Peder Jensen Døving, Gamlem f. 1782 d. 1843 (?)

[dn25857]

Leter etter mer opplysninger om min ovenfornevnte 3xtipp oldefar fra Gamlem.

Borgund & Giske Gardssoge Bind IV
Side 303 Gamlem, Jensgaren, Br.nr 4 "Bonde-Gamlem":
I 1820 vart Jensgaren atter utskilt frå Svendsengaren, og bygsla av Peder Jensen Døving, g.m. Malene Nilsdatter. Dei dreiv bruket til 1843, då dei tok kår hos sonen Jens Pedersen (1818-90), født på Vågeneset der faren tidligere var.

«Vågeneset» kan være på Lorgja/Ellingsøy, men jeg finner ingen spor i B&G etter hverken ett bruk med dette navnet eller disse personene. Staves Wognæs og Waagnes noen andre plasser (se linker)
«Døving» skulle tilsi han opprinnelig var fra Valldal?

Gravlagde (antar dette er han)
Døypte (sønen Jens)
Vigde (datter Stine?)

Noen som har ett forslag?

[dn19007]

Peder Jenss ble gm Malene Nilsd.31.05.1812. Eneste barnet jeg har er Jens,1818-1890 som giftet seg med Karen Larsd, Søvik. At bosted er skrevet Døving er nok for at de budde der 1783-1790. Det står også 1814 uten at jeg har sett etter hva det er.
Om du sender en PM med din mailadresse skal jeg skrive ned det jeg har tilbake til år 1652.
Palmar

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Vågeneset kan vel vere på Sula også. (Waagnæsgaard i FT1801, Vaagnæs i FT1865, sjølv om "dine" folk kanskje ikkje var der då.) Sula har ny busetnadssoge.

[Roger Johan Engvik]

Ved konfirmasjonen i Borgund i 1834 er Jens Pedersen ført inn som født 2. juni 1818 på garden Gamlem

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-121

Ved introduksjonen etter fødselen i 1818 er faren innført som Peder Jensen Wognæs - nesten nederst på høgre side

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-128

[Roger Johan Engvik]

Vågnes på Sula er det ikke. Ingen spor i Borgund og Giske-ættesoga, bind 3. OG - om man ser på gardene som konfirmantene kommer fra når Jens konfirmeres skjønner man at det dreier seg om Gamlem (her er konfirmanter fra Valderøy, Skjong, Oksebåsen, Lorgja og Gamlemshaug).

[dn25857]

Hei,

takk for tilbakemeldingen. De der kråketegna hadde jeg aldri funnet selv....

At konfirmasjonen var på Gamlem samsvarer med Bygdeboka, som sier de kom til Gamlem i 1821. Men at Jens altså var født ett par tre år før på Vågeneset, der Peder og Mallene var da. Er det mulig å tolke noe mer av det som står innført på fødselen?

[Roger Johan Engvik]

Det er ikke fødselen, men mora sin introduksjon i kirka etter fødselen, og der står

Dom 11 p trinitatis (som betyr 11te søndag etter trinit, dvs 2. august i 1818) Jordb Peder Jensen Wognæs's h (hustru) Mallene Nilsdtr. Betalt

videre under gjelder kona til en Elling Ellingsen og er ikke interessant i denne sammenheng...

[Roger Johan Engvik]

Da fant jeg dåpen til Jens i klokkerboka fra 1818


http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-18

Født 2. juli 1818 og døpt 2. august, Jens, foreldre Jordb Peder Jensen Wognæs og h Mallene Nilsdtr. Hjemmedøpt.

Faddere: hr. Thomas Heide, fr E. Dahle, Berantz Iversen Sperre, Madam Dahle ??, Karen Jacobsen, Oline Abelsdatter

Og da begynner det å bli interessant. Thomas Hammond Heide var i 1801 kjøpmannssønn på Frantzholm, som også ble kalt Vågnesholmen og ligger i Sula


http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... =1116#ovre

og Heidefamilien var også på Vågnes, og da snakker vi om Sula

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... =1098#ovre

se også Bjørn Jonson Dales artikkel her:

http://www.soga.no/bjodale/borgarboka/vaagnesholmen.htm

så for meg fortoner det seg nå som om at de flyttet fra Sula til Gamlem.

[Roger Johan Engvik]

I Sulasoga side 156, under Vågneset, finner vi følgende under Ukjente/uplasserte:

Kring 1815 - før 1821

Peder Jenss. frå Døvingen i Norddal, f. kring 1782, død 5.10. 1843, gift med Malene Nilsd., f. kring 1785, d. 26.11. 1840. Dei er nemnt på Vågneset i 1815 og 1818.

