Uekte barn - barnefaren m.m.

[Kjetil Fjogstad]

I kirkebøkense står det ved uekte barn f.eks., farens navn opplyst av mor til barnet. e.l.

Er det noen som vet hvordan 'reglene' for dette var ?

Hva hvis f.eks. barnefaren ikke ville vedgå tilfellet ? De hadde jo ikke DNA tester på denne tiden....


Hva med barnebidrag ?

[dn22196]

Ja det var et godt spørsmål.Jeg selv har funnet en del uekte barn som min oldefar var pappa til.Selvsagt kan man ikke stole 100% på at riktig far er oppgitt.I mitt tilfelle har det vært det,da jeg har sikre kilder.Som regel var det mormor til barna som oppga barnefarens navn.Og det var vel ikke ofte det var usant.Når det gjelder barnebidrag var vel det heller ikke aktuelt den gangen.Nok en gang tar jeg mine forfedre som eksempel.Min oldefar prøvde å ordne opp for sin uekte datter.Men ble heller fortalt at han ikke var ønsket.Noe jeg tror var veldig vanlig den gangen.Synd at det var sånn.Men systemet er jo bedre på det område i dag.Det var nok mange barn som aldri fikk se sin ordentlige far.og heller ble oppdratt av morens nye mann.Uten kanskje å vite at de hadde en annen far.Da min bestefar fikk vite at han hadde en annen far da han var 30 år,ble det både gråt og forferdelse.Men dette skjer jo også i dag.Så det er jo ikke noe som har blitt borte med årene.Men det var et bra spørsmål å stille ihvertfall

[dn04977]

Heisann

Når det gjelder barnebidrag (Farskapsbidrag for barn utenfor ekteskap) så har det faktisk eksistert sidan 1763.

[dn22196]

Hei selv om barnebidrag har eksistert så lenge så var det ikke alle som hadde så mye å rutte med den gangen.Min oldefar prøvde på andre måter å hjelpe til.Men etter en stund ble han jo gift og fikk flere barn.Så hans uekte datter ble nok :GLEMT:Men hennes mamma var fra en familie med større muligheter til å bidra økonomisk.Jeg tror mange uekte barn aldri fikk noen hjelp fra sine fedre.Dette fordi det var vansklig å bevise at det var de som var fedre.Men en del uekte barn fikk jo nye fedre.Og da var det ikke som i dag.Man hadde lite eller ingen kontakt med sine ekte fedre.Det er mange slike historier å lese om.Og utrolig mange uekte barn ble født på 1800-1900 tallet.Men som sagt et innteressant tema å ta opp

[Kjetil Fjogstad]

Hei, Takker for tilbakemelding. Min morfar (f.1920) var uekte barn og hadde aldri noen form for kontakt med sin far. Dog er jeg blitt fortalt at faren betalte bidrag tidlig i barneårene.
Når har det seg slik at faren hans også var uekte barn, og etter hva jeg er blitt fortalt så var heller ikke her noen form for kontakt mellom dem.

Jeg vet at min morfar iallefall var 'nysgjerrig' på sin far og ønsket nok å ta kontakt men det føltes vanskelig mtp at faren hadde stiftet ny familie m.m. Nå i ettertid så er jeg blitt fortalt at faren hans også ønsket kontakt men motet manglet.... Dette viser litt hvordan det var i de tider jmf med hvor uproblematisk dette er i dag!

