Amerikabrev om utvandring

[server]

message unavailable

[3407]

Her er det også Amerikabrev: http://www.nb.no/emigrasjon/n_brev.html

On 11 Aug 2004 02:31:35 -0700, [email protected] (Dag T.
Hoelseth) wrote:

"Liv Marit Haakenstad" <[email protected]> wrote in message news:<[email protected]>...
Hei!

Jeg ønsker meg skanna eksmplarer eller tilsendt kopier av amerikabrev med
beskrivelser av hvordan de reiste for å komme til USA (reiserute).

Med hilsen

Liv Marit Haakenstad

http://www.genit.no

Det er publisert fire bind med Amerika-brev, så du burde vel kunne
finne noe om reiseopplevelser der?

http://wgate.bibsys.no/gate1/FIND?so=911556281&lang=N

Et søk på BibSys avslører også andre titler som omhandler Amerikabrev.

Dag T. Hoelseth

[Liv Marit Haakenstad]

Takk! Jeg har allerede funnet noe av det jeg lette etter i en del av bøkene.

--
Hilsen
Liv Marit Haakenstad
http://www.genit.no

"Kari Larsen" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

Her er det også Amerikabrev: http://www.nb.no/emigrasjon/n_brev.html

On 11 Aug 2004 02:31:35 -0700, [email protected] (Dag T.
Hoelseth) wrote:

"Liv Marit Haakenstad" <[email protected]> wrote in message
news:<[email protected]>...
Hei!

Jeg ønsker meg skanna eksmplarer eller tilsendt kopier av amerikabrev
med
beskrivelser av hvordan de reiste for å komme til USA (reiserute).

Med hilsen

Liv Marit Haakenstad

http://www.genit.no

Det er publisert fire bind med Amerika-brev, så du burde vel kunne
finne noe om reiseopplevelser der?

http://wgate.bibsys.no/gate1/FIND?so=911556281&lang=N

Et søk på BibSys avslører også andre titler som omhandler Amerikabrev.

Dag T. Hoelseth

[Helge Per Seglsten]

Det er artig å følge litt med i disse newsgruppene. Først og fremst - selv
om det blir sjeldnere - fordi man kan finne hjelp og tips og spennende infor
her. Men også - og det blir stadig oftere - fordi man finner artige,
uendelige diskusjoner om selve mediet. For eksempel innlegg der man nærmest
heier på newsgruppen som medium framfor diskusjonsfora på internett, ikke
fordi de er bedre eller mer besøkte enn internettforaene, men fordi de er
newsgrupper. Som om det var noe mer verdifullt eller bevaringsverdig i seg
selv. Så har vi de fornærmede meldingene fra folk som melder seg ut av
newgrupper. Ikke fordi det ikke er hjelp å få her inne, men fordi man ikke
liker diskusjonene andre har. For eksempel om newsgruppenes fortreffelighet.
Det er til å le av begge deler. Hihi.
"Kåre" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

On Tue, 27 Jul 2004 17:14:40 +0200, Otto Jørgensen
otjoerge%øføø%@online.norway> wrote:

Ser med spenning om hva brukerne mener og dette og også hva som på
prinsippiell grunnlag er tillatt, jfr kommentarer fra

Jeg har vært med fra før disse usenettgruppene ble stiftet, fra den
gangen vi måtte ringe opp en BBS via et dampdrevet modem ...

Det har vært hyggelig å få hjelp her, og det har også vært hyggelig
noen ganger å kunne bidra med hjelp i form av informasjoner.

Men dessverre er det ikke alltid slik det foregår her.

Mangt kunne sies om det siste utfallet fra Leif B. Kristensen. Men jeg
velger å avstå, og sier heller takk for følget og logger meg av
samtlige norske slektsforskningsgrupper. Nok er nok.

mvh
Kåre A. Lie
http://www.lienet.no/

[Helge Per Seglsten]

Du finner ei lenke som virker, her:
http://www.geocities.com/vaagan_2000/search.htm

Per Helge

"Michael Moum" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

Vågansidene til Terje Pettersen ser ut være borte, noen som vet om disse
er
flyttet?

