Om DIStreff

[Remi Trygve Pedersen]

Ikke helt enig med deg der, Tore.

Martianne skrev:

En forutsetning for å uttale som om hvordan DIS-treff fungerer er at man selv har sendt inn bidrag!

Og du skrev:

Mariannes forusetning om at man må ha bidratt til DIStreff for å kunne mene noe om DIStreff

Det er forskjell på å uttale seg om hvordan noe fungerer, og kunne mene noe.

Hver og en av oss kan mene mangt om DIS-treff, men for å uttale oss om hvordan DIS-treff fungerer, så må en faktisk ha levert inn et eget bidrag en gang etter 2000. Uten å ha levert inn eget bidrag får du ikke full tilgang til alle av DIS-treff sine funksjoner, og kan så klart heller ikke uttale deg om funksjoner du ikke har sett eller har peiling på.

Remi

[dn03022]

Det har vært noen "åpne dager" i DIStreff, i forbindelse med arrangementer som slektsforskerdagen, og da har jeg vært innom.

[Remi Trygve Pedersen]

Fint det, Tore, at du viser interesse.

Dersom du ikke har levert inn bidrag til DIS-treff eller kjørt GEDtreff på din egen database, så har du fremdeles ingen peiling på informasjonen som blir gitt tilbake ved en GEDtreff og en DIS-treff kjøring.

Dette materialet med forskjellig informasjon består av mellom 20 og 30 filer (har ikke orket å telle alle) som kan komme til god nytte for en slektsinteressert og hans/hennes database.

Det du har vært innom er med andre det som ligger på DIS-Norge sine DIS-treff sider når de har vært åpne for alle, du har med andre ord gått glipp av all den andre informasjonen en får ved å levere et bidrag.

Igjen, en kan mene mangt om DIS-treff, men ikke uttale seg om funksjonene før en har levert inn et bidrag. Fordi du får ikke tilgang til alle funksjonene uten å ha levert inn et bidrag. Det som ligger på DIS-Norge sine DIS-treff sider er ikke en gang halvparten av den informasjonen en bidragsyter får tilbake. Mesterparten av informasjonen blir sendt tilbake til bidragsyter og er informasjon som kun er tilgjengelig og spesifikk for hver bidragsyter.

[dn03022]

Jeg forstår. Er i grunnen glad for at jeg ikke har fått alle disse filene tilsendt. Har jo ikke så stort behov for å finne folk som forsker på det samme. Disse finner man også på andre måter.

[dn22204]

Jeg forstår. Er i grunnen glad for at jeg ikke har fått alle disse filene tilsendt. Har jo ikke så stort behov for å finne folk som forsker på det samme. Disse finner man også på andre måter.

Hihi. Der lurer jeg på om vi har kommet til bunns i dette. DIStreff er jo nettopp for å komme i kontakt med folk som forsker på det samme. Jeg har stor nytte av å finne treff større enn 6 for å finne andre som strever med samme dumme slekta som meg...

Mvh
Petter Stene

[dn03022]

Selvfølgelig er vi ikke til bunns i saken.

Jeg har - og har i mange år hatt - store problemer med at en foreningen jeg er medlem av, har så store feilmengder liggende i et tjenestetilbud til medlemmene. Jeg trodde de eksemplene jeg gav ovenfor var tilstrekkelige for å vise dette. Men det ser ut til at jeg ikke blir trodd. Hva jeg oppfatter som feil, blir bagatellisert eller bortforklart. I og for seg ikke overraskende, siden det har pågått slik i henved 20 år.

En del har trukket frem at medlemmer flest ikke forsker på middelalder. Det er jeg helt enig i. Men mange medlemmer er interessert, selv om de ikke forsker selv. At bare et par prosent av innholdet i DIStreff er eldre enn 1600, forteller ikke om interessen for stoffet, men om kildefattigdommen (og annet). Hvis det er slik (som mange hevder) at innholdet før 1600 er så perifert i forhold til tjenesten, og dessuten så lite, så hadde det vel ikke vært noe problem med å fjerne det ? Jeg har foreslått å fjerne innhold eldre enn 1600. Jeg forutsetter at forslaget mitt behandles formellt. (Forslaget opprettholdes.) Innholdet før 1600 trengs omtrent ikke, for å finne andre som forske rpå samme slekt, og i den grad man må ha navn fra før 1600 med, så gjør Slektsforskerbasen samme nytten.

Jeg er urolig over at debattantene her - og de ansvarlige for DIStreff - er så overfladiske og bortforklarende med hensyn til feilmengden. Ingen av forslagene deres vil hjelpe på dette. Dvs ingen av forslagene som dere har kommet med, kan endre feilmengdene. Det eneste som hjelper, er en aktiv redigering.

Jeg skal imidlertid forsøke fremgangsmåten som er foreslått, med innberetninger / kommentarer av feil. Jeg har ikke tro på at det virker, så jeg regner med at min kritikk av DIStreff senere presenteres i eksterne fora.

[dn18596]

Alf, Om du mener det er enklere å få en fungerende løsning om du integrerer funksjonen med normalisering av kildekvalitet i hovedprogrammet, så har jeg selvfølgelig ikke noe imot det. Men om det gjør att det tar tid, lang tid, å få ferdig, så synes jeg det er feil. Jeg bruker og har brukt flere slike små program for konvertering av datafiler, kalender, adresselister, kontoutskrifter etc. De er enkle å gjøre og krever ikke så mye av brukerne. Jeg har selv gjort ett par tre lignende som OpenOffice makroer, men dette krever sikkert Java eller noe som går raskere og det får de som kan det gjøre.

[Rolf Bjerke Holte]

Jeg forutsetter at forslaget mitt behandles formellt. (Forslaget opprettholdes.)

Jeg er urolig over at debattantene her - og de ansvarlige for DIStreff - er så overfladiske og bortforklarende med hensyn til feilmengden. Ingen av forslagene deres vil hjelpe på dette. Dvs ingen av forslagene som dere har kommet med, kan endre feilmengdene. Det eneste som hjelper, er en aktiv redigering.

Jeg skal imidlertid forsøke fremgangsmåten som er foreslått, med innberetninger / kommentarer av feil. Jeg har ikke tro på at det virker, så jeg regner med at min kritikk av DIStreff senere presenteres i eksterne fora.

Innspill her i dette fora tar vi som "jobber" med DIStreff med oss, men det er ikke ensbtydende at det blir utført av den grunn. Noen ting er ikke ønskelig å løse, andre lar seg ikke løse praktisk, noe er bortkastet i forhold til nye planer. Vi prøver å gjøre jobben best mulig, for de fleste. Vi har ingen lønn eller andre ytelser. Våre prioriteringer er styrt av de planer vi har lagt frem for styret, de avtaler vi har gjort med de andre foreningene. Endringer i policy'er tar vi opp med vårt styret, slik at det er foreningen som i praksis setter disse.

Tore jeg foreslår at du sender ett skriftlig forslag til styre i DIS Norge, og gjerne til de andre nordiske foreningene som har sin variant av DIStreff, siden vi har lagd deler av dette i felleskap. (Og nei Niels, det ikke fordi DIS Sverige selger ett slektsrogram at videreutvikling av en ny fellesløsning har stoppet opp, ligger på ett helt annet plan)

Personlig mener at det er uproblematisk at det er feil i DIStreff, fordi jeg mener at DIStreff tjener sitt formål selv med feil. DIStreff er ikke og skal ikke være en fasit. Feil i egen slekt har vi alle, også du. Så lenge folk tar DIStreff for det det er "data samlet inn av vanlige mennesker, for deres hobby slektsgranskning" (Betviler ikke at det finnes de som har dette som mer enn en hobby). DIStreff er ikke en kilde, men ett verktøy for å skape kontakt. Jeg er ikke ute etter feilfri slekt, dog jobber aktivt mot mindre feil!

En annen sak er at jeg ofte har sagt er at DIStreff lager feil. Dette er noe vi jobber for å redusere, men det skjer, og vil fortsatt skje. Hvorfor? DIStreff tolker stedsnavn, siden dette ikke er en eksakt vitenskap men basere seg på deg regler og unntakt man kan putt inn i en datamaskin vil det alltid forekomme feil fra tid til annen. DIStreff konstruerer navne varianter for at man kunne få treff, siden kun første ledd i fornavn er søkbart. Kan resten tolkes som patronymikon og eller slektsnavn lager vi "søke" varianter av disse. Vi tar vare på alle navn for visning! Alle foreldre får en hendelse som lagt til seg, sine barns fødsler. Dette er ikke noe som vi har lagt skjul på. Dette gjøres for at hensikten til DIStreff skal oppfylles. Å finne felles slekt.

Du er hjertlig velkommen til dine meninger, men fakta feil og misforståelser det mener jeg at det er på sin plass å siifra om. Dersom du mener at dette er overfladisk og bortforklarende, ja så får du det.
Min påstand er at dette faller på sin egen urimelighet.

Alle som leser dette gjør ihvertfall opp sin egen mening!

[dn01013]

Alf, Om du mener det er enklere å få en fungerende løsning om du integrerer funksjonen med normalisering av kildekvalitet i hovedprogrammet, så har jeg selvfølgelig ikke noe imot det. Men om det gjør att det tar tid, lang tid, å få ferdig, så synes jeg det er feil. Jeg bruker og har brukt flere slike små program for konvertering av datafiler, kalender, adresselister, kontoutskrifter etc. De er enkle å gjøre og krever ikke så mye av brukerne. Jeg har selv gjort ett par tre lignende som OpenOffice makroer, men dette krever sikkert Java eller noe som går raskere og det får de som kan det gjøre.

I og med QUAY i dag ikke støttes uansett, må det programmering til.

Så arbeidet må uansett til, og dette du foreslår eksternt program til blir da en parentes i problematikken, og uten programmering fra min side, spilt tid for deg.

[dn03022]

Rolf, du skriver at noe ikke kan tas hensyn til, bl a fordi dere jobber med nye planer. Akkurat dette med nye planer tok jeg opp allerførst i denne debatten, og da ble det forsåvidt avklart (av Torill) at slike nye planer ikke finnes for DIStreff. Ellers så hadde jeg jo ikke videreført diskusjonen. Jeg skal sende forslaget som epost til styret, som du nevner.

Petter, du skriver avslutningsvis at påstandene mine faller på sin egen urimelighet. Vel, det er her snakk om påstandene mine om at DIStreff har svært mange feil. Det er fordi min påpekning av feil blir avvist, at mine påpekninger må føres over i andre fora.

[dn01013]

Tore, det det ikke finnes planer om er å gjøre DIStreff om til noe annet enn hva DIStreff er i dag, nemlig en metode for å identifisere felles forskningsfelt mellom slektsforskere og gi disse en mulighet til å finne hverandre og komme i kontakt med hverandre.

Det er ingen planer om å endre DIStreff til det du mener DIStreff er, en autorativ kildebase.


Det Rolf skriver om, er endringer av driftsform av DIStreff på nettet, fra å være en dobbeltindeksert flat fil til en SQL-basert database hvor vi kan åpne for helt andre søkeformer, bl.a. søk på fornavn, søk på gårdsnavn relatert til personer og masse annet.

Vi anser det å være misbruk av vår tid å drive med en form for brannslukking i dagens søkesystem og heller bruke disse krefter til å lage en god databaseløsning.

Når det gjelder verktøyet for å lage Distreff-bidrag så er det ingen planer om å endre radikalt alle algoritmer for setningsanalyser for å normalisere stedsnavn.

Skriver folk Solberg og mente gården Solberg i Holt eller Solberg i Drangedal eller en eller annen Solberggård, så vil Solberg bli identifisert som Beitstad, fordi Solberg var et sokn i Beitstad. Dermed vil Eilef Solberg fra Drangedal havne i Beitstad om registrant ikke gadd registrere gården som Solberg, Drangedal.

Men er det forfalsking ?

Pga. slike normaliseringsfeil er det også svært viktig å kontrollere med BÅDE bidragsyter og kilder.
Kildene for Beitstad vil forhåpetligvis vise at Eilif Solberg ikke levde da Eilev Solberg i Drangedal levde, men har registrant forfalsket slekta?

Kontakt med registrant vil ant. avdekke at selvsagt er dette Solberg i Drangedal. Alle vet jo det at det er Solberg, så hvorfor registrere Drangedal. "Det er opplag".

Men for en parser som kun kjenner navn på sokn og kommuner er dette ingen opplagthet.

Samme gjelder for No. Det er jo opplagt Norge. Men er det det? GEDtreff vet om danske sokn og analyserer også det. Og, No er et sogn i Hind herred i Ringkøbing amt.

Så man finner derfor mye slekt landsforvist dit.

Altså vil DIStreff ALDRI NOENSINNE KUNNE BLI EN KILDE, OG MÅ ALDRI ALDRI ALDRI bli brukt som kilde for noe som helst annet enn som kilde for spor for hvor hvilke kilder det kan være fornuftig å lete videre i.

[Rolf Bjerke Holte]

Tore, du lyver!

du skriver at noe ikke kan tas hensyn til, bl a fordi dere jobber med nye planer.

Feil, skrev absolutt ikke det!

Akkurat dette med nye planer tok jeg opp allerførst i denne debatten, og da ble det forsåvidt avklart (av Torill) at slike nye planer ikke finnes for DIStreff. Ellers så hadde jeg jo ikke videreført diskusjonen.

Også feil, du spurte ikke opprinnelig om planene med DIStreff, men hovedformålet. (se sitater nedenfor) Dette skal ikke forandres med ny versjon. Kort sagt er ny versjon en samme som i dag, men dataene ligge i en database med de muligheter dette gir! Hva er ikke DIStreff databasen en database? Nei det er den ikke. Den er en stor fil som "vi" har utviklet søkefunksjonalitet til, med egenutviklede indekser. (Ut i fra tidligere tråd så blir dette for teknisk for deg, men andre som kan litt IT vil skjønne hva jeg mener)

Vil hovedformålet med DIStreff i årene fremover være å søke nålevende slektninger ? Eller noe utover dette ? (Dette er altså ikke et spørsmål om dagens formål.)

Spørsmålet mitt gjelder om dette forholdet / denne definisjonen - er gjeldende for f eks de neste 10 årene ?

Petter? Jeg heter fortsatt Rolf. Det var jeg som sa det om urimelighet, og det var ikke fordi du påpekte at DIStreff hadde feil. Men fordi du fortsatt ikke har forstått at hensikten med DIStreff.

Hadde ikke tenkt å kommentere det med andre fora, men siden du insisterer. Dette er å furte!
Jeg har alltid sagt at diskusjon er ok, og kan høre på det andre mener. Alle kan ikke få viljen sin oppfyllt. Du fikk også beskjed/ tips til å få dette ordentlig behandlet av styret.

[dn03022]

Rolf, jeg vet at du ikke heter Petter. Men det er nå slik at Petter er Petter, så når jeg skriver Petter så mener jeg han og ikke deg. Ikke lyver jeg heller. Du virker litt desperat som beskylder meg for dette. At jeg furter, kan derimot være riktig. Det er i såfall fordi jeg trodde det var mulig å luke ut de mange åpenbare (eldre) forfalskninger i norsk slektsforskning som har spredd seg så sterkt i DIStreff. Det er intet annet sted i norsk genealogisk litteratur at falskneriene har fått så gode vekstmuligheter som hos DIS-Norge. At dette fortsatt skjer, er ille.

[dn22204]

Her tror jeg det må quotering til for å holde tunga rett i munnen...

Petter, du skriver avslutningsvis at påstandene mine faller på sin egen urimelighet. Vel, det er her snakk om påstandene mine om at DIStreff har svært mange feil. Det er fordi min påpekning av feil blir avvist, at mine påpekninger må føres over i andre fora.

Rolf, jeg vet at du ikke heter Petter. Men det er nå slik at Petter er Petter, så når jeg skriver Petter så mener jeg han og ikke deg.

Altså så mener du meg. Jeg har ikke brukt ordet urimelighet i det hele tatt. Jeg tillater å sitere meg selv.

Tore, du har oversett et vesentlig ord når du vurderer Torills påstand. Nemlig "nålevende", så hele tankerekken om uriktighet i hennes utsagn faller på det faktum.

Jeg referer da til Torills setning, og denne siterer jeg gjerne ordrett: "DIStreff er IKKE laget for å finne nålevende slektninger."

Du skrev (og dette er det jeg svarte på): "Torills påstander i hennes siste innlegg (om at DIStreff ikke er et forum for å finne slektninger), står i klar strid med definisjonen som er klippet inn her."

Jeg kan ikke se at hennes setning på noen som helst måte står "i klar strid" til noe som helst, i den grad det i hele tatt er ment å ha noe relevans. Det skal jeg ikke ha noen mening om.

