Gjertrud Hansdatter,Søraunet, Hitra, født 1819 konf.1834

[Per Harald Haug]

Gjertrud, datter av Hans og Elen - noen som vet hvor det ble av henne ??
Siste "livstegn" er konfirmasjonen i Fillan krk. 12.10.1834

[Knut Ragnar Ansnes]

Her er lenka til konfirmasjonen, permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-178
Søraunet er en liten plass på Strøm. Bygdeboka gir ingen info om de som bodde der mellom 1821 og 1858, så det er i løpet av denne perioden at denne familien kan ha bodd der. Jeg leser mors navn som Elen Stensdatter ? I så fall bor det en Elen Stensdatter på Strøm i 1801, 8 år gammel. Far til Gjertrud, Hans Erichsen, kan også finnes på Hitra i 1801, men foreløbig har jeg sett 2 kandidater, 6 og 7 år gamle.
Men det er dattera Gjertrud Hansdatter det spørres om her, og jeg vet ikke hva som skjedde med henne. Men før det letes hadde det vært greitt å vite om hun for eks. ble gift og fikk etterkommere ? Nedstammer du fra denne familien, Per Harald ? Eller kom hun aldri så langt i livet muligens ?

Vennlig hilsen
Knut

[Per Harald Haug]

Takk for svar !
Jeg burde vel sagt litt mere innledningsvis. Gjertrud ble født på Søraunet / Strømsaunet
sept. 1819. Foreldre Hans Rasmussen Dombu og Elen Stensdatter fra Straum.
De hadde Søraunet som "arvefeste" frem til 1821.
Hans døde på Sveneset i Barmanfjorden i 1832. Han kom ikke til Hitra før etter 1801.
Jeg stammer fra en av Gjertruds mange søsken.
Jeg har dåpsdato og konfirmasjonsdato på Gjertrud. Jeg har forutsatt at kirkeboka har en
liten feil. Som far ved komfirmasjonen er oppgitt noe som jeg tyder til Hans Ericsen.
Det tror jeg skulle vært Hans Rasmussen. Det kan da ikke være så mange Gjertrud Strøm
fra Srøm som har en far som heter Hans, en mor som heter Elen (Ellen) Stensdatter og som er 15 år.
Ved skiftet etter faren 5/7 1832 var hun 12 3/4 år og oppholdt seg hos Petter Pedersen Wolden som var gift med hennes tante.
Hun ble konfirmert i Fillan. Bodde antagelig hos sin mor på Straum, eller hos
tante og onkel på Volden.
Men etter konfirmasjonen er hun borte vekk. Antagelig død før 1865.
Takknemmelig om noen kan fortelle hvor hun ble av.

[Knut Ragnar Ansnes]

OK du !
Her er da dåpen, nr. 60 ( høyresiden ) :
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-32
Her står det jo tydelig Hans Rasmussen (Strømsaune) som far,
mens det ved konf. ( nr. 94 ) står Hans Erichsen etter min mening, det kan jo
være en feilskrift det da.
Jeg vet at det finnes en del eksperter på Strømsgrenda, som forhåpentligvis
kan si litt om familien. Ellers så er det jo en jobb å lete gjennom døde 1834 -
1865, men går vi ut fra at hun ikke ble gift, er første halvpart av perioden mest aktuell.

Vennlig hilsen
Knut

[Per Harald Haug]

Takk for svar igjen!
Jeg gjorde noen endringer i forrige innlegg, før jeg oppdaget at du hadde svart,så det blir kanskje litt god dag mann økseskaft.
Jeg har vært gjennom kirkebøkene for Hitra både forlengs og baklengs uten å finne henne,
likeså for Meldal hvor hennes bestemor og bror bodde.
Nå er jo ikke kirkebøkene for Hitra for en del år de mest lettleste, så jeg har antagelig oversett noe. Satser på at noen enten vet noe, eller har bedre forståelse for elendig
presteskrift og/eller enda dårligere blekk.
Siden du også tydeligvis er B+ menneske, så er vi kanske i slekt.

[Odd Roar Aalborg]

Min tippoldefar er Sten Hanssen Svenes, født 1814. Han er en eldre bror av Gjertrud, som ble født 20. sept. 1819. Vet derfor temmelig mye om opphavet her, som bl.a. er viktige tyske verksslekter i Meldal, Kvikne og Kongsberg og den nordenfjeldske embetsslekten Tostrup -- i tillegg til bønder i Orkladalføret, i Hemne og på Hitra. Gjertruds oldemor, Inger Grøtnes fra Hemne, er søster av kjøpmann Hans Stensen Kalkløv i Fillfjorden på Hitra. Gjertruds mormor er fra Rennebu (med mor fra Grindal).

[Odd Roar Aalborg]

Glemte å nevne at Gjertrud nok er oppkalt etter sin mormor, Gjertrud Evensd. Aunhagen. Denne slekten forgrener seg også til Oppdal, Hølonda og Meldal.

Gjertrud har foruten broren Sten også brødrene Erik og Hans og søstrene Ragnhild, Jonetta og Inger Johanna. (Data fra kirkebokutskrifter ved Kåre Hasselberg, Trondheim.)

[Odd Roar Aalborg]

Litt til for oversiktens skyld:

Hans Rasmussen Dombu er i nær slekt med flere andre familier på Strøm:

Hans mor, Mille Hansd., er søster av selveier Jon Hanssen fra Voll i Meldal og Espås i Orkdal og faren, Rasmus Jakobsen Schaar Dombu, er bror av Sivert Jakobsen Schaar Dombu på Strøm, samt i ganske nær slekt med dennes kone, Dordi Toresd. Damli, også fra Meldal og av Dombu-slekten Tostrup Schaar.

På morssiden ætter Hans med all sannsynlighet fra verksslektene Schwanner (smeltere) og Francke (garmakere) fra Thüringen og antagelig også Räfvel (kullbrennere) fra Falun. På farssiden har han opphav i slekten Schaar (sølvverkets byggmester for vannhjulsanleggene) fra Sachsen, som har sin hovedbase i Kongsberg, men er spredt godt rundt omkring. En god del personer av disse slektene var hyttemestere, dvs. tekniske driftsledere i smeltehytter i Kongsberg, Kvikne / Innset og Meldal / Orkdal (Grutseter / Svorkmo), muligens også flere steder.

[Per Harald Haug]

Hei Odd Roar !
Takk for innholdsrike svar. Artig å møte slekta på denne måten !
Vi har samme tippoldefar, og min oldefar var Rasmus Stensen Glørstad.
Spørsmålet blir da selvsagt hvem din oldefar / mor var ?
Du har nok gått lengre tilbake i historien enn meg, så her var det endel nytt som jeg må sortere og tygge litt på.
Din opplisting av søsknene til Gjertrud var ikke helt korrekt.
Jeg siterer fra "Registrerings-Forretning efter avgangne Gaardmann Hans Rasmussen Sveeness" fra 5. juli 1832:
Børn:
1. Sønnen Sten Hansen 17 3/4 År
2. Erik Hansen 6 3/4 " , senere Erik Udløk i Meldal,til Amerika 1890.
3. Hans Hansen 2 "
4. Datter Milde Hansdatter 15 1/2 "
5. Gjertrud Hansdatter 12 3/4 "
6 Ragnhild Hansdatter 10 1/2 "

Elen var "høyst fruktsommelig"

17.september var det skiftesamling på "Thingstedet Hopsøen".
Her "anmeldte" enken Elen Stensdatter at hun siden registreringen hadde født et Pigebarn som i Daaben er kaldet Inger Johanne og nu omtrent 6 Uger gammelt.

[Per Harald Haug]

Det var ikke plass til mer, så jeg fortsetter:
Din Jonetta skal da erstattes med Milde.

Hilsen Per

[Odd Roar Aalborg]

Min oldemor er Mille Stensd. Glørstad, som var gift i en smedfamilie på gården Øya i Fillfjorden på Hitra. Hun hadde utenom brødrene vel kun en søster, som etter hva jeg har hørt var gamlehjemsbestyrer i Trondheim. Mille har ganske mye etterslekt i dag over en god del av landet, deriblant diverse med høyere utdannelse. Jeg var for noen år siden i kontakt med en annen ætling av Sten, da bosatt i Stjørdal. Hun har kartlagt ganske mange av etterkommerne, delvis med data fra mitt miljø.

I tilfelle du ikke vet det kan jeg nevne at Stens kone er Andrea Justine Olsd. Strand (f. 1816) fra Sandstad. Hennes far fra Flatval på Frøya ser et godt stykke tilbake ut til å ha aner i den kjente Åge-slekten i Inderøy (inkl. en linje fra Aspaætten), som er omtalt i en artikkel om lensmannssslekten på Gjørv i Genealogen 1/2001. Dette er ikke dokumentert, men sannsynlig ut fra navn og fadderlister jeg har sett på. Andreas mor er vel helst hun som står oppført i Sandstadboka (fra Vedøya i Sandstad på Innhitra), men konfimasjonslisten oppgir en annen, som muligens er en feilskrift av presten. (Det forkommer faktisk en del slikt i eldre dokumenter.) Dåpen har jeg ikke funnet på Hitra i aktuell periode, så hun er kanskje døpt utenbygds. (Nærliggende Hemne er jo i så fall en mulighet, dertil Agdenes / Ørlandet.)

Listen jeg refererer er jo bortimot riktig i forhold til din versjon. Jonetta og Erik er tvillinger. Hun lever vel ikke opp, siden hun ikke nevnes i skiftet. Kun Mille mangler, men hun er vel antagelig ikke blitt lagt merke til av Hasselberg (som er en meget kompetent genealog).

