Ordforståelse
Moderatorer: MOD_Kildereg, MOD_Generellt
-
- Innlegg: 153
- Registrert: 6. desember 2010 kl. 20.55
- Sted: SEM
Ordforståelse
Vet ikke om dette er riktig sted å legge spørsmålet, men prøver.
I folketelling for 1875 fremkommer følgende under yrke: Husmand med Jord, ærnærer sig ved at tæske
Noen som kan forklare meg hva sistnevnte er/betyr?
I folketelling for 1875 fremkommer følgende under yrke: Husmand med Jord, ærnærer sig ved at tæske
Noen som kan forklare meg hva sistnevnte er/betyr?
- Else Berit Rustad
- Innlegg: 18144
- Registrert: 3. november 2006 kl. 9.10
Re: Ordforståelse
Feilskriving for tærske, antakelig. Nå skrives det vel terske.
http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=tærske
Mvh
Else B.
http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=tærske
Mvh
Else B.
-
- Innlegg: 153
- Registrert: 6. desember 2010 kl. 20.55
- Sted: SEM
Re: Ordforståelse
Takker for hjelpen, da tyder det på å være gamle måten å treske på.
-
- Innlegg: 5700
- Registrert: 12. desember 2004 kl. 13.08
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Ordforståelse
Tresking ville gje eit svært magert leverbrød elleve månader i året....
Det er vel heller "tuske" - altså bytehandel.
Det er vel heller "tuske" - altså bytehandel.
Re: Ordforståelse
Ivar skrev:Tresking ville gje eit svært magert leverbrød elleve månader i året....
Det er vel heller "tuske" - altså bytehandel.
Det stemmer nok ikke helt. I "Sigdal og Eggedal" bind 4 skriver Andreas Mørch meget utførlig om treskingen slik den foregikk fram til ca 1880, og han slutter slik:
"I skurtreskeren foregår alle de arbeidsprestasjoner som vi hittil har nevnt under tresking i eldre tid, fra de skar åkeren med skirua, til kornet var ferdig i sekk. Som vi har sett, tok det gjerne 5-6 måneder, fra de første dagene i september til sist i februar."
- - - - -
"Even Nubberud noterte i dagboka si: "Tat af sidste Rest paa Laaven 14.3.1846, 27.02.1847 og 21.3.1849."
"Ta åv" var et gjengs uttrykk for rensing."
Hilsen L. K.
-
- Innlegg: 5700
- Registrert: 12. desember 2004 kl. 13.08
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Ordforståelse
Laila: Sjølv om det tek 6 månader frå skjering til treskinga er ferdig, er ikkje dette 6 månader med arbeid. Først vart kornet turka ute på åkeren (på staur, hesja, eller i rauk). Så kunne det vere lagra utreska nokre månader, før dei tok fatt på treskinga.
Om vi utvidar sesongen for tresking til 2-3 månader, så vert det likevel 9-10 magre månader om dette skulle vere næringsvegen.
Her er det sannsynlegvis ein skrive- eller avskrivar-feil. Utan originalen kjem vi ikkje stort lenger - og kanskje ikkje med originalen heller. Men i spekulasjonen over kva det kan vere, vil eg halde på noko som kunne gå føre seg det meste av året.
Om vi utvidar sesongen for tresking til 2-3 månader, så vert det likevel 9-10 magre månader om dette skulle vere næringsvegen.
Her er det sannsynlegvis ein skrive- eller avskrivar-feil. Utan originalen kjem vi ikkje stort lenger - og kanskje ikkje med originalen heller. Men i spekulasjonen over kva det kan vere, vil eg halde på noko som kunne gå føre seg det meste av året.
- Gunnar Østegården
- Innlegg: 836
- Registrert: 17. desember 2004 kl. 5.10
- Sted: Sverige
Re: Ordforståelse
Husmannen tok vel gjerne arbeid fra dag til dag - som oftest med landbruksarbeid.
Tresking var vel en slitsom jobb.
Man kan vel ikke se bort ifra at en og annen husmenn kan ha vært ekstra sterk, og dyktig med sliulen, og kan ha spesialisert seg på tresking.
OG:
Da de første treskeverkene kom, var det vel gjerne en gjeng arbeidskarer som reiste land og strand rund - og treket; - kanskje store deler av vinterhalvåret.
Ellers hadde vel veldig mange husmenn (ofte) veldi mange temmelig magre måneder i året, dessverre!
Mvh Gunnar.
Tresking var vel en slitsom jobb.
Man kan vel ikke se bort ifra at en og annen husmenn kan ha vært ekstra sterk, og dyktig med sliulen, og kan ha spesialisert seg på tresking.
OG:
Da de første treskeverkene kom, var det vel gjerne en gjeng arbeidskarer som reiste land og strand rund - og treket; - kanskje store deler av vinterhalvåret.
Ellers hadde vel veldig mange husmenn (ofte) veldi mange temmelig magre måneder i året, dessverre!
Mvh Gunnar.
Re: Ordforståelse
Det er sjølvsagt originalen som kan syne om det står u eller æ.