[dn22533]

Kona sin bestefar var såkalt uekte barn. En idiotisk ting å kalle ett lite barn..I kirkeboken for Hadsel er gutten oppført med barnefar Adolf Nilsen.Moren til gutten kalte faren for Hilmar Nilsen.Det sa hun til den dag hun døde.Drept av vådeskudd av sin egen bror som var den samme som hadde angitt Adolf som barnefar til presten.Gutten var da 8 år gammel.Adolf var i området hele tiden.Hilmar var tilbake fra USA da unnfangelsen skjedde.Emigrasjonslistene til USA er tydelige.Hilmar var tilbake på kjent område ved guttens dåp-konfirmasjon-bryllup uten å gi seg til kjenne.Guttens onkel på morsiden dro til USA sammen med Hilmar før fødselen.Med eksellent hjelp fra Margit in Minnesota fikk jeg sporet Hilmar Engbert Knudsen til Washington state.Hilmar hadde tatt etternavnet til faren.Bilder Margit sendte av personer som kunne være halvsøsken til gutten viste seg å være the spitting image , ett speilbilde av den da 80 år gamle gutten.Jeg har sett bilder av Adolf og hans offspring.De er ikke i nærheten av likhet.Gutten - Andor Nilsen- levde hele sitt liv som enebarn på Bitterstad.Treffende navn ? Uten å vite om 4 søsken i Unaiten.Hams sønn Ove Kristian , min svigerfar , sa da han fikk se bildene fra Margit - herregud det e jo han pappa.........Ove K. er som sin far Andor også enebarn.Tenk for et kaos det skal være i hodet hans når han som 66-åring får vite at han har 4 ekte onkler og tanter- og litt flere fille-greier da ei tante var gift noen ganger.12 søskenbarn-kona har noenogtredve tremenninger.

Hvor mye kan vi stole på innføringer i kirkebøker ?????????????????????

hilsen Odd Einar Tømmerås

[gj05340]

Hei!
Kom nettopp over denne tråden.
Vi har noe slikt her og. Vi har hele tiden hørt at en bror av min oldefar var faren til en "uekte" gutt. Og jammen ble vi ikke overrasket da vi så at det var min tippoldefar som var innført i kirkeboka som far. Men her tror jeg det er sønnen og ikke faren som er rett far. Det er ikke alt som er rett det som står i kirkebøkene nei.

Hilsen Beate

[Bjørn-Tore Olsen]

hei,
når det gjelder "uekte" barn så vil det rett og slett si: utenomekteskapelig,
i boka: Våre røtter, håndbok i slektsgranskning står dette godt forklart.
Vanskeligere er det ikke...

[dn21920]

Når det gjelder "utlagte barnefedre" og økonomisk bidrag fikk jeg forklart fra Statsarkivet i Bergen at det bare var for den utlagte barnefaren å nekte farskapet - ved ed, så var det ingen sak lengre.

Med det forstod jeg at man ikke kan garantere å finne noe mere opplysninger hos bidragsfogden o.lign.

[21592]

Leser denne tråden med stor interesse

Jeg lurer litt på dette om hvordan man kan vite om vedkomne som står oppgitt i kirkeboken som far til det uekte barnet virkelig var det. En av mine slektninger er et uekte barn. Jeg har funnet tre forskjellige navn på hans far, fornavnet har alltid vært det samme men ikke etternavnet. Ingen av etternavnene stemmer med det som sies på folkemunne, jeg lurer på om moren ikke ville oppgi den rette faren. Jeg vet moren ba svigerdatteren sin om å brenne noen papirer etter sin død, skulle ikke forundre meg om svaret lå blant disse papirene.

Har funnet et bilde av personen som det sies at faktisk er faren til min slektning, de er så like at man kunne tro de var brødre(evnt far og sønn ), det kan vel neppe være noen tilfeldighet. Men jeg vet liksom ikke om man kan drive slektsgranskning på det grunnlaget...?

[Per-Olav Broback Rasch]

Etter 1917, da uekte barn fikk arverett, kan det finnes saker omtalt i tingbøkene/dombøkene, men det var som regel kun hvis faren nektet for farskapet.

[Remi Trygve Pedersen]

Vanskelig problemstilling du nevner der, Mari. Og det gjelder ikke bare uekte barn, men også de ektefødte. Var ektemannen alltid far til barnet? Dessverre er den eneste måten vi kan få svar på dette spørsmålet å ta DNA-tester og jo lengre det er siden personene levde jo vanskeligere er det å finne materialet med DNA i.