Anetavlen i dette miljøet sprer seg bakover i tid ganske godt omkring, så den er verd å studere litt. Men en del av den er ikke ferdig dokumentert.

[Per Harald Haug]

Hei Odd Roar ! Mange takk for innholdsrikt svar.
Du ligger nok endel hestelengder foran meg i slektsgraving.
Jeg bruker mye tid siden jeg trippel og kryssjekker omtrent alt jeg kommer borti.
Skulle ønske at enkelte forfattere av bygdebøker hadde gjort det samme !
Jeg måtte sjekke litt i gamle notater vedr. Erik og Jonetta.
Jeg forkastet da Jonetta som mulig søster av Erik. Dette fordi :
1. Erik og Jonetta iflg. kirkeboka er født med 14 dagers mellomrom, men døpt på samme
dag.
2. To forskjellige skribenter har ført inn hvert sitt barn.
3. Jonettas faddere ! 3 faddere med etternavn Parelius. Forhistorien tatt i betraktning
virker det merkelig.
Jeg tror presten har ført kirkeboka i etterhånd og beæret Jonetta med feile foreldre.

Jeg forsto ikke avsnittet om Andrea Justines mor. Jeg har bokført Sten og Andrea som
tremenninger ved at Andrea er datter fra Gjertruds Sivertsdtr. 2. ekteskap. Har jeg blingset ? Men Gjertrud Hansdatter vet jeg fortsatt ikke hvor ble av !!!
Jeg bladde i eldre innlegg og så det var spørsmål om hvor Honnes lå. Fra RV 714 går en vei til Vikan kai. Følg denne 200 m. På høyre side ca. 100 m fra veien ligger en nyere enebolig på tuftene til Honnes med Vikan og Balevoog. Bygningene forsvant rundt 1850, men rester av murene lå til eneboligen kom. Gårdsdriften ble flyttet til Vikan.

Hilsen Per.

[Odd Roar Aalborg]

Takk for hyggelig svar.

Foreslår at vi kan bytte litt her, siden jeg slett ikke er noen god arkivgransker, men forhåpentligvis en god del bedre på å tolke data.

I siste innlegg er du inne på svært interessante ting, siden konfirmasjonslisten oppgir at Andreas mor heter Gjertrud Sivertsd. Farens ekteskap med Gurianne Vedøy inngås først i 1819, så hun må ikke nødvendigvis være Andreas mor, men navnet tyder jo på at hun kan være oppkalt etter Ole Flatvals svigerfar, Andreas Andreassen Vedøy (som jeg har lurt på om kan være identisk med lærer (i Fillan) Anders Anderssen Sødal fra Vinje i Hemne, siden Andreas Vedøys kone er datterdatter av Peder Olsen klokker på Sørseter Fjellvær og dertil kan tenkes å være i slekt med flere klokkere).

Jeg har tidligere valgt å anta at Gjertrud Sivertsd. som oppgis som mor ved Andreas konfirmasjon, er datter av Sivert Dombu på Strøm, siden det ville forklare hvorfor Sten og Andrea gifter seg. Slikt inngifte er jo svært vanlig før i tiden. Imidlertid finnes det i Kvenvær også en annen Gjertrud Sivertsd. som tjenestejente i aktuell tid, og jeg mener å ha sett at Gjertrud Sivertsd. Strøm er gift i Barmfjorden med en og samme ektefelle fra litt etter 1800 til langt ut i samme århundre. Skulle det imidlertid skje at han er død mye tidligere, kan hun jo være mor til Andrea. Men jeg altså ikke hittil sett noen data som tilsier det.

Derfor hadde det vært utmerket om du fant noe mer konkret om dette, så kan du få eldre opplysninger fra meg motsatt vei. Det er absolutt i orden at du kontrollerer skikkelig, men det er også nødvendig innimellom å bruke en del hypoteser, og så underbygge disse så langt mulig. Jeg gjør mye av det, og finner dermed ut litt av hvert, om det ikke da er ferdig bevist. Mye av det som ikke er 100 % sikkert, er jo likevel helt riktig. Jo flere indisier, jo mer sannsynlig.

Ang. Jonetta så påpeker også Hasselberg forskjellen i fødselsdato, men mener det kan være en skrivefeil. Godt tenkelig, men hvis faddermiljø divergerer, så kan jo forklaringen være en annen. (Er det feil her, så kan jo Andreas mor ved konfirmasjonen like så gjerne være galt ført.)

Tar med at Ole Pedersen Flatval i Sandstadboka nevnes som første bruker av Laksåvika, og det er vel faktisk stedet der landets aller første fiskeoppdrettsanlegg i sjø ble drevet av Grøntvedt-familien, var det vel. (Det etternavnet kommer helst fra Kvikne, og er tenkelig slekt av mine aner der.) Også Osterøy (der jeg holder til) hevder å ha vært først med lakseoppdrett, så jeg vet ikke hvorvidt Hitras versjon er helt riktig.

Honnes nær Dolmøya har vært aktuell i forbindelse med opphavet til Mille Stensd. Glørstads ektemann. Jeg har nok dokumentutskrifter til å være rimelig sikker på at hans opphav Ole Karlsen på strandsetet Sandåsen ved Glørstad er sønn av prestesønnen Karl Helgesen Honnes og oldebarn av Guri Audensd. Aspa på Vikstrøm i Dolmsundet -- Fosens største jordeier i 1624. (Hun er søster av prestefruen Mille Audensd. i Hemne, som også er flink med slikt.) På kartet har Honnes faktisk en viss likhet med en hånd sett fra siden, men navnet betyr vel helst noe annet. (De hadde jo ikke fly da navnet ble satt.)

Fortsetter gjerne diskusjonen om dette -- det er på tide. Selv om nye bygdebøker er varslet, så tar det flere år før disse utkommer, og enkelte løsninger mangler kanskje da også. Det gjør de i alle fall i Sandstadboka.

[Knut Ragnar Ansnes]

Smetter innom med et spørsmål til Per Harald: Du skriver at du har sjekket KB Hitra på leting etter Gjertrud Hansdatter. Gjelder det KB Utflyttede også ?

Mvh Knut
PS: Er nok B-menneske ja, men ikke i nær slekt med deg, såvidt vites p.t.

[Per Harald Haug]

Heisan, du har også våkna !
Min svigermor pleide å si: "Når solen går ned i vest, arbeider den late best".
Vi hadde ellers et godt forhold.
Jeg har sjekket alle muligheter i kirkebøken for Hitra,Hemne og Meldal,samt folketelling Norge 1865. + Emigrasjonsprotokoller.
I 1865 ville hun vært rundt 46 år. Nå er jo ikke alle kirkebøkene for Hitra så enkle å
forstå, og når presten på slutten av sitt livsløp kun tok med "Noblessen" så blir det
vrient,
Mange takk for interessen !!!!
Hilsen Per

[Per Harald Haug]

Hei ! Prøvde og sende en PM, men vet ikke om det funket.
Kan du gi meg et hint !
Hilsen Per.

[Odd Roar Aalborg]

Ang. Knuts innlegg ovenfor:

Dere er neppe i nær slekt via det som her diskuteres, men Knut ætter fra en Barbro Hansd. på Hitra, som jeg ut fra indisier mener kan være søster av Sten Hanssens farmor i Meldal og av den første Jon Hanssen Strøm på Hitra (f. 1751 på sorenskrivergården Stokke). Disse har en søster med dette navnet i riktig tid, og hun bor i 1801 ikke i Meldal eller Orkdal. Paret på Jevikåsen i Sandstad holder først til på Ørlandet / Agdenes, men det forhindrer vel ikke at de kan være utflyttere fra Orkladalføret.

Litt viktig ang. dette er det at Jevikåsen etter Barbros tid overtas av Trond Nilssen Olsvik, som er bror av svigerfaren til søsteren til Sten Hanssens kone, Andrea Justine. Stens tremenning, Anders Gabrielsen Strøm (f. 1814), har også samme svigerfar, dvs. Ole Nilssen Olsvik. Hvis Barbro Hansd. er identisk med Stens grandtante Barbro Hansd. fra Meldal, henger dette ganske godt sammen. (Barbro har en datter Katarina, et typisk navn fra tyske verksslekter. Imidlertid har hun ingen Gunhild, som er navnet til Barbros mor i Meldal. Men oppkalling følger ikke alltid de mest rigide reglene. Hennes mann, Gabriel Nilssen, oppgis født i Sverige, men det finnes en smelter Gabriel Nilssen ved Grutseter på 1600-tallet, en ikke helt utenkelig ane.)

[Odd Roar Aalborg]

Litt til:

Barbro Hansd. Jevikåsen har også en datter Anne i Sandstadvika, der med svigermor Anne Jakobsd. Sørseter Fjellvær, som er kusine av Karen Jensd. Drågen Utset, som er mor til Sten Hanssens svigermor, Gurianne Andreasd. Vedøy/ Strand.

Dette viser vel at ren arkivlesing ikke alltid er den eneste brukbare metoden for å finne riktig løsning.

[Odd Roar Aalborg]

Noen flere data:

Jon Hanssen Strøm blir døpt 21.11.1751, mens søsteren Barbro angis å være 16 år i 1769, altså født rundt 1753. Dette samsvarer rimelig bra med at Barbro Hansd. Jevikåsen i 1801 oppgis å være 50 år gammel.

[Odd Roar Aalborg]

En opplysning til:

Ole Pedersen Flatvals mor er en Marit Olsd. (f. 1763), som er litt ubestemmelig.