Jeg reagerer på feilaktige slutninger og et noe uheldig ordbruk når du forsøker å gjenskape det folk har skrevet. Spissforumleringer og muligens noe provokativt språk er gode virkemidler for å få liv i en debatt, men på et eller annet tidspunkt bør ting få en substans som ikke virker kontra-produktivt.

Jeg synes at DIStreff gjengen har fått en del innspill, og kanskje at middelaldergenealogien på nordisk plan bør vurdere å moderere bidrag med personer før 1600. Vi har ikke verktøyene til dette på plass i dag, men kanskje vi kan. I mellomtiden, så må jeg nesten gjenta meg selv, når jeg sier at vi kan undersøke hvor omfattende problemet faktisk er. Jeg er enig i at selv en grov feil/falsum i DIStreff i utgangspunktet er for mye, men er det en storm i et vannglass vi hisser oss opp over her?

Jeg synes forøvrig at påstander som
"Det er i såfall fordi jeg trodde det var mulig å luke ut de mange åpenbare (eldre) forfalskninger i norsk slektsforskning som har spredd seg så sterkt i DIStreff. Det er intet annet sted i norsk genealogisk litteratur at falskneriene har fått så gode vekstmuligheter som hos DIS-Norge. "
er drøye når det pr dags dato ikke finnes et eneste kvantitativt bevis på hvor omfattende problemet er. Refererer til avsnitt over om spissformuleringer og provokativt språk.

Mvh
Petter Stene

[dn01013]

Tror jeg vil vinkle dette med å finne andre slektsforskere fra en litt annen vinkling, en som ant er mer relevant for deg.

Tore V
Du er opptatt av å registrere strays så man kan finne disse. Men, en straysliste viser ikke nødvendigvis slektsrelasjoner og det kan være problem å identifisere hvor vedkommede kom fra.

Her kommer faktisk DIStreff inn som en ressurs.

Har man flaks, kan et søk på soknet og personen kanskje løse gåten, fordi et medlem har brukt et skifte som nevner vedkommende eller en annen kilde som kopler vedkommendes nærvær i soknet der han fungerer som strays, men også viser vedkommendes slektsrelasjoner ut fra kilden.

På chatten i forfjor en gang var det en sørafrikaner som søkte om hjelp til å finne slektninger i Norge og oppga et navn som jeg først søkte på i Digitallarkivet og fant morsomt nok vedkommende og også hvor døpt, i Langesund. Søkte derfor for moro skyld i DIStreff på navnet og begrenset til Langesund. Ett tilslag dukket morsomt nok opp.

Hun var datter til søster til min tttippoldemor fra Sandefjord, så det var altså meg selv som var slektning til denne dama som dukket opp i Sør-Afrika, fra Norge (uten sted), men med fødselsdato kjent. Digitalarkivet ga en god kandidat på årstallet og kirkeboka bekreftet dato for dåp og fødsel.

DIStreff fortalte meg at det var meg selv som hadde levert data, faktisk om jenta, men jeg hadde ikke registrert hvor vedkommende dro ut i verden.


Hvis alle bidrar, vil mange flere slike løse tråder kunne bli løst.

(Nei, du ville ikke hatt andre kilder tilgjengelig som ville ha fortalt deg at det var meg du skulle kontakte om du hadde tatt jobben på chatten den kvelden.
Det var fordi han spurte flere ganger og den kvelden var jeg trøtt etter mange timers programmering, først jobb, og så GEDtreff og ant. kommunikasjonsprogram på serverside resten av kvelden.

[dn20923]

Jeg råder deg, Tore, til å legge inn noen generasjoner i DIS-treff, slik at de andre ikke diskvalifiserer dine synspunkter. Det du uttrykker er, slik jeg ser det, meget berettiget og viktig. Leverer du inn, tror jeg du vil få enda bedre skyts på de områder du stiller deg kritisk.

Alf Christoffersen (og Rolf Holte) har åpenbart utført et imponerede arbeide vedr. utviklingen av GIStreff/DisTreff. De muligheter denne systematiske løsningen gir oss til å heve standarden på våre egne opplysninger og finne samarbeidspartnere må være gull verd for ethvert medlem. Responstiden for mitt innsendte bidrag, var også bare til å ta av seg hatten for.

Så langt - alt bra! Men denne DATABASEN, som man kan søke etter opplysninger og klatre i, den vekker alvorlige bekymringer hos meg.

Dessverre avslører databasen at slektstrærne rundt omkring inneholder skremmende mange feil - i hvert fall på de slektene jeg forsker på. Jeg søker opp en person, velger et av treffene og får listet opp tre forskjellige dødssteder under hverandre! For den linkede faren kommer det to forskjellige fødesteder, Når de neste treffene for andre personer er nesten like gale – feil årstall, feil foreldre osv. – da blir jeg virkelig betenkt.

Både vikingkonger og andre berømtheter ligger inne her, ser jeg. Kong Sverre er i et treff født i 1149 i Washington. (Norske leksikon får skjerpe seg som tydeligvis verken har årstall eller fødested riktig.) Olav 2. Haraldsson er i et treff født i St. Louis, Missouri i 1013. Hva Olav Kyrre gjorde på stedene Namur og Door i Wisconsin, USA, skulle jeg (og historikere) gjerne like å vite. Og gad vite om noen av kongene gjennom DIS-treff har fått noen flere agnatiske etterkommere enn historikerne vet om - til glede for lettbente nordmenn og tillitsfulle norskamerikanere. Årstall for fødsel etc. som en historiker aldri har våget å sette på papiret, fremsettes her uten forbehold. Det samme gjelder middelalderpersoner - og personer på 1700-tallet, for den saks skyld.

Jeg ser at min norske stamfar ligger inne med fornavnet Johan Hartvig 20 ganger, mens bare en håndfull har sjekket sikre kilder og fått med seg at han kun het Hartvig.

Jeg har har lest DIS-formaningene, og ser det jo selv i praksis, at man ikke kan adoptere data fra DIS-treffprogrammet. Men mange andre forstår nødvendigvis ikke det – eller tar det ikke så alvorlig. De finner den søkte personen, registrerer de vitale opplysningene og søker videre på neste person. En tid senere kommer opplysningene på disses hjemmeside og i disses nye bidrag på DIS-treff. Slik spres ”slektsvirusene” og fremstår mer og mer overbevisende.

Så her gjør DIS akkurat det foreningen formaner at medlemmene IKKE skal gjøre; videreformidle tvilsomme data – til og med uten kildeangivelse. At en slik database gjøres tilgjengelig for hvermann – og i denne formen, svekker etter min mening seriøsiteten til DIS.

Databasen gjengir innsendte bidrag, etter at disse er ”filtrert mht. kvalitet”. Når DIS så tilgjengeliggjør opplysninger i databasen, vil mange oppfatte informasjonen som "legitimert" av DIS. Det er alvorlig!

Det holder ikke at DIS-ledelsen og utviklerne poengterer den ideelle hensikt og bruksmåte. Det er hva som fremstår i praksis, og hvordan dette i praksis (kan) misbrukes, som er avgjørende. DIStreff er en yngleplass for "slektsvirus".

[Otto Jørgensen]

Til Einar Schelven Munthe-Kaas

Jeg har nå i det siste stort sett fulgt dette fra sidelinjen, men jeg er ikke enig at du skal legge skylden over på DIS. Intensjonen er klar hva DISTREFF er, og det bør en ha i bakhodet når en kommenter.

Nå er det sendt brev til alle bidragsyterne etter som jeg har fotstått og det kommer sikkert inn oppdateringer fra mange. I tillegg har sikkert mange fulgt de diskusjoner som har gått om data og kvalitet og kilder.

Jeg har mine meninger om det og det har jeg nevnt tidligere, men jeg vil ikke legge skylden på DIS eller DIStreff hvis jeg sender inn data som ikke "holder vann". Det er helt og holdent min sak og mitt problem og skal kun bebreides meg

[dn03022]

Javisst, jeg har tenkt å levere bidrag til DIStreff (med min egen slekt), og deretter starte arbeidet med såkalte innberetninger i den grad jeg ser feil og har tid til å påpeke dem. Intet skal være uprøvd for å bekjempe åpenbare feil.

[Remi Trygve Pedersen]

Kjempeflott, Tore. Det er en holdning jeg har sansen for.

Remi

[dn20923]

DIS står "moralsk" ansvarlig for DIStreff og det som videreformidles derfra. Med sin status "legitimerer" dessuten DIS de opplysninger som fremkommer av databasen.

Medlemmer sender inn sine data for å finne samarbeidspartnere. Alt er nok ikke så kvalitetssikret som det burde være. Men det er greit. Det er jo derfor man vil finne andre som forsker på disse personene.

Feilen er at DIS i DIStreff gjør disse dataene tilgjengelig - ikke bare for bidragsytere (som har lest advarslene), men også for andre medlemmer og ikke-medlemmer. Folk oppfordres til å sende inn data FØR de anser seg ferdig. Og noen dokumentasjonskrav settes ikke. Da ser vi resultatet.

Hvorfor skal DIS-Norge egentlig i det hele tatt viderebringe bidragene i en database? Bidragsyterne har allerede fått tilsendt aktuelle samarbeidspartnere, og kan jobbe med disse til man leverer et nytt bidrag og får flere "kolleger" å kontakte.

Og hvordan har egentlig DIS tenkt seg at vi andre medlemmer skal kunne komme med kommentarer/innsigelser på de feilene vi finner? Gjennom dialog med den enkelte bidragyter? Du må gjerne prøve, Tore, men det blir som å øse Titanic etter kollisjonen. Og problemet er jo at ingen andre får nyte godt av dine korrigeringer, og ingen andre får komme med innspill.

Det ble foreslått å legge inn kommentarer. Denne løsningen, som nå består av 58 innlegg, er (NB!) kun tilgjengelig for bidragsyterne - de som vet bedre enn å stole på dataene. De andre, som ikke har bidratt og ikke vet bedre, har ikke tilgang til kommentarene.

Og hvordan skal egentlig disse kommentarene fungere da? De er jo ikke knyttet opp mot den aktuelle registreringen. Og det er ikke mulighet for replikker gjennom en tråd. Løsningen er jo helt ubrukelig om bare 10 personer virkelig begynte å påpeke alt de fant av feil.

Drøftingen av slektstrærne må ikke skje i DIStreff - på lukket område. Det må skje der alle har tilgang til drøftingene - og konklusjonene, f.eks. i DIS-forum. Men da må menyvalget hete noe annet enn "Etterlysninger" og da må vi pønske ut hvordan opplegget bedre kan tilrettelegges.

For egen del skal jeg forsøke under DIS-forum å avklare en del "misforståelser" mht til egen slekt, så får jeg se hva som kommer ut av en slik form.

Og Databasen i DIStreff må vekk!

[dn18596]

Jeg mener DIStreff databasen har sin misjon og bør beholdes. Mitt slektstre er ikke statisk, det kommer stadig nye greiner og dessverre må en del kvister tas bort fra de tidligste forsøkene der jeg var uerfaren og entusiastisk, la inn en del fra andre og tredje håndskilder uten kontroll. Nå bruker jeg søkning både i forskjellige databaser så som FamilySearch og DIStreff for å få informasjon som jeg selv kan kontrollere i andre kilder.

Dette er helt imot vad ledelsen i DIS vil jeg skall gjøre, men jeg er nok sikkert ikke alene om dette regelbrudd. Om jeg skulle sende inn bidrag hver gang jeg vill se om noen annen er inne på samme familie som meg, ville jeg ikke gjøre annet. Det er jo dessverre også usikkert om jeg får svar. Er det flere som arbeider på familien, så fungerer det kanskje att i det minste en svarer, men det er jo også morsomt å gjøre en del av jobben selv.

[dn01013]

TIL Munthe-Kaas og et par andre.

Når det oppføres både sokn og kommune som fødsels eller dødssted, så kommer det av at DIStreff er til for å finne andre.

Om f.eks. bare sokn trekkes ut, vil f.eks. folk som registrerer kun sokn bomme på bidrag fra de som kun registrerer kommune, f.eks. døpt i Tørdal sokn eller i Drangedal sokn. Analysert kun på kommune vil Tørdal bli forkastet, mens bare bruk av sokn vil ikke gi tilslag mellom disse da ordet Tørdal er ulikt ordet Drangedal.

Trekkes derimot ut både sokn og kommune vil intensjonen med basen være oppfylt.

Ad å havne i utlandet. En rekke stedsnavn med utgangspunkt i norrøn mytologi finnes i USA. Så GEDtreff går da ut fra at dette er stedet det menes.

Hvis norske slektsforskere har så lite kunnskap om historie til å gå på denne limpinnen som er en bieffekt av dataassistert stedsnavnanalyse, så får de heller gjøre det. Men sjekker man med bidragsyter vil man ant. klare opp i problemet.

Det er ikke sikkert at det er folks skyld alltid, utenom at stedsnavn bør man være svært nøye med å føre korrekt. Å unnlate å skrive sokn/kommunetilhørighet uten et spørsmålstegn ved, kan gi bisarre effekter.

Garbage in, garbage out.

Gårds- og stedsnavn som er byer eller townships i USA må man regne blir godkjent, men på helt feil sted.

Jeg har forsøkt ørten pluss denty ganger å beskrive dette ut fra en mer lokal tilknytning, nemlig gårdsnavnet Solberg som også har vært et sokn i Beitstad og er fortsatt kirke der.

Registrerer man Solberg og mente en gård, så havner den i Beitstad.

Og tilsvarende er det med alle andre sogn, församlingar i Sverige, sogn i Danmark og på Færøyene og med counties og townships i USA. Gårdsnavnet blir ALLTID godkjent om dette er entydig navn på et slikt sted.

[Rolf Bjerke Holte]

Så langt - alt bra! Men denne DATABASEN, som man kan søke etter opplysninger og klatre i, den vekker alvorlige bekymringer hos meg.

Dessverre avslører databasen at slektstrærne rundt omkring inneholder skremmende mange feil - i hvert fall på de slektene jeg forsker på. Jeg søker opp en person, velger et av treffene og får listet opp tre forskjellige dødssteder under hverandre! For den linkede faren kommer det to forskjellige fødesteder, Når de neste treffene for andre personer er nesten like gale – feil årstall, feil foreldre osv. – da blir jeg virkelig betenkt.
....

Jeg ser at min norske stamfar ligger inne med fornavnet Johan Hartvig 20 ganger, mens bare en håndfull har sjekket sikre kilder og fått med seg at han kun het Hartvig.

Jeg har har lest DIS-formaningene, og ser det jo selv i praksis, at man ikke kan adoptere data fra DIS-treffprogrammet. Men mange andre forstår nødvendigvis ikke det – eller tar det ikke så alvorlig. De finner den søkte personen, registrerer de vitale opplysningene og søker videre på neste person. En tid senere kommer opplysningene på disses hjemmeside og i disses nye bidrag på DIS-treff. Slik spres ”slektsvirusene” og fremstår mer og mer overbevisende.

Så her gjør DIS akkurat det foreningen formaner at medlemmene IKKE skal gjøre; videreformidle tvilsomme data – til og med uten kildeangivelse. At en slik database gjøres tilgjengelig for hvermann – og i denne formen, svekker etter min mening seriøsiteten til DIS.

Databasen gjengir innsendte bidrag, etter at disse er ”filtrert mht. kvalitet”. Når DIS så tilgjengeliggjør opplysninger i databasen, vil mange oppfatte informasjonen som "legitimert" av DIS. Det er alvorlig!

Det holder ikke at DIS-ledelsen og utviklerne poengterer den ideelle hensikt og bruksmåte. Det er hva som fremstår i praksis, og hvordan dette i praksis (kan) misbrukes, som er avgjørende. DIStreff er en yngleplass for "slektsvirus".

Takker først for skryt!

Er tildels villig til å akseptere kritikken som du fremlegger om du leser hva jeg skrev 04 Feb 2010 11:40:38 på nytt. Man må forstå hva som er utgangpunktet og hvordan dataene kommer til for å sette DIstreff i rett lys. Svært mange oppfatter at DIStreff er en webversjon av meldmmers data, dette er feil. DIStreff er lagd for å finne felles slekt og "samler"/konstruerer data deretter. Dersom folk hadde sluttet å ta DIStreff som en kilde, og forvente at den skal oppføre seg som en kilde hadde vi kanskje kunne stoppet debatten med en felles forståelse om hva DIStreff er.

Jeg mener alikevell at det meste av kritikken fremkommer på feil grunnlag. Ikke fordi mange som kommer med den ikke selv har data i DIStreff, men det er få som skjønner hvordan DIStreff ble til, hvordan data havner i DIStreff, og dermed hva DIStreff egentlig består av.

Skal vi saksøke bilprodusenter fordi noen kan kjøre i fylla, samt kreve at alle biler inndras!
Noen i påvirket tilstand kan jo ødelegge liv og helse til andre!