Her linken som de lå på tidligere http://members.xoom.com/Vaagan/

Mvh
Michael Moum

[Helge Per Seglsten]

Er det ikke egentlig en sak av nasjonalt anliggende å forsøke å finne ut hva
som hendte med Jens? Kanskje går det Ibsen-etterkommere rundt uten å vite om
det (at de er Ibsen-etterkommere altså).

per helge

"Dag T. Hoelseth" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

Det er mange interessante artikler på Riksarkivet.no for tiden. Her er et
eksempel:


http://www.riksarkivet.no/kristiansand/ ... ibsen.html

Dag T. Hoelseth

--

http://www.geocities.com/dagtho/gen.html

[Dag T. Hoelseth]

"Helge Per Seglsten" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

"Dag T. Hoelseth" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...
Det er mange interessante artikler på Riksarkivet.no for tiden. Her er
et
eksempel:



http://www.riksarkivet.no/kristiansand/ ... ibsen.html

Dag T. Hoelseth

--

http://www.geocities.com/dagtho/gen.html

Er det ikke egentlig en sak av nasjonalt anliggende å forsøke å finne ut
hva
som hendte med Jens? Kanskje går det Ibsen-etterkommere rundt uten å vite
om
det (at de er Ibsen-etterkommere altså).

per helge

Vel, "nasjonalt anliggende" er kanskje en overdrivelse, men det hadde jo
vært interessant å finne ut av det. Jeg kjenner en som påstår han er
etterkommer, så det kan jo være en begynnelse...

--
Dag T. Hoelseth
[email protected]
http://www.geocities.com/dagtho/gen.html

[Helge Per Seglsten]

Kan dette være verd et forsøk? Det er jo mulig å få en sønn i mellom disse
to, og kanskje var han ikke hjemme under tellingen.
http://www.rhd.uit.no/ftsoek/ftsoek.asp ... &leilnr=04

per helge

"Tommy Spjøtvoll" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

"Roger Larsen" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...
Min bestefar er feks registrert som Trygve Henin Lars* i 1900
folketellingen. Man kan se mye morro om man søker på deler av et navn
eller
et sted.. Trygve Henning Larsen er det rette navnet ..

roger

Er det da noen som har ett eller flere kreative forslag på hva min
tippoldemor kan hete i FT.1900?
Hennes opprinnelige navn var: Ant[h]oni[ea] Emilie født 5/7-1880 i
Kristiania. Hun døde som Arnesen i Langesund i 31/10-1918, men fikk min
oldefar (Karl Adolf Jonassen) i 1899 med en antatt NN Jonassen.

Dette er alt jeg vet om henne.

Mvh.
Tommy Spjøtvoll

[Inger Eik]

"Frank" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

( fut: no.fritid.slektsforsking.diverse )

Har det foregått noen organiserte prosjekter med fotografering
av gravsteder rundt omkring ?

Det var en som tok et initiativ for et par år siden. Han mekket ihop en
stilig webside med navnet 'Norske gravminner', skapte en masse initiativ,
engasjement og innsatsvilje rundt omkring, og alt så ut til å bli noe en
stund. Men så ble det visst noe diskusjon om dette skulle lagres hos /
bestyres av / finansieres av DIS, og siden har vi ikke hørt noe mer.

Jeg håper virkelig at hvem det nå er som sitter på saken snart får ut den
berømmelige fingeren, slik at dette initiativet ikke var forgjeves. Det var
et altfor flott forprosjekt til at det bare skal skrinlegges.

--
mvh
Inger

[Inge Hildrum]

Slik står det på den gamle websiden til "Norske Gravminner" nå:

"www.norskegravminner.no
er under omfattende omarbeiding,
men vi håper å være online med ett fullverdig
produkt om ikke så alt for lenge.

Når vi er online vil alle DIS-medlemmer kunne benytte
sine eksisterende brukernavn og passord, mens ikkemedlemmer
kan registrere seg ogbenytte databasen på lik linje med alle andre.
Databasen vil fortsatt være gratis å bruke for alle!

I mellomtiden oppfordrer vi alle om å benytte
våren, sommeren og høsten til å ta bilder og registrere
så mange gravminner som mulig :O)

MVH NorskeGravminner.no"



MvH

Inge Hildrum

Trondheim





"Frank" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

( fut: no.fritid.slektsforsking.diverse )

Har det foregått noen organiserte prosjekter med fotografering
av gravsteder rundt omkring ?

---

Megabytene koster nesten
ingenting lengre, på både hardisker og CD/DVD. Hastighetene
som benyttes til iNet er også på sterkt oppadgående.

Digitalkamera er snart i hvert hus. På mitt snart utdaterte
kamera, blir et bilde på laveste oppløsning, 640*480 i 72 dpi,
på bare 84.000 byte. Med et lagringskort på 128 MB, må det
tømmes etter ca 800 bilder...