Oles far, Peder Ågesen Flatval (f. 1748), er enkemann etter Dorthe Olsd. (d. 1786) når han i 1787 gifter seg med Marit Olsd., og forloverne er fra Avløysa og Hallaren på Sør-Frøya. Den førstnevnte av disse er vel Marits. (Peder er sønn av Åge Pedersen, f. 1723, helst som sønn av Peder Pedersen på Sula, som antagelig er sønn eller barnebarn av Peder Johansen Flatval (f. 1631), som er "ved gemen bondehevd" i 1701, dvs. bra stilt til bonde å være. Åge bor på Flatval og dør i 1756, kun 33 år gammel. Han har en bror Peder Pedersen på Bremvåg på Dolmøya, muligens senere selveier på Hallaren, og en søster Margrete Pedersd. på Heien ved Titran. Peder Hallaren som er Peder Flatvals forlover i 1787 er gjerne farbroren.

Tar med at Peder Pedersen Sula og kone Ingeborg er faddere i miljøet rundt Bustvik og Daløy på Sør-Frøya, som tyder på at Åge-navnet på Flatval helst via kvinneledd arves fra Kristoffer Ågesen Daløy (med sønn Åge Kristoffersen) og at Åge Pedersens kone, Kirsten Jonsd., er en slektning og identisk med Kirsten Johansd. Skarsvåg, som er tippoldebarn av Kristoffer Ågesen (bror av lensmann Jon Ågesen Gjørv i Inderøy og Ole Ågesen Kjerringvåg på Dolmøya). Familien på Skarsvåg bruker også navnet Mille, som antyder en evt. kontakt til Bernhoft og / eller Mille Audensd. Aspa i Hemne. Dette samsvarer også med Skarsvåg-slektens sosiale posisjon. ("Ved gemen bondehevd" også der i 1701.) Teorien min svekkes ikke akkurat av at andre Ågesen-folk fra Håvik (også av Åge-slekten fra Daløy) er naboer på Flatval. En losjerende og fattig Anne Ågesd. finnes også der, men hun er muligens fra Norddolm.

Av aktuelle kandidater til å være Peder Flatvals andre kone, som det ikke er altfor mange av til tross for det vanlige navnet, så antyder Hasselberg Marit Olsd. Akset (f. 1765) fra Sandstad (datter av Ole Pedersen og Siri Knutsd. ) som den mest sannsynlige når en tar i betraktning at sønnen fra Sør-Frøya senere gifter seg på Innhitra. Marit Akset ætter nok mye fra Snillfjord, som folket på Innerakset i stor grad gjør. Om dette er den riktige, kunne navn som Siri og Knut ventes brukt her, men det er de ikke.

Litt interessant i den forbindelse er det at Marit Akset muligens har en fetter Paul Olsen (sønn av Mali Pedersd., som godt kan tenkes å være Ole Pedersen Aksets søster, se Sandstadboka s. 336), siden Paul Olsen Hammeren på Frøya er andre fadder for Marit Flatvals første datter Helena i mai 1787. Navnet Paul Olsen er sjeldent i strøket, men jeg er likevel i tvil om de to Paul er samme person. (Katarina Gjevikåsen, Barbros datter, er gift i samme miljøet på Akset.)

[Knut Ragnar Ansnes]

Hei,
og takk til Odd Roar for en meget grundig gjennomgang vedrørende Barbro Hansdatter Jevikåsen, Sandstad. Hun levde fra ca 1751 til 1.6.1832, gift med Gabriel Nilsen, f. ca 1746.
Har i henhold til tidligere info fra samme hold notert at hun gjerne var fra denne slekta i Meldal. Mens dette tidligere har vært noe teoretisk, begynner vel nå summen av indisier å bli såpass sterk at spørsmålstegnene faller bort.
Datteren Anne Martha ble gift med Anders Fredriksen Sandstadvik den 8.7.1809.
Dessverre er det nok slik at man ikke alltid kommer i mål med bare arkivlesing, men må begynne å analysere mange forskjellige data. (Men det kan jo gjøre dette ekstra spennende da ! ) Og i det aktuelle tilfelle, med Barbro Hansdatter, er jeg glad for å ha fått så god hjelp til nettopp dette med analysering.
Per: Når det gjelder meldingen om en PM, går jeg ut fra at den var myntet på Odd Roar.
Gjertrud Hansdatter finner vi altså ikke i KB, går ut fra at det ikke er noen vits i å lete mer der, når du har gått så grundig gjennom. Det er jo feil og hull i KB, spesielt kanskje når det gjelder flytting. Muligens kan hun til slutt finnes utenfor Hitra prestegjeld.

Knut

[Per Harald Haug]

Hei!
Ja, jeg forsøkte og sende en PM til Odd Roar, men vet ikke hvordan det gikk!
Hilsen Per.

[Odd Roar Aalborg]

Hvis noe er sendt til meg, er det ikke mottatt.

[Odd Roar Aalborg]

Til Knut:

Når Katarina er en datter av Gabriel og Barbro, og navnet ikke ser ut til å forekomme nært i slekten til Barbro Hansd. i Meldal, så kan det jo tenkes at det kommer fra farssiden hvis Gabriel også tilhører verksslekter. Om han er født i Sverige, kan han evt. likevel ætte fra verksmiljøet i Norge. (I så fall er jo smelter Gabriel Nilssen ved Grutseter interessant.)

[Per Harald Haug]

Korreksjon til mitt innlegg nr.13.
I 2009 hadde jeg "bokført" Andrea Justine Olsdatter som tremenning av Sten Hansen.
Dette med bakgrunn i prestens skrivefeil i kirkeboka. Jeg så senere at dette ikke kunne stemme.
Gjertrud Sivertsdatter var søskenbarn av Hans Rasmussen Dombu, senere Strøm
og tilslutt Svenes, hvor han døde i 1832.
Gjertrud ble gift med Ole Jakobsen Eidsøen fra Eidsøya, som nå er en del av Hammerstad. Gjertrud og Ole bodde på Stadsvikaunet på Dolmøya.
Jeg har registrert 4 barn, hvorav 3 levde opp. Sønnen Jakob ble gift på Forsnes og har etterkommere. Datteren Karens barnebarn, Laura Pauline, står det mye om i boka
Ansneslandet av Krister Olsen. (Side 257). Etterkommerne hennes heter Broholm.
Datteren Serina ble konfirmert i 1832 som konfirmant nr. 80. Konfirmant nr. 88 er Andrea Justine Olsdatter. Nå var riktignok Andrea ett år eldre enn Serina, men siden Gjertrud og
Ole fortsatt var gift, så er det usansynlig at Gjertrud hadde 2 barn med forskjellige fedre i
samme tidsrom. Serinas barnebarn Ingeborg ble gift med enkemann og nabo Jonas Hansen. Ingeborgs mor, Anne, var 4 menning med Jonas Hansen.
Ole Jakobsen Aune, som han etter hvert kalte seg, døde i 1830, og Gjertrud i 1857.

[Odd Roar Aalborg]

Takk for en interessant redegjørelse.

Moren som oppgis ved Andreas konfirmasjon er nok helst en ren feilskrift, som vel er gjort av presten uten at de det gjelder har vært til stede. All sannsynlighet taler for at det er riktig som Sandstadboka oppgir at også førstefødte Andrea (ved sin død i 1905 oppgitt født på Kleiva under Strand i Sandstad i 1817) er datter av Gurianne Andreasd. Yttergården Vedøy, noe navnet også utvilsomt tyder på. Så vidt jeg har sett bor Ole Pedersen Flatval alt ved Andreas fødsel hos sine kommende svigerforeldre på Strand, og situasjonen kan da neppe være noen annen enn at det dreier seg om et litt utsatt bryllup, som først finner sted i 1819 litt etter andre barnets fødsel. Om ikke presten regnet folk som gifte før ekteskapet var formelt inngått, ble likevel et par av allmuen gjerne betraktet som gift hvis personene levde sammen og evt. var trolovet, og det er vel gjerne et slikt tilfelle vi ser her.

Sten Hanssen Glørstads ene datter heter Maria Dorthea. Siden den eldre søsteren Mille er oppkalt etter sin oldemor på faren Stens side, er vel Maria gjerne det samme fra moren Andreas, og sistnevntes farmor (farfarens andre kone) på Frøya heter Marit, mens farfarens første kone heter Dorthe. Tydeligvis tar de henne med også, så hun har vel da antagelig vært godt likt i familien. Nå heter også Gjertrud Sivertsd. Strøms mor Dordi, men siden Gjertrud alt i et skifte i 1806 nevnes gift med Ole Jakobsen Eidsøy, og er det lenge etter 1816 / 17, er det svært lite sannsynlig at hun er Andreas mor. Ellers på Hitra finnes det i 1801 også en tjenestejente i Kvenvær med samme navnet, men ikke noe tilsier at hun skulle være aktuell her. Navnet Sivert er vel heller ikke brukt hos nær etterslekt.

Nevnte Marit Olsd. på Flatval er hittil ikke identifisert, siden hun har et litt vanlig navn. (En mulig kandidat med aner i Snillfjord finnes på Akset i Sandstad. Fadderlister er dessverre ikke til særlig hjelp her.) En kan jo også tenke seg at hun kan være en søster av ektemannens første kone, Dorthe Olsd., men ingen data viser foreløpig det.