At en person har 2 fødesteder, døde 2 forskjeliige steder kommer av at vi både opperere med kirkelige inndelinger og kommunale inndelinger. Dersom stedsnavnet er gjenkjent som ett soknenavn og dette navnet er ulikt navnet på kommunen så lages det to poster /(to linjer) i databasen.

Det er en datamaskin som skal sammenligne slekt, og for at den skal være rask så må vi hjelpe den med ekstra opplysninger. Det er raskere å legge inn 2 linjer for ett stedsnavn, enn å ha ett program som vet hvordan alle kirkesogn og kommuner henger sammen (og tar hensyn til dette i sammenligningsprossessen)

eks
Valnesfjord sogn ligger i Fauske kommune. Da får man både fødsel i Fauske kommune (som er rett i forhold til dagens kommune struktur), og den mer detaljriktige varianten som er valnesfjord.

Dog har man ett problem, dagens kommunestruktur er ikke lik den som trolig var rett på det tidspunktet hendelsen oppstod. Vi har måtte ta ett valg, kommunestrukturen før den store såmmenslåingsbølgen på 60 tallet ligger til grunn. Med mindre noen sponser DIS med en superdatamaskin må vi leve med å ta ett slikt valg. (De som aksepteres i DIStreff er jo født før 1960)

Derfor prøver vi gang på gang si at DIStreff er ikke en kilde.

At stedsnavn blir feil skyldes også at vi må fortolke hva alle medlemmer skriver, dette prøvde jeg å forklare, man kan ta det igjen. Dette skjer basert på regler i en datamaskin, og selvfølgelig kan det oppstå feil her. Vi kan ikke kreve at folk registrerer sine data med detaljer som gård, sogn, kommune, fylke, land. Det er opp til enhver å registrere opplysninger om slekt på sin måte. Vi kan anbefale at det gjøres på en konsvent måte. Om ett sted ikk eblir gjennkjent er det ikke en krise, vi forkaster den fordi vi ikke kan bruke den videre.

Å fjerne DIStreff er en mulighet, om det er dette medlemmene vil. DIS Norge kan aldri være ansvarlig for hvordan noen velger å bruke opplysningene som står her.

Du nevner at noen skriver din stamfar feil. Ja, mulig det. Enkelte har andre oppfantinger om hvordan de ønsker å beskrive folk med navn. Norge hadde så vidt jeg kjenner ingen navnelov før 1920 tallet. Det er derfor en fortolkningsak. Jeg foretrekker å legge på patronymikon på alle før 1900 (Selv om jeg ikke nødvendigvis er konsekvent) Fordi dette er den måten som antaglig ble mest brukt i dagligtale. Fordi man dermed ikke kunne få entydige personer ut av dette som fikk man ofte behov for å legge på gårdsnavn eller kalle navn. Kallenavn er som oftest ikke tilgjenlig i kildene. (Som oftest var dette nåværende addresse). I slutten av 1800tallet og begynnelsen av 1900 tallet begynnte folk å flytte mere på seg for å søke arbeid (i byene) og oftere ble stedsnavnet der de kom fra. Siden vi som oftest ikke har belegg for hva de selv brukte må man la medlemmer bruke det det er komfertabel med.

DIStreff har absolutt ingen kvalitetskrav. Dette er en misoppfattelse enkelte har. Kun krav som går på at data skal være mulig å bruke videre i sammenligning. Kan man ikke sammenligne på sted og årstall, nei da samler vi ikke på opplysningene videre.

Det ligger dog informasjon i DIStreff som ikke kommer frem på nett i dag. Dette er hva som ligger til grunn for hvilket årstall som vises (det å vise hendelsen), samt å vise hva bidragsyter har skrevet som stedsnavn. Akkuart nå husker jeg ikke om begge er nesten klart, eller om det er bare hendelsen som ligger klar. (Lagde dette nesten ferdig i høst, men fikk noen feil /sideeffekter som jeg ikke hadde tid til å finne ut av fordi oppgradering av min egen testserver ødela debugger)

Om/når dette kommer er tidsspørsmål

Slektsvirus får man ikke bukt med å legge ned DIStreff databasen, men opplæring i kilde kritikk mm. (notere kilde på opplysninger, samt be folk om å kontrollere opplysninger mot flere kilder). Jeg har ikke kapasitet til å lære opp alle.

Bruker altfor mye tid på DIS som det er, om du spør kona mi!

Ja vi kan sikkert forklare detaljene i DIStreff, datastrukturen, hvilke fordeler og ulemper dette har etc. Folk flest vil f.eks. ikke vite hvordan en datamaskin fungerer, de er førnøyd så lenge informasjon de er på jakt etter dukker rakst opp på skjermen.

Det finnes ingen måte å lage statistikk på hvem som bruker DIS på "feil eller rett" måte. Bør vi skru av nett versjon av DIStreff for det?

[dn18211]

Diskusjonen bør kanskje deles i 2 deler.
En del omhandler den datatekniske løsningen som Distreff gir.
Den andre delen omhandler slektsfaglige uenigheter.

Om den tekniske delen. Distreff gir oss muligheten til å legge
inn slektstrær, men ikke muligheten til å diskutere forskjellige
oppfatninger om hva som er det mest riktige. Bidraget er absolutt
eller man kan velge å ikke sende inn.
Distreff er anarki på godt og vondt, men nyttig hvis man skjønner hva det er.

For oss som ikke er proffesjonelle slektsforskere har det vært
et nyttig redskap for å komme i kontakt med andre som kan henvise til
kilder vi kanskje hadde funnet en gang i framtiden, men fått det raskere
via Distreffkontakten.

Distreffbasen bør ikke fjernes og argumentasjonene er følgende.
Slektsforsking handler om å få tillgang på kilder.
Dette kan man få ved å henvende seg til andre bidragsytere
i Distreff. Mitt eks. Conrad Schløsser Distreff, Medlemsnr 00090 Sølvi Arntzens minne.
Jeg hadde kanskje funnet det selv om 2,3,4 eller 5 år (hypotetisk)
Da Conrad Schløsser ikke er i min slekt ville jeg ikke funnet dette uten Distreff.
Personen har likevel hatt stor innflytelse for min slekt og er derfor interesant for meg.

Om den slektsfaglige delen.
Å sette en grense ved 1500, eller 1600 tallet er meningsløs.

Skrevet: 29 Jan 2010 23:52:55
Tore H. Vigerust

Jeg foreslår at DIStreff innfører en bakre aldersgrense for
innholdet som publiseres. Grensen kan f eks være omkring år 1600.
Eller senere, f eks ca år 1700.

For å finne nålevende slektninger, er det tilstrekkelig med opplysninger
om aner bakover til år 1600. Kanskje også tilstrekkelig bakover til 1700.
Det norske kildematerialet er slik overlevert, at slekter flest kun kan
føres bakover til tidlig på 1600-tallet. De slekter som rekker lenger bakover,
er i hovedsak adelsslekter av norsk opphav, odelsslekter - men kun i de
strøk av landet der det er overlevert en del private gårdsarkiv -
samt enkelte presteslekter. En del slekter kan derfor følges lenger bakover
enn 1600. Men disse slektene har det til felles at slektene i hovedsak
allerede er utgreid i litteratur

Historien omskrives stadig og det er for meg en merkelig påstand at
dette er ferdig utforsket. Dette nekter jeg å tro på av prinsippielle grunner.

Skrevet: 04 Feb 2010 10:10:44
Tore H. Vigerust

En del har trukket frem at medlemmer flest ikke forsker på middelalder.
Det er jeg helt enig i. Men mange medlemmer er interessert, selv om de ikke forsker selv.
At bare et par prosent av innholdet i DIStreff er eldre enn 1600, forteller ikke om
interessen for stoffet, men om kildefattigdommen (og annet).
Hvis det er slik (som mange hevder) at innholdet før 1600 er så perifert i forhold til
tjenesten, og dessuten så lite, så hadde det vel ikke vært noe problem med å fjerne det ?
Jeg har foreslått å fjerne innhold eldre enn 1600.
Jeg forutsetter at forslaget mitt behandles formellt. (Forslaget opprettholdes.)
Innholdet før 1600 trengs omtrent ikke, for å finne andre som forske rpå samme slekt,
og i den grad man må ha navn fra før 1600 med, så gjør Slektsforskerbasen samme nytten.

Innholdet før 1600 trengs omtrent ikke. Innholdet trengs eksakt,
ikke omtrent hvis det skal diskuteres.

Neste argument er at hvis man ikke har personer (Adel eller andre) som ikke er omtalt
i kilder man kjenner til i dag støter man på problematikken kanskje allerede på 1800 tallet.
Det viser seg at nye kilder dukker opp stadig pga. den sterke deltagelsen i anarkiet nevnt over.
Ingen kan påberope seg å ha oversikt over alle kilder som kan finnes.
Derfor ingen tidsmessige begrensninger i Distreff.

Skrevet: 08 Feb 2010 00:08:13
Einar Schelven Munthe-Kaas

Drøftingen av slektstrærne må ikke skje i DIStreff - på lukket område.
Det må skje der alle har tilgang til drøftingene - og konklusjonene, f.eks. i DIS-forum.
Men da må menyvalget hete noe annet enn "Etterlysninger" og da må vi pønske ut hvordan
opplegget bedre kan tilrettelegges.

Her er jeg enig med Einar Schelven Munthe-Kaas.
Kanskje opprette ny inngang (Diskuter slektsfaglige opplysninger funnet på Distreff)
De datatekniske diskusjonene kan forbli her i forumet vi er i nå.

Jeg ser at det kan by på problemer da mange ikke klarer å skille dette her og nå og kan bli
en kjempejobb for moderator.

Føler at dette blir svært alvorlig. Ønsker en mer humoristisk tilnærming hvis det er mulig.

Mvh. Ronny Hansen.

[dn03022]

Det er mange misforståelser ute og går. Noen, kanskje mange, er små og uviktige.

Men den aller største og alvorligste, er den at noen tror DIS-Norge er uten ansvar for innholdet som er publisert i DIStreff.

[dn20923]

Jeg er støtter Tore: Ansvaret for det DIS formidler, ligger hos DIS. Det påhviler et spesielt ansvar for DIS, som en stor landsomfattende organisasjon på området. Det som formidles i dens navn er vondt å tilbakedrive for enkeltpersoner.

Ronny Hansen skriver ”Føler at dette blir svært alvorlig. Ønsker en mer humoristisk tilnærming hvis det er mulig.#

Ja la oss holde en hyggelig, saklig tone mens vi drøfter denne alvorlige saken. Må gjenta at Christophersen og Holte har all ære av den innsats de har gjort og gjør i forb. m. DIStreff. Men selv om tjenesten er populær, må vi likevel være villig til å se realtietene og vurdere om opplegget har behov for endringer.

Jeg "googlet" en del slektssider på søkeordet "DIStreff" i dag, og fikk rett i mine antakelser: En slektsside hadde ca 80 personer med DIStreff som kilde, en annen 15, en tredje 24, en fjerde 53 osv., osv. Dette er realiteten! DIStreff-resultatene brukes som kilde av svært mange. Hva gjør vi da når det er så mye galt der?

Hvordan er så DIStreff tilrettelagt for utlendinger med norske røtter? (Det er som kjent flere av disse enn nordmenn.) DIStreff anbefales i mange land som en god kilde for å finne norske aner. Men i DIStreff er det jo ikke et eneste ord på engelsk som sier noe om beskaffenheten på innholdet, som presiserer at DIStreff ikke må brukes som kilde.

Til og med for norske som ikke er bidragsytere er det lett å overse advarselen, som altså står nederst på trefflisten.

Da spør jeg meg selv (og andre); Er det akseptabelt at DIS ved sin DIStreff-database leder intetanende nordmenn og utlendinger til å hente ut feilaktige opplysninger, kanskje til og bygge opp en anerekke som de i virkeligheten ikke har noen forbindelse til?

[gj10752]

Som IKKE-medlem i DIS så har jeg ved flere anledninger i lignende diskusjoner på Digitalarkivets brukerforum fått høre at min mening om Dis-treff, som jeg tror de fleste er klar over, ikke vil bli lagt vekt på.

Derfor er det godt å se at også medlemmer av DIS har den samme meningen som undertegnede, og personlig synes jeg flere av innleggene her fra de som forsvarer Dis-treff i denne diskusjonen minner om arroganse og total ansvarsfraskrivelse.

Men hvis målsettingen til DIS er å fortsatt være Norges største formidler av feilaktige slektstavler og det Einar Schelven Munthe-Kaas så riktig kaller "slektsvirus", noe denne debatten i mine øyne bare bekrefter, så har de lykkes



Mvh
Lars Ove
http://wangensteen.net

[Otto Jørgensen]

Kan legge til en morsomhet.

Jeg sender ikke med kilder på mine data til Distreff. Hvis det blandt mine bidrag er interesante personer, regner jeg med kontakt og da er det min angivelse av en person som skaper interesse og ikke hvor fra jeg har opplysningene. Det er mitt ansvar hva jeg legger ut og ikke DIS. Hvordan skulle de verifisere min data ut fra det jeg avleverer. Det eeste de kunne, var å nekte å ta inn disse datai Distreff

Den siden kan vi da diskutere når vi opprettr kontakt

[dn21920]

Men hvis målsettingen til DIS er å fortsatt være Norges største formidler av feilaktige slektstavler og det Einar Schelven Munthe-Kaas så riktig kaller "slektsvirus", noe denne debatten i mine øyne bare bekrefter, så har de lykkes



Mvh
Lars Ove
http://wangensteen.net

Har du noen feil i ditt eget slektstre?

[gj10752]

Nei

[Rolf Bjerke Holte]

Oj en sensasjon!

Ingen feil, hverken på datoer, steder eller slektskap?

Alle kildene dine er sannferdige, ingen rom for fortolkniger av noe slag?
Du er heldig i så måte!

Mye forskning viser at at oppgitt farskap flere ledd bakover og for den sak skyld nedover ikke stemmer med det som "myndighetene" har fått oppgitt.

Dersom du kan bevise at dette ikke er tilfelle hos deg ville jeg være forundret!

Stående ovasjon!
Gratulerer!

Men DIStreff er ikke til for å vise en fasit, men skape kontakt mellom medlemmer som er på jakt etter nye ledetråder, eller avglemte slektsgrener. Du har nok ikke behov for å bruke DIStreff siden du har ett komplett ferdig slektre tilbake til før kilder fantes. Vi andre som er på søken vi er taknemlig for alle spor som kan nøste opp ting, som andre har funnet ut, men ikke en selv. Eller kan gi spore til nye kilder selv å lete i.

[gj10752]

Rolf B.

Selv ikke du kan bevise at din juridiske far er den biologiske uten DNA. Men det er ikke det vi snakker om. Jeg forholder meg til primærkilder, men stoler ikke nødvendigvis ikke på opplysninger jeg finner i EN kilde, jeg søker alltid etter flere, og kryss-sjekker for å eventuelt finne avik. Finner jeg ikke avvik plasserer jeg han i mitt tre.

Jeg har i dag, etter over 20 år, bare vel 300 i mitt tre. Jeg har over 1000 som jeg ikke kan gå god for, og de ligger i skrivebordskuffen. Jeg har aldri sett vitsen med å ha flest mulig i mitt tre. Jeg er mer enn fornøyd med de vel 300, og dessuten vet jeg med 100% sikkerhet at ingen andre forskere vil kunne påvise feil.

Derfor har jeg i en annen debatt spurt om hvorfor ikke DIS forlanger at usikre poster blir merket tydelig før de blir lagt ut. Men jeg har fått en helt klar forståelse nå at dere vil ha det som det er i dag.

Og jeg har aldri sagt at jeg har personer i mitt tre før kilder fantes, noe du påstår i siste setning.

Jeg har ikke til hensikt å diskutere mer i denne tråden, da jeg nå har brukt ytringsfriheten min til å si min mening, og mer har jeg ikke å tilføye.

Mvh
Lars Ove

[dn21920]

Nei

Gratulerer i mine øyne er du den ubestridte ener, jeg tar av meg hatten!
Det er neimen ikke mange av ditt kaliber.

På min min slektsforskervei har jeg møtt en rekke personer, og det symtomatiske er at jo lengre de har holdt på med slektsforsking jo klarere uttrykker de mulighet for feil i egen base.

