[gj12483]

Det er kun i tilfeller hvor to peroner Mann og kvinne at disse blir Mann og Hustru. Heller ikke on det er to personer som er opphav til til et barn og disse ikke er gift (tilfeldig eventyr) blir disse definert som Mann og Hustru, evt ekteflle.

Ser at det ikke var du som postet GEDCOM-eksemplet over.
Hvordan blir GEDCOM-eksport for dette fra BK da?

Det er sikkert diskutabelt om GEDCOM-eksempelet over er korrekt. Det er ingen tvil om
at en familie kan ha høyst én WIFE og høyst én HUSB. Dét er éntydig definert i
syntaksdefinisjonen. Dernest står det i standarden at GEDCOM /antar/ at WIFE er hunnkjønn
og HUSB er hannkjønn. Det er ikke helt urimelig å tolke «antar» slik at en familie der
WIFE og HUSB er samme kjønn fremdeles er korrekt GEDCOM, evt. korrekt nok, blott
uortodokst. GEDCOM har ikke definert nogen anden semantisk forskjell mellom WIFE og HUSB
enn å annta ulikt kjønn. Dermed er GEDCOM-eksempelet egentlig helt uproblematisk,
men kan selvsagt støte på en leser som går i surr når kjønnsantagelsen ikke er korrekt.

Der er definitivt ingen anden måte å kode homofile par med barn i GEDCOM.

Og hva med 'verge-problemet' mitt?
Har du en løsning på det (uten EVENT/notat) ??

Du bruker ASSO-strukturen i GEDCOM

1 ASSO @NN@
2 RELA verge
+ evt. NOTE og SOUR.

Argumentet til RELA er friform.

Så vidt jeg kan se er ASSO den eneste måten å kode en enkel forbindelse mellom /to/
personer i GEDCOM. Barnskap, giftermål og lignende er kodet som forbindelse til en
familie (én kone, én mann, null eller flere barn).

[Bjørn Kåre Nilssen]

Du bruker ASSO-strukturen i GEDCOM

1 ASSO @NN@
2 RELA verge
+ evt. NOTE og SOUR.

Argumentet til RELA er friform.

Så vidt jeg kan se er ASSO den eneste måten å kode en enkel forbindelse mellom /to/
personer i GEDCOM. Barnskap, giftermål og lignende er kodet som forbindelse til en
familie (én kone, én mann, null eller flere barn).

Er dette noe som er implementert i noen slektsprogrammer også, mon tro?
Jeg kan ikke se at det er det i Legacy ihvertfall, men vil tro at slikt ville kunne være nyttig for å holde styr på 'løse' forbindelser som faddere, vitner, verger, fosterbarn osv.
Den store fordelen i forhold til EVENT og notater er jo at det kan kobles til personer med ID/persondata.

I praksis har dette riktignok ikke vært noe problem for meg i det hele tatt. Det fungerer helt bra med å legge inn beskrivelse av verger, faddere etc i notater - i hvertfall for meg.

[Otto Jørgensen]

I programmet jeg bruker er ikke ASSO lagt opp som egen hendelsen, men slike ting som faddere, vitner, foster-, ste-, adoptiv-, etc er implementert. Det er bare å lese beskrivelsene på de ulike ting/hendelser i hjelpefil/manual.

ASSO har vært minimalt etterspurt og er pr. i dag løst ved egen definert hendelse eller som merknad i programmet.

EVEN {EVENT}:
A noteworthy happening related to an individual, a group, or an organization.
(litt annerledes og ikke detaljert for spesifikke hendelser, slik at her er merknadsfelter meget viktige)

[gj12483]

Er dette noe som er implementert i noen slektsprogrammer også, mon tro?
Jeg kan ikke se at det er det i Legacy ihvertfall, men vil tro at slikt ville kunne være nyttig for å holde styr på 'løse' forbindelser som faddere, vitner, verger, fosterbarn osv.
Den store fordelen i forhold til EVENT og notater er jo at det kan kobles til personer med ID/persondata.

Ser ut til å være fullt støttet i phpGEDview. FWIW.

Nei, jeg har ikker brukt det selv. Ennu

[gj12483]

I programmet jeg bruker er ikke ASSO lagt opp som egen hendelsen, men slike ting som faddere, vitner, foster-, ste-, adoptiv-, etc er implementert. Det er bare å lese beskrivelsene på de ulike ting/hendelser i hjelpefil/manual.

ASSO har vært minimalt etterspurt og er pr. i dag løst ved egen definert hendelse eller som merknad i programmet.

ASSO har ingenting til felles med en hendelse. Hendelser har dato og plass, det har ikke ASSO.
Hendelser kan ikke kryssreferere personer, hvilket er primærformålet ved ASSO.

Når programmet ditt støtter faddere, hvordan blir det oversatt til GEDCOM?
Det eneste logiske ville være å bruke ASSO, så dersom ASSO ikke har vært efterspurt,
så betyr jo det at faddere ikke er det.

[Otto Jørgensen]

Det er klart at ASSO er spesifikk
men man kan definere en tilsvarende hendelse selv og legge til en merknad om dette,men den lager selvfølglig ingen relasjon til vedkommende person som omtales i merkadsfeltet. Det er kun en merknnad som like gjerne kunne skrives inn som en egen del til bioografien for evt. begge personer.
Om man vil skrive ut disse opplysningene bestemmer brukeren av programmet og ikke programmet.
Fantasien er til stede hos de fleste. Det samme er også kreativiteten.