Ole Pedersen Flatvals far, Peder Ågesen, ætter antagelig fra Åge-slekten på Daløy, med opphav fra Kristoffer Ågesen, som sannsynligvis er bror av lensmann Jon Ågesen Gjørv i Inderøy og Ole Ågesen Kjerringvåg på Dolmøya. Disse er antagelig ætrlinger av Berdora Ivarsd. Aspa (erkebispens niese). Jeg regner med at både Peder Ågesens far, Åge Pedersen, og sammes mor, Kirsten Jo(ha)nsd. er av Åge-slekten, Kirsten helst via Bustvik eller Skarsvåg på Frøya. Åge Pedersen, som har broren Peder Pedersen Bremvåg på Dolmøya og søsteren Ingeborg gift med Ole Jonsen Bustvik på Heien ved Titran, er muligens sønn av Peder Pedersen og Ingeborg Jonsd. Sula, som er faddere på Bustvik. I så fall er helst Peder Pedersen sønn (i 1701 nevnes Peder som 1-årig sønn av 70-årige Peder Johansen!) eller barnebarn av Peder J. Flatval, "ved gemen bondehevd" i 1701. (For øvrig har Ole P. Flatval den yngre broren Jon Pedersen på Hommelaunet på Ørlandet, g.m. Anne Iversd. Slette. Se Ørlandsboka II s. 276.)

Ellers har jeg skrevet en del på nettet om opphavet til Sten Hanssen i Meldal og Rennebu. Både hans far og mor ætter fra lensmannsslekter der, dvs. personkretsen rundt Bogevoll, Merk og Kalstad. Det ser ut til at Stens tippoldefar, Petter Johansen Schwanner, er gift med en datter av Anders Velliksen Nordvoll, som synes å være svigersønn av lensmann Tellef Olsen Sørgard Berg i Meldal (f. 1616). Foreløpig er det litt uklart om Petter Johansen er sønn av Margrete Jonasd. Räfvel eller Barbro Pettersd. Francke, det avhenger litt av om Margrete dør på samme tid som hun blir begravet senhøsten 1683. (Hun kan jo evt. ha vært bortkommet på et tidligere tidspunkt og senere gjenfunnet. Petter blir i alle fall døpt på senvinteren 1684 og tydeligvis oppkalt etter garmaker Francke, som da er farens nye svigerfar, den tredje i rekken.)

(Presiserer at nesten alt ovenfor er egne vurderinger, som ikke ellers er nevnt i slektslitteratur. Opplysningene er belagt med opphavsrett, men tillates brukt så langt kilde oppgis.)

[Odd Roar Aalborg]

Tilleggsopplysninger:

I dag tror jeg omsider jeg har funnet ut hvem Peder Ågesen Flatvals første kone er:

I konfirmasjonslisten for perioden 1750-74 finnes kun to Dorte Olsd. nevnt, en på Inntian og en på Håvik. Hun på Inntian synes ikke å være den rette her. Nå finnes det to Håvik, men siden Ole Augustinussen og Martha Paulsd. på Håvik i Kvenvær (Hitra) har Dorte (f. 1746) som den andre av tre døtre, og dertil førstefødte barn hos Peder Ågesen og Dorte Olsd. heter Martha, så er det temmelig sannsynlig at Peder Flatval i sitt første ekteskap er svigersønn av Ole Augustinussen Håvik, som er sønn av Augustinus Hanssen Betten fra Halsa, sistnevnte identifisert av Aud Kalland Sterten i et annet tema her: https://slektsforum.slektogdata.no/view ... hp?t=62370. Denne Augustinus er gårdsgutt på Asmundvåg i 1701. Hans datter og Ole A. Håviks søster er for øvrig gift med Jørgen Svendsen Edøy.

Fortsatt gjenstår det å finne ut hvem Peder Ågesens andre kone Marit Olsd. (f. ca. 1762) er. Det finnes flere med dette eller lignende navn konfirmert rundt 1780. Første barn i dette ekteskapet får navnet Helena. Hvis hun er oppkalt etter sin mormor (navnet brukes ikke i slekten på Flatval), bør de ukjente svigerforeldrene til Peder hete Ole og Ellen. Da har jeg i skattelisten for 1762 funnet to tenkelige par på hhv. Helgebostad og Sula fiskevær, men jeg aner foreløpig ikke om noen av disse er det korrekte eller i det hele tatt passer i tid. På Helgebostad heter mannen Ole Paulsen, som er litt interessant i forhold til Peders første svigermor, Martha Paulsd., like i nærheten. Hun er kusine av Einer Hanssen Flatvals kone, og (nok Einers far) Hans Einersen Flatval er den ene forloveren når Åge Pedersen Flatval (Peders far) gifter seg i 1746. Men paret på Sula er også mulig: Der heter konen Ellen Jonsd., og tredje sønn i Peder Flatvals andre ekte heter Jon (etter Ole og Åge). Peders morfar heter imidlertid også Jon.

Et og annet kan tyde i retning av at Peder Ågesens første svigermor kan være datter av Paul Jonsen Hjertøy (benevnt "Estensen" i 1701), siden hun skal være kusine av Einer Hanssen Flatvals kone, Marit Mogensd. (i 1762), som muligens kan være identisk med Marit Mogensd. Hjertøy, datter av Mogens Jonsen og muligens av Herdal-slekt. (Det forutsettes da at hennes første mann fra Vikstrøm dør ganske tidlig. Han ser ikke ut til å være i live i 1762.) Men dette må foreløpig kun anses som gjetninger

Mer har jeg ikke å berette nå, men identifiseringen av Dorte Flatval er i alle fall et godt steg fremover. Det er viktig å "lese" miljøet når en skal forsøke å løse problemer som dette.

[Odd Roar Aalborg]

Mine videre studier har nå vist hvem Peder Ågesen Flatvals andre kone er, og jeg gjengir det her kort uten å utdype for mye, siden det er ganske komplisert:

Peder Ågesens andre kone er nok i ganske nær slekt med første (ikke helt uvanlig), og må være identisk med Marta Olsd. Smågestrømmen, f. 1762 som datter av Ole Olsen og Maren Johansd. Hjertøy, som gifter seg året før. Hun konfirmeres i 1779 som Marta Olsd. Strømmen (17 år). Hun er mor til Ole Pedersen Flatval på Strand (i Sandstad) og farmor til Andrea Justine Olsd. Strand på Glørstad.

Maren Johansd. er utvilsomt identisk med Johan Andersen Vikstrøm (død 1729) og Marta Mogensd. Hjertøy sin datter Maren (må være født senest 1729 og er nevnt i Hitra II, som her gjengir familieforholdene riktig). Marta Mogensd. Hjertøy er antagelig senere Einer Hanssen Flatvals kone, som heter Marta Mogensd. og skal være kusine av Marit Paulsd. Langøy (Hjertøy), som er Peder Ågesens første svigermor. (Einer Hanssen Flatvals far er forlover når Åge Pedersen Flatval gifter seg i 1746.)

I skiftet etter Johan Anderssen i 1729 på Hjertøy kalles han faktisk med etternavnet "Vikstrøm", noe som ikke akkurat er vanlig på den tid. Det tyder i alle fall på at han må ha en viss tilknytning dit og ikke bare ha vært der i tjeneste.

(Nærmest følgende avsnitt er omarbeidet 21. mars 2012:)

Maren Johansd. er med dette datterdatter av Mogens Jonsen Hjertøy, f. 1676 som sønn av Jon Mogensen Hjertøy. Sistnevnte er i følge manntallet 1701 født i 1643, og han er nok svigersønn av handelsmann Mogens Henriksen Grefsnes, Trondheims borger og muligens en Herdal (eller av annen slekt fra Jemtland ut fra navneskikk). Det fremgår av skiftet etter Barbro Paulsd. Grefsnes i 1797 at Jon Mogensen ikke er hennes sønn og derfor (det viser navneskikken på Hjertøy) må han være gift med hennes datter, Marit Mogensd. Grefsnes, som nevnes i skiftet sammen med søsteren Ellen og brødrene Henrik og Nils Mogensen.

Både forlovere i 1761 og faddere i 1762 viser klart denne anelinjen. I tillegg kommer en rekke andre opplysninger, som godt underbygger den. (Opphavsrett: Odd Roar Aalborg.)

Jeg har foreløpig ikke kunnet indentifisere Johan Anderssen Vikstrøm på Hjertøy og Ole Olsen på Smågestrømmen. I 1801 er en Marta Johansd. (60 år) nevnt blant tjenere hos lensmann Ducke på Vikan, men siden Maren Hjertøy må være født før 1730, kan dette ikke være henne.

Videre opptrer Ingeborg Ågesd. Flatval som fadder på Flatval i 1737, og Anne Ågesd. bor i losji der i 1762, mens Marit Ågesd. Hammervik (Skjelvik) er fadder hos Åge Pedersen Flatval i 1753. Dette er nok de tre døtrene til Åge Johansen Norddolm, og av disse antar jeg at Ingeborg Ågesd. er gift med Peder Flatval og mor til Åge Pedersen (g.m. Kirsten Jonsd. / Jensd. / Olsd.), Johan Pedersen (som døper en sønn Åge), Peder Pedersen (g.m. Inger Pedersd. Bremvåg) og Ingeborg Pedersd. (g.m. Ole Jonsen Heien på Titran, muligens fra Bustvik). Det betyr at det jeg ovenfor har sagt om at Åges far heter Peder Sula antagelig ikke er riktig, siden Peder Pedersen Sula ser ut til å være mer jevnaldrende. Men muligens heter faren Peder Pedersen Flatval, og en slik (kun 1 år gammel) er i 1701 registret som sønn av Peder Johansen Flatval (da "70 år", men litt feil i alder er ikke uvanlig). Peder er "ved gemen bondehevd" og står seg vel da normalt bra i motsetning til ganske mange fattige i strøket.