Etter min mening har du trolig:

-fått andre til å gå igjennom basen din for å sjekke feil føringer av slektsskap.
-fått noen til å lese korrektur til innførselene dine.
-du har fått noen til å sjekke at det ikke finnes flere innføringer enn de du har i primærkildene som omhandler alle personene du har i slektstreet ditt.
-du har vært pinelig nøyaktig med å få med deg ALLE detaljer i hver innføring.
-du har vært forsiktig nok i din klassifisering av troverdigheten ved hver hendelse/innføring=pålitelighetsgrad/-nivå.
-du bruker et 100% nøyaktig datokonverteringsprogram eller -tabell.
-du utelukker rene inntastingsfeil.
-du estimerer aldri en persons fødselsår ut fra en dødsinnføring.
-du er helt trygg i tyding av alle innførsler du har brukt.
-du utøver en trygg kildekritikk.

Jeg kunne sikkert nevnt flere momenter - dette var de første betingelsene som poppet opp da du svarte kontant "nei" på spørsmålet mitt om du har feil i eget slektstre.

Treet mitt inneholder ALLTID feil, fordi det er under utarbeidelse og trolig blir det aldri ferdig. I hvert fall ikke feilfritt.
Her estimeres fødselsår ut fra prestens dødsinnføring og dette verifiseres i etterkant av dåpsinnførsel - men i mellomtiden ligger fødselsåret som en feil i basen min, selvom jeg er forsiktig nok til å skrive "Ca" foran årstallet. Og siden jeg innimellom sender bidrag av et uferdig tre til Distreff er jeg nok med på å kunne spre "slektsvirus" jeg også. Men jeg tar det faktisk ikke så høytidelig siden jeg kjenner til ordlyden til DIS om alle mulige forbehold, og advarsler, om å bruke Distreff som kilde.

Om en person skulle få idéen om å begå en kriminalitet fordi den leste avisen dagen føre - avisen kan ikke lastes for det!

(Med alle forbehold om skrivefeil)

[Helge Bjerkevoll]

Har fulgt med i denne debatten, og har blitt enda mer overbevist over hvilket fantastisk redskap DIStreff er.

Vi vet at det finnes tusener av slektstavler der ute. Mange av dem også presentert på nettet. Vi vet at de fleste (kanskje unntatt 1) inneholder feil.

Da er det godt å vite at vi har et verktøy hvor vi kan si fra at dette kan da vel ikke stemme.

Eller at jeg får en melding om at jeg kanskje har tatt feil. Noe jeg og bygdebokforfatter har basert på data i en kirkebok stemmer ikke med opplysninger i et skifte fra et annet sted i landet som en annen sitter med.

Nettet er full av eventyr både når det gjelder slekt og andre ting. Dette vil vi aldri bli kvitt og mer vil komme til.

Men for meg (og det tror jeg gjelder de fleste som jobber med sin slekt) er å få luke ut så mange feil som mulig. Hva andre har av fantastiske slektstavler er uviktig.

Jeg startet med en bygdebok der slekta føres tilbake til Adam og Eva via Hårfagre og Edda og Bibelen.
Men la meg føye til at denne boka har vært en fantastisk kilde for meg, selv om den også har spredd feil informasjon både her til lands og på andre siden av Atlanteren.

Jeg har mistet noen illusjoner under veis. Og flere vil jeg miste ved å bruke DIStreff og kontakte andre som har oppdaget mer enn meg.

Hverken mine egne eller andres bidrag til DIStreff er riktig. Men mine bidrag kan bli riktigere om noen ser de og påtaler noen av mine feil.

[Oddvar Munro-Jenssen]

Jeg bruker DIStreff for å komme i kontakt med andre som holder på med samme slekt som meg.

[dn17500]

Nyttig debatt med mange meninger jeg er enig i. En debatt om formålet med DIStreff vil sikkert være nyttig, men da må folk opp av skyttergravene.

Slektsforskning er etter min mening en "eksakt vitenskap". Et hvert slektskapsforhold må kunne bevises ved å fremlegge et 100% troverdig bevis. For meg er det utenkelig å vurdere påliteligheten av en kilde. For meg finnes disse 100%-bevis i kirkebøkene under dåpshandlingen. At det kan være feil i kirkebøkene er vel sikkert korrekt. Kan noen fortelle meg hvilke bevis er sikrere. I dag er vi jo så heldige at alle eksisterende kirkebøker finnes tilgjengelig som scannet på nettet. Dette gir oss den enkle anledning til løpende å kildehenvise vd å oppgi lenken til kirkeboksiden etterhvert som vi finner det enkelte slektskapsforhold. Det er kvalitetssikring og på den måten vet både vi og andre at vårt slektstre er korrekt under forutsetning av at eventuelle lese og skrivefeil er luket bort i kvalitetskontrollen (korrekturlesingen).

[dn20923]

Jeg skulle ønske Rolf Holte, som står for programutviklingen, kunne medgi at det er forskjell på
1) at en privatperson har slektsside med feil og usikre opplysninger, og..
2) at en ”seriøs” interesseorganisasjon som DIS gir almen tilgang til en database på sviktende forutsetninger.

For øvrig er den store forskjellen på private slektssider og DIStreff-databasen at man på en god, privat slektsside har kildehenvisninger og dokumentasjon som kan angi påliteligheten, mens denne databasen er kildeløs - men derimot brukes som en pålitelig kilde av utenforstående.

I et norsk slektsgranskermiljø, der all genealogi-litteratur og alle informative nettsider påpeker viktigheten av kvalitetskriterier for registrering/videreformidling av slektsopplysninger, skulle man forvente at den store majoriteten i DIS, i hvert fall drevne medlemmer, innser at DIS selv også må etterleve disse krav.

Jeg er glad for at personer som står for gode genaolgiske prinsipper støtter opp i denne debatten, og jeg ber Lars Ove Wangensteen revurdere sin beslutning om å ”skru av” tråden. Alle trengs til å bekjempe ”virus” i foreningen.

Debatten her avdekker at folk har forskjellige oppfatninger både mht. hva som kan leveres inn av data til DIStreff, og hva databasen kan benyttes til. Dette er i seg selv en indikasjon på at noe må gjøres.

Jeg håper DIS-ledelsen følger med i denne tråden, og er seg sitt ansvar bevisst overfor uvitende medlemmer, utenforstående - og ikke minst sine samarbeidende sletsgranskerforeninger i utlandet – bl.a. nordiske land og USA.

- At databasen inneholder bekymringsfullt mange feil er et faktum.
- At databasen ikke tydelig varsler for utenforstående at dette er medlemmers usikre data levert til et annet formål, er et faktum.
- At dette misforstås, er et faktum.
- At databasen benyttes på en utilsiktet måte som kilde til private slektstavler i inn- og utland, er et faktum.

[Arild Jarle Kompelien]

En ting er at det er beklagelig at det er mye feil å finne i Dis-treff, noe annet er om Dis kan klandres for dette. Tanken bak er i det minste god. Og kan Dis-treff lastes for at folk ikke forstår hva Distreff er?

Kan ikke se at Dis kan være ansvarlig for det folk har i sine databaser, like lite som Dis kan være ansvarlig for at alt er riktig som foregår på alle de andre foraene. Om jeg hjelper med å tyde ei kirkebok, vil det være håplaust om Dis skulle være ansvarlig for at mi tyding er rett. Med slike krav kan en like godt legge ned Dis sitt Slektsforum og Digitalarkivets Debattforum.

Det er ikke Dis sin database, men Dis som stiller plass og program til disposisjon for medlemmene - på samme måten som aviser gir plass til debattinnlegg med forskjellig syn.

Det nytter ikke å kontrollere alt folk legger inn i sine databaser eller hva de legger ut på internett. Vil de legge ut feil og fantasifostre kan ingen hindre det. Når alt kommer til alt er den enkelte ansvarlig for å ha gjort godt arbeid. De som ikke er interessert i det kan ikke stoppes. Derfor driter jeg i det useriøse, og det gjør meg ingenting om noen fører onkel Skrue som bestefar.

Men jeg har vært kritisk til en form for lukkethet rundt Distreff, og meiner det bør være full tilgang for alle medlemmer. Kanskje kan det også skremme vekk noen av de useriøse. Med større åpenhet øker også sjansene for å få kontakt med andre som arbeider med samme slekt. Lukketheten begrenser og motarbeider selve ideen - å nå ut til folk som arbeider på samme slekt.

[gj10752]

Jeg er som sagt ikke DIS-medlem av forskjellige grunner, så derfor er mine innspill i denne debatten helt sikkert bare bortkastet tid, men når jeg nå leser at Rolf B, Henning og Helge forsøker å etter beste evne "harselere" litt over mitt feilfrie slektstre, så fikk jeg lyst til å skrive noen ord til.

Internett medfører at hvem som helst kan publisere hva som helst. Det finnes ingen sensur. Med andre ord kan alle konstruere sitt eget slektstre helt uten grunnleggende genealogisk kompetanse og få det ut på nett. GENI (geni.com) er et eksempel på hvor galt det kan bli. I mine øyne er denne tjenesten noe forbannet dritt og en stor aktør innen spredning av slektsvirus.

Et selvopplevd eksempel:

For et par år siden var jeg Torrevieja Spania. Der bor det mange tusen nordmenn, flest pensjonister. Jeg kom i kontakt med en liten gruppe som nettopp hadde lært seg PC og Internett. Noen av disse var interessert i slektsforskning, og de brukte nettet for å hente opplysninger. De visste ikke at det lå kirkebøker på nett, men de var blitt flinke til å finne aner både via Folketellingene, FamilySearch og private nettsteder med ferdige slektstavler.

To eldre damer kunne stolt fortelle meg at de hadde lagt slektstavler til alle sine barnebarn til jul. Jeg spurte om å få se de, og de var 'kunstferdig' utført med nydelig håndskrift. De hadde brukt et par måneder på dette arbeidet.

Dagen etter satte jeg meg ned ved en PC for å dobbeltsjekke opplysningene de hadde funnet, og resultatet var nedslående. På en av tavlene hadde de klart å finne feil besteforeldre!!, og da sier det vel seg selv hvordan resten av anetreet ble.

Jeg tilbød meg å rette opp arbeidet for begge to, noe de selvfølgelig ble glade for.

Dette er et eksempel på hvor galt det kan gå med en kombinasjon av uvitenhet og god tro til at det man finner på nettet er 'sant'. Jeg tror nybegynnere ikke helt forstår at noen kan være interessert i å legge ut feil opplysninger på nettet. Hvorfor skulle de det liksom?

Jeg mener bestemt at DIS må ha et mye større fokus på dette problemet, og gjøre det de kan for å bekjempe det. Dessverre leser jeg både her og i en annen debatt jeg selv startet http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe ... aak=#anker at de ikke ønsker å bidra i noen større grad.

Det er et faktum at mennesker som logger seg inn på DIS-treff og henter ut opplysninger derfra vil føle at de er på et seriøst og trygt nettsted og da vil (uansett advarsler) disse stole på riktigheten av de opplysningene som ligger der. De vil oppfatte at de henter opplysninger fra DIS, ikke fra AA i Østfold.

DIS kan selvfølgelig ikke ta ansvaret for alt innhold i denne databasen (Dis-treff) er korrekt, og de har mange ganger påpekt at det ikke er deres database, men medlemmenes.

Hvorfor da ikke døpe om DIS-treff til "SLEKTSTREFF"? og samtidig separere denne tjenesten fra de øvrige tjenester fra DIS? På denne måten kunne man kanskje unngå at noen (blant annet undertegnede) ville assosiere DIS med en rekke feilaktige slektsopplysninger.

Mvh
Lars Ove

[dn18211]

Hva er kilder ?

Det er funnet masse feil i de oppleste og vedtatte kilder som fks. folketellinger kirkebøker osv.

For meg er det naturlig å oppgi hvor jeg først fant muligheten til å finne ut noe og har kalt det kilde i mitt
slektsprogram. Det har jeg selv bestemt og andre kan mene hva de vil om det.

Det må være mulig å tolke kildene implesitt som fører videre til bedre resultater.
Det er vanlig metode for primærkilder og kilder generelt å sjekke flere kilder.

Jeg anser det som vanlig høflighet å oppgi mine kilder og det kan være nyttig for andre.
Dette er ærlighet i praksis og åpner selvfølgelig for å diskutere det endelige resultatet.

Kan noen nevne eksempler på at sensur har bidratt til utvikling ?

Mormonernes familysearch var kanskje den første store """ kilden """ for mange amatørslektsforskere.
Den er mangelfull og feilaktig osv. Men den er der og har vært nyttig for noen.
Hvis en kilde har kun 1 riktig opplysning og resten feil er det dette som gir anledning til
å kryssjekke flere kilder. For meg er dette da en kilde uansett.
Kildekritikk er nøkkelordet her og ikke selve kilden.

Det må være lov å gjøre feil, det er noe av det vi lærer av. I løpet av 10 år som amatørslektsforsker
har jeg blitt mer og mer kildekritisk.

Hvis noen ønsker å lage en korrekt slektsdatabase og hevde at dette er helt riktig kan de gjøre det.

Ja jeg har helt sikkert feil i mitt slektstre, men ikke forårsaket av Dis-treff men av meg selv.

Men hvis målsettingen til DIS er å fortsatt være Norges største formidler av feilaktige slektstavler
og det Einar Schelven Munthe-Kaas så riktig kaller "slektsvirus", noe denne debatten i mine øyne bare
bekrefter, så har de lykkes.

Ja de har lykkes med det og fordelene er større enn ulempene.(Min mening)

Tore H. Vigerust og Einar Schelven Munthe-Kaas plukker fra hverandre tidligere utgitte påstander
om slekt på en utmerket måte.(Trykkede påstander ?)
Det vil altid finnes kritikere som vil demme opp for feil i framtiden på det som legges på internett idag.
At flere kritikere vil få muligheten er internett i seg selv.
Det vil komme flere og flere kilder på nettet.

Jeg bekymrer meg ikke over "viruset" som spres på Dis-treff. Det er tatt forbehold om innholdet av
Distreff redaksjonen både på Norsk og Engelsk og det burde holde.
Jeg vil ikke undervurdere noen og regner med at de som benytter opplysningene på Dis-treff kan lese
og vurdere selv.

Mvh. Ronny Hansen.

Moderator kan fjerne linken her hvis det blir upassende: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/4389

[dn20923]

Til Ronny Hansen:
Takk for den linken til nrk-sketsjen. Jeg har sett den før, men den er udødelig!
(Jeg har selv "oppfunnet" en fantastisk maskin nettopp nå, som gjør at det jeg skriver på tastaturet, blir printet på ark i det øyeblikk jeg trykker på tasten. Jeg har tenkt å kalle oppfinnelsen Skrivemaskin. )

Mht. ditt slektsprogram og bruk av DIStreff som kilde, så er det vel ingen som kan kritisere deg for det. Hjemmesiden er privat. Det er dine data, det er nyttig i din arbeidsform, og det er kildeangivelsen som avgjør graden av ”legitimitet” - om opplysningen er dokumentert ”utover rimelig tvil” eller ikke. Det er, som du sier, ”ærlighet i praksis”.

Fremstår DIStreff-databasen ærlig overfor utenforstående? NEI - fordi advarslene om at det er usikre data (med masse feil!) kommer så bortgjemt, og fordi DIS i seg selv anses legitimerende for databaseinnholdet. Jeg har sagt nok om dette nå. Få det fram med store røde bokstaver i DIStreff på alle språks frontside og på søk-treffene – ikke i bortgjemte menyer eller som undertekst til en lang treffliste.

Om man titter litt på utenlandske slektsgranskerfora der noen søker hjelp til å finne norske aner, ser man at DIStreff anbefales som kilde - og benyttes av de som bistår - uten at man har gitt de advarslene man burde. Det er trist. Da sitter det personer i disse landene og bruker dager/måneder med å legge inn et anetre som de tror er sikkert som en lås – dataene er jo hentet fra selve den norske DIS-databasen!

Dermed oppstår slike triste situasjoner som Lars Ove Wangensteen så følelsesvekkende ga eksempel på - fra norske pensjonister i Spania. Takk, Lars Ove, for at du kom inn igjen og serverte dette illustrende innlegget.

Jeg skal følge opp med et innlegg som illustrerer hva en liten naturlig ”slektsvirus” kan forårsake.

[dn20990]

I sitt nest siste innlegg uttrykker Einar Schelven Munthe-Kaas en viss omtanke for "uvitende medlemmer". Da er det kanskje på sin plass at flere medlemmer uttrykker sine synspunkt her, så vil det kanskje etterhvert vise seg hvordan "uvitenheten" skal fordeles i medlemsmassen?

Det er viktig at de som i debatten fronter DIS-treff, først og fremst Alf og Rolf, får støtte fra medlemmene, de gjør en meget god jobb!

Problemet er vel kanskje ikke så stort som man kan få inntrykk av. Etter en rask blading gjennom de 140 innleggene som har vært viser det seg å være kun to medlemmer som helst ser at DIS-treff forsvinner i sin nåværende form, og noen som gjerne ser at det gjøres noen endringer for å bedre kvaliteten. De protesterende har imidlertid vært såpass "høyrøstet" at noen kommentarer er på sin plass.