---

Jeg har tenkt å besøke noen gravsteder i Tysfjord og Hamarøy, og
der fotografere alle stener/kors --- Men, kanskje noen har gjort
det før ?

Foruten de rene personopplysningene, kan kors/stener/støtter i
seg selv fortelle en historie. Men, hovedsaken for meg (nå) er
å kunne lese teksten.

[dn11231]

Frank wrote:

( fut: no.fritid.slektsforsking.diverse )

Har det foregått noen organiserte prosjekter med fotografering
av gravsteder rundt omkring ?

---

Megabytene koster nesten
ingenting lengre, på både hardisker og CD/DVD. Hastighetene
som benyttes til iNet er også på sterkt oppadgående.

Digitalkamera er snart i hvert hus. På mitt snart utdaterte
kamera, blir et bilde på laveste oppløsning, 640*480 i 72 dpi,
på bare 84.000 byte. Med et lagringskort på 128 MB, må det
tømmes etter ca 800 bilder...

---

Jeg har tenkt å besøke noen gravsteder i Tysfjord og Hamarøy, og
der fotografere alle stener/kors --- Men, kanskje noen har gjort
det før ?

Foruten de rene personopplysningene, kan kors/stener/støtter i
seg selv fortelle en historie. Men, hovedsaken for meg (nå) er
å kunne lese teksten.

DISNorge, og her har spesielt Renathe-Johanne Wågenes, DIS-Hordaland
vært en pådriver for avfotografering av gravsteder

--
Kjell Henry Skåden
http://home.online.no/~old.navy/index.html
E-mail kontrollert med Norton 2004

-------
Gack därhän och skåden
http://home.online.no/~old.navy/Totti/index.html
-------

[Hans Cappelen]

Avdøde store forfatteres barns etterkommere ?? Det blir vel kanskje
litt for mye grafsing og snoking dersom disse etterkommerne eller
deres slektninger ikke selv ønsker slik slektsgransking? En usympatisk
vinkling når det legges spesiell vekt på at de stammer fra et barn
utenom ekteskap, spør du meg. Har det så spesiell interesse i vår tid?
Er det ikke forfatternes verker vi er mest interessert i?
Hilsen Hans

[Inger Helene Falch-Jacobs]

Hans Cappelen wrote:

Avdøde store forfatteres barns etterkommere ?? Det blir vel kanskje
litt for mye grafsing og snoking dersom disse etterkommerne eller
deres slektninger ikke selv ønsker slik slektsgransking? En usympatisk
vinkling når det legges spesiell vekt på at de stammer fra et barn
utenom ekteskap, spør du meg. Har det så spesiell interesse i vår tid?
Er det ikke forfatternes verker vi er mest interessert i?
Hilsen Hans

Jeg er ikke helt enig. Ikke mange i dag er
sjokkert over at barn fødes utenfor ekteskap, og
berømte forfedre *er* berømte forfedre! Og
slektsforskning er da mye mer interessant enn
skjønnlitteratur...


--
Inger Helene Falch-Jacobsen
(i slekt med Rikke Holst)
http://home.online.no/~ingerfaj/

[Knut KH]

On Fri, 20 Aug 2004 20:12:20 +0200, Inger Helene Falch-Jacobsen wrote:

Hans Cappelen wrote:

Avdøde store forfatteres barns etterkommere ?? Det blir vel kanskje
litt for mye grafsing og snoking dersom disse etterkommerne eller
deres slektninger ikke selv ønsker slik slektsgransking? En usympatisk
vinkling når det legges spesiell vekt på at de stammer fra et barn
utenom ekteskap, spør du meg. Har det så spesiell interesse i vår tid?
Er det ikke forfatternes verker vi er mest interessert i?
Hilsen Hans

Jeg er ikke helt enig. Ikke mange i dag er
sjokkert over at barn fødes utenfor ekteskap, og
berømte forfedre *er* berømte forfedre! Og
slektsforskning er da mye mer interessant enn
skjønnlitteratur...

Jeg synes det er betenkelig at et slektsforskningen bare skal motiveres ut
fra at man er nysgjerrig på hva som skjedde med barn av berømtheter. Slikt
representerer en tittermentalitet mer enn slektsforskning. Jeg ser altså
ingen grunn til at noen skal granske hva som har skjedd med etterkomerne av
Ibsens uekte barn, bare fordi Henrik er en litterær superkjendis.

Shabbat shalom, Knut.