En alternativ mulighet er at Åge Pedersen Flatval (f. 1723) kan være sønn av Peder Ågesen Norddolm (f. 1684 / 91 og bror av Ingeborg, Anne og Marit), som er nevnt i soldatrullen 1724, og dermed lever når Åge blir født. Han vil jo normalt ha en eldste sønn kalt Åge Pedersen. I så fall er Peder Norddolm helst gift på Flatval. Ser ellers av bl.a. nevnte soldatrulle at det er en del utveksling av folk mellom Flatval og Norddolm, som jo ligger på hver sin side av Frøyfjorden. Noen ser også ut til å komme fra andre strøk, som f.eks. Sylvester Kristoffersen, senere på Norddolm, som på Flatval i 1724 er oppgitt født 1708 i Åsen. Sylvesters datter er første kvinnelige fadder hos Peder Ågesen Flatval når han døper sitt første barn i andre ekteskap.)

Siden det på Flatval er nære kontakter både med Ole Ågesen Kjerringvågs etterslekt på Dyrvik og broren Kristoffer Ågesen Daløys etterslekt på Bustvik og Skarsvåg, må en anta at også Åge Pedersen og sønnen Peder Ågesen sine familier tilhører dette opprinnelig velstående miljøet fra Inderøy på et eller annet vis. På Norddolm ætter de nok fra Peder Norddolm, som eier jord i Ålmo på Ertvågøy, og som er far til klokker Torkild Pedersen (f. 1622) på Meland og Norddolm. Helt utenkelig er det ikke at disse kan ætte fra hr. Torkel Sjursen i Hemne, siden Torkild Norddolm har Randi og Birgitte som søstre og hr. Torkel er gift med Berit og har Ragnhild som svigermor. Et evt. slektskap vil helst gå via Nordmøre.

[Odd Roar Aalborg]

Følgende er belagt med opphavsrett: Odd Roar Aalborg.

Skiftet etter Johan Anderssen Vikstrøm på Hjertøy (Ole Pedersen Flatvals oldefar på sin mormors side) i 1729 inneholder et par gjenstander i sølv merket "POS" og "JAS". Sistnevnte kan være initialene til den avdøde, men like gjerne kan det være en nedarvet eiendel. Førstnevnte passer ikke med familien på Hjertøy, og siden Johan så standhaftig betegnes "Vikstrøm" til tross for at han bor på Hjertøy, så er det nærliggende å tenke på Peder Olsen Vikstrøm. Er han Johan Anderssens morfar?

I skiftet 1716 etter Kirsten Adriansd. Vikstrøm, da ganske nylig avdøde Peder Olsens kone, nevnes sølvgjenstander merket POS og KAD. Her er nok dette initialene til ektefellene. Kirsten har vært gift to ganger, først med en Ole som passer til å være Ole Gundersen (21 år), som sammen med broren Lars Gundersen (19 år) i 1666 nevnes som stesønn av Trondheims borger Jakob Eriksen Øyen i Dolm. Med Ole har Kirsten den før 1716 avdøde sønnen Gunder Olsen, som har barn som arver.

I sitt andre ekteskap med Peder Olsen Vikstrøm (f. 1640) har Kirsten sønnen Ole Pedersen (f. 1678), som er verge for halvbrorens barn (Ole, Jesper og Mali), og datteren Berit Pedersd. Sistnevnte er ikke funnet nevnt med ektefelle, men ut fra sølvet merket "POS" i de to skiftene i 1716 og 1729 og Johan Hjertøys "etternavn" er det ganske tenkelig at Berit Vikstrøm kan være gift med en Anders (Johansen?), og at disse litt etter 1700 får sønnen Johan Anderssen. De nevnes ikke i 1701 eller i skoskatten 1711, ei heller nevnes noen Anders der i militær rulle 1724. Hvis Johan Hjertøy i 1729 har en sølvgjenstand fra Vikstrøm, så er det jo sannsynlig at foreldrene hans dør før den tid, så det kan være grunnen til at Anders mangler i 1724-rullen. Han kan også være gift på Vikstrøm etter 1701, slik at han ikke kommer med der da heller. (Johan Anderssens svoger, Jon Mogensen Hjertøy d.y., er født i 1704.)

Militærrullen 1724 forteller at Peder Olsen (16 år) og Ole Gundersen (18 år) da bor på Vikstrøm. Dette er nok sønnene til hhv. Ole Pedersen og halvbroren Gunder Olsen.

Berit Pedersd. Vikstrøm er firmenning av moren (Maren Pedersd. Falck) til velkjente hr. Petter Dass i Alstahaug. Berits morfar er Adrian Rockertsen (Falck) på Vikstrøm. I 1661 heter den ene av to brukere der Sjur Adriansen (den andre er lensmann Sjur Jørgensen, ant. halvbror av Sjur Adriansens mor, se nedenfor). Siden Adrian Rockertsen (som også har sønnen Melkior) rundt 1630 overtar noe av Guri Audensd. Aspas gods, så er han antagelig hennes svigersønn (og ikke svigersønn av sin nær jevnaldrende fillenevø, hr. Melkior Jakobsen i Hemne, som i stedet er hans svoger) og gift med en datter av Sjur Torkildsen (sønn av hr. Torkild Sjursen i Hemne). Adrian Vikstrøm (f. 1587) er nok sønn av hr. Rockert Adriansen (Falck) på Ørlandet, som er sønn av den fra Nederland innvandrede borgermester i Trondheim, Adrian Rockertsen Falkenér, og dennes andre kone, Margrete Pedersd. fra Fosnes (mellom Rørvik og Namsos).

(En alternativ mulighet: Hr. Rockert Adriansen på Ørlandet har broren Peter Adriansen, som visstnok er svigersønn av hr. Sigurd Amundsen i Verdal. En ikke helt utenkelig variant er da at hr. Rockerts ukjente kone også kan være en datter av hr. Sigurd. I så fall kan Sjur Adriansen Vikstrøm i 1661 være oppkalt den veien i stedet for etter Sjur Torkildsen. I tid er det mulig at jevnaldrende fillenevø hr. Melkior i Hemne kan være Adrian Vikstrøms svigerfar, men det forutsetter at Adrians barn alle er født på 1640-tallet, som flere er, men det "rimer" ikke helt med at han holder til på Vikstrøm allerede rundt 1630.)

I de mer normale boene på Hitra er ikke sølvtøy det mest forkommende arvegodset, så det at det i det hele tatt finnes hos så unge folk som Johan Anderssen Vikstrøm og hans kone Marta Mogensd. Hjertøy, og ikke synes å komme fra Hjertøy, tyder jo på at opphavet på Vikstrøm må være noe mer enn en dreng eller en vanlig husmann, som neppe har noe sølv. I en slik sammenheng kan POS sannsynligvis ikke bety noen annen enn Peder Olsen Vikstrøm, men det gjenstår å dokumentere dette nærmere.

Tillegg:

Svært interessant er det at Jesper Gundersen Hjertøy i 1737 og 1739 døper døtrene Ingeborg og Maria med hhv. Helvig Nilsd. Hjertøy og Jon + Helvig Hjertøy som faddere.
Jesper Gundersen er Kirsten Adriansd. Vikstrøms sønnesønn av første ekteskap. Hvis Berit Pedersd. Vikstrøm som foreslått er mor til Johan Andersen Vikstrøm på Hjertøy (d. 1729), så vil Jesper være halvfetter av Johan. (På Leirdammen under Vikstrøm bor Ole Melkiorsen, som også er fadder sammen med Hjertøy-folk. Han er sønn av Melkior Adriansen Vikstrøm og dermed fetter av Berit Pedersd. og Jesper Gundersens far, Gunder Olsen. En mulighet er at Ole Melkiorsen, 35 år i 1724, kan være far til den uidentifiserte Ole Olsen, som er svigersønn av Johan Anderssen Vikstrøm, men det er foreløpig ren tipping. Det finnes jo en del folk med navnet Ole der!)

Det som skjer på Hjertøy er muligens at når Ole Pedersen (g.m. Helvig Nilsd.) dør i 1727, så overtar Johan Anderssen Vikstrøm (g.m. Marta Mogensd.), og når han dør i 1729, så kommer den sannsynlige halvfetteren på samme bruket? En må jo regne med at Jon Mogensen d.y. er der hele tiden på et nabobruk. (Jesper Gundersen har mye fadderskap fra Karl Øyens familie, så han er gjerne svigersønn der.)

For øvrig er det ikke utenkelig at Ole Pedersen, som flytter inn på Hjertøy i 1720, kan være identisk med Kirsten Adriansd. Vikstrøms sønn Ole Pedersen, som ellers bor på Vikstrøm, men jeg må sjekke nærmere om det er mulig. I så fall kan Johan Anderssen være nevø av Ole Pedersen Hjertøy, som overtar hans svigerfars bruk. Hvis Ole Pedersen Vikstrøm ikke er død før det året, så er det interessant at han ifølge militærrullen 1724 faktisk ikke ser ut til å være bruker der.

[Odd Roar Aalborg]

Litt mer om forholdet mellom Hjertøy og Flatval:

Enken Kirsten Jonsd. etter Åge Pedersen Flatval gifter seg senere med Erik Olsen Bjørnneset, som dermed blir Peder Ågesen Flatvals stefar.