Det eneste vi stort sett kan være sikre på etter at mor startet å bli nevnt i kirkebøkene er hvem som var mor til barnet. På 1700-tallet og tidligere, når bare far ble nevnt, kan vi egentlig aldri være 100% sikker på hvem som er verken mor eller far.

Remi

[dn18250]

Jeg har i flere år søkt i Sverige for å finne rett far til en ane født i 1788. Hun ble innført som uekte barn og med mors navn. Mor betalte en bot til kirken pål. 32 saksøre og ble absolvert(fritatt for sin synd) i kirken.

Jeg har ikke funnet en legarsmålsdom, hvor den dømte ble ilagt bot til Kongen, kronen, herredet, målsegaren, frelset och kyrkan.
Istedenfor å betale bøter var det mange som gikk i fengsel som ikke hadde penger.

Gjennom en gammel historie i slekten har jeg visse personer å forholde meg til som far.
Uten å ha en ren mannslinje å forholde seg til via DNA testeing så er det umulig å fastslå farskapet mot en bestemt person, som levde på 1700 og ut i 1800 tallet.

Jeg søker etter å finne flere holdepunkter uten at det kan bli en fullgod dokumentasjon, men som kan gi ytterligere holdepunkter til historien, som har pågått i slekten ifra ca. 1813.
Kartlegging til nærheten imellom mor og den potensielle far og spesielt til stedet hvor leiermålet ble begått.
Portrett og fotolikhet.

Hva annet kan jeg søke etter?

[dn20645]

Hvem skal en tro på?

Da jeg starta opp denne hobbyen, dro jeg rundt til de gamle i bygda. Ble da spurt om jeg virkelig ville rote opp i alt dette som var skjedd, men meg bekjent hadde mine aner "lite svin på skogen'". Fikk da høre at min mormors far, som ble enkemann da mormor ble født, var far til de 3 yngste barna på nabogården. Spurte de gamle i familien om dette var riktig, og alle bekreftet det hoderystende. Alle "visste" det, men i kirkebøkene er den gamle bonden på nabogården ført som far.

Hva skal en tro? Oldefar var rødhåret, det var disse naboungene også, bare en av dem har etterslekt, men så langt har jeg ikke tatt kontakt, noe informasjon arkiverer jeg bare:-)

[dn18979]

Denne diskusjonen opplever jeg jevnlig etter hvert som søket gjennom generasjonene bakover utvikler seg. Min oldemors farmor (antatt) ble født "uekte" 10 februar 1759, og i kirkeboken står anført hvem som ble utlagt som far og at moren 26 november 1758 "udstod Kirkens diciplin" for leiermål , mens faren 7. mars 1759 også "udstod Kirkens diciplin". Når slike straffer ble utført må vel rette foreldre være konstantert? Undres for øvrig på hva akkurat "kirkens diciplin" akkurat bestod i. Skrifte foran menigheten? Bot? Gapestokk på kirkebakken?

[Anne Lise Hovdal]

Etter første gangs leiermål var det vel bare skrifte fremfor menigheten på 1700-tallet tror jeg, men hvis hvis de som fikk barnet var for nært beslektet ble det bøter. Jeg har en forfar som i 1724 fikk barn med en for nær slektning(hans farfar og hennes mormor var halvsøsken), og han måtte iallefall betale det dobbelte av det hun måtte betale(har forsøkt å tyde saken i tingboka). I tillegg måtte de stå offentlig skrifte.

Hvis det skjedde 3 eller flere ganger at de fikk barn utenfor ekteskap, så kunne det i verste fall ende med tukthus. Har en formor i Ål Hallingdal som på slutten av 1740-tallet og utover 1750-tallet fikk 6 barn utenfor ekteskap, og 4 av disse med samme mann som til og med satt i fengel
for militærnektelse. Hun fikk tukthusstraff etter den 3. og 5.gangen iallefall(6 år den ene gangen og 8 år den andre gangen). Hun fikk kanskje også det etter 4.gangen, men det har jeg ikke funnet noe om. Hun sonet nok ikke alle disse årene, for hun fikk publics absolvenet for "fylderi og bannskap" i 1758 da hun enda skulle ha vært i fengsel. Hun ble faktisk til slutt gift med han som var far til 4 av barna hennes, og det siste barnet født fikk de etter at de ble gift.(gift i 1763).