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://www.knut.norge.cc/

[Berit Gullbekk]

Dette står på DIS sine sider:

" I forbindelse med DIS-Norge sitt prosjekt "gravsteinsregistrering" gir
registrator/fotograf DIS-Norge rettighetene til det innsendte materialet
(teksten og bildene av gravsteinene). Registrator/fotograf beholder
rettigheten til å disponere sin kopi av tekst/bilder. "

Er dette samme prosjektet som norskegravminner? Hva med ikke DIS medlemmer
som legger inn data på denn siden, gir også disse bort sine rettigheter til
DIS?

Berit Gullbekk

[Maria Jaconelli]

Berit Gullbekk <[email protected]> wrote:

Dette står på DIS sine sider:

" I forbindelse med DIS-Norge sitt prosjekt "gravsteinsregistrering" gir
registrator/fotograf DIS-Norge rettighetene til det innsendte materialet
(teksten og bildene av gravsteinene). Registrator/fotograf beholder
rettigheten til å disponere sin kopi av tekst/bilder. "

Er dette samme prosjektet som norskegravminner? Hva med ikke DIS medlemmer
som legger inn data på denn siden, gir også disse bort sine rettigheter til
DIS?

Hei!

Siden det var jeg som oppfordret noen om å ta tak i ideen min om en
norsk utgave av den amerikanske gravsteins-websida jeg hadde surfet
innom, så må jeg få lov å si nå at jeg er skuffet over at det hele ble
rotet til som følge av at noen krevde at dette DIS-greiene ble blanda
inn. Websida som en driftig kar hev seg rundt og laga, var kjempefin og
fungerte utmerket. Det virka jo som det bare sto jo bare på oss å ta
bilder og etterhvert legge dem ut.

Hvis noen nå har greid å vri gravsteinsfotograferingsideen til å
innbefatte å gi fra seg rettigheter til materialet, må jeg få si at da
er i alle fall ikke jeg interessert å delta. (Det er jo faktisk fortsatt
mulig å lage sin egen webside og fortsette å ta bilder på et idealistisk
grunnlag.)

Og så får jeg bare nok en gang nevne i forbifarta at jeg bor ca. midt i
Finnmark og ferdes nokså ofte både i Vest-Finnmark og Nord-Troms/Tromsø
og kan svippe innom en kirkegård eller to med digitalkameraet mitt,
dersom noen skulle trenge den hjelpa.

Hilsen
Maria

[Glenn Murray]

Knut KH wrote:

On Fri, 20 Aug 2004 20:12:20 +0200, Inger Helene Falch-Jacobsen wrote:

Hans Cappelen wrote:

Avdøde store forfatteres barns etterkommere ?? Det blir vel kanskje
litt for mye grafsing og snoking dersom disse etterkommerne eller
deres slektninger ikke selv ønsker slik slektsgransking? En
usympatisk vinkling når det legges spesiell vekt på at de stammer
fra et barn utenom ekteskap, spør du meg. Har det så spesiell
interesse i vår tid? Er det ikke forfatternes verker vi er mest
interessert i?
Hilsen Hans

Jeg er ikke helt enig. Ikke mange i dag er
sjokkert over at barn fødes utenfor ekteskap, og
berømte forfedre *er* berømte forfedre! Og
slektsforskning er da mye mer interessant enn
skjønnlitteratur...

Jeg synes det er betenkelig at et slektsforskningen bare skal
motiveres ut fra at man er nysgjerrig på hva som skjedde med barn av
berømtheter. Slikt representerer en tittermentalitet mer enn
slektsforskning. Jeg ser altså ingen grunn til at noen skal granske...
....snip...

Så du ser ingen grunn, Knut KH? Da så. Til doms over andres
interesser, motiver og Gud vet hva mer. Tittermentalitet?
Har du vært prest? Står vi overfor en ekspertkommentar?

[Knut KH]

On Sun, 22 Aug 2004 00:19:00 +0200, Glenn Murray wrote:

Knut KH wrote:
On Fri, 20 Aug 2004 20:12:20 +0200, Inger Helene Falch-Jacobsen wrote:

Hans Cappelen wrote:

Avdøde store forfatteres barns etterkommere ?? Det blir vel kanskje
litt for mye grafsing og snoking dersom disse etterkommerne eller
deres slektninger ikke selv ønsker slik slektsgransking? En
usympatisk vinkling når det legges spesiell vekt på at de stammer
fra et barn utenom ekteskap, spør du meg. Har det så spesiell
interesse i vår tid? Er det ikke forfatternes verker vi er mest
interessert i?
Hilsen Hans

Jeg er ikke helt enig. Ikke mange i dag er
sjokkert over at barn fødes utenfor ekteskap, og
berømte forfedre *er* berømte forfedre! Og
slektsforskning er da mye mer interessant enn
skjønnlitteratur...