Ved søk i FT 1865 på yrke som inneheld tuske, fann eg berre ei kvinne på Kongsberg med "TuskeKone", men her går det fram at det kan vera feillesing: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/We ... =2581#ovre
Ved å søke med innheld "tæske", fann eg ein i Vågå: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/We ... =2439#ovre
Ved å søke med inneheld "tærske", fann eg 90 personar, derav 4 med tærske og 54 med tærsker. Mange var det naturleg nok i eit kornfylke som Hedmark, og der var det 9 berre i Nes kommune, der det for 8 er oppgjeve tærsker som einaste yrke. Elles ser det ut til at det ofte var dagarbeidarar og husmenn som også dreiv med tresking.
Det var 62 personar der yrket inneheld træske.
Etter det eg kan skjøne, må dette syne at korntresking har vore så omfattande arbeid for mange at det var verd å nemne i folketellinga.
Ved søk i FT 1865 på yrke som inneheld tuske, fann eg berre ei kvinne på Kongsberg med "TuskeKone", men her går det fram at det kan vera feillesing: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/We ... =2581#ovre
Ved å søke med innheld "tæske", fann eg ein i Vågå: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/We ... =2439#ovre
Ved å søke med inneheld "tærske", fann eg 90 personar, derav 4 med tærske og 54 med tærsker. Mange var det naturleg nok i eit kornfylke som Hedmark, og der var det 9 berre i Nes kommune, der det for 8 er oppgjeve tærsker som einaste yrke. Elles ser det ut til at det ofte var dagarbeidarar og husmenn som også dreiv med tresking.
Det var 62 personar der yrket inneheld træske.
Etter det eg kan skjøne, må dette syne at korntresking har vore så omfattande arbeid for mange at det var verd å nemne i folketellinga.
Venleg helsing Kjetil
Re: Ordforståelse
Hei
Her er hva Wiktionary sier om tæske:
http://en.wiktionary.org/wiki/t%C3%A6ske
og en dansk ordbog sier:
http://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=t%C3%A6ske
Vivi
Her er hva Wiktionary sier om tæske:
http://en.wiktionary.org/wiki/t%C3%A6ske
og en dansk ordbog sier:
http://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=t%C3%A6ske
Vivi
Re: Ordforståelse
Og då er me vel ferdige med tuskhandelen, vil eg tru. Det er no elles eit ord som, i allefall i vår tid, har ein heller odiøs klang, jfr. å tuske til seg som mange idag forstår som å lure til seg.
Venleg helsing Kjetil
-
- Innlegg: 5700
- Registrert: 12. desember 2004 kl. 13.08
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Ordforståelse
Kjetil skrev:Og då er me vel ferdige med tuskhandelen, vil eg tru.
...eh, fordi?
Det er no elles eit ord som, i allefall i vår tid, har ein heller odiøs klang, jfr. å tuske til seg som mange idag forstår som å lure til seg.
Kva klang eit ord har i dag er uinteressant for bruken i 1875.
Re: Ordforståelse
Fordi tyding av at tæske er temmeleg sannsynleggjort ovanfor.
Elles er eg heilt samd i at dagens forståing av eit ord på ingen måte kan leggjast til grunn for slik det var før.
Elles er eg heilt samd i at dagens forståing av eit ord på ingen måte kan leggjast til grunn for slik det var før.
Venleg helsing Kjetil
-
- Innlegg: 5700
- Registrert: 12. desember 2004 kl. 13.08
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Ordforståelse
Kjetil skrev:Fordi tyding av at tæske er temmeleg sannsynleggjort ovanfor.
Det tyder altså å banke opp folk?
Re: Ordforståelse
Neppe i denne samanhengen, her gjeld det nok helst å banke med ein flygil, eller sliul, (eller kva dei no kallar denne reidskapen rundt om i landet), på halmstrå med korn i treskelåven på løa.
Venleg helsing Kjetil
-
- Innlegg: 5700
- Registrert: 12. desember 2004 kl. 13.08
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Ordforståelse
Men når ein bankar korn på dansk, heiter det tærske, med -r-.
Å pryle folk heiter tæ(r)ske, med eller utan -r-. Dagens offisielle rettskriving er utan -r- i dene tydinga.
"Tæske" er altså å banke folk, medan "tærske" kan gjelde både folk og korn.
Orda har same opphav, men har på eitt eller anna tidspunkt skilt lag - uklart når.
Kjelda er frå Noreg, og her er det alltid med -r- (treskje, truske, o.l.).
Det einaste som er sannsynleggjort er at det er ein skrive-/avskrivar-feil.
Å pryle folk heiter tæ(r)ske, med eller utan -r-. Dagens offisielle rettskriving er utan -r- i dene tydinga.
"Tæske" er altså å banke folk, medan "tærske" kan gjelde både folk og korn.
Orda har same opphav, men har på eitt eller anna tidspunkt skilt lag - uklart når.
Kjelda er frå Noreg, og her er det alltid med -r- (treskje, truske, o.l.).
Det einaste som er sannsynleggjort er at det er ein skrive-/avskrivar-feil.
