Jeg arbeider med med bok om den eldre Amalie Skram som skal komme ut på Gyldendal i 2012. I den forbindelse er jeg på jakt etter Amalies far, Mons Monsen Alver. Han var født i 1819 i Alversund, og døde antakelig i USA, kanskje i Chicago-området, i 1898.
I følge Amalies brev til Hulda Garborg fra 1898, som er utgitt i Janet Gartons bok Amalie Skram: brevveksling med andre nordiske forfattere, København: Det Danske Sprog- og Litteraturselskab/Reitzel, 2005, har det stått en annonse i en (antakelig norsk) avis sent på året 1898 om at Mons Alver, kalt John Oliver (sic.) var død, og at han etterlot seg en datter på tolv år og en amerikansk kone.
Dette er oppsiktsvekkende opplysninger, siden det (fremdeles i følge Amalie, denne gang i brev til hennes andre ektemann Erik Skram, gjenngitt i Elskede Amalie: brevvekslingen mellom Amalie og Erik Skram , utgitt av Janet Garton, Oslo: Gyldendal, 2002, kom et anonymt brev til hennes bror Ludvig Alver en gang på slutten av 1870-tallet om at faren var død. Familien må dermed ha fått et sjokk da notisen sto i avisen mange år senere om at han var "død på ny".
Mons Alver gikk konkurs i Bergen i 1863, og reiste til Amerika.
En kjær amerikansk venn av meg, Clair Haugen i Moorhead, Minnesota, som nylig døde, har hjulpet meg til å finne ut at Mons led skibbrudd på overfarten Liverpool-Halifax, og siden returnerte til Liverpool. Han jobbet på et dampskip på The Great Lakes og senere i en fabrikk i Chicago.
Hans kone (altså Amalies mor) Ingeborg og Amalies yngste søsken flyttet til Christiania i 1868. Mons returnerte til Christiania tre ganger (1869, 1874, 1877) for å få Ingeborg og de de to yngste barna til å bli med ham til Amerika, men uten å lykkes. Det var altså etter dette at brevet kom til Amalies bror om at faren var død.
Disse opplysningene fremgår også hos Amalies første biograf, Antonie Tiberg, som utga biografien Amalie Skram som kunstner og menneske i 1910.
Det er selvsagt oppsiktsvekkende at Mons Alver skal ha giftet seg igjen i USA og fått en datter. Det betyr jo at Amalie kan ha etterkommere (over there). Dessuten må ha jo ha vært bigamist!
Jeg ville vært svært takknemlig om noen kunne hjelpe meg med å finne ut hva som skjedde med Mons Alver/John Oliver. Det ville dessuten utgjøre et betydelig bidrag til Skram-forskningen!
Jeg klipper inn det min venn og hjelper Clair Haugen fant ut for meg før han døde.
Jeg har nå begynt på et kurs i slektsforskning på Nesodden her hvor jeg bor, hos kunnskapsrike og entusiastiske Harald Lorentzen. Det er han som har tipset om dette forumet.
Clair Haugen skrev:
I used the LDS search engine using all of John/Mons' names with no hits on their IGI--which In think decodes International Genealogical Index. With just Oliver and Alver I got quite a few, but they all were born in Kentucky and such. IGI indexes research by Mormons made for religious purposes. I'll go back and see what other kinds of indexes I can find. Not today.
For Amalie Skram I got several hits but got none with the surname Alver or Muller (various spellings). I found out where she's buried. It confirmed she was born in Bergen and christened at Domkirken. She was married 3 Apr 1884 to Asbjørn Oluf Erik Skram in Copenhagen. There are birth and death dates for him, too.
http://www.familysearch.org/eng/search/ ... rompage=99
It might be that some LDS member has been searching Amalie's or Erik's genealogy, and if we knew who, those people might have information about John/Mons.
I believe I have found Lovise's birth register (attached). The LDS guys say that Sivert is a variation of Sjur, as you might well have known since you were 18 months old. Sjur Lassen, Lovise's putative father, was a musketeer (that's infasntry, but you probably know that, too).
http://www.familysearch.org/eng/search/ ... rompage=99
Accepting that requires believing she was born in Bergen. The points that match are her name and birth year, and my rule of thumb is to require 3 points of contact. However the LDS research mostly is reliable--at least, it's subjected to rigorous scrutiny because it's used for "sealing" an ancestor. Possibly I understand the Mormon doctrine behind that, but I've been boring enough without going on to explain something else you've known forever.
Så langt er jeg altså kommet i dette arbeidet med å oppspore Amalies far.
Beste hilsen
Merete Morken Andersen