Jeg synes det er betenkelig at et slektsforskningen bare skal
motiveres ut fra at man er nysgjerrig på hva som skjedde med barn av
berømtheter. Slikt representerer en tittermentalitet mer enn
slektsforskning. Jeg ser altså ingen grunn til at noen skal granske...
...snip...

Så du ser ingen grunn, Knut KH? Da så. Til doms over andres
interesser, motiver og Gud vet hva mer. Tittermentalitet?
Har du vært prest? Står vi overfor en ekspertkommentar?

Det er forskjell på ikke å se noen grunn og det å sette seg til doms over
andres interesser.

Takk for praten.

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://www.knut.norge.cc/

[Sissil Bruun Sørensen]

Hvem er det som setter seg til doms over andre her, mon tro?

Lovverket regulerer dette, bl.a. Menneskerettsloven Art. 8 (Retten til
respekt for privatliv og familieliv), Lov om skadeerstatning § 3-6
(Erstatning for ærekrenking og krenking av privatlivets fred), samt en rekke
artikler i Straffeloven. Vi har også bestemmelser som hindrer innsyn i
visse typer arkivmateriale, som kirkebøker og mantall av nyere dato. Etter
å ha lest mange av disse innleggene, og sett hvor stor vilje det er til å
bryte lovene for å tilfredsstille egen nysgjerrighet, tror jeg vi skal være
svært takknemlig for at vi har et slikt lovverk.

Sissil

[Glenn Murray]

Knut KH wrote:

On Sun, 22 Aug 2004 00:19:00 +0200, Glenn Murray wrote:

Knut KH wrote:

Jeg synes det er betenkelig at et slektsforskningen bare skal
motiveres ut fra at man er nysgjerrig på hva som skjedde med barn av
berømtheter. Slikt representerer en tittermentalitet mer enn
slektsforskning. Jeg ser altså ingen grunn til at noen skal
granske... ...snip...

Så du ser ingen grunn, Knut KH? Da så. Til doms over andres
interesser, motiver og Gud vet hva mer. Tittermentalitet?
Har du vært prest? Står vi overfor en ekspertkommentar?

Det er forskjell på ikke å se noen grunn og det å sette seg til doms
over andres interesser.

Takk for praten.

Gjør det vondt å bli tatt alvorlig?

1. Du fremholdt nysgjerrighet som motiv for dine motdebattanters
slektsgransking.
2. Du opphøyet nysgjerrighet til deres eneste motiv.
3. Punkt en og to slo du sammen til tittermentalitet, og på det
grunnlaget uttrykker du at du er betenkt.

Du føler deg altså kallet til å fortelle oss at du er betenkt over
slektsgranskingen til de som ikke har den _rette_ motivasjon.
Nå vil mange si at forskning, gransking og nysgjerrighet har
nære forbindelser, men om du selv har klart å eliminere
nysgjerrigheten (det høres kjedelig ut), har du vel retten til
å kaste den første sten.

Mitt anliggende er likevel den sensurerende effekt argumentasjonen
din kan ha. For et år siden la jeg ut slektstavlene fra H.O. Røvigs
bok "Raumadalsfolket". Av knapt 15.000 individer, finner du ikke
ett, ikke et eneste ett, som er født utenfor ekteskap.

Det er selvfølgelig feil. De finnes. Men for femti år siden ville det
vært "grafsing i privatlivet" å nevne f.eks. skandalen(e) min 3xtipp
forårsaket på tampen av 1700-tallet.

Datidens definisjon av nysgjerrighet var så sensurerende at verkets
vitenskapelige kvalitet ble skadelidene. Heller ikke i dag tror jeg
kvasi-moralske vurderinger av granskernes motivasjon er et godt
grunnlag for å sette de allmene grensene for
hva som skal kunne granskes.

[Knut KH]

On Wed, 4 Aug 2004 22:51:56 +0200, Inger Eik wrote:

En bekjent av meg som har holdt på med slektsforskning på 'gamlemåten' (penn
og skrivebøker), forteller meg at det skal finnes ymse norske arkiver fra
før reformasjonen som oppbevares i Vatikanet.

Stemmer dette?