For det første vil jeg kommentere en påstand som er framsatt flere ganger, nemlig den at DIS er ansvarlig for de data som medlemmene sender inn og som havner i DIS-treff:

DIS har uttrykkelig forklart hva DIS-treff er og hvordan den skal brukes og hvordan den ikke skal brukes. Når noen likevel ikke er i stand til å bruke verktøyet på riktig måte er det selvfølgelig ikke DIS sitt ansvar. DIS er like mye ansvarlig for disse innsendte data som de er ansvarlig for de ytringer Einar Scjelven Munthe-Kaas og andre presenterer i dette forum. Å kjøre videre med denne "ansvarliggjøring-taktikken" vil garantert ende i en absurditet (i neste omgang vil det jo være nett-selskapet eller domenenavn-selgeren som er ansvarlig, slik som telefonselskaper er ansvarlig for de samtaler som sendes over linjene deres ...o.s.v.?)

Det kan alltid være noen som ikke klarer å bruke et verktøy riktig. Hva skal man da gjøre? Vi kan tenke oss fire muligheter:
1. Vi kan la folk styre på som de vil
2. Vi kan drive opplæring
3. Vi kan innføre sertifikatkrav
4. Verktøyet kan fjernes fra markedet.
DIS følger en linje som passer til punkt 2 her, og det er helt riktig. Punkt 4 er et tiltak man vanligvis iverksetter når det er alvorlig fare for liv og helse. Når det gjelder DIS-treff er det selvsagt en overreaksjon av dimensjoner å bruke punkt 4, for et verktøy som er til stor glede og nytte for mange, og som er uskadelig for dem som ikke klarer å bruke det.

Ja, jeg mener det er "uskadelig" om noen presenterer et slektstre med feil. Noen er kanskje ikke helt fornøyd med sin slekt og "pynter" bevisst på treet. Noen slurver med kildene og får feil uten å være klar over det. Vi vet at ute på nettet er det millioner av useriøse nettsider, noen av dem har feilaktige slektstre. Men hvorfor skal DIS frata disse menneskene ansvaret for det de gjør? Det er jo fullstendig meningsløst. Alle som jobber seriøst med slekt, amatører som profesjonelle, vet hvor viktig det er å bruke kilder på riktig måte. Det vil likevel være noen som ikke er så nøye med kildene, helt uavhengig av DIS-treff.

Og hvis dette er ille, hva da med bygdebøkene? Vi vet jo alle at bygdebøker inneholder feil og unøyaktigheter, spesielt for eldre tid. Jeg vil likevel våge den påstand at bygdebøkene har høyere status i befolkningen som sannhetsvitne enn et tilfeldig DIS-treff-bidrag fra en ukjent person. Men hvis denne personen har lagt bygdebokas personer inn i sin base og sendt det hele til DIS-treff så skrikes det opp om feil. Det er som kjent enklest å skyte budbringeren når vi ikke liker budskapet.

Hva er dere redd for? At noen skal koble seg på en slektsgren de ikke hører hjemme i? Hvis noen har glede av det må de gjerne gjøre det. Det viktigste er at vi er nøye med det arbeidet vi selv gjør.

[dn01013]

Jeg tror jeg vil ekstrapolere til andre forskningsfelt i disse ekstrapoleringstider.

La oss tenke oss at en medisinsk forsker forfalsker sine forskningsresultater, med følge av at andre forskere bruker disse som kilder for videre tolkninger av sine egne medisinske forsøksobservasjoner og publiserer arbeider som kan sette folks liv i fare.

Er det da forskeren som forfalsket sine resultater som er ansvarlig om dette har større økonomiske konsekvenser, f.eks. erstatning til skadede pasienter, forskerne som har blitt lurt opp i stry eller tidsskriftene som har publisert resultatene, tross gjennomgang av en eller evt. flere referees (kolleger som går gjennom artiklene og studerer resultater, referanser til andres arbeider etc. etc.)

Vigerust, Munthe-Kaas og Myhre mener, om man skal bruke denne debatten som grunnlag, at det er tidsskrftet som er ansvarlig.

Vi andre mener nok heller det er forskeren som fortsatt er ansvarlig.

[dn21920]

Takk til Leif Erik Otterå, du fikk sagt det på en fin måte.

Lars Ove Wangsteen: Du skriver "...men når jeg nå leser at Rolf B, Henning og Helge forsøker å etter beste evne "harselere" litt over mitt feilfrie slektstre..."

Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen din, hvis jeg hadde harselert etter beste evne hadde det ikke blitt LITT.
Når sant skal sies har jeg aldri sett slektsarbeidet ditt og vet ikke engang om det ligger på nett, så hvordan kan jeg bedømme det da? Det jeg reagerte på var at du svarte et ubetinget "Nei", uten noe som helst forbehold, da jeg spurte om slektstreet ditt inneholdt feil. Når du svarte at du har et feilfritt tre må jeg jo tro deg på ditt ord, jeg har ikke grunnlag for noe annet. Men det fór da igjennom hodet mitt alle muligheter for feil som kan oppstå og mangelfullt nok listet jeg opp tankene i et påfølgende innlegg.

Jeg er faktisk ikke bekymret over bestemødre i Spania som nedtegner et slektstre til barnebarnet sitt på feil grunnlag, forøvrig en "solskinnshistorie" du skrev på DA's brukerforum tidligere - jeg er heller mer glad for at seriøse slektsforskere har muligheten til å sammenholde data, utveksle meninger og tanker i et fellesskap, hvor muligheten for kontakt kom i stand via DisTreff. Hvis det er bestemødre i Spania man ønsker å beskytte er det jo et glimrende forslag å legge DisTreff inn som en utelukkede medlemsfordel da, totalt skjermet for uinnviddes innsyn.

Jeg skal være så egoistisk å hevde at jeg bedriver slektsforsking for egen del, ikke for å bruke tiden til å påvise andres feil. Men jeg diskuterer gjerne uenigheter. En slektsforskers verste fiende er å hige etter å komme videre.

Hva jeg har i mitt tre er mitt ansvar.

[dn20923]

Alf Christophersen, du har gjort et imponerende arbeide! Men som kaptein føler du sikkert også et ansvar for at båten øses og at skroget vedlikeholdes og forbedres etter hvert.

Ja la oss, som du kaller det, "ekstrapolere" til andre forskningsfelt.

Hvordan får forskere inn artikler i et legetidsskrift? Jo, etter nitid, kritisk gjennomgang av andre, ledende forskere. Tommelen ned betyr "ikke på trykk".

Norske medier kan ikke videreformidle på papir, gjennom eteren eller online alt folk sier eller leverer. Da havner de i rettssalen sammen med den injurierende. Da snakker vi om et juridisk ansvar.

Det jeg imidlertid er opptatt av, er DIS sitt moralske ansvar - overfor de som ikke har oppfattet alle dens feil og mangler - og overfor de som opplever det store antall "slektsvirus" som et problem i sitt forsøk på å dokumentere et historisk tema, en lokalhistorie eller en slekt.

Norsk Slektshistorisk tidsskrift er en kilde svært mange har nytt godt av. Hvorfor? Fordi hvem som helst ikke fikk (og ikke får) hva som helst på trykk.

Til og med det brukerstyrte Wikipedia har innsett at det ikke kan være fritt fram for bidragsytere. Det må kvalitetskontroll til - av redaktører og andre brukere. (Mange ønsker enda bedre kontroll.)

Den muligheten for kvalitetsforbedring har vi ikke mht DIStreffs database.

Hvorfor ligger det inne bidrag som verken har medlemsnavn eller e-postadresse? Hvem kontakter jeg da?
Hvorfor ligger det ni år gamle data inne her? Kan vi ikke renske opp "litegrann"?

Hvorfor er det sånn uvilje mot å forbedre løsningen?

[gj10752]

Alle lesere av denne tråden har vel oppfattet at DIS fraskriver seg ethvert ansvar for hva deres medlemmer publiserer av slektsmateriale nå. Til og med undertegnede har forstått det.

Dis-treff vil bli som den er. Medlemmene er fornøyd, og alt er såre vel. Det er bare et par medlemmer og undertegnede som stiller spørsmål, og vi er helt klart i undertall. Våre argumenter preller av som vann på gåsa. Sannsynligvis mener 99% at vi bare er noen kranglete personer som ikke har peiling på hva vi skriver om, men det får så være. Men jeg har avslutningsvis lyst til å kommentere Henning Andersen og Leif Erik Otterås siste innlegg.

Vi som er lidenskapelige slektsforskere med erfaring vet utmerket godt at vi må være kildekritiske. Vi lar oss ikke lure av falske og feilaktige slektstavler på nett eller feil i bygdebøker. Vi ergrer oss litt, men vi har både erfaring og verktøy for å avsløre dette. Alle vet også forskjellen mellom primær og sekundærkilder. Altså; Vi lar oss ikke villede eller lure. For oss kan Dis-treff være som det er. Men det virker som at noen har glemt noe her:

Ikke alle er som "oss".

Henning synes min virkelighets-historie om de 2 pensjonistene i Spania var en "solskinnshistorie". Jeg synes den er tragisk. Og jeg synes det er enda mer tragisk at Henning gir uttrykk for at han ikke har tanker for noen annen enn seg selv og sine "seriøse" slektsforsker-venner på Dis-treff, og han er overhode ikke bekymret for disse bestemødrene som etter beste evne forsøkte seg på slektsforskning, og som blant annet hentet feilaktige opplysninger fra DIS. Nei gi pokker i nybegynnere. Sats på de erfarne.

Jeg synes det for min del er godt å ha den egenskapen at jeg kan tenke litt lenger en lengden på nesen min, og samtidig være ydmyk nok til å akseptere og respektere at det finnes mennesker der ute som ikke er så erfaren som meg selv.

Hvis Dis-treff skal fortsette i samme form så mener jeg at den helt klart skulle vært en lukket medlemstjeneste slik at de uerfarne og nybegynnere ble skånet for den.

Mvh
Lars Ove

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Det er et faktum at mennesker som logger seg inn på DIS-treff og henter ut opplysninger derfra vil føle at de er på et seriøst og trygt nettsted og da vil (uansett advarsler) disse stole på riktigheten av de opplysningene som ligger der. De vil oppfatte at de henter opplysninger fra DIS, ikke fra AA i Østfold.

Kor dumme meiner du folk eigentleg er? Du seier her at uansett om det står midt på skjermen at data kan vere feil, så vil folk stole på at det er rett likevel.

[gj10752]

Jeg har aldri sagt at noen er dumme, men godtroende er det mange som er.

[Rolf Bjerke Holte]

Hvorfor ligger det inne bidrag som verken har medlemsnavn eller e-postadresse? Hvem kontakter jeg da?
Hvorfor ligger det ni år gamle data inne her? Kan vi ikke renske opp "litegrann"?

Hvorfor er det sånn uvilje mot å forbedre løsningen?

Hvor har du det fra er det er motvillje mot å forbedre løsningen?
Vi prøver stadig å forbedre tjenesten. Bare fordi vi som utvikler dette ikke har samme mening som deg så påstår du dette? Vi mener at du har misforsått poenget med DIStreff, og/eller ikke skjønner hvilke tiltak som ligger der for å få folk til å avstå å bruke DIStreff som kilde. Du har ønsker eller oppfatter tjenesten til noe den ikke er/skal være. Forøvrig har du og noen få andre har en bestemt holdning ang "moderering", som jeg pr dagsdato ikke kan se er praktisk gjennomførbart. (Kan ikke gjennomføres maskinelt, men krever granskning av enhver hendelse)


Av 2253 innleverte bidrag (med statistkk om antall) så er det i snitt 2215 personer i hvert bidrag som kommer med som blir med videre fordi de har dato+ sted registert*, disse har i snitt 3 linjer hver med data. (1 linje for hver hendelse). Dette utgjør 6645 linjer å gå igjennom. Å verifisere alle data vil mot kilder er tidkrevende. A) en liste over godkjente kilder må foreligge. B) Disse må etterprøves.

Å gå igjennom disse utifra de kriterier jeg har oppfattet dere ønsker så tipper jeg at man må bruke fra 10 sek til 1 mnd pr linje. Alle kilder er jo ikke tilgjengelig på nett. Dersom man skal kunne gå over dette med harelabb så kan vi si at det tar i snitt 10 sek pr linje.
Dette utgjør grovt regnet 20t pr bidrag. Med 20-30 bidrag pr uke. er den totale arbeidmengden 500t pr uke. Du få kanskje folk til å jobbe 4t pr uke med dette på frivilligbasis. Da må vi ha ett frivilligkorps på 125 personer for å ta unna jobben

* ca 30% av alle personer registert oppfyller ikke dette kravet, anslagsvis 70% av personene aksepteres til bruk i DIStreff

Dersom ditt forslag går i gjennom så vil fomålet til DIStreff også endres. Det vil ikke lenger være en tjenste der man finner de med samme slekt som deg, men kun være "godkjente" personer. Poenget med DIStreff er ikke først og fremst å kvalitetssikre ferdige slekt, men å hjelpe folk på vei til å finne mulig spor etter folk de ennå ikke selv har funnet, eller finne noen man kan samarbeide med, eller diskutere slekt i vid forstand (også brukte kilder). Det er ikke slik at man må være "ferdig" med sin slekt før man kan dra nytte av dette. Dersom man kunne samarbeide med de som er lette å finne, vil det være flere til å lete etter de som er vansklig å finne. Dette åpner for at flere og nye kilder tas i bruk på sikt.


Bidrag uten navn og addresse er bidrag fra utmeldte medemmer. Dersom noen ønsker kontakt med disse så gjør vi ett forsøk på å finne dem via 1881 e.l. Kan vi ikke identifisere dem, så kan vi ikke gjøre mere i den saken. Det er ikke noe automatikk som sier at utmeldte blir kastet ut av DIStreff. Vi fjerner bare "sist registrerte" kontakt info i tilfelle vedkommede er død.


Med gjevne mellomrom gjør vi ett forsøk på å kontakt personer og ber at de oppdatere sitt bidrag. Dette er en frivillig sak. istedetfor å bruke pisk, bruker vi gulrot prinsippet. Ved å tilby noe ekstra til de som har ett oppdatert bidrag. Vi har flere ganger sanert data som er gamle (Slettet disse). Dersom vi skal gjøre dette pånytt er det meste naturlige skille å fjerne de som ikke kan klatres inn (med noen få unntak). Å fjerne konkret etter x år, vil kreve godkjenning fra styret da dette er en endring av policy.

Det er desverre ikke mulig å gjøre alle fornøyd. Alle meninger om hvordan DIStreff skal fungere lar seg ikke løse da flere disse er motstridende. Alle passer ikke formålet med den er skapt for. Jeg er absolutt ikke noe i mot en tjenste der kvalitetsikret slekt ligger, men ikke kall det DIStreff. DIStreff er for å treffe andre med samme slekt som du holder på med!

[dn06606]

Det er fint med engasjement i debattene - så lenge det skjer i en hyggelig tone. Jeg minner for ordens skyld debattantene om punkt 10. i retningslinjene for Slektsforum som bl.a. sier:

Unngå informasjon om nålevende, hold vennlig tone, ingen personangrep eller reklame
Meldinger skal (selvsagt) ikke være støtende, uvennlige, trakasserende eller inneholde spam (reklame). Hvis du har klager i forhold til dette kan du varsle moderator for forumet eller admin på [email protected]. Bruk samme adresse dersom du har andre klager på brukere eller deres meldinger - ikke post slike klager i selve forumet. Innlegg med klager (angrep) som går på person (ikke sak) vil bli fjernet.

Det finnes innlegg i dette emnet som beveger seg i grenseland for hva som kan aksepteres, derfor denne påminnelsen.

[18215]

Hei!

Jeg er fullstendig enig med Jan Eri's uttalelser.

Hilsen Bjørn Dahler

[Oddvar Munro-Jenssen]

Er også enig med innlegget til Jan Eri

[dn22204]

*ser på et eple*
- Pære!
- Nei, det er et eple.
- Jeg tror det ville vært bedre som en pære.
- Det er et eple
- Men det kunne vært en pære
- Men det ER et eple
- Men tenk på de som ikke ser forskjell på et eple og en pære?
- Det står på plakaten der...
- Jo, men da må man se etter... og dette er en annerkjent fruktbutikk, og da stoler man på at det er riktig frukt som leveres...
- Folk ser forskjell på et eple og en pære
- Joda, men om folk tror det er en pære, og forventer pære, så vil de smake pære uansett. Og så vil de si til andre hvor gode pærene er hos dere. Og alle vil ha pærer!
- Vi selger ikke pærer, vi selger epler.
- Men folk vil ha pærer, kan dere ikke redesigne eplet til å være en pære?
- Dette er et eple, og det er hva vi leverer.
...
- Pære!
(gjenta til kjedsomheten tar overhånd)

Mvh
Petter Stene

[Otto Jørgensen]

Jeg vil ha Eplekake med krem

[dn21920]

Henning synes min virkelighets-historie om de 2 pensjonistene i Spania var en "solskinnshistorie". Jeg synes den er tragisk. Og jeg synes det er enda mer tragisk at Henning gir uttrykk for at han ikke har tanker for noen annen enn seg selv og sine "seriøse" slektsforsker-venner på Dis-treff, og han er overhode ikke bekymret for disse bestemødrene som etter beste evne forsøkte seg på slektsforskning, og som blant annet hentet feilaktige opplysninger fra DIS. Nei gi pokker i nybegynnere. Sats på de erfarne.