Erik er sønn av Ole Eriksen Bjørnneset og hans første kone Marta Mogensd. (Den neste er søster av klokker og lærer Anders Ingebrigtsen Dolmøy / Bremvåg.) De to kvinnelige fadderne for Erik i 1738 er Helvig Nilsd. Hjertøy og Inger Hansd. Hjertøy. Førstnevnte er enke etter Ole Pedersen (d. 1727), som etterfølger Mogens Jonsen Hjertøy på bruket etter dennes død i 1720. Sistnevnte er gift med Jon Mogensen Hjertøy d.y., også bruker på Hjertøy. Dette tyder absolutt på at Ole Bjørnnesets kone er datter av Mogens Jonsen Hjertøy (f. 1676), som da må ha to døtre med det navnet, siden den Marta Mogensd., som først er gift med Johan Anderssen Vikstrøm og deretter ant. med Einer Hanssen Flatval, ikke kan være den samme Marta.

Hvis dette resonnementet stemmer, så tyder det på at Mogens Jonsen Hjertøys ukjente svigermor også må hete Marta, i likhet med Mogens egen mor, Marit / Marta Mogensd. fra Grefsnes. Ellers blir det litt vanskelig å begripe hvorfor to døtre får samme navnet, noe som ikke er helt uvanlig i eldre tid når to personer i slekten med samme navn begge ønskes oppkalt.

(Oppdatert 31.03.2012: Like gjerne er Ole Eriksen Bjørnnesets kone Marta Mogensd. den samme som Johan Anderssen Vikstrøms, og i så fall er det søsteren som er gift på Flatval. Sistnevnte kalles mest Maria Mogensd., mens både Johan Hjertøys og Ole Bjørnnesets kone heter Marta Mogensd.)

Familieforholdene blir ut fra dette at en datter av Mogens Jonsen Hjertøy som enke blir gift på Flatval med sønnen til Åge Pedersens forlover i 1746, mens en nevø av henne senere blir Peder Ågesens stefar litt etter 1756. Peder Ågesens første svigermor på Håvik (Marta Paulsd. Langøy) er kusine av førstnevnte (den ene Marta Mogensd. Hjertøy) og filletante til stefaren (den andre Marta Mogensd. Hjertøy sin sønn). Peders andre svigermor (Maren Johansd. Vikstrøm / Hjertøy, som er filleniese av hans første) er datter av førstnevnte Marta Mogensd. og dermed kusine av Peders stefar.

Jeg garanterer ikke at alt dette er riktig, men det ser faktisk slik ut. Ut fra dette kan en begynne å lure på om Åge Pedersens kone, Kirsten Jonsd., like gjerne kan være fra Hjertøy (dvs. datter av Jon Mogensen d.y., som muligens går i tid) som fra (av meg) hittil antatte Skarsvåg eller Bustvik. I så fall vil Peders stefar være fetter av hans mor, men det er slett ikke unormalt på den tiden. Videre vil da Peders første kone være tremenning både av Peders mor og stefar, mens andre kone vil være hans egen tremenning og dertil filleniese både av hans mor og stefar.

Det gjenstår å se om dette faktisk er den rette løsningen eller om det hele ikke er fullt så inngiftet. Slike tette familieforbindelser finnes i en rekke miljøer før i tiden, ikke minst hos slike som ønsker å holde sine eiendommer litt samlet gjennom flere generasjoner. Men skiftene viser at boene her er høyst normale, så det er vel da neppe grunnen.

[Odd Roar Aalborg]

Har sett på skiftet etter Ole Pedersen Hjertøy i 1727:

Der forekommer sølvtøy med inskripsjonene "OPS MJD 1715" og "POS KAD 1696". Da er det jo liten tvil om at Ole Pedersen Hjertøy er identisk med Ole Pedersen Vikstrøm, som er sønn av Peder Olsen Vikstrøm og Kirsten Adriansd. Falck.

Oles enke er Helvig Nilsd., men skiftet ser ut til å fortelle at hans barn Peder (17), Kirsten (15), Marit (13) og tvillingene Lisbet og Dordi (10) er fra et tidligere ekteskap, som da må være med MJD, nok en Jonsd. eller Johansd. Siden Ole overtar bruket etter avdøde Mogens Jonsen Hjertøy i 1720, så er det jo ganske sannsynlig at hans første kone er dennes søster, dvs. Margrete Jonsd. Hjertøy. (Hennes søster Barbro er gift på Edøy og deres bror Paul på Langøy.) Det er verd å legge merke til at navnene Lisbet og Dordi (tvillingene) er typiske for slekten til Augustinus Hanssen Betten (fra Halsa) på Håvik (Hitra). Han har to søstre på Hitra med disse navnene, og sønnen Ole A. Håvik har to døtre med samme.

Når Ole Pedersen dør i 1727, overtar tydeligvis Johan Anderssen Vikstrøm, som er gift med Marta Mogensd. Hjertøy. Sølvtøy merket "POS" hos disse tyder på at Johan kan være nevø av Ole Pedersen (ellers vil han vel ikke arve sølvtøy fra Peder Olsen). Han er i alle fall gift med dennes første kones niese. Senere kommer altså Jesper Gundersen Vikstrøm til Hjertøy, antagelig etter Johan Anderssens død i 1729. Jesper er som før nevnt halvnevø av Ole Pedersen og kanskje halvfetter av Johan Anderssen.

Formynderlisten for Ole Pedersens mindreårige barn til slutt i skiftet vise følgende: Kirsten Olsd. har sin tantes mann Svend (Jørgensen) Edøy, Marit Olsd. har Hans Anderssen Flatval, Lisbet Olsd. har Johan (Anderssen) Vikstrøm og tvilling Dordi Olsd. har sin halvfetter Jesper Gundersen Vikstrøm. Hvis Frøyabokas opplysninger om at Hans Anderssen Flatval i 1741 kun arves av søskenbarn er rett, så kan han ikke være bror av Johan Anderssen Vikstrøm. Men Frøyaboka påstår at skiftet skjer i 1761, så jeg vet ikke om den er til å stole på. (Det er Fugelsøy litt for sjelden.) Det virker litt sannsynlig at Anders Hanssen Flatval, som senere bor på Inntian, kan være Hans Anderssens sønn, siden de bl.a. er faddere sammen. (Skannede skifter dekker dessverre ikke 1741.)

Opphavsrett: Odd Roar Aalborg.

[Odd Roar Aalborg]

Mine videre vurderinger av familieforholdene på Hjertøy har ført til dette resultatet:

Skiftet etter Ole Pedersen Vikstrøm på Hjertøy i 1727 viser at alle hans barn er fra et tidligere ekteskap. De siste av barna er tvillinger født i 1717, og det spørs om hans første kone dør omtrent da. Grunnen til at han overtar bruket på Hjertøy ser ut til å være at han som enkemann gifter seg med enken etter sin svoger Mogens Jonsen, som da må være Helvig Nilsd. Dette styrkes mye av at Jon Mogensen d.y. og Ole Eriksen Bjørnneset har hver sin datter kalt Helvig. Ole er g.m. Marta Mogensd., nok fra Hjertøy og helst identisk med enken etter Johan Anderssen Vikstrøm. (Maria Mogensd. på Flatval synes heller å være søsteren til disse, dvs. at Mogens Jonsen Hjertøy har to døtre med bortimot samme navnet, som tyder på at hans svigermor kan hete det samme som hans mor, dvs. Marit / Marta.)

En aldri så liten mulighet er det at Helvig Nilsd. kan være søster av Mogens Hjertøys morbrors andre kone, dvs. Berit Nilsd. Middelfart, først g. m. Henrik Mogensen Burøy, deretter med Anders Melkiorsen Riiber. Hun skal være søster av Henrik Pedersen Helkands kone, Karen Nilsd. Middelfart fra Trondheim. Den første Nilsdatteren kommer nok til Hitra med Henrik Helkand og deretter gifter hun på Burøy seg der. Så spørs det om den tredje, som antagelig kommer kun få år etter, også er søster av de to første. Navnet Helvig brukes mest i borgerfamilier, og er ikke mye å se på Hitra (eller i landet ellers).

Hos formuende Nils Henriksen Helkand på Stor-Vedøy er fadderne ved fem barnedåper stort sett "fintfolk" med biskop, prester osv., men til fjerde dåpen kommer også to lokale, nemlig Jon Hjertøy d.y. og hans kone Inger. Kan det kanskje skyldes at Jon Hjertøy og Nils Helkand er dattersønner av en og samme Nils? (I så fall Nils Kristensen Middelfart i Trondheim.) Også Jon Hjertøy har noen "fine" faddere, men færre enn Nils Helkand. Likevel er det over "normalen" på Hitra.

Tillegg 21.07.2012: Siden det kan påvises en rekke sikre eller sannsynlige forbindelser mellom bl.a. kapellangården og klokkergården i Dolmsundet og prestefamilier i Bjørnør, så virker det nå mest sannsynlig at Helvig Nilsd., som synes å ha moren Maria, kan være datter av kapellan Nils Pedersen (med ætt fra Jemtland) og Maria Sørensd., som litt tenkelig kan være datter av res.kap. Søren Anderssen Skaaning i Roan i Bjørnør.

Skiftet på Grefsnes i 1699 etter Mogens Henriksens kone Barbro Paulsd. forteller at kun Henrik Mogensen Burøy og Nils Mogensen Grefsnes er hennes sønner, så da er det datteren Marit Mogensd. som er gift med Jon Mogensen Hjertøy d.e., som altså er svoger og ikke bror av Henrik og Nils. Oppkalling hos Jon Hjertøy viser tydelig dette.

Selv om det finnes fire med samme navn i passende tid på Nordmøre, så er Jon Mogensen helst fra lokalmiljøet, og i Fosen er da kun Jon Mogensen Småge aktuell. Han er sønn av Mogens Småge, stesønn av Jakob Anderssen Asmundvåg på Småge og antagelig barnebarn av Jens Mogensen og Birgitte Småge, dertil av en Anne som oppgis som mor til en av ektefellene på Småge i 1645, det er antagelig Mogens sin svigermor.