Og i såfall, hvordan kan man finne ut hva som finnes og få tilgang på
opplysninger?

Det kan kanskje være at det finnes noen førreformatoriske arkiver i
Vatikanet (vi var jo katolikker den gangen), men hva mener din bekjente med
"ymse" arkiver?

mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://www.knut.norge.cc/

[Sissil Bruun Sørensen]

Tar du ikke hintet om at Knut KH ønsket å avslutte en debatt som overhodet
ikke er konstruktiv?

Det du kaller "kvasi-moralske vurderinger av granskernes motivasjon" er godt
nok grunnlag til at det er regulert i både norsk og internasjonal lov.
Mener du at dine synspunkter er hevet over dette lovverket? Og mener du at
vi andre skal respektere det?

Sissil

"Glenn Murray" <[email protected]> skrev i melding
news:4t0Wc.2353$g%[email protected]...

Knut KH wrote:
On Sun, 22 Aug 2004 00:19:00 +0200, Glenn Murray wrote:

Knut KH wrote:

Jeg synes det er betenkelig at et slektsforskningen bare skal
motiveres ut fra at man er nysgjerrig på hva som skjedde med barn av
berømtheter. Slikt representerer en tittermentalitet mer enn
slektsforskning. Jeg ser altså ingen grunn til at noen skal
granske... ...snip...

Så du ser ingen grunn, Knut KH? Da så. Til doms over andres
interesser, motiver og Gud vet hva mer. Tittermentalitet?
Har du vært prest? Står vi overfor en ekspertkommentar?

Det er forskjell på ikke å se noen grunn og det å sette seg til doms
over andres interesser.

Takk for praten.

Gjør det vondt å bli tatt alvorlig?

1. Du fremholdt nysgjerrighet som motiv for dine motdebattanters
slektsgransking.
2. Du opphøyet nysgjerrighet til deres eneste motiv.
3. Punkt en og to slo du sammen til tittermentalitet, og på det
grunnlaget uttrykker du at du er betenkt.

Du føler deg altså kallet til å fortelle oss at du er betenkt over
slektsgranskingen til de som ikke har den _rette_ motivasjon.
Nå vil mange si at forskning, gransking og nysgjerrighet har
nære forbindelser, men om du selv har klart å eliminere
nysgjerrigheten (det høres kjedelig ut), har du vel retten til
å kaste den første sten.

Mitt anliggende er likevel den sensurerende effekt argumentasjonen
din kan ha. For et år siden la jeg ut slektstavlene fra H.O. Røvigs
bok "Raumadalsfolket". Av knapt 15.000 individer, finner du ikke
ett, ikke et eneste ett, som er født utenfor ekteskap.

Det er selvfølgelig feil. De finnes. Men for femti år siden ville det
vært "grafsing i privatlivet" å nevne f.eks. skandalen(e) min 3xtipp
forårsaket på tampen av 1700-tallet.

Datidens definisjon av nysgjerrighet var så sensurerende at verkets
vitenskapelige kvalitet ble skadelidene. Heller ikke i dag tror jeg
kvasi-moralske vurderinger av granskernes motivasjon er et godt
grunnlag for å sette de allmene grensene for
hva som skal kunne granskes.

[Inger Eik]

"Knut KH" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

On Wed, 4 Aug 2004 22:51:56 +0200, Inger Eik wrote:

Det kan kanskje være at det finnes noen førreformatoriske arkiver i
Vatikanet (vi var jo katolikker den gangen), men hva mener din bekjente
med
"ymse" arkiver?

Ordet 'ymse' var det jeg som brukte. Det han sa var at det skulle finnes

arkiver i Vatikanet som ville kunne hjelpe ham i videre slektsforskning på
sine egne aner (han har kommet så langt bakover som til 'Herren Hallvard' på
Roalstad, Drangedal, pluss et par usikre generasjoner til.) Det må jo, hvis
dette stemmer, dreie seg om fødsler/dåpog giftermål, evt. død/begravelse.

Han som sa dette er ikke noen 'lærd' person i formell forstand, men han har
lest en god del siden han har hatt interesse for anene sine. Han sa også at
han hadde blitt tilbudt å reise til Vatikanet for å sjekke selv, men dette
har han ikke benyttet seg av, bl.a. fordi han ikke kan lese latin.

Jeg vet ikke hvem dette tilbudet kom fra, men jeg fikk altså lyst til å
prøve å finne ut om det virkelig finnes slike arkiver. Derfor stilte jeg
spørsmålet her. Hittil har jeg bare fått vite om dette arkivet med brev om
tilgivelse som er blitt publisert av professoren i Stavanger.