Jeg synes det for min del er godt å ha den egenskapen at jeg kan tenke litt lenger en lengden på nesen min, og samtidig være ydmyk nok til å akseptere og respektere at det finnes mennesker der ute som ikke er så erfaren som meg selv.

"Solskinnshistorie" ble nettopp valgt satt i anførselstegn fordi den nettopp ikke er det, men solskinnshistorien ble jo nettopp hva den ble - solskinnshistorie da du tok deg tid til å rette opp feilene i slektstrærne deres.

Jeg vil ta meg vel vare for å gå inn og rette andres slektstrær, kanskje stille kritiske spørsmål - men vagt formulert. For i så fall å få til en debatt.

Hvis du omsorgsfullt mener at bestemødrene i Spania slektsforsker "etter beste evne" ved ukritisk å ta i bruk DisTreff som kilde har du glemt det vi prøver å fortelle deg hele tiden her, advarsel mot å bruke opplysningene man finner i DisTreff om å bruke tjenesten som en pålitelig kilde. Jeg får en assosiasjon til myndighetene og forsikringsbransjen i USA:
På alle bæreposene måtte produsent/oppdragsgiver trykke at man ikke skulle tre disse over hodet. Og understreket alvorligheten av dette mht små barn. På den måten ble det en ansvarsdreining og småbarnsforeldre fikk plutselig ansvaret selv. På samme måte står advarselen å lese opptil flere steder i DisTreff. Forskjellen er at de minste barna ikke kan lese, noe vi må kunne forutsette at slektsforskere kan.

DIS-Norge, via lokallagene, tilbyr en rekke kurs for slektsforskere og disse er såpass rimelige at størrelsen på lommeboka neppe byr på de største hindringene, så ønsker man å tilegne seg kunnskaper om slektsforsking kan det være vel anvendte hundrelapper. Edb-baserte kurs finnes på nett og det er utgitt en rekke gode bøker og hefter om emnet.
Hvis man setter seg ned i Spania og slektsforsker i vei uten å ha satt seg inn i emnet og samtidig bruker DisTreff ukritisk som kilde, tross flere advarsler, kan ikke jeg lenger se seriøsiteten - men hyggelig har dem sikkert hatt det.

For ikke å støte noen: Jeg snakker om bestemorseksemplene til Lars Ove. Det finnes mange seriøse bestemødre, og for den saks skyld bestefedre, der ute som gjør en fremragende jobb - hvis kunnskaper jeg bare når til knærne!

En dynamisk debatt er som regel alltid nyttig, å tro at den ikke skaper bevegelse blir for naivt. Om debatten fører til endring eller utvikling gjenstår å se.

LOW: Jeg feier for egen slektsforskerdør - ikke andres, men jeg prøver å hjelpe til å feie om noen spør.

(Beklager et langt innlegg, jeg håper det blir mitt siste i denne debatten - men jeg leser videre). [/u]

[dn19140]

Den var kjempeflott og veldig passende her synes da jeg - hvem har skrevet den, er det Du som er så flink?

[dn19140]

Det var selvsagt diktet til Petter Stene jeg kommenterte.

[dn18211]

Jeg ser at Einar Schelven Munthe-Kaas refererer til Wiki og med litt erfaring med http://lokalhistoriewiki.no/index.php/l ... :Hovedside
som drives av Lokalhistorisk institutt,er jeg er absolutt enig og åpen for at at
Dis kan åpne sider med godkjente slektstrær.

Dette vil understreke yttligere hva Dis-treff egentlig dreier seg om i dag

Det kunne være slik at her kunne man sende inn sine resultater
i svært begrensede porsjoner. Det måtte bli satt et krav til kildeangivelse.
Bidragene burde ha et tillhørende diskusjonsforum for dette unike slektstreet.
Bidragene kunne bli godkjent etter hvert av en moderatorgruppe som ble enig
om det innsendte kan legges inn og hvor fler kan bidra med sine funn.
Det tillhørende diskusjonsforumet ville forhåpentligvis
raskt tiltrekke seg andre som forsker på samme slekt som da ville kunne
fungere som en moderatorgruppe. Det kan oppstå voldsomme uenigheter men det må vi tåle.

Rom ble ikke bygd på en dag heter det. Her vil kvalitet gå foran kvantitet
og det må aksepteres at dette vil ta lang tid.

Men ett sted må man begynne. Da ville Dis ha et yttligere tilbud til sine medlemmer.

Kunne tenke meg å starte ett nytt emne om dette og prøve å få diskusjonen
inn på et mer konstruktivt spor enn uenigheter om noe som har eksistert
i Norge, Sverige og Dannmark i mange år nemmlig Dis-treff Disbyt og Distræf.
Spør om råd. Hvor på forumet ?

Jeg vil også bruke annledningen til å takke Alf Christophersen
og Rolf B. Holte og evt. andre deltagere for arbeidet de har lagt ned i Dis-treff.
Jeg vil også takke til Tore H. Vigerust for mange nyttige innformasjoner han har bidratt med.
Jeg vil også takke Lars Ove Wangensteen da han også har lagt ned bedtydlig innsats med
bearbeidelse av kilder som er lagt ut på internett.

Dette er et forslag. Håper det kan være en mulighet.

Mvh. Ronny Hansen.

[dn01013]

Jeg vil ha Eplekake med krem

Hørtes godt, men usundt ut

[dn20923]

Jeg anmoder de som skal diskutere epler om å åpne en ny "slektsfaglig" tråd om dette. Jeg hadde håpet på i stedet å få noen konstruktive tilbakespill fra disse.

Jeg oppfatter ikke at jeg selv har vært usaklig i tonen, men ber om en PM hvis noen har oppfattet meg dithen. Selv opplever jeg ikke at jeg har fått direkte ureale svar, slik Vigerust fikk i begynnelsen av denne tråden, og som fikk meg til å reagere ved å støtte ham. Wangensteen og andre som deler mine synspunkter, har derimot blitt behandlet litt "over kanten", synes jeg. Vi må få komme med synspunkter om en tjeneste uten bli tråkket på!

Jeg har derimot savnet imøtekommenhet fra de som steller med dette her. Rolf B. Holte kom imidlertid med et innlegg nå, der han uttrykker sin vilje til å forbedre opplegget og der problematikken mht. datamengder og program ble konstruktivt belyst. Det var nedslående lesing, men det gir oss alle ideer til hvordan medlemmer og utviklere kan bidra til forbedringer. Det er ikke noen mening i at noen få sliter seg ut på dette her, når det er så mange flinke medlemmer.

Jeg må gjenta at jeg vedr. denne databasen ikke må oppfattes som talsmann for sensur av andres bidrag. Mitt sjokk var at feilprosenten på resultatene var så skremmende høy på det slektsfeltet jeg selv jobber, at jeg vurderte....
1)at en nevneverdig kvalitetsforbedring av databasen i samarbeid med beslektede bidragsytere fremsto som en umulig oppgave.
2) at programbegrensinger mht, stedstolking, årstall, kilder osv. gjør det begerenset hva bidragsytere kan levere av kvalitet, og hva de har tid til å gjøre av tilpasninger i eget program for å tilrettelegge for GEDtreff.
3) dessuten at databaseinnholdet, p.g.a anonyme, foreldete bidrag etc fortsatt ville fremstå med en deprimerende stor feilprosent.
Korriger meg gjerne!

Og selv om vi skulle komme et stykke på vei, ville databasen fortsatt ha en stor begrensing. Den er ikke koblet opp mot et åpent forum der vi kunne drøfte, og der vi kunne få støtte av andre ekspertmedlemmer til å avklare opplysninger og således komme videre.

Jeg hilser derfor velkommen innlegget fra Ronny Hansen, som så tydelig lanserer den løsningen mange av oss sårt ønsker - et åpent sted der vi i gruppe kan bygge/drøfte slektstrær utifra genealogiske kvalitetskriterier med en åpen forumløsning som kan gi innspill utenfra, også fra eksperter.

Vi kan vel først åpne en ny tråd i slektsfaglige diskusjoner hvor vi drøfter opplegget. Senere vil jo selve slektsarbeidene bli så omfattende og forskjellige fra "Etterlysninger" og menyene nedover at det bør vel bli et nytt menypunkt på dette menynivået. Om ti år vil det være en gullgruve!

PS. Kall meg gjerne Einar e.l.- så dere ikke sliter dere ut på navnet.

[Remi Trygve Pedersen]

Einar skrev 09/02 00:17:

Ansvaret for det DIS formidler, ligger hos DIS.

Han modererte seg litt i senere innlegg, men det som da kan være interessant å vite hva da med det som Digitalarkivet formidler og da spesielt databasene i Digitalpensjonatet. Har funnet noen av disse der over halvparten av inntastede data er feil i forhold til kilden som er avskrevet. Har Digitalarkivet ansvaret for at sannhetsgehalten i alle databasene i Digitalpensjonatet er riktige? Digitalarkivet formilder jo alle disse feilaktige dataene!!!

I en annen debatt under Diskuter slektsprogrammer ang. Anetavle på internettside nevner du Finn Holbek sine danske sider angående bl.a. middelalderslekter. Hans opplysninger stammer fra div. årganger av Dansk Adels Aarbok. Det er mye feil i disse bøkene, de samme feilene gjenspeiler seg i Finn Holbeks database. Er Finn ansvarlig for de feilene han formidler?

Tore Vigerust har på sine sider en del likprekener og anetavler fra tidsperioden 1548(1562)-1702. I Hans Mogenssøn Handingmand sin likpreken er hans farmoders mormoder Kistine Benkestok sin mor nevnt å være Sichred Wanz af Storvigs Gaard. Tilsvarende i Maren Jørgensdatter (Staur) likpreken står der Far: Jørgen Henricksøn. [.....] Hans Moders Faders Moder var ...... Frue Anne Flæmming som var datter av Hr. Boo Flæmming og Sigri Erlandsdatter Mandvig. Begge ting er feil. Er Tore ansvarlig for at han formidler disse feilene videre? Det er ikke nevnt et eneste sted om at påstandene i disse likprekenene anses som feil nå i moderne tid.

Lars Ove har på sine sider lagt ut veldig mye slektsrelatert informasjon på sine sider. Bl.a. av Finne-Grønn, Engebret Hougen, Thomle, Spangen og Leif Midthaug. Han har skannet inn sidene av deres notater ang. diverse slekter. Og har sagt at innholdet står får forfatternes egen regning. Men han formidler disse opplysningene videre ut til almenheten. Er han da ansvarlig for riktigheten av innholdet på sidene? Han har f.eks. noen håndskrevne sider av Spangen angående slekten Bratt, en sak om arv og vergemål fra 1668. Ingen kilder er nevnt i Spangens skriverier. Altså, vi vet ikke hva som er Spangens kilde (jeg vet det i hvertfall ikke). Så Lars Ove formidler slektsopplysninger som ikke er kildebelagte. Er han ansvarlig for denne formidlingen av disse opplysningene?

Det verste jeg ser er hjemmesider på internett med slektsopplysninger som ikke er kildebelagte. Kan ikke fordra dem og jeg anser påliteligheten i dem som tilnærmet lik null. Jeg anser også de som legger ut slike ikke-kildebelagte slektsopplysninger på internett som ansvarlig for innholdet på sidene sine. Hadde de derimot lagt ved kilden til hver og en opplysning på de dataene de har, så hadde jeg ansett kilden som ansvarlig og ikke formidleren. Dette er også slik jeg anser opplysningene som ligger på Digitalpensjonatet, og på Finn, Tore og Lars Ove sine sider. De er ikke ansvarlig for opplysningene i mine øyne fordi de har lagt ved kilden til opplysningene.

På samme måte er ikke DIS ansvarlig for opplysningene som ligger på DIS-treff, det er eierne av dataene som er ansvarlig, ikke den som formidler dem. Verken juridisk eller moralsk.

Hilsen Remi

[dn20923]

Til Remi Pedersen:
Imponerende innspill!

Jeg har sluttet å si at DIStreff databasen burde fjernes, ettersom den åpenbart er av verdi også for mange bidragsytere som jobber fornuftig med opplysningene.

Vi begynner vel nå å møtes omkring det som er kjernen, og der jeg tror at du og jeg er helt enige.

Jeg er selvfølgelig helt enig med deg vedr. slektssider uten kildehenvisning. Dersom man viderebringer opplysninger med henvisning til kilde, har man oppfylt sitt moralske ansvar.

Ser man på Finn Holbeks sider, vil man også konstatere at han er meget nøye på kildeanvisninger - hele veien. Jeg har også funnet feil, men det er fordi jeg har funnet et dokument eller kilde som er bedre enn hans kilde

Problemet med DIStreff er altså
1) at utenforstående ikke ser noen kilde. DIS' logo virker dessuten legitimerende.
Det er opplagt når man ser hvordan DIStreff-resultatene noen ganger omtales i utenlandske slektsforum.

2) Opplysningene om at dette er høyst usikre data (som i tillegg har stedsfiltreringsproblemer) fremgår for dårlig på søkesiden og resultatsiden, spesielt med andre språkvalg enn norsk.

3) De dataene som serveres i databasen er svært ofte ikke det bidragsyterne la inn. Jeg har flere danske bidragsytere til min slekt. De la inn Holmen kirke (København) og resultatet blir Holmen i Asker. Mange slike!
Mange bidragsytere har registrert landsdelen Sogn (Sogn og Fjordane), og det fremkommer som et sted i Minnesota. Alf Christophersen har nevnt mange andre, og jeg kan også nevne flere slike.

Jeg er også bekymret vedr. noen andre typer filtreringskonsekvenser.

Da blir jo resultatet at DIS, ved DIStreffs søkeløsning presenterer data som ikke kan kildehenvises til bidragsyteren, ettersom DIStreff-dataene avviker fra det som ble levert inn. (Minnesota, Asker osv.) Ingen har noen gang påstått det som framkommer i søkeresultatet.

Her mener jeg at DIS må påta seg det moralske ansvar. (Det juridiske ansvaret er jo opplagt, hvis noen skulle komme med kriminelle påstander og DIS ikke gjorde nok for å stoppe det.)

I USA sitter det kanskje nå en slektsgransker og leter i timevis i begravelsesprotokollen for kirkene i Sogn, Minnesota, etter norske aner som i følge DIS' database skulle være dødd der.

Det handler om å gjengi korrekt fra kilder, henvise til disse også for utenforstående og informere skikkelig om datagrunnlaget.

[dn03022]

Når det gjelder alle likpredikenene som jeg har publisert på min hjemmeside, så har disse vært flittig anvendt av mange i ca 300 år. Informasjonen der har flytt over i så mange tusen arbeider at ingen har oversikt. Da jeg startet slektsforskning erkjente jeg at likpredikenene fortsatt ble mye sitert, men på grunnlag av utdrag i sekundær- og tertiærlitteratur, i avskrifter av avskrifter av avskrifter. Siteringene slo hverandre i hjel. Jeg fant et stort behov i å få frem hva de ulike tekstene fortalte. Altså i form av en tekstsamling. Det tok meg svært mye arbeid, tid, og en rekke reiser før jeg fikk publisert de tekstene jeg har funnet. (De fleste fra danske arkiv.)

Så trodde jeg i min naivitet at når tekstene ble publisert samlet (som på min webside, til dels) så ville folk flest oppdage og erkjenne galskapen. For de inneholder mye galt. I steden har jeg oppdaget at de nå blir enda mere sitert enn tidligere, og at mange av tekstene blir tatt som bibelen selv (som tidligere). Jeg skulle nok ha lagt ved en advarsel til brukerne. Noen har bedt meg fjerne tekstene fra hjemmesiden siden de villeder brukerne. Det synes jeg er å gå for langt. Det jeg altså har gjordt, er å samle tekstene og utgi dem på internett. Og slik må de brukes: som historiske tekster fra 1600- og 1700-tallet. Ikke som faktisk genealogisk viten. Imidlertid har brukerne i det minste forstått at de skal sitere den enkelte tekst og ikke hevde at tekstinnholdet er *min* mening.