Re: Ordforståelse
Kanskje det er skrive/avskrivarfeil, eller kanskje ikkje, når det i avskrifta stend at tæske. Me har båe ovanfor teke atterhald om kva som stend i originalen.
Du har i alle høve ikkje framført noko brukbart argument for at det kunne tenkjast å stå tuske i originalen.
Dagens offisielle rettskriving "tæske" for å pryle folk, er neppe serleg interessant.
Etymologisk, er ifylgje "Wiktionary" (lenke ovenfor) tæske og tærske rekna som synonym.
I "Den Danske Ordbog" (lenke ovanfor) er tydinga av "tæske" oppgjeven m.a. som "slå voldsomt og gentagne gange med hænderne eller med et redskab" og "slå eller banke vedholdende med hænderne eller med et redskab på en genstand".
I "Våre arveord - Etymologisk ordbok" av Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindeman, heiter om "treske" m.a.: "De da. formene viser omstilling av -r- og den følgende vokalen."
Ut frå dette og det som er framført ovanfor, skulle det undre meg mykje om ikkje den karen trådstartaren spurte om, dreiv med tresking av korn.
Men har du gode argument for at det her verkeleg kunne dreie seg om tuskhandel, skal det sjølvsagt bli meir enn interessant å lese dei. Her meiner eg det ikkje er nok å syne til at tuskhandel kan ein drive med heile året, mens tresking er sesongarbeid.
Du har i alle høve ikkje framført noko brukbart argument for at det kunne tenkjast å stå tuske i originalen.
Dagens offisielle rettskriving "tæske" for å pryle folk, er neppe serleg interessant.
Etymologisk, er ifylgje "Wiktionary" (lenke ovenfor) tæske og tærske rekna som synonym.
I "Den Danske Ordbog" (lenke ovanfor) er tydinga av "tæske" oppgjeven m.a. som "slå voldsomt og gentagne gange med hænderne eller med et redskab" og "slå eller banke vedholdende med hænderne eller med et redskab på en genstand".
I "Våre arveord - Etymologisk ordbok" av Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindeman, heiter om "treske" m.a.: "De da. formene viser omstilling av -r- og den følgende vokalen."
Ut frå dette og det som er framført ovanfor, skulle det undre meg mykje om ikkje den karen trådstartaren spurte om, dreiv med tresking av korn.
Men har du gode argument for at det her verkeleg kunne dreie seg om tuskhandel, skal det sjølvsagt bli meir enn interessant å lese dei. Her meiner eg det ikkje er nok å syne til at tuskhandel kan ein drive med heile året, mens tresking er sesongarbeid.
Venleg helsing Kjetil
-
- Innlegg: 5700
- Registrert: 12. desember 2004 kl. 13.08
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Ordforståelse
Kjetil skrev:Kanskje det er skrive/avskrivarfeil, eller kanskje ikkje, når det i avskrifta stend at tæske. Me har båe ovanfor teke atterhald om kva som stend i originalen.
Du har i alle høve ikkje framført noko brukbart argument for at det kunne tenkjast å stå tuske i originalen.
Det du som avskriv ei av fleire mogelege tydingar; eg held fleire opne. Så det er vel du som treng argument.
Dagens offisielle rettskriving "tæske" for å pryle folk, er neppe serleg interessant.
Det er interessant fordi det viser at dei to tydingane har skilt lag og fått kvar sin stavemåte.
Etymologisk, er ifylgje "Wiktionary" (lenke ovenfor) tæske og tærske rekna som synonym.
Det er greit - sjølv om "Wiktionary" ikkje er den mest pålitande kjelda eg kan tenkje meg.
I "Den Danske Ordbog" (lenke ovanfor) er tydinga av "tæske" oppgjeven m.a. som "slå voldsomt og gentagne gange med hænderne eller med et redskab" og "slå eller banke vedholdende med hænderne eller med et redskab på en genstand".
Om du ser etter, så vil du sjå at "Den Danske Ordbog" dokumenterer dansk etter 1950.
I "Våre arveord - Etymologisk ordbok" av Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindeman, heiter om "treske" m.a.: "De da. formene viser omstilling av -r- og den følgende vokalen."
Dei viser då til endringa "tre-" (som på norsk) til "ter-". I dansk skjedde denne endringa i mellomalderen.
Ut frå dette og det som er framført ovanfor, skulle det undre meg mykje om ikkje den karen trådstartaren spurte om, dreiv med tresking av korn.
Undre, javel ... men argument for dette, er det vel ikkje.
Men har du gode argument for at det her verkeleg kunne dreie seg om tuskhandel, skal det sjølvsagt bli meir enn interessant å lese dei. Her meiner eg det ikkje er nok å syne til at tuskhandel kan ein drive med heile året, mens tresking er sesongarbeid.
Hjelper det at andre dreiv med tuskhandel som næring?
Re: Ordforståelse
Såvidt eg har forstått av det som står ovanfor, meiner du at yrket vel helst var å "tuske".
Ettersom meir diskusjon neppe vil vera til hjelp for trådstartaren, sluttar eg her.
Ettersom meir diskusjon neppe vil vera til hjelp for trådstartaren, sluttar eg her.
Venleg helsing Kjetil