Jeg har i slektsforskningen støtt på en ane med navn Efeme Johnsdatter i følge folketellingen 1801. Navnet Efeme er ukjent for meg og all verdens søking gir meg ikke noen andre med dette spesielle navnet... Prøver nå å kryss-sjekke med andre kilder, men står litt fast i å lese kirkeboken hvor hun er innskrevet som konfirmant... Det er da på denne siden:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-169
En av de aller siste innskrivelsene på denne siden er ei pike som må være henne, men det jeg klarer å tyde ordentlig er "E ... pheme Jons Bran.... 16 aar"
Noen som kan hjelpe?
Kirkebok, Bud, Møre og Romsdal, 1785
Moderator: MOD_tydehjelp
- Else Berit Rustad
- Innlegg: 18144
- Registrert: 3. november 2006 kl. 9.10
Re: Kirkebok for Bud 1767-1817
Jeg leser navnet som Eupheme Jons. Brant.
Det må vel være en variant av kvinnenavnet Eufemia?
Mvh
Else B.
Det må vel være en variant av kvinnenavnet Eufemia?
Mvh
Else B.
Re: Kirkebok for Bud 1767-1817
Ah, Eupheme kan det være ja. Tusen takk! Tror du da det er en feilinnskriving i folketellingen 1801? Eller kan hun ha brukt Efeme som variant. Grunnen til at jeg henger meg opp i dette navnet er at vi vurderer å bruke det som mellomnavn på jenta som vi venter når som helst nå. Er litt dumt å bruke et slektsnavn som så viser seg å være en feilstaving...
- Else Berit Rustad
- Innlegg: 18144
- Registrert: 3. november 2006 kl. 9.10
Re: Kirkebok for Bud 1767-1817
De som skrev ned opplysningene i FT 1801, skrev bare det de hørte - og så ble stavemåten deretter
Tror ikke jeg ville satset på stavemåten fra folketellingen ihvertfall
Her er litt mer "bakgrunnsstoff" om Eufemia:
http://www.snl.no/.nbl_biografi/Eufemia/utdypning
Mvh
Else B.

Tror ikke jeg ville satset på stavemåten fra folketellingen ihvertfall

Her er litt mer "bakgrunnsstoff" om Eufemia:
http://www.snl.no/.nbl_biografi/Eufemia/utdypning
Mvh
Else B.
Re: Kirkebok for Bud 1767-1817
Dette med navn og skrivemåter av disse er nesten verdt et eget studium i tilknytning til slektsforskningen. Vi må huske på at det ikke fantes noe folkeregister i vår forstand, eller andre sentrale registre som ivaretok standarder for hvordan navnene skulle skrives. Og som Else skriver: "De som skrev ned opplysningene i FT 1801, skrev bare det de hørte - og så ble stavemåten deretter." Eller sagt på en annen måte; hvordan navnene ble skrevet kom helt og holdent an på den som skrev. I kirkebøkene så var det presten, eventuelt klokkeren. Man kan derfor ved å følge et menneskes livsløp gjennom kirkebøkene oppleve at det navnet som ble skrevet ved dåpen, kunne få en helt annen stavemåte ved konfirmasjonen, giftermålet eller begravelsen. Man var helt prisgitt den som skrev. Og det var slett ikke sikkert at den som bar navnet var sikker på hvordan dette skulle skrives. For hvor mange ganger i løpet av et liv hadde en bonde, fisker, husmann eller tjenestejente bruk for å skrive navnet sitt i den tiden vi snakker om her?
Presten Ole Lie (sogneprest i Bud fra 1785 til sin død i 1804) skrev f.eks "Pehr" og "Pehrsen" helt konsekvent om alle som både før og etter hans prestetid i skriftlige kilder er skrevet som "Peder" og "Pedersen". En ting var også den folkelige uttalen av et navn, noe annet var skrivemåten som de skriveføre brukte. Navn som ble skrevet som "Povel" eller "Paul" ble i Bud og Hustad (og sikkert andre steder også) vanligvis omtalt som "Pål" langt opp på 1900-tallet. Kanskje helt til den sistnevnte formen ble en særskilt skrivemåte og ved at den førstnevnte også kom i muntlig bruk.
Det er vel kanskje grunn til å tro at Eufemia i Brevika ble omtalt som "Fema" eller "Femia" slik som jeg har forstått var vanlig andre steder hvor dette ganske sjeldne navnet i norsk sammenheng, ble tatt i bruk. Som f.eks. på Sunnmøre.
Den mest kjente med dette navnet i Norges historie var Håkon 5. Magnussons dronning (som Else henviser til).
Navnet kommer imidlertid fra gresk og betyr "veltalende" http://www.thinkbabynames.com/meaning/0/Eufemia
Man har også begrepene "eufemi" og "eufemisk" som gjerne blir brukt til å beskrive talemåter hvor man uttrykker ubehagelige sannheter i diplomatiske vendinger.
Presten Ole Lie (sogneprest i Bud fra 1785 til sin død i 1804) skrev f.eks "Pehr" og "Pehrsen" helt konsekvent om alle som både før og etter hans prestetid i skriftlige kilder er skrevet som "Peder" og "Pedersen". En ting var også den folkelige uttalen av et navn, noe annet var skrivemåten som de skriveføre brukte. Navn som ble skrevet som "Povel" eller "Paul" ble i Bud og Hustad (og sikkert andre steder også) vanligvis omtalt som "Pål" langt opp på 1900-tallet. Kanskje helt til den sistnevnte formen ble en særskilt skrivemåte og ved at den førstnevnte også kom i muntlig bruk.
Det er vel kanskje grunn til å tro at Eufemia i Brevika ble omtalt som "Fema" eller "Femia" slik som jeg har forstått var vanlig andre steder hvor dette ganske sjeldne navnet i norsk sammenheng, ble tatt i bruk. Som f.eks. på Sunnmøre.
Den mest kjente med dette navnet i Norges historie var Håkon 5. Magnussons dronning (som Else henviser til).
Navnet kommer imidlertid fra gresk og betyr "veltalende" http://www.thinkbabynames.com/meaning/0/Eufemia
Man har også begrepene "eufemi" og "eufemisk" som gjerne blir brukt til å beskrive talemåter hvor man uttrykker ubehagelige sannheter i diplomatiske vendinger.