[dn20923]

Vedr. Digitalrkivet, så har jeg likedanne erfaringer som deg, Remi. Jeg har vært innom digitaliserte kirkebøker som er så full av feil at man skulle tro de ble avskrevet i mørke. Men når man også ser at nedskriveren tar seg friheter utover det kilden faktisk forteller som ender i feil, skjønner man at det ikke var rommet som trengte opplysning, men avskriveren.

Situasjonen blir da det samme som for DIStreff-databasen. Det som sto i kilden, er ikke det som gjengis av databasen.
I Digitalarkivets databaser er det imidlertid ingen tvil om hva som er den faktiske kilden. Digitalarkivet oppgir for øvrig grunnlagsdokumentet som kilden, ikke avskriveren.

Dessuten vil jo databasens innhold i Digitalarkivet bli av adskillig bedre kvalitet, ettersom kildene er de aller beste, noe man ikke har noen trygghet for i DIStreffs database.

Jeg synes virkelig at også Digitalarkivet burde ta sitt moralske ansvar, å advare sine gjester tydeligere om at det som man finner i de digitaliserte utgavene kan avvike fra kildene, så folk ikke nøyer seg med digitale resultater av kirkeprotokollene, men leter opp den scannede siden.

Og jeg håper Digitalarkivet også tar ansvar ved å forsikre seg om at alt som blir digitalisert, skjer på en korrekt måte og blir grundig korrekturlest.

[dn17500]

Dette er også mine erfaringer Einar og derfor kan ikke de digitaliserte kilder bli annet enn et hjelpemiddel som jeg ikke oppgir som kilde ved bygging av mitt slektstre.

[Otto Jørgensen]

Jeg synes at det går litt langt. Tidligere i denne debatten og tilsvarende ble det lagt nærmest juridisk ansvar på DIS. Nå har man også etterhvert trukket inn digitalarkivet. Etterhvert har man flyttet fra Juridisk til Moralsk ansvar, men fortsatt ligger dette ansvaret på DA eller DIS.

Men i grunnen er det ale de som gjør en kjempejobb her som har ansvaret. De gjør også det beste de kan oog jeg tror ikke at de med viten og vilje gjør det de gjør for å lure folk til å tror annet enn det som er "fakta"

Det hele krymper da ned til å bedre "systemverden" rundt disse aktivitetene slik at de lettere kan retts opp og også slik at alle de som driver med dette arbeidet kan fortsette med det arbeidet som vi for noen år siden verdsette høyt, men så nå får en dalende status.

Den "kritikken" som stadig fremsettes, kan resultere i at fære tar på seg slikt arbeid, eller gir opp (man får jo bare kritikk uansett).

[dn20990]

Enig med Otto

[Oddvar Munro-Jenssen]

Er enig med Otto

[dn03022]

De tre siste innleggene (Otto, Leif Erik og Oddvar) viser hvor svakt fundament DIS-Norge hviler på. Her trues det med at frivillig arbeid forsvinner, hvis foreningen DIS-Norge må ta ansvar på innhold publisert på DIS-Norges hjemmesider.

[Oddvar Munro-Jenssen]

Tore, det er du selv som syns at DIS hviler på et svakt fundament, ikke jeg.

[Otto Jørgensen]

Tore!
Det er mulig at dette er misfortåelse, men fra min side er det ikke noe trussel om at medlemmer forsvinner, så du tenker sikkert på noen andre.

Men en del av debatten (både i denne tråd og andre samt på DA) så langt har vel ikke vært inspirerende for mange av de som tror at de gjør det beste de kan. De aller fleste er amatører og feil og tabber gjøres også i deres arbeider på same linje som profesjonelle slektsforskere, bygdebokforfattere, transkribenter av bl.a. kirkebøker. Ja, selv presten skrev feil. Det ser en jo av mange uoverenstemmelser mellom innføring i klokkerbok og ministralbok og sammmenholdt med både skifter og Folketellinger. Alle har feil, men de fleste gjør sitt beste.

Derfor er det viktig å få til konstruktiv dialog og positiv holdning overfor hverandres arbeider og heller dra i samme retning enn at hver og en sitter på sin høye hest og nedvurderer andres arbeider. Dette tar bort den stor gleden som tusenvis av mennesker har ved å drive med den aktiviteten.

Dra heller i same retning og få til et opplegg som gjør at de kilder (i ordets videste betydning) vi har blir best mulig og at alle rettelser blir angitt ved alle digitaliserte kilder og at det blir riktig. Dette er et første skritt.

Dette er heller ikke snakk om noe slektsprogram, da de tross alt bare er mer eller mindre avanserte arkivsystemer.

[dn20990]

Jeg kan ikke se at Otto "truet" noen.
Etter at Einar har moderert sine uttalelser noe (bl. a. ved å si at opplysningene hos DIS om at data er usikre ikke framkommer tydelig nok) ser det ut til å være bare ett medlem som uten forbehold mener at "foreningen DIS-Norge må ta ansvar på innhold publisert på DIS-Norges hjemmesider"

[dn20923]

Takk til Per Kåre for støtte (lenger oppe)

Til innleggene etter ham:
Jeg mener nå fortsatt at DIS Norge har et juridisk ansvar for hva som fremkommer på DIS sine nettsider - det være seg brudd på Åndsverksloven, Personvernloven, Personopplysningsloven, Diskrimeningsloven og andre.
Jeg er ikke jurist, men: Hvis ikke DIS har rutiner og foretar seg noe ved brudd på slike lover, vil da vel DIS bli stilt juridisk ansvarlig for medvirkning til spredningen?
Men dette har atlså ikke noen relevans vedr. drøftingen av DIStreff.

Og når det gjelder det moralske ansvaret mener jeg det samme nå som hele veien i tråden:
* Bidragsyteren har et moralsk ansvar for sine data.
* DIS har et moralsk ansvar for at de leverte data gjengis korrekt og henvises med kilde (bidragsyter).
* Når det fremkommer stedstolkinger o.a. som gjør at databasen gjengir noe annet enn bidragsyter leverte, og det blir feil, er det DIS sitt (moralske) ansvar å treffe tiltak.
* DIS har et moralsk ansvar for å informere om databasens kildegrunnlag og beskaffenhet på en tilfredsstillende måte.

Her har Alf Christophersen og Rolf B. Holte (er det flere?) gjort et pionèrarbeide med GEDtreff/DIS/treff, og jobber r... av seg for å holde hjulene i gang.
Det må da være mye mer ÅLREIT FOR DEM om medlemmene som nyter godt av arbeidet, tro til og gjorde en innsats for at databasen skulle fremstå kvalitetspreget?

Uten at noen skulle oppleve noe som sensur.

Innsats:
- F.eks. at bidragsdataene ved kontroll av flere hjelpere kom litt bedre inn i databasen i fortsettelsen,
- at vi prøvde å rydde i det som allerede ligger inne av åpenbare programmessige stedsfeil osv.,
- fjerne foreldete bidrag
- fjerne bidrag med feil i der bidragsyter ikke lenger er kontaktbar eller ikke reagerer på henvendelse
- lage en kampanje om at folk rydder i sine tidligere bidrag eller erstatter dem.
- osv. osv.

Da sitter vi igjen med våre samarbeidspartnere av bidragsytere, som sikkert er like interessert som vi i at det ikke står noe som ikke kan forsvares kildemessig i databasen.

Og så ønsker jeg meg altså i tillegg den løsningen Ronny Hansen skisserte i sitt siste innlegg en halvmil oppe i tråden her.

[dn01013]

Takk til Per Kåre for støtte (lenger oppe)

Til innleggene etter ham:
Jeg mener nå fortsatt at DIS Norge har et juridisk ansvar for hva som fremkommer på DIS sine nettsider - det være seg brudd på Åndsverksloven, Personvernloven, Personopplysningsloven, Diskrimeningsloven og andre.
Jeg er ikke jurist, men: Hvis ikke DIS har rutiner og foretar seg noe ved brudd på slike lover, vil da vel DIS bli stilt juridisk ansvarlig for medvirkning til spredningen?
Men dette har atlså ikke noen relevans vedr. drøftingen av DIStreff.

Og når det gjelder det moralske ansvaret mener jeg det samme nå som hele veien i tråden:
* Bidragsyteren har et moralsk ansvar for sine data.
* DIS har et moralsk ansvar for at de leverte data gjengis korrekt og henvises med kilde (bidragsyter).

Og nettopp pga. risiko for å tråkke helt i klaveret ang, i det minste personvernlov og personopplysningsloven så anonymiseres nettopp kildene da det like gjerne kan være nålevende personer som kirkebøker.

Og for å gjenta enda en gang, det finnes ikke algoritmer for å maskinelt avgjøre hvorvidt en kilde er en nålevende person eller om det er fra en kirkebok. Derfor løses ting som det gjøres akkurat nå.

* Når det fremkommer stedstolkinger o.a. som gjør at databasen gjengir noe annet enn bidragsyter leverte, og det blir feil, er det DIS sitt (moralske) ansvar å treffe tiltak.
* DIS har et moralsk ansvar for å informere om databasens kildegrunnlag og beskaffenhet på en tilfredsstillende måte.

Her har Alf Christophersen og Rolf B. Holte (er det flere?) gjort et pionèrarbeide med GEDtreff/DIS/treff, og jobber r... av seg for å holde hjulene i gang.
Det må da være mye mer ÅLREIT FOR DEM om medlemmene som nyter godt av arbeidet, tro til og gjorde en innsats for at databasen skulle fremstå kvalitetspreget?

Uten at noen skulle oppleve noe som sensur.

Ingen er vel uenig i at medlemmene har et sterkt ansvar for å vedlikeholde sine data på DIStreff, og dette er et tema som gjerne kan minnes på om på møter i lokallaga.

Men hvordan etterbearbeiding av data skal skje, er vi ant. uenige om.

Vi anser et bidrag for å være et bidrag, og siden alle data i et bidrag er koplet så langt det lar seg gjøre, har ikke vi noe med å sensurere enkeltopplysninger i et bidrag som i første rekke gikk gjennom kravtesten, at hver enkelt hendelse er dokumentert med sted og tid
Og er en referanse registrert, blir det markert med * pr i dag.
Om referansen er til en NSF-godkjent kilde eller ei 8f.eks. en nålevende person) er datamessig ikke gjennomførbart å legge inn.

F.eks. hvordan skal bidragskjører vite om en person nevnt er primær kilde eller ikke når f.eks. programmet kun leverer referanser i Gedcom-fila på formatet

2 SOUR <fritekst>

Det kan være en primærkilde om det er datter eller sønn av vedkommende som har kommet med opplysningen, men det kan like godt være henvisnning til en person som har oppgitt noe, f.eks. folk i adelprosjektet, hvor bidragsyter har misforstått helt konteksten til en person nevnt i en adelsprosjektfolder.
Vil tro det blir månelyst om forfatter av pamfletten bliri da oppgitt som kilde.

For å kople til en hendelse for lenge siden da jeg leste en dag i den danske konferansen at jeg hadde bevist at N N var etterkommer av Halvor Gråtopp.
Problemet var at vedkommende var for meg totalt ukjent, jeg hadde aldri laget noen ættetavle for vedkommennde i det hele tatt.
Det viste seg at en tredjeperson hadde sendt vedkommende en ættetavle hvor vedkommende hadde funnet en ane Sigrid i Drangedal på 1500-tallet.
På den tiden hadde jeg anetavler ute på nettet og der hadde jeg riktignok registrert en søster av en av mine aner som Sigrid, men uten å nevnte vedkommendes ekteskap, som jeg fortsatt ikke har registrert.

Dette var før jeg hadde selv fått korrigert anetavla ved å erstatte Halvor Gråtopp med Halvard Torbjørsen Roaldstad.

Så det som vedkommende hadde gjort var å skrive til dansken at jeg hadde bevist at N N var etterkommer av Halvor siden jeg hadde registrert at Sigrid var barnebarn (eller oldebarn).

Og, for å gjøre forvirringen enda verre, ble jeg oppgitt som kilde for hele anerekka fra dansken via en for meg totalt ukjent person i Kragerø og videre bakover i tida med for meg totalt ukjente personer. (Til alt overmål viste det seg i etterkant at lenken var feil allerede ved Kragerøkvinnen)

Siden jeg da lærte for andre gang på kort tid at anetavler kan brukes til så mangt og at man risikerer å bli sitert som kilde for ting som er ekstrapolert ad absurdum, så strøk jeg umiddelbart alle anetavler for mine aner.

Men det burde jeg visst ikke gjort

(Ant- ligger Halvard Torbjørnsen der ennå, men fordi masse ledd underveis ikke er registrert med stedsnavn, så blir disse lenkene brudt i forhold til de som levde senere.

Jeg tror de færreste klarer å bla seg fra de nærmeste i tid intakt tilbake til oldtiden på DIStreff. Så godt dokumentert er neppe hver enkelt person, og dermed brytes lenkene.

[Otto Jørgensen]

til Einar (14 Feb 2010 05:14:17)

Hva skla DIS gjøre med bidrag som kommer fra medlemmene som ikke tilfredstiller de krav du mener det bør settes til bidragene.

A Skal bidraget slettes / Ikke godtas

B Skal bidraget mottas og less ut

C Skal bidraget mottas og merkes med "dårlig" kvalitet

Hvem skal avgjøre om kvaliteten er god nok?

Finnes de frivillige hender som skal kontrollere dette eller må DIS ansette et eget DIStreff-politi?

[dn01013]

* Når det fremkommer stedstolkinger o.a. som gjør at databasen gjengir noe annet enn bidragsyter leverte, og det blir feil, er det DIS sitt (moralske) ansvar å treffe tiltak.

Bidragsytere får i retur en fil med alle stedsnavngjenkjennelser.

Om bidragsyter har regisitrert et stedsnavn på en slik måte at gjenkjenningen blir feil, så bør bidragsyter snarest sørge for å rette stedsnavnet på en slik måte at det identfisieres mer korrekt.

F.eks. identifisere og registrere hvilken kommune det gjelder om man av ren dovenskap bare registrerer født i Nordland og analysen medfører en forflytning til Washington der Nordland er et township.

Eller skrev Solberg, men mente ikke Solberg sokn i Beitstad osv.

Fila heter

db<medlemsnavn>_Stedsnavn.cvs

Og lar seg åpne i Excel eller lignende, da den er tabulatorseparert.

Dette er ting som nevnes i forklaringen som følger med hvert bidrag, men som de færreste gidder å lese tydeligvis da de samme feilgjenkjenninger dukker opp fra gang til gang.

I og med rapporten anser jeg at vårt ansvar er oppfylt.

[dn20923]

Til Otto:
Aller først: Mitt hovedpoeng er nettopp at de dataene som leveres av en bidragsyter IKKE skal tukles med!

Om noen mener noe er feil i bidragsyters opplysninger, må de komme med tips og synspunkter til bidragsyteren, eventuelt bruke kommentarmulighetene i DIStreff-databasen. (Denne løsningen kan godt forbedres).

Om databasen kun gjenspeiler data fra aktive bidragsytere, er det enklere for bidragsyterne å jobbe med kvalitetsforbedring i dataene innenfor sitt interessefelt.

Det vi må gjøre noe med er at bidragsyternes data forandres gjennom GEDtreff til noe annet enn det bidragsyteren faktisk leverte.

Vi vil selvsagt at det materiale vi mottar som resultat av vårt bidrag skal ha gått igjennom en programmesig behandling mht navn-/stedsgjenkjenning osv.
Men denne behandling av dataene resulterer i typefeil i databasen, opplysninger om sted etc. som bidragsyter aldri påsto. Sogn ment som Sogn og Fjordane blir til Sogn, Minnesota. Holmen kirke ment som kirken i København blir til Holmen i Asker, og utallige andre eksempler som Solberg, Nes, osv osv.

Jeg kan leve med at det står "Sogn" i databasen og intet mer, "Holmen kirke" og intet mer. Det er ikke en løgn men en ufullstendig opplysning. Men jeg kan ikke leve med at et program tolker en ufullstendig opplysning slik at det blir en faktisk feil! Der må vi da kunne gjøre noe!

Jeg spør: Er vi ikke da bedre tjent med at bidragsyters faktiske data er det som fremkommer i databasen - altså uten noen programbehandling. Da er det lettere å kommunisere med bidragsyter om det som framkommer.

Hvis vi i tillegg prøver å kontakte tidligere bidragsytere der vi ser behovet, og disse er utmeldt, anonyme, svarer ikke på henvendelse på den ene eller annen måte osv, kan vi (DIS) ikke da fjerne disse dataene fra databasen?

Selv fikk jeg hakeslepp etter min første innlevering, og en oppretting var naturligligvis nødvendig, selvfølgelig og forventet. Andre syntes kanskje alt sammen ble for komplisert og gjør ikke noe mer. Opprettingen kommer ikke! Hvor mange slike er det som ligger inne?