For oversiktens skyld tar jeg med den slektslinjen jeg ovenfor har beskrevet fra Trondheims borger Mogens Henriksen Grefsnes i Kvenvær til Ole Pedersen Flatval på Strand i Sandstad:

1. gen.: Mogens Henriksen Burøy + Grefsnes (f. 1623/26 - e. 1701) g.m. Barbro Paulsd. (1621-1699)

2. gen.: Jon Mogensen Småge? (1643/52-1717) g.m. Marit Mogensd. Grefsnes på Hjertøy

3. gen.: Mogens Jonsen Hjertøy (1676-1720) g.m. Helvig Nilsd. (muligens datter av kapellan Nils Pedersen (Skancke?) og Maria Sørensd. (Skaaning fra Roan i Bjørnør?), i så fall stedatter av handelsmann Anders Andorsen Svellingen på Frøya) (d. 1756 - g. II. m. Ole Pedersen Vikstrøm (1678-1727), som er g. I. m. Margrete Jonsd. Hjertøy (ant. d. før 1720))

4. gen.: Johan Anderssen Vikstrøm (d. 1729) g.m. Marta Mogensd. Hjertøy på Hjertøy (g. II. m. Ole Eriksen Bjørnneset - hun er søster av Maria Mogensd. g.m. Einer Hanssen Flatval)

5. gen.: Ole Olsen (1717/ 20 - 1793) g.m. Maren Johansd. Vikstrøm Hjertøy (f. før 1729) på Smågestrømmen

6. gen.: Peder Ågesen Flatval (1747-1830) g. II. m. Marta Olsd. Smågestrømmen (f. 1762) på Flatval på Frøya (Martas mor er en eldre halvsøster av Peders stefar, Erik Olsen Bjørnneset) (Peder g. I. m. Dorte Olsd. Håvik (1746-1786) på Hitra, datterdatter av Paul Jonsen Hjertøy på Langøy)

7. gen.: Ole Pedersen Flatval (1787-1865) g.m. Gurianne Andreasd. Yttergården Vedøy (1792-1841) på Strand i Sandstad, datter av Andreas Andreassen (ca. 1759-1797).

8. gen.: Sten Hanssen (Schaar) Svenes (1814-1891) g.m. Andrea Justine Olsd. Strand (1816/17-1905) på Glørstad

Det er foreløpig usikkert om Johan Anderssen Vikstrøm i 4. gen. på Vikstrøm kan ætte fra slektene Aspa og Falck, dertil hr. Torkild Sjursens slekt fra Sunnmøre, Trondheim. Tromsø og Inntrøndelag. (DA 28092). Det forutsetter at Johans mor er Berit Pedersd. Vikstrøm, som er datter av Kirsten Adriansd. (d. 1716). Et og annet tyder på at det kan forholde seg slik, men dette motsies av andre data, så hvem som er Johans foreldre er temmelig uvisst. Dette er lenge før det føres kirkebok på Hitra, så en må holde seg til skifter, soldatruller etc., men en sølvtøyinskripsjon i skiftet på Hjertøy i 1729 indikerer som før nevnt at Johan kan ætte fra Peder Olsen (og Kirsten Adriansd.) Vikstrøm. Tilsvarende på Hjertøy i 1727 gjør det helt sikkert at Ole Pedersen Hjertøy er samme person som Ole Pedersen Vikstrøm, som er sønn av Peder Olsen og Kirsten Adriansd. og bror av Berit Pedersd.

Opphavsrett: Odd Roar Aalborg.

[Knut Ragnar Ansnes]

Hei,
ettersom du selv slekter fra nevnte Sten Hanssen (Schaar) Svenes (1814-1891) og Andrea Justine Olsd. Strand (1816/17-1905), gårdfolk på Glørstad, så har du kommet en del generasjoner lenger tilbake her, til handelsborgeren Mogens Henriksen Grefsnes.
Dette er naturligvis interessant for flere. Det gjenstår en del forskning rundt disse slektene som du har tatt for deg her. Av særlig interesse er nok Johan Andersen Vikstrøms aner, som vel ikke er avdekket ennå.

Takker også for mange interessante e-poster !

Mvh Knut

[Odd Roar Aalborg]

Takk til Knut for innlegget.

Korrekt nok er Johan Anderssen Vikstrøms aner foreløpig ukjente, men siden boet hans i 1729 inneholder en sølvgjenstand merket "POS", så må en ut fra sammenhengen ellers anta at han er barnebarn av Peder Olsen og Kirsten Adriansd. Vikstrøm. Familierelasjonene er sterke her med meget tette bånd mellom Vikstrøm og Hjertøy (dertil bl.a. Flatval). Tydeligvis er Johans svigermor på Hjertøy identisk med Ole Pedersen Vikstrøms andre kone, dvs. Helvig Nilsd., og samme Oles første kone er nok Johans svigerfars søster, dvs. Margrete Jonsd. Hjertøy.

Ingen Anders nevnes i manntallet for 1701 på Vikstrøm og ingen passende Anders eller Johan er hittil observert i militærrullen 1724, men det er sannsynlig at Anders gifter seg der først etter 1701, og han kan jo være død før 1724. (Ikke noe skifte registrert.) Sønnen Johan heter i dokumenter konsekvent Vikstrøm, også i skiftet etter ham på Hjertøy. Siden han lever i 1724, bør han kunne finnes i rullen et eller annet sted i strøket. At han eier sølvtøy, som ikke synes å komme fra hans svigerfamilie, viser at han ikke ætter fra de fattigste i området. De fleste bo på Hitra har lite av slikt, kun andre metaller.

Her er en oversikt over anerekken fra Adrian Rockertsen Falkenér til Hjertøy under den uttrykkelige, men hittil ikke beviste forutsetning av at Johan Anderssen er sønn av Berit Pedersd. Vikstrøm:

1. gen.: Adrian Rockertsen Falkenér (d. 1595) g.II. m. Margrete Pedersd. (påstått fra Fosnes - datter av hr. Peder Nilssen der?). (Nederlandsk skipper, forretningsmann og Trondheims borgermester.)

2. gen.: Hr. Rockert Adriansen Falck (f. ca. 1540) g.m. (Kirsten e. Berit?). (Kannik i Trondheim og sokneprest på Ørlandet.)

3. gen.: Adrian Rockertsen Falck (1587- etter 1664) g.m. Lisbet Sjursd. Vikstrøm på Vikstrøm (barnebarn av hr. Torkild Sjursen og Berit Jakobsd. i Hemne + Auden Torsteinsen Aspa og hustru Lisbet på Veigen). (Lisbet eier i 1621 jord i Sykkylven, men det er hennes søster som bor der.)

4. gen.: Peder Olsen (1640-1715) g.m. Kirsten Adriansd. Falck (1646-1716) på Vikstrøm. (Deres sølvtøy arves av Ole Pedersen Vikstrøm og litt av det finnes også hos Johan Anderssen Vikstrøm, begge på Hjertøy.)

5. gen.(?): Anders (Johansen / Hanssen?) g.m. Berit Pedersd. Vikstrøm (?). (Hun er halvsøster av Gunder Olsen Tverrvåg og Lisbet Olsd. Kverven på Frøya og helsøster av Ole Pedersen Vikstrøm på Hjertøy.)

6. gen.: Johan Anderssen Vikstrøm (d. 1729) g.m. Marta Mogensd. Hjertøy på Hjertøy. Se tillegg ang. Johan Anderssen nedenfor!

Videre: Se fra 5. gen. i den tidligere oversikten over anelinjen fra handelsborger Mogens Henriksen Grefsnes. (Kan han kanskje være sønn av jordeier og trelasthandler Henrik Mogensen Rytter / Herdal i Stangvik?)

Opphavsrett: Odd Roar Aalborg (gjelder de deler av stoffet som ikke er kjent fra før).


Tillegg 16/17.07.2012:

På Uttian finnes i 1724 (blant unge folk i rullen) Johan Anderssen, 39 år og født i Trondheim. (I 1701 finnes hos Jens Olsen Herøy i Fillan drengen Johan Anderssen, 10 år og født i Strinda, men dette er ikke nødvendigvis den samme som den senere Johan A. Uttian.) Han er vel der gjerne i tjeneste hos brødrene Anders og Jørgen Falster, hvorav en er lensmann. Ingen andre i passende alder med dette navnet er på denne tid hittil ellers observert rundt Frøyfjorden, og ut fra personmiljøet kan dette godt være Johan Anderssen Vikstrøm, som få år etter er gift på Hjertøy og bor der. Men i så fall er han neppe sønn av Berit Pedersd. Vikstrøm, som jeg antar ovenfor. Hvordan det da kan henge sammen at Johan Anderssen på Hjertøy konsekvent benevnes Vikstrøm og også eier en sølvgjenstand merket "POS" (ant. Peder Olsen Vikstrøm) er uvisst, men en eller annen forbindelse med Vikstrøm-folket må Johan ha, siden han ikke (som ellers normalt) benevnes Hjertøy selv om han bor der. Han er uansett via ekteskap i meget nær familie med Ole Pedersen Vikstrøm på Hjertøy.

Berit Pedersd. Vikstrøms halvbror, Gunder Olsen Tverrvåg, er 33 år i 1701, og hennes helbror, Ole Pedersen Vikstrøm / Hjertøy er 23 år da. Derfor er Berit neppe født stort før 1670, og hun er nok da antagelig ikke mor til en Johan født rundt 1685. Teoretisk er det vel mulig (bl.a. hvis Johan A. Uttians alder er angitt noen år for høy, kanskje ikke så vanlig i militære data som ellers, men det forekommer - det er ifølge Knut Ansnes faktisk et avvik på fem år for Anders H. Falster på Uttian mellom rullene i 1724 og 1745), men så veldig sannsynlig er det ikke.