I oppsettet finner du også barna født på Vågneset, 1. Stina f. 1815, d. 18.4. 1896, gift 20.6. 1841 med Severin (Johan Erik) Knutss. frå Søvik i Borgund, f. 1.12. 1816, d. 2.12. 1881. Brukarar på Severingarden, Gamlem i Borgund.
2. Jens, f. 2.7. 1818, d. 13.3. 1890, gift 16.7. 1843 med Karen (Johanne) Larsd. frå Søvik i Borgund, f. 21.12. 1820, d. 29.7. 1896, tok over Jensgarden på Gamlem etter foreldra.
Før 1821 er familien kome til Jensgarden, Gamlem i Borgund.

[Roger Johan Engvik]

Jeg vil tro at dette er dåpen til Peder Jensen fra Døving:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-34

Dom 4 te p. Fest nov anni 1783, som er 26. januar, forettet av presten ved Døvingen capel: Døpt Peder, foreldre: Joen Joensen Giere og Cecilia Pedersdatter. Faddere: Ole Døving, Børre Grønningsetter, Lars Pedersen Kaldhuusdalen, Marte Larsdatter Alstad, Kari Madsdatter Giere, Brithe Joensdatter Muldal.

[Roger Johan Engvik]

Her er familien jeg tror m u l i g e n s kan være den rette, på garden Gierde i Valldal. Her finner vi bruker Jon Jonsen og sønnen Peder Jonsen , som nå er 18 år - men det er en mulighet for at Joensen, som de skreiv i de dager ble til Jensen, flere eksempler på det. Og sjøl om de bodde på Gjerde kan også Døving ha blitt benyttet når de kom ut til Borgund, siden det var på Døving kapellet lå. Han hadde jo en førstefadder med Døving-tilknytning også.

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... rk=61#ovre

Av Peder'ne som ble født der inne i de dager er liksom han her den som peker seg ut for meg. Noen med synspunkt på dette?

[gj14300]

Familienamn på den tida var vel heller ustabile greier. Det vanlegaste var vel å bruke gardsnamnet der ein budde eller slo seg ned, som "familienamn". For byborgarar var det vel vanlegare å ha eit fast familienamn, så derfor kan "Døving" ha overlevt eit opphald i kjøpstaden på Sula. Ein kan ikkje utelukke det, men litt uvanleg om nokon frå Gjerde brukte namnet på kapellsoknet som familienamn - sjølv om det ikkje er heilt ukjent at dei som flytta ut av bygda tok namnet på bygda til familienamn.

Peder Jonsen Gjerde f.1783 gifta seg med Olave Kaste. Han døydde på Omenås i Valldal i 1852. Så dette er nok ikkje den same som Peder Jensen Døving.

Under Døving i ætteboka kan vi ved nr 273 ellers lese at Anders Anderssen Døving (f.1785) flytta til Gamlem i Borgund i 1823, han "fekk feste på Gamlemshagen br.nr 6", "han hadde med seg ei lita stove av rundtømmer". Han og kona Olina (f.Hol i Valldal) fekk sonen Ingebrigt f.1829. Uvisst om dette siste er relevant, men det er likevel interessant at dei flytta frå Valldal til Gamlem berre eit par år etter at Peder Jensen Døving slo seg ned der.

[dn25857]

Da har vi funnet Peder. Han var fra garden Hesthaug i Eidsdal, på andre siden av fjorden.
Etter tips fra Palmar Huse som mente han var fra Hesthaug, fant jeg han i Norddal Bygdebøker, Ættebok for Norddal Del 1 side 284. Malene var fra garden Dale i nabobygda Norddal. Her har de til og med fått med seg sønnen Jens (1818-1890) g.m. Karen Larsdtr. Søvik. Hun het riktignok aldri Søvik, men det er en forstålig feil ettersom hun var født utenfor ekteskap, og at faren Lars giftet seg senere og tok navnet Søvik.

Det er notert at foreldra til Peder bodde på Døving i tidsrommet 1783-90, altså i Peders sju første leveår, mens det siste av barna ble født på Myklebust (1792). Mora flytta som enke tilbake til Hesthaug omkr. 1800. Da var Peder 18år, og sikkert i tjeneste en plass. Han budde altså aldri på Hesthaug, og tok heller med seg Døving navnet helt til Gamlem, via Vågneset på Sula.

(Det er mulig Peder også budde i voksen alder på Døving, da det er notert Døving 1814 under han og Malene som giftet seg i 1812, uten noe nærmere forklaring).

[gj14300]

I følge ætteboka ser det ut til Jens Peders eldre bror Jakob Peders sat med garden. Kanskje flytta Stenor til svogerfamilien då ho vart enke? Sjå også bygdeboka "Hus og heim - gard og grend" for detaljar om eigedomstilhøve. I og med at Jens ikkje var jordagut fann han seg kanskje ein mellombels bustad og arbeid på Døving, og seinare på Myklebust. Eg vil tru at familien flytta litt rundt og fann seg teneste og bustad ulike stader.

I ætteboka ser vi også Inger (søster av Peder Jensen) døde som legdslem på Døving i 1876.