Er det ikke fornuftig at det første innsendte bidraget IKKE legges ut på data, (men bare returneres med resultatene på e-post til innsenderen) og at et nytt, redigert bidrag er det som først kommer ut i databasen.
---

Til Alf:
Når det gjelder kildehenvisning vedr. dataene, mener ikke jeg at Distreff-databasen skal gjengi bidragsyters kilder. DIStreff-databasen skal gjengi BIDRAGSYTER SOM KILDE- også for utenforstående. Dette fjerner vel de juridiske betenkelighetene mht kilder?
Men da kan man ikke behandle innsendte data slik at disse fremstår feil i forhold til det bidragsyter leverte.

Jeg påberoper meg ingen ekspertise mht GEDtreff etc. Men jeg ser at noe må gjøres av hensyn til oss bidragsytere - og av hensyn til utenforstående. Det betyr IKKE at de som allerede jobber hardt for å drive GEDtreff skal jobbe mer. Det betyr at DIS som helhet stikker fingeren i jorda, revurderer rutiner, fremgangsmåte, bruksanvisninger, vedlikehold av databasen, resultatvisningen etc. - trekker inn villige medlemsressurser, så helheten kan forsvares utad.

[dn01013]

Beklager Einar

Du blander det å være en felles plattform for å vise medlemmene slektstrær og det å være et matchingssystem hvor det å klatre i medlemmenes slektstrær er en tjeneste for å luke vekk de tilslag som er feil identifisert som samme slekt.

I det første tilfellet er det korrekt det du sier om å gjengi eksakt hva medlemmet registrerte som sted. I en slik database er hva medlemmet skrev som sted, navn og dato helt uinteressant og bør da skrives ut eksakt det står.

Men, DIStreff er et MATCHINGSYSTEM og da må man normalisere. Ikke minst må man normalisere stedsnavn og årstall.

Da kommer inn problematikken med at ikke alle skriver stedsnavn etter en felles mal, så de som konsekvent KUN HAR registrert GÅRDSNAVN uten angivelse av sokn eller kommunetilhørighet, får da problem. De gårdsnavn som ikke er navn på et sokn, kommune, herred, township eller county i Norge, Sverige, Danmark, Finnland, Færøyene eller i USA blir avvist og personen blir ikke tatt med om ikke et av gårdsnavna blir identifisert som sokn etc.

De gårdsnavn som er navn på et sokn, kommune etc. blir godkjent, men det er dessverre høyst sannsynlig at det er ikke rett sokn etc.

Er det mitt problem ?? Hvis du mener det stiller du like urimelige krav som politikere som krever av forskere å finne opp et kraftverk som reverserer bekken/fossen nattestid uten energiforbruk.

Eller, med et mer aktuelt problem, fjerne CO2 fra luft uten å bruke mer energi enn det som frigjøres ved å forbrenne fossil energi fra like mange mol karbonmolekyler (Brudd på termodynamikkens lover, det krever mer energi å bringe orden enn den man får ved å frigjøre den (entalpi/etropilovene)

[dn20923]

"I rest my case."

[dn01013]

"I rest my case."

Hva skal jeg si ?? Flott ??
Tja, jeg vet ikke helt

La oss heller forsøke å fokusere dette på at folk jobber mer med å

1. identifisere STEDET hvor den enkelte hendelse man har registrert har skjedd, og for dåp, gifte og begravelse registrerer man soknet hvor begivenheten skjedde (det finner du ut vha kirkebøkene på nett for de personer som er av interesse for DIStreff, dvs. pr i dag før 1928 (det kan være vi kommer med en løsere regel her, men samtidig langt strenger, nemlig at det enkelte medlem kan sette sperregrensen frem til for 25 år siden, men da blir ikke personer akseptert hvor dødsår mangler om de er født senere enn 80 år siden og dødsåret skal være MINST 25 år siden. Om dette blir satt ut i drift vil det komme melding om dette.

2. Når man finner sted for begivenhet, sjekk at dato og år er rett

3. Registrer kilden(e) om de mangler.

For å finne ut spor om hva man bør jobbe med, last ned GEDtreff, trekk ut bolker av personer begrenset f.eks. til en kirkebokserie, bygdebok, slektsbok etc. og kjør gjennom GEDtreff i analysemodus (uten å sende inn bidrag)

Studer stedsnavna etter kjøring ved å aktivere personene først, deretter åpner man rapporten med stedsnavn og personer og går først over alle godkjente stedsnavn og sjekker om godkjenningene er ok. Hvis du oppdager folk i No i Hind i Ringkøbing i Danmark eller folk i Nordland i Washington eller folk i Sogn i Goodhue i Minnesota identifiserer du disse i Gedcom-oversikten som viser hver enkelt person når du trykker på +-tegnet for stedsnavnet ytterst på grenen og trykker på den enkelte person. Bruker du et slektsprogram som kan startes med parameterisert kall, f.eks. Disgen 8.2, hvor det å åpne en person direkte i redigeringsmodus er f.eks disgen.exe -p1_99 -e om Gedcom-id er 1_99, så går du til oppsettet og velger fliken program og velger stien til slektsprogrammet, og i feltet for å redigere person skriver du inn parametere som trengs, og bruker '%s' for å representere Gedcom-id, f.eks '-p%s -e' for Disgen og '-p%s' for å vise personen i familiekontekst.

Du kan også bruke GEDtreff for å rydde opp i kildebruk, spesielt nyttig om slektsprogrammet i tidligere versjon kun støttet ustrukturerte kilder men har nå kommet med strukturerte kilder. Da kan du få oversikt over alle personer som nevnes for en bestemt kildestreng slik at du kan bruke denne eller en nesten likelydende tekst som strukturert kilde.

Ellers kan du få vist hvilke yrker som du har registrert og hvis programmet ditt plutselig har fått støtte for å registrere stedet for yrkesutøvelse separat fra navnet på yrke, er dette enn ypperlig sak for å rydde i yrkesbenevnelsene.

Flere vil komme etterhvert, men jobb går foran.
(Der er jeg nå i nyskapings/design/arkitektur-fase for nytt program, så hjernevinningene er for det meste opptatt med det nesten hele døgnet (programutvikling hvor man gjør alle faser selv som enmannsjobb er dessverre ingen 08-16-jobb Men ofte en jobb som går vel så mye i "søvne" som på dagtid, gjerne med de mest kreative løsninger på nøtter i dvalemodus hvor det er viktig å ha med PC klar ved senga for påkommende tilfelle.

[dn20923]

Jeg er fullt klar over nytteverdien av GEDtreff for bidragsyterne. Den løsningen er en glimrende idè som det åpenbart ligger et voldsomt utviklingsarbeide bak. Har ikke sagt et vondt ord om denne delen, annet enn en antydning om at det muligens fortoner seg komplisert for nye bidragsytere.

Det jeg har kritisert og kommet med forslag på er løsningen "Søk i DIStreff" - hva som står på disse sidene og hvordan bidragsyters innsendte data formidles her. Videre har jeg ment noe om behovet/problemet med å rydde i de data som fremkommer ved søk (- uten å desavuere bidragsyter).

Jeg klarer ikke uttrykke mine synspunkter om disse tingene tydeligere enn jeg allerede har gjort. Alt vil være gjentakelser av det jeg har uttrykt lenger oppe i tråden. Jeg ønsker heller ikke bringe flere forslag før de konkrete jeg har kommet med blir drøftet.

Jeg ønsker deg lykke til med ditt videre utviklingsarbeide, og håper du føler deg fri til å rope på assistanse fra medlemsmassen, når dette blir mer ork enn entusiasme - og at du ikke bare tenker på DIStreff, men også Alf Christophersen. Jeg skal ikke slite deg ytterligere ut med lange innlegg som du føler det påkrevet å besvare.

[dn03022]

I Slektsforum, Etterlysninger, Østfold, Fredrikstad, tråd "Rummelhoff", se lenke https://slektsforum.slektogdata.no/view ... hp?t=79813

- har Marit Nyhus i innlegg 22/4 2009 skrevet følgende :

Hvis du går inn på DIS-treff finner du en der som har Josephine i sitt register. Der kan familien Rummelhoff følges tilbake til en Albrecht von Rummelhoff datert 1567-68 fra Latvia.


Her har vi et eksempel på refereranse til DIStreff som om opplysningene der er ren slektsinformasjon ("Der kan familien Rummelhoff følges tilbake til . . . .")

[Kjell Halvorsen]

So what’s new ? Slike eksempler finnes det flere av og vil nok bli benyttet i de pågående forsøk på diskreditering av DIStreff.

DIStreff’s hovedside har muligens forbedringspotensiale med tanke på å gjøre brukerne oppmerksom på hovedhensikten med tilbudet og at innholdet (databasen) må brukes kritisk – jeg sjøl mener at begge deler framgår klart nok i sin nåværende form.

Det er blitt hevdet fra genealogisk eksperthold at vanlige slektsinteresserte ikke klarer eller ønsker å skille ut falske data fra de rette fordi det i mange tilfeller kreves inngående spesialkunnskap i både kilder og geografiske områder og at folk flest ikke har disse ferdighetene. Vel, jeg oppfatter meg som en av disse uopplyste middelhavsfarere av noen slektsgranskere, men det står ikke dårligere til med tenkeevnen enn at storparten av oss verken har store vansker med å forstå hovedhensikten med DIStreff eller gradere kildene iht gjeldende norm. Jeg har derfor følgende oppfordring til de av dere som egentlig ønsker DIStreff alt vel: kom med ett eller flere konstruktive forslag til ytterligere å synliggjøre på hovedsiden til DIStreff, at dette er et hjelpemiddel som primært bør brukes til å skape kontakt mellom personer som leiter etter felles røtter, samtidig som det understrekes at innholdet er den enkelte bidragsyters eget ansvar ! Dette vil kanskje i første omgang virke som førstehjelp i håpet om å redusere faren for ytterligere spredning av det som omtales som ’slektsvirus’ i DIStreff.

Uansett synes jeg det er positivt at den fortsatte debatten om de fundamentale endringer i DIStreff - som enkelte har uttrykt ønske om – foregår i DIS Slektsforum. Det var trist å registrere enkelte tildels sterke anti-DIStreff ytringer i flere tråder på Digitalarkivets Brukerforum for en stund siden – direkte skuffende var enkelte DIS-medlemmers illojalitet ved å bifalle de tildels hatske utfall mot de ansvarlige for DIStreff !

Jeg forutsetter at en moderator i Slektsforum har god påvirkningsmulighet innad i foreningen, antagelig bedre enn oss på grasrota. Benytt direktelinja i sakens anledning, Tore !

Så til Alf, Rolf og andre som drifter DIStreff fra en av mange som har fått kontakt og opprettholder kontakt med likesinnede – selvsagt med kritisk blikk på kildehenvisningene en blir presentert; vi er takknemlig for muligheten dere har gitt og fortsetter å gi oss til å komme forbi tilsynelatende slektsgranskings-’nøtter’ vha DIStreff !

Kjell H.

[dn03022]

Kjell, jeg hevder ikke i mitt siste innlegg at det er noe nytt. Det er intet nytt. Det jeg håper å oppnå med innlegget, at alle dem som har benektet at DIStreff anvendes på denne måten jeg viser, heretter frastår fra en slik benektelse. Dermed er det ikke sagt at ting vil endre seg.

DIS-Norges DIStreff står for den største spredningen av søppel i norsk slektsforskning. At svært mange av "kjernetroppene" i foreningen benekter at det eksisterer noe problem, og benekter at DIStreff anvendes som kilde, er med på å forsterke problemet.

Det som først må skje, er at alle involverte i DIStreff erkjenner at DIStreff anvendes som referanse, noe mitt eksempel med Marit Nyhus' innlegg viser. Hun er ikke akkurat noen nybegynner i forumet, med sine 2681 innlegg per i dag. Hennes anvendelse av DIStreff er tidstypisk. Vær nå så ærlige å innrøm dette, alle sammen.

[Otto Jørgensen]

(Dette innlegget lå en annen plass i denne tråden, men var slettet ved ett uhell av Systemansvarlig. Det er derfor lagt inn igjen men har vel nå ikke riktige plasseringen)

Mange bruker kilder som er på nettt, man bruker bygdebøker, man bruker kirkebøker etc.

Alle disse kildene inneholder feil i større og mindre grad, me har man oppgitt kilden og det er vel det viktigste så kan man i hvertfall verifisere om kilden holder eller ei.
Dermed står første trinn at folk generelt registrer kilder.

Får en person tilbakemeldinge om at det er noe i vedkommendes materiell som ikke stemmer, så får en jo håpe at feilen rettes opp og man har dermed andre trinn til brukerne som har registrert feil.

Dermed er tredje tirnn at de som oppdager en feil, på en anstedig og ryddig måte forteller at her er det feil og hvorfor (det siste er viktig; forteller hvorfor det er feil).

Dermed er fjerde trinn at den som har feil også retter opp sine data og evt. sender de til Distreff og evt. retter opp nettsider eller hva som er hovedårsaken.

Et hjertesukk til slutt: Vi må vel innrømme at det for den gemene amatør ikke er like lett å finne alle de store diskusjoner som har funnet sted om enkelte familier. Når en vet at det i selv Slektshistorisk tidskrift gjennom årenes løp har vært slekter som har vært diskutert og påvist feil, hvordan skal en bruker finne ut av dette. Lese gjennom alle heftene? Question Question

[dn20990]

Tore skriver:

Det jeg håper å oppnå med innlegget, at alle dem som har benektet at DIStreff anvendes på denne måten jeg viser, heretter frastår fra en slik benektelse.

Jeg har fulgt med litt i denne tråden, men kan ikke huske å ha sett en eneste som benekter at noen har brukt DIS-treff som kilde.
Og ditt sitat fra Marit Nyhus er på ingen måte representativ for dem som "misbruker" DIS-treff. Hun henviser jo bare til en innsender/bidragsyter.

[dn21920]

Det er en rekke produkter på markedet som er direkte helseskadedelige hvis de misbrukes, men er svært nyttige til det formålet de er lagd for - skal disse trekkes inn for salg pga et mindretall ikke tar advarselen om helseskade alvorlig? Blir det gjort?
I dette eksempelet snakker vi kanskje om forskjellen mellom liv og død, ikke om bare såkalte "slektsvirus".

I denne forholdsvis korte tiden man har diskutert DisTreff har jeg innledet kontakt med to andre slektsforskere jeg har fått treff med, men det er fortsatt MITT ansvar å sjekke ut disses opplysninger mot de mest pålitelige kilder. Jeg mener ikke at jeg har fått noe fasitsvar selv om kontakt er oppnådd - men man har fått en samarbeidsperson man kan samholde opplysninger med og dele videre leteoppgaver med. Jeg håper du er enig med meg at dette er forholdsvis fornuftig måte å benytte DisTreff på?

[Otto Jørgensen]

Leif Erik Otterå etterlyste et svar.

Etter hva jeg kan huske, har jeg ikke brukt Distreff som Kilde. Men jeg har tittet i Distreff etter enkelte personer for evt å få et tips, men ikke brukt det som kilde.
Da brukte jeg nok i eldre tiden mye mer Bygdebøker/Slektsbøker som kilde, erfarte etterhvert at det ofte var mye som ikke stemte. Gjør det også nå på min svigerdatters slekt, men nå jeg verifiserer dette ved hjelp av bl.a. FT og kirkebøker.

Der sviktet jeg nok i begynnelsen, men det skriver jeg på "uerfarenhetens alter".
Og uerfarne har vi alle vært, men lært etter hvert

[dn20990]

Jeg har ikke etterlyst noe svar fra deg Otto
Jeg kommenterte Tore sitt innlegg

[Otto Jørgensen]

Leif Erik Otterå

Slik er det når meldingene "ikke er trådet". Da vet man ikke hven som svarer på hva og for å kompensere dette, må man klippe store mengder av innlegg man vil kommentere

Men da er vel jeg en av de få som har bekreftet/avkreftet. Men jeg vet jo at det finnes folk som har brukt DIStreff. Jeg har testet og lagt inn bevisste feil og det gikk ikke mange dager før dette dukket opp hos noen andre. Tilfeldig

Jeg fjernet mitt bidrag straks etter, da det var bekreftelse nok.

[dn06606]

Dette emnet er nå stengt.

Deler av argumentasjonen har gått i ring lenge, og tonen er heller ikke som vi har oppfordret til i Slektsforums retningslinjer og her tidligere.

Det kan startes nye emner dersom det er sider av saken som man ønsker å debattere videre på en konstruktiv måte.

(det er tilfeldig at emnet er stengt akkurat her, det er ikke på grunn av foregående innlegg)