--
mvh
Inger

[Knut KH]

On Sun, 22 Aug 2004 15:35:56 +0200, Inger Eik wrote:

Ordet 'ymse' var det jeg som brukte. Det han sa var at det skulle finnes
arkiver i Vatikanet som ville kunne hjelpe ham i videre slektsforskning på
sine egne aner (han har kommet så langt bakover som til 'Herren Hallvard' på
Roalstad, Drangedal, pluss et par usikre generasjoner til.) Det må jo, hvis
dette stemmer, dreie seg om fødsler/dåpog giftermål, evt. død/begravelse.

Han som sa dette er ikke noen 'lærd' person i formell forstand, men han har
lest en god del siden han har hatt interesse for anene sine. Han sa også at
han hadde blitt tilbudt å reise til Vatikanet for å sjekke selv, men dette
har han ikke benyttet seg av, bl.a. fordi han ikke kan lese latin.

Jeg vet ikke hvem dette tilbudet kom fra, men jeg fikk altså lyst til å
prøve å finne ut om det virkelig finnes slike arkiver. Derfor stilte jeg
spørsmålet her. Hittil har jeg bare fått vite om dette arkivet med brev om
tilgivelse som er blitt publisert av professoren i Stavanger.

Det var sannelig litt av et tilbud, det må jeg si. Jeg ville slått til med
en gang - latin eller ikke - for det er ikke hver dag man blir invitert inn
i Vatikanets arkiver. Kanskje din bekjent kunne alliert seg med en
latinkydnig? Jeg vet ærlig talt ikke om slike arkiver finnes, men
usannsynlig behøver det ikke være. Og det er jo bare en måte din bekjent
kan finne det ut på, ta imot tilbudet!

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://www.knut.norge.cc/

[Glenn Murray]

Sissil Bruun Sørensen wrote:

Tar du ikke hintet om at Knut KH ønsket å avslutte en debatt som
overhodet ikke er konstruktiv?

Knut KH klarer å svare for seg og jeg har full tillit til at han ser
de momentene jeg trekker frem nedenfor som hjemmehørende
i en debatt om metoder innen slektsgransking.

Hva du oppfatter av debatten kommer også frem nedenfor - og i
en tidligere posting. Dine oppfatninger følte jeg ikke noe behov
for å kommentere, men her kommer du med to konkrete
spørsmål til meg:

Det du kaller "kvasi-moralske vurderinger av granskernes motivasjon"
er godt nok grunnlag til at det er regulert i både norsk og
internasjonal lov. Mener du at dine synspunkter er hevet over dette
lovverket? Og mener du at vi andre skal respektere det?

Hvis A forteller B om sin egen motivasjon for en handling, så kan
B gjøre sin moralske vurdering av As motiver og handlinger.
Jeg brukte uttrykket kvasi-moralsk fordi vår mann B først måtte
tillegge A et motiv, nysgjerrighet, før han tok avstand fra samme.

Så vifter du med både nasjonal og internasjonal lov og spør retorisk
om jeg mener mine synspunkter hevet over dette. Jeg har da ikke
forfektet _noe_ som har implikasjoner ut over en metodebatt i
slektsgransking og slett ikke tatt til orde for lovbrudd.

Jeg prøvde å gi en illustrasjon på et årsaksforhold jeg synes er
viktig. Det gikk deg visst hus forbi, Sissel. Mon tro om du evner
å argumentere mot det jeg mener, heller enn å skyte på
de meninger du tillegger meg.

"Glenn Murray" <[email protected]> skrev i melding
news:4t0Wc.2353$g%[email protected]...
Knut KH wrote:
On Sun, 22 Aug 2004 00:19:00 +0200, Glenn Murray wrote:

Knut KH wrote:

Jeg synes det er betenkelig at et slektsforskningen bare skal
motiveres ut fra at man er nysgjerrig på hva som skjedde med barn
av berømtheter. Slikt representerer en tittermentalitet mer enn
slektsforskning. Jeg ser altså ingen grunn til at noen skal
granske... ...snip...

Så du ser ingen grunn, Knut KH? Da så. Til doms over andres
interesser, motiver og Gud vet hva mer. Tittermentalitet?
Har du vært prest? Står vi overfor en ekspertkommentar?

Det er forskjell på ikke å se noen grunn og det å sette seg til doms
over andres interesser.

Takk for praten.