Har også en formor i Rana på Helgeland som i 1718 hadde 3 aktuelle fedre til sønnen sin som ble født sent på året 1717. Hun ble blant annet dømt til å stå i gapestokken 2 søndager etter prekenen, betale bøter, kagstrykning(offentlig rising) og å flytte fra sognet.

[Erlend Eriksen Mæhlum]

En liten kommentar:
Fogderegnskapene har med vedlegg for regnskaper over leiemål. Hvor lenge man kan finne regnskapene i fogderegnskapet vet jeg ikke, men det er ivhertfall opp til 1800-tallet. Og bot måtte betales selv om det var første gang, eller om man var i slekt eller ikke. De eneste som var fritatt for bøter (ihvertfall på 1700-tallet) var soldater ved første gangs forseelse. Før 1723 var det også bøter for å få barn før vielsen "for tidlig samleie" , noe det var endel av. Boten for fortidlig samleie (3-36) var betydlig mindre enn vanlig leiemålsbøter (6-0 for kvinnen og 12-0 for mannen). For gifte menn så ble det foretatt registrering av eiendelene hans og jeg tror han måtte bøte halve boet. Kunne man ikke betale boten eller skaffe kausjonist så ble man ofte sendt på tvangsarbeid (spinnehus-festningsarbeid o.l). Det finnes helt sikkert andre eksempler enn de jeg har nevnt overnfor også. Eksemplene min er fra første del av 1700-tallet.

[dn18979]

Mange takk for interessant informasjon! Ganske tankevekkende å sammenlikne med livet i dag....

[gj10931]

Finnes disse tilgjengelig på internett?

[dn21920]

Jeg tillater meg å sitere fra boken "I hine hårde dage" av Nils Johan Stoa:

"Leiermål var betegnelsen på ulovelig og straffbar samleie, og markerte en moralsk og juridisk grenselinje for akseptert seksuell aktivitet. Allerede i middelalderen hadde lovverket regler for dette, men under påvirkning fra Kirken ble dette mye strengere utover 1500- og 1600-tallet. Fra 1617 ble både menn og kvinner straffet for den slags. Førstegangs leiermål medførte bøter, 12 daler for menn og 6 daler for kvinner. Dette var en betydelig straff, tatt i betrakning at ei ku på den tiden kunne kjøpes for 3 daler, og en hest for 10-12. De som ikke kunne betale for seg - og de var mange - skulle straffes på kroppen, det vil si med fengsel eller gapestokk. I tillegg måtte leiermålsdømte stå offentlig skrifte i kirken og bekjenne sin skyld i alles påhør. Ved gjentakelse vanket det fengsel og deretter pisking og det som verre var. Selv når synderne giftet seg, vanket det straff. Kom ungen til verden før en sømmelig tid var gått, ble det bot, men da var beløpet mindre og ektefellene slapp skriftemål.
Militærpersoner slapp både bøter og skriftemål ved første gangs leiermål. Dermed lå det til rette for at disse kunne påta seg farskap mot en passende godtgjøring. Dette var en ordning flere kunne tjene på, både soldaten selv, barnefaren og barnets mor. Alle unntatt statskassen. Dette var myndighetene klar over, og i forsøk på å bremse den slags ble det truet med straffarbeid for soldater som løy på seg farskap. At øvrighetens bekymring ikke var ubegrunnet, får vi inntrykk av når vi leser bøtelistene. Soldater og dragoner var i påfallende antall blant de oppførte barnefedrene.
Utover 1700-tallet ble leiermålstraffene mildnet, og myndighetene ble mindre fundamentalistiske i sin jakt på skjørlevnet. Skriftemålsstraffen falt helt bort i 1767 og erstattet med noen dagers fengsel på vann og brød - kanskje en mindre påkjenning for dem det gjaldt. I 1812 ble bøtene for førstegangs- og annengangs leiermål avskaffet. Men også kriminalloven fra 1842 hadde fengselsstraff for tredje gangs leiermål".