Folketellingen 1701 for Trondheim er (jeg hadde nær sagt som vanlig) ikke tilgjengelig på nettet, så jeg får ikke sjekket om det finnes noen her aktuell Johan Anderssen der da. Og flere kildedata for Hitra på Kystmuseets nettside lar visst vente på seg henimot evigheten eller litt lenger... (GJENTAR: HENIMOT EVIGHETEN ELLER LITT LENGER...)

[Odd Roar Aalborg]

Litt mer ang. Mogens Jonsen Hjertøys og deretter Ole Pedersen Vikstrøms kone, Helvig Nilsd.:

Jeg har ovenfor antydet at hun kan være datter av Nils Middelfart i Trondheim, siden han påstås å være svigerfar til Mogens' morbror, Henrik Mogensen Burøy.

Navnet Helvig er på denne tid slett ikke noe Hitra-navn, så det kommer helst utenfra, og da antagelig fra litt borger- eller embetspreget personmiljø, noe familiesituasjonen her også gjør sannsynlig.

Utenom herværende familie på Vikstrøm bor også kapellan Peder Kristensen Hagerup Enge der. Han etterfølger kapellan Nils Pedersen, som er g.m. Maria Sørensd. Som enke blir hun gift med handelsmann Anders Andorsen Svellingen på Frøya (delvis på Rottingen), og i 1701 bor hennes sønner Søren Nilssen Krumpen (26 år) og Jacob Nilssen (24 år) hos sin stefar og mor og til dels jevnaldrende stesøsken der. (Krumpen er en dansk uradelsslekt fra Jylland. Maria Sørensd. ætter da muligens fra denne.) Hvorvidt kapellanen har flere barn, dvs. døtre, nevnes jo ikke i tellingen 1701, så det er ikke utenkelig (Frøyaboka påstår at Anders Andorsens eldste sønn, Andor Anderssen, senere bor på Uttian, uten at samme bok nevner ham der, og han er ifølge sjølegdrullen ikke der i 1724. Kfr. at Johan Anderssen fra Trondheim bor der da.)

Kapellan Nils Pedersen er ifølge et skifte i Trondheim i 1689 etter broren Ole Pedersen Leksa også bror av bl.a. Faste Pedersen (dertil Erik Pedersen i Jemtland og nok en Nils Pedersen i Namdalen), som så vidt jeg kan se av "Skanke ätten" (av Robelin) ikke later til å være identisk med den samtidige Faste Pedersen (Buntmaker) Schanke (ca. 1620-1694) på Røros, men ut fra det da i Norge sjeldne fornavnet tilhører gjerne de to Faste Pedersen det samme slektsmiljøet i Jemtland. (Kan hr. Nils og hans brødre kanskje være sønnesønner av lensmann Nils Pedersen (Skancke) i Oviken? Han har en rekke sønner i 1645, inkl. en Peder Nilssen, som ikke senere er kjent. Flytter de til Norge? Kilde: "Skanke ätten" s. 113.) Kfr. her at familien på Hjertøy meget vel kan ætte nettopp derfra, evt. via Rytter og / eller Herdal.

Miljøet Skancke benytter ikke kvinnenavnet Helvig (Hedvig), men Helvig Nilsd. passer i tid og via personmiljø godt til å kunne være en datter av hr. Nils Pedersen, som vel gjerne også bor på Vikstrøm. Hun har døtrene Marta, nok kalt etter hennes svigermor Marta Mogensd. Grefsnes, og Maria, som antyder at hennes egen mor kan hete det. Hr. Nils er altså gift med en Maria! Hvilken Søren sistnevnte er datter av er uvisst, men det er nokså tenkelig en prest. I Roan i Bjørnør er Søren Anderssen Skaaning residerende kapellan i 1664. Han passer i tid - ellers er det få aktuelle hr. Søren i Trøndelag eller i nærheten. Navnet Helvig kan jo evt. komme fra Maria Sørensd. sin slekt. Både Søren og Helvig er navn som peker sørover mot Danmark. (Hr. Søren er kapellan hos hr. Ole Torgersen (f. ca. 1606), som har huskapellan Torger Olsen som sønn. Jeg har lenge gjettet på at vurderingsmann, lensmannsbetjent og til slutt lensmann Anders Torgersen, f. 1665, på klokkergården Meland i Dolmsundet kan være en sønn av sistnevnte, som har hr. Anders i Bjørnør som morfar. Det passer godt i tid.)

At Mogens Jonsen Hjertøy og Ole Pedersen Vikstrøm (sistnevnte er via minst tre linjer av presteslekt) kan være svigersønner av hr. Nils Pedersen må kun anses som en begrunnet gjetning, men bør tas i betraktning som en ganske sannsynlig mulighet inntil noe annet evt. blir bevist.

Skulle Helvig Nilsd. være stesøster av Andor Anderssen Svellingen, og sistnevnte faktisk bor på Uttian, så øker det sannsynligheten for at Helvigs svigersønn, Johan Anderssen Vikstrøm, kan være samme person som Johan Anderssen Uttian, ifølge rulle 1724 f. ca. 1685, med noen års mulig avvik. Mogens Jonsen Hjertøy er dattersønn av en kjøpmann, så miljømessig vil det passe bra om hans kone er stedatter av en tilsvarende et stykke unna, som bevislig henter sin andre kone fra Vikstrøm. (Kfr. også at Kirsten Adriansd. Falck Vikstrøms første mann er stesønn av borger Jakob Øyen i Dolm, som vel gjerne også driver med handel. Hitra II nevner Jakob Eriksen på Øya i Fillan med diverse tjenestefolk, men antagelig er det en feilplassering av Jakob på Øya i Dolm. Slikt er jo ikke helt uvanlig hos Fugelsøy.)

Opphavsrett: Odd Roar Aalborg.

Sist endret av dn12174 den 22 Nov 2012.


Tillegg 23.07.2012:

En mulig forklaring av at Johan Anderssens Vikstrøms bo på Hjertøy i 1729 bl.a. inneholder en sølvgjenstand merket "POS" kan være at Johan (hvis han er identisk med Johan A. Uttian og født rundt 1685) i et evt. første ekteskap kan være g.m. ant. nær jevnaldrende Berit Pedersd. Vikstrøm og deretter i et andre med den godt yngre Marta Mogensd. Hjertøy. Ifølge senere navneskikk i familien må en i så fall anta at Marta er mor til Johans datter Maren Strømmen. Noe skifte etter Berit Pedersd. Vikstrøm er ikke funnet, men skannede skifter i DA mangler for årene 1718-1723. I skiftet etter faren Peder Olsen i 1715 betegnes Berit som fullmyndig. Hun representerer da seg selv, og ingen ektemann er nevnt.

[Odd Roar Aalborg]

Tar en oppdatering her ang. Helvig Nilsd. på Hjertøy:

Som før nevnt har hun døtrene Marta og Maria, hvorav førstnevnte er oppkalt etter sin farmor og sistnevnte da sannsynligvis etter sin mormor, dvs. at Helvig helst er datter av Nils og Maria, som samsvarer med kapellanparet på Hitra på 1680-tallet, hr. Nils Pedersen (av Skancke-slekt?) og Maria Sørensd. (Skaaning?). Hr. Nils Pedersen er nevnt i konsumpsjonsskatten 1683 og 1684, samt som avdød i skiftet etter broren Ole P. Leksa i Trondheim i 1689. Skifte etter hr. Nils mangler, siden det registeret begynner i 1691.

Meget interessant er det her at når Helvigs sønn, Jon Mogensen Hjertøy, i 1737 døper sin datter Maria, så er fire av seks faddere følgende: Ludvig Frederik Broch, Rasmus Bull, Doret Kirstina Broch og Christiana Sophia Broch. Hhv. er disse daværende sokneprest, sønn av forrige sokneprest, dertil ant. daværende sokneprests mor, mens sistnevnte er noe uviss, siden daværende sokneprests første kone (av tre) heter Ovidia Christina og dør noen måneder før. (De to siste fadderne er Hans Anderssen Flatval, g.m. Inger Jonsd., og nok barnefarens søster, Maria Flatval.)

Jon Mogensen er på farssiden av kjøpmannsslekt, så hvis faddere skal hentes inn fra "fintfolket" er det for hans del mer naturlig med en representasjon fra slikt miljø enn fra prestegården. Forklaringen er nok da helst at hans mor har en ganske nær tilknytning til prestene på et eller annet vis. (Antagelig tilhører ikke hans kone, Inger Hansd., en prestefamilie. En litt sannsynlig mulighet er at hun er søster av Einer Hanssen Flatval, som er g.m. hennes manns søster. Ekteskap mellom søskenpar er vanlige før i tiden.)

Dette styrker vel ganske mye mitt forslag om at Mogens Jonsen Hjertøys og senere Ole Pedersen Vikstrøms kone, Helvig Nilsd., er prestedatter og stedatter av kjøpmann Anders Andorsen Svellingen på Frøya. Dertil ætter hun sannsynligvis fra dansk adel, siden broren da er kalt Søren Krumpen, og et slikt navn blir vel neppe tatt rett ut av løse luften.

Helvig Nilsd. er for ordens skyld tippoldemor til Ole Pedersen Flatval på Strand i Sandstad, men hun har også mange andre ætlinger på Hitra og Frøya, så dette bør jo interessere flere grener av slekten.