Merknaden "Døving 1814" kan bety at Peder og Malene budde på Døving i 1814, men det er uklart kva kjelde presten Leonhard Tafjord (som laga den første ætteboka) hadde for denne opplysninga. I 1814 var det indirekte valg til riksforsamlinga: "Hver kirkemenighet skulle avlegge ed og velge to valgmenn til et fellesmøte i amtet, som så skulle velge tre representanter til riksforsamlingen." Kanskje Tafjord fann opplysningar om Peder og Malens bustad i samband med dette valget? Det ser ut til at Malenes familie leigde jord av klokkar Krohn i Dale (Krohn var skrivar i samband med valg og fullmakt til riksforsamlinga på Eidsvoll).

Dersom Peder (og Malene) budde nokre år på Døving (omkring 1814) kan det forklare at han tok med seg namnet til ytre strøk.

Som eg har nemnt før er det interessant at Anders Anderss Døving (ætteboka s.140) også enda på Gamlem (Gamlemshagen br nr 6). Denne Anders var født i 1785, altså 2-3 år yngre enn Peder. Det er temmeleg sikkert at dei to kjente kvarandre frå gutedagane og kanskje også seinare dersom Peder budde på Døving omkring 1814. Anders Anderss fekk sonen Ingebrigt som gifta seg med Eline Torbj.dtr Kjerstadstøl, Ingebrigt Anderss levde til 1922.

I følge ætteboka flytta Anders Anderssen til Gamlem i 1821 og fekk feste på ein gard der, kanskje same året som eller året etter Peder. Den som er kjent på Gamlem vil vel kunne fortelje om Peder og Anders vart nære naboar.

Til 1812 var kapellet på Døving (200 meter frå klyngetunet der dei fleste budde) einaste kyrkja i Valldal. Tømmerkapellet vart i 1812 demontert og flytta til Sylte.

[gj14300]

PS:
Ingebrigt Gamlemshagen (son til Anders A. Døving) f.1829 lever ved FT1910, det gjer også kona hans Helene f.1822 (kan vere den som ætteboka kallar "Eline").

Dei bur på gard nr 176 br nr 6. I følge kartet er dagens br.nr 6 berre ei lita stripe ved sjøen nord for vegfyllinga til Terøy. Dagens brnr 3 er ein teig nord for Lånaelva, medan dagens "Bonde-Gamlem" ser ut til å vere nr 4.

Ved FT1865 er kona oppført som "Eline A. Torbjørnsdtr" 45 år gamal, dei er oppført med "merknad (gard) 115a". Dei har 1 hest, 4 kyr, 10 får. Nokon som veit kva gard eller plass dette er snakk om?

Ved FT1865 er Jens Pedersen Gamblem (48 år gamal) oppført med "merknad (gard) 115ba". Dette ser ut til å vere ein langt større gard 2 hestar, 11 kyr, 19 får.

[dn25857]

Anders og familien er også beskrevet i B&G BandIV s306 (se vedlegg).

Anders Andersen Døving kom til Gamlemshagen Br6 i 1821, samme år som Peder Jensen Døving kom til Gamlem Br4.
Så det er som du sier all grunn til å tru at dei kjende kvarandre frå Valldal.

Br4 som Peder kom til er Jensgarden, og sammen med Br12 Nilsgarden utgjør disse to gardene nå det som i gamle dager var «BondeGamlem».
Jensgarden fikk senere navn etter sønnen til Peder, Jens Pedersen, nevnt lenger oppe her.

Br6 Tomasgarden ble som de andre gardene i Gamlemshagen i sin tid skilt ut fra hovedbruket, og Anders var altså første mann her i 1821.

Her er samme familien i FT1865/1900/1910:

FT1865 Tomasgarden

FT1900 Tomasgarden

FT1910 Tomasgarden

Siste bruker Ole Gamlemshagen (oldebarn av Anders) ble kallt «Hage-Ole». Han og kona Helga hadde ikke barn. Bruket, som nå egentlig bare er ett gammelt hus, er overtatt av en niese av kona Helga, og er altså ikke lenger i Anders sin etterslekt. Ole hadde 6 søsken iht FT1900/1910, så det er vel sannsynligvis etterslekt etter noen av disse. Men dette er ikke slekt av meg, så jeg har ikke lett noe mer etter de.

[dn25857]

I Sogelaget for Hamnsund Årskrift 2006 side22 står det forresten en interessant artikkel i denne andledning. Dette er såkalte Muntlige opptegnelser gjort i distriktet rundt 1921.

Der forteller altså den da 91år gamle Ingebrigt Andreassen om livet på Thomasgarden, og sier bl.a. om faren Anders Andreassen Døving:

"Faren var med i 7-aars krigen og laa lang tid i Kjøbenhavn, flere ganger,-siste gang han reiste kom han bare til Bergen, "daa va karane forlikte",-og det var blitt fred. En bror av faren, Nils, døde i Danmark under krigen."

Dette må da ha vært Napoleonskrigen 1807-1814, så da var altså Anders fortsatt på Døving, og han og en bror Nils reiste altså stadig til Danmark for å være med i denne krigen.

I Årskriftet er der forresten også ett bilde av Ingebrigt og kona.