om navn i slektstavler, anebøker o.l.

Moderatorer: MOD_Kildereg, MOD_Generellt

Svar
Erling Sandø
Innlegg: 90
Registrert: 5. januar 2009 kl. 10.47
Sted: MOSBY

om navn i slektstavler, anebøker o.l.

Legg inn av Erling Sandø » 6. februar 2011 kl. 13.42

Jeg lurer på om det er en bestemt mal en skal bruke når legger in navn , kanskje spesielt fornavn i slektsdatabasen. Navnene endrer seg jo gjennom tidene. Noen eksempler : Iver ved dåpen i 1851 er blitt til Ivar ved begravelsen 70 år senere . Ougmund i eldre folketelleinger blir til Ommund, osv. Det kan listes opp mange eksempler. En skal være kildetro er det sagt, men skal en bruke navnet fra de eldste skriftlige kilder eller de nyeste.
Dessuten for ekteskap og ektefellers navn: Er regelen alltid å benytte hustrus pikenavn konsekvent. Summa: Fins det en fast norm for dette?
mvh
Erling Sandø

Brukeravatar
dn01013
Innlegg: 2007
Registrert: 1. desember 2004 kl. 18.57
Sted: SONGE
Kontakt:

Re: om navn i slektstavler, anebøker o.l.

Legg inn av dn01013 » 6. februar 2011 kl. 15.29

Det kommer an på programmet ditt.

For min part registrerer jeg som fornavn primært slik det er registrert ved dåpen (selv om dette frem til ca. 1897, muligens så tidlig som 1893) var basert på hva presten trodde foreldrene sa, men etter regulativet (ikke norsk lov) som påla foreldre å skrive ned på papir hva de ønsket å døpe barnet med, er i hvertfall stavingen i kirkeboka normativ.

Normalisering ville jeg være skeptisk til. Det er gjort flere forsøk, men de færreste gjør det likt, så om man normaliserer bør man oppgi kilde for normaliseringen.

Og ny normalisering vil være opplegg til polsk riksdag. Det er like mange synspunkt på en normalisering som det er meningsytrere :-)

Ivar Ståle Ertesvåg
Innlegg: 5745
Registrert: 12. desember 2004 kl. 13.08
Sted: TRONDHEIM
Kontakt:

Re: om navn i slektstavler, anebøker o.l.

Legg inn av Ivar Ståle Ertesvåg » 6. februar 2011 kl. 15.30

Nokon vil seie det finst ein fast norm for dette. Og så vil du oppdage at dei som seier det ikkje er samde om korleis normen ser ut....

Eg trur det einaste alle (iallfall dei aller fleste) er samde om, er at når du registrerer kjelder, skal dette gjerast bokstavrett. Kva du presenterer i oppsettet ditt (slektsboka) kan du langt på veg velje sjølv.

Mange vil også meine at når ein person faktisk sjølv brukte ei viss skriftform av namnet sitt, så er det rettast å bruke denne. Spørsmålet då vert kor godt du veit kva personen brukte og om du veit at han/ho var konsekvent i bruken.

Etternamn/slektsnamn for gifte kvinner kan vere meir komplisert enn det ser ut til. Det var nokre tiåar (frå 1923 til ca. 1970) då regelen var at kona fekk mannen sitt slektsnamn når dei gifta seg. Det var i tillegg vanleg praksis før og etter, men mindre vanleg dess lenger vekk frå tidsrommet ein kjem (dvs. før 1923 og etter 1970-åra).
Det same gjeld barneflokkane: ein brukte ekte patronym etter faren, ein brukte faren sitt patronyn som etternamn, ein brukte faren sitt slektsnamn eller gardsnamn som etternamn, ein mora sitt slektsnamn, .... og ein kjøpte seg gard og tok gardsnamnet til sitt etternamn.
Før 1923 var eigentleg alt lov - og etter 2002 er også det meste lov.

Erling Sandø
Innlegg: 90
Registrert: 5. januar 2009 kl. 10.47
Sted: MOSBY

Re: om navn i slektstavler, anebøker o.l.

Legg inn av Erling Sandø » 6. februar 2011 kl. 17.36

Takk for svar :) Ikke noe fasitsvar altså, men likevel , for meg en en viss klargjøring. Når jeg dokumenterer kilden bruker jeg originalen. men i ei slektsbok f.eks. er det mer en smakssak . M.a.o. den "dikteriske frihet". Dette har vel også i stor grad gjeldt for bygdeboklitteraturen.
mvh
Erling Sandø

Brukeravatar
dn01013
Innlegg: 2007
Registrert: 1. desember 2004 kl. 18.57
Sted: SONGE
Kontakt:

Re: om navn i slektstavler, anebøker o.l.

Legg inn av dn01013 » 6. februar 2011 kl. 18.04

Erling Sandø skrev:Takk for svar :) Ikke noe fasitsvar altså, men likevel , for meg en en viss klargjøring. Når jeg dokumenterer kilden bruker jeg originalen. men i ei slektsbok f.eks. er det mer en smakssak . M.a.o. den "dikteriske frihet". Dette har vel også i stor grad gjeldt for bygdeboklitteraturen.
mvh
Erling Sandø


For bygdeboklitteraturen er den dikteriske frihet et kjempeproblem i og med at leser ikke vet at det som skrives er fiksjon og ikke fakta.

Derfor må vel mesteparten av bygdebokslitteraturen fra før 2ooo skrives helt om slik at den er faktabasert, og ikke fiksjonsbasert, som f.eks. Vegårsheibøkene :-(

Erling Sandø
Innlegg: 90
Registrert: 5. januar 2009 kl. 10.47
Sted: MOSBY

Re: om navn i slektstavler, anebøker o.l.

Legg inn av Erling Sandø » 6. februar 2011 kl. 18.25

Takk for den! Det synes jeg var en nyttig korreksjon. :!:
mvh
Erling Sandø

Svar

Gå tilbake til «Generelt»