Jeg håper at dette belyser temaet.

Stoa fortsetter videre med å forklare en variant av leiermålet - hor.
Men det er vel neppe interessant for dette temaet. Jeg kan, hvis noen ønsker det, komme tilbake til hva han skriver om dette.

[20027]

Dette var opplysende for meg. Kan du i tillegg svare på følgende:

1. Var det kirken v/presten som var dømmende instans ved slike forseelser eller var det retsvesnet?

2. Hvor ble slike dommer protokolert og er disse protkollene tilgjengelig på internett?


Mvh
Svein H

[Erlend Eriksen Mæhlum]

Det står i innlegg her: "I 1812 ble bøtene for førstegangs- og annengangs leiermål avskaffet. Men også kriminalloven fra 1842 hadde fengselsstraff for tredje gangs leiermål".

Dette er nok sikkert riktig, men jeg synes det er litt rart at prestene i Lofoten og Vesterålen sender inn lister til fogen (kontribusjonsregnskapet) for de som har fått barn utenfor ekteskap i lang tid etter 1812.

Jeg har bare sett på regnskapet inntil 1825, og det var lister frem til da også for førstegangs leiermål. Litt rart at de sendte inn lister, og at disse er bevart, når de ikke hadde noen betydning....

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Jeg tillater meg å sitere fra boken "I hine hårde dage" av Nils Johan Stoa:
"Leiermål var betegnelsen på ulovelig og straffbar samleie, og markerte en moralsk og juridisk grenselinje for akseptert seksuell aktivitet. Allerede i middelalderen hadde lovverket regler for dette, men under påvirkning fra Kirken ble dette mye strengere utover 1500- og 1600-tallet. Fra 1617 ble både menn og kvinner straffet for den slags. ...

Dette kan ikkje stemme. I sakefallet i Lensrekneskapen for Sunnmøre 1606/07 http://folk.ntnu.no/ivarse/avskr/sakefall1607.html
er begge straffa for " frilleleffnit", hans bot er to gongar hennar (typisk 2 og 1 dr.).

[Ivar Ståle Ertesvåg]

1. Var det kirken v/presten som var dømmende instans ved slike forseelser eller var det retsvesnet?

2. Hvor ble slike dommer protokolert og er disse protkollene tilgjengelig på internett?

1. rettsvesenet.

2. same stad som andre dommar er protokollerte, tingbøkene. Førebels (for det meste) ikkje, men det er vel meininga dei skal kome.

[dn21920]

Jeg tillater meg å sitere fra boken "I hine hårde dage" av Nils Johan Stoa:
"Leiermål var betegnelsen på ulovelig og straffbar samleie, og markerte en moralsk og juridisk grenselinje for akseptert seksuell aktivitet. Allerede i middelalderen hadde lovverket regler for dette, men under påvirkning fra Kirken ble dette mye strengere utover 1500- og 1600-tallet. Fra 1617 ble både menn og kvinner straffet for den slags. ...

Dette kan ikkje stemme. I sakefallet i Lensrekneskapen for Sunnmøre 1606/07 http://folk.ntnu.no/ivarse/avskr/sakefall1607.html
er begge straffa for " frilleleffnit", hans bot er to gongar hennar (typisk 2 og 1 dr.).

Jeg er ikke i den situasjonen at jeg er kapabel til å vurdere om Stoa har rett eller ikke, men jeg sjekket avskriften mot boken og kan ikke se noen annen feil enn to små bokstaveringsfeil i min sitering; "lovelige", mot lovlige og "straffbar" mot straffbart.

[dn31877]

http://www.kildenett.no/artikler/2007/1195047194.78