ASSO er en sak som ligger på bordet til produsenten, så vi avventer evt. videre diskusjoner på det området.
Hvordan ASSO brukkes og defineresinn i programmet og hvordan dette vil slå ut i rapporter, blir en sak etterhvert. Ser det viktigste at det som kommer fra det vi registrerer gir fornuftige utskrifter og grafer og at dette kan bli del av GEDCOM.
Om det mottange program ikke klarer å behandle GEDCOM i henhold til standard, er en sake for mottakende program.

Hvis du vil vite detaljer om hvordan ting og tang oversettes i det programmet jeg bruker, kan du jo hente det frem oglegge inn dine data og teste og prøve og se hva du finner.

[gj12483]

Det er klart at ASSO er spesifikk
men man kan definere en tilsvarende hendelse selv og legge til en merknad om dette,men den lager selvfølglig ingen relasjon til vedkommende person som omtales i merkadsfeltet. Det er kun en merknnad som like gjerne kunne skrives inn som en egen del til bioografien for evt. begge personer.
Om man vil skrive ut disse opplysningene bestemmer brukeren av programmet og ikke programmet.
Fantasien er til stede hos de fleste. Det samme er også kreativiteten.

Kreativitet og fritekstnoter er ingen velsignelse når det gjelder datautveksling.

Hvordan ASSO brukkes og defineresinn i programmet og hvordan dette vil slå ut i rapporter, blir en sak etterhvert. Ser det viktigste at det som kommer fra det vi registrerer gir fornuftige utskrifter og grafer og at dette kan bli del av GEDCOM.

Hadde alt handlet om fornuftige grafer og utskrifter hadde vi vel skrevet direkte i LaTeX eller
evt. en tekstbehandler, hadde vi ikke?

Hvis du vil vite detaljer om hvordan ting og tang oversettes i det programmet jeg bruker, kan du jo hente det frem oglegge inn dine data og teste og prøve og se hva du finner.

Fair nok. Når du så kategorisk sa at ASSO ikke ble brukt, så tenkte jo jeg at du visste svaret allerede.

[Otto Jørgensen]

Jeg vet mange svar, men sammen med andre som driver på samme nivå som meg, røver vi å utvikle det slik at de data som brukerne legger inn gir best mulig resultat i grafer, rapporte over innføringer etc.
Men de ulike ting tas opp med produsenten og da ofte basert på brukernes ønsker.
Vi har et rimelig godt miljø internasjonals slik at det som foretas av produsenten både tilfredstiller overordnede krav og brukernes krav og ønsker.

Personlig føler jeg ikke for at det her skal foregå en detaljdiskusjon om detaljer som er langt over hode på majoriteten av brukerne av slektsprogram.
Føler det er mer riktig at produsenten løser problemen teknsk og at de gir oss som brukere det best mulige resultat.

Ved at alle endringer skal tilpasses mange forskjellige land, språk og kuturer, må en del ting uvilkårlig ta tid og det er ikke alltid at en oppnår en optimal løsning for "oss her på berget".

Men de overordnede retningslinjer for slektsprogram følges.

Dermed avslutter jeg denne tråden

[Bjørn Kåre Nilssen]

Kreativitet og fritekstnoter er ingen velsignelse når det gjelder datautveksling.

Et godt poeng

Synd at ikke ASSO støtter datoer (og sted). Det hadde vært nyttig om man skulle bruke det for å legge inn midlertidige ASSO'er, som f.eks. verge og fosterbarn.

Jeg bruker Legacy -> TNG, men jeg aner ikke om ASSO støttes. TNG tar ihvertfall imot det meste Legacy kan sende, inkl geodata/kart-posisjoner. Siden Legacy neppe kan sende ASSO så er vel spørsmålet om hva TNG kan ta imot pt ikke det mest presserende å få svar på..

Jeg har prøvd noen ganger å få Legacy-utviklerne til å forandre på ting, og til legge inn nye funksjoner, dessverre uten hell. Har bare blitt møtt med sprøsmål om hvorfor i all verden jeg ville ønske noe slikt, eller 'det virker akkurat sånn som det er designet'. Lite lydhørhet m.a.o.
Dessuten greier de dessverre ikke å få mailing-listene sine til å fungere som de skal, så de er helt ubrukelige. Synd - for programmet er egentlig ganske bra synes jeg.

Hvem er det egentlig som har kontroll på utviklingen av GEDCOM?
Er det LDS som styrer hele det løpet på egen hånd?

[gj12483]

Hvem er det egentlig som har kontroll på utviklingen av GEDCOM?
Er det LDS som styrer hele det løpet på egen hånd?

Tja. LDS utviklet GEDCOM som et format for å sende inn data til deres register, alene.
Men siste GEDCOM-standard kom på nittitalet(!)

Sannsynligvis har man innsett at man ikke kommer videre ved å flikke på eksisterende
GEDCOM-standard, og man er nødt til å gjøre noget helt andet. Det har vært tale om
en overgang til XML ganske lenge, uten at det kom noget som virket.

Nu derimot, har SDH/FamiliySearch lansert et nytt, åpent prosjekt kalt gedcomX
for å utvikle neste generasjons utvekslingsformat. Det er ikke så lenge siden det
skjedde. GEDCOM X blir svært meget mer komplisert, med en suite filer pakket inn
med PKzip. Jeg er redd for at det er for avansert, og at det blir for vanskelig å skrive
sin egen parser, men det er i alle fall sannsynlig at de tar til å støtte de datatyper
som de store programmene bruker.

Der er flere vevsider for prosjektet, så googl i vei.