Gjør det vondt å bli tatt alvorlig?

1. Du fremholdt nysgjerrighet som motiv for dine motdebattanters
slektsgransking.
2. Du opphøyet nysgjerrighet til deres eneste motiv.
3. Punkt en og to slo du sammen til tittermentalitet, og på det
grunnlaget uttrykker du at du er betenkt.

Du føler deg altså kallet til å fortelle oss at du er betenkt over
slektsgranskingen til de som ikke har den _rette_ motivasjon.
Nå vil mange si at forskning, gransking og nysgjerrighet har
nære forbindelser, men om du selv har klart å eliminere
nysgjerrigheten (det høres kjedelig ut), har du vel retten til
å kaste den første sten.

Mitt anliggende er likevel den sensurerende effekt argumentasjonen
din kan ha. For et år siden la jeg ut slektstavlene fra H.O. Røvigs
bok "Raumadalsfolket". Av knapt 15.000 individer, finner du ikke
ett, ikke et eneste ett, som er født utenfor ekteskap.

Det er selvfølgelig feil. De finnes. Men for femti år siden ville det
vært "grafsing i privatlivet" å nevne f.eks. skandalen(e) min 3xtipp
forårsaket på tampen av 1700-tallet.

Datidens definisjon av nysgjerrighet var så sensurerende at verkets
vitenskapelige kvalitet ble skadelidene. Heller ikke i dag tror jeg
kvasi-moralske vurderinger av granskernes motivasjon er et godt
grunnlag for å sette de allmene grensene for
hva som skal kunne granskes.

[Sissil Bruun Sørensen]

Knut KH har gitt uttrykk for at han er ferdig med debatten etter at du gikk
bort fra å diskutere sak til å starte et direkte personangrep på ham.

Hvis du overhodet har begreper om hva en metode innebærer, vil du vite at en
av forutsetningene for å arbeide med en metode er at man definerer
rammebetingelser, som f.eks. lovverk. Den diskusjonen du legger opp til,
har ingen ting å gjøre med slektsforskning, og jeg akter heller ikke å kaste
bort tid på å diskutere dine retoriske krumspring.

Sissil

[Dag T. Hoelseth]

"Hans Cappelen" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

Avdøde store forfatteres barns etterkommere ?? Det blir vel kanskje
litt for mye grafsing og snoking dersom disse etterkommerne eller
deres slektninger ikke selv ønsker slik slektsgransking? En usympatisk
vinkling når det legges spesiell vekt på at de stammer fra et barn
utenom ekteskap, spør du meg. Har det så spesiell interesse i vår tid?
Er det ikke forfatternes verker vi er mest interessert i?
Hilsen Hans

Jeg synes faktisk slektsforskning er interessant uansett om det gjelder
etterkommere til konge eller knekt, og kan vanskelig se hvordan bruk av
offentlige kilder i denne sammenhengen skulle kalles for "grafsing" og
"snoking". Hvis jeg ev. skulle ta bryet med å se litt mer på spørsmålet om
Jens' ev. etterkommere, så får det bli en sak mellom undertegnede og
vedkommende slekt hvis forskningen skulle grense mot "privatlivets fred".
Jeg skulle gjerne likt å vite hvem i dette forum som har innhentet
tillatelse fra samtlige etterkommere av slekt de forsker på (ved bruk av
kirkebøker, aviser osv.).

--
Dag T. Hoelseth
[email protected]
http://www.geocities.com/dagtho/gen.html

[Anne Lise Hovdal]

"Frode Holthe" <[email protected]> skrev i melding news:

Anne Lise Hovdal wrote:
KLIPP
Skulle gjerne visst mer om aner på Anders Hemingsen født ca 1651,og hans
kone Ane Andersdatter også.
KLIPP
Kona het nok Ane Hansdatter. Se:
http://www.slekt.net/tng/getperson.php? ... 787&tree=1

Det var bare her jeg skrev Ane Andersdatter, og jeg har ellers skrevet
Ane Hansdatter født ca 1675. Som fødselsår på Anders Hemingsen har
jeg ca 1651, men jeg har dessverre ikke kilden her(muligens manntallet
1701?). Det kan godt hende at det er du som har rett her, og at han
ble født ca 1663. Hvis Anders ble født ca 1651 så er det jo også
sannsynlig at han har vært gift før.

Anne Lise Ho Hovdal

[Anne Lise Hovdal]

"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> skrev i melding news:

Anne Lise Hovdal skrev:

Var det noen regler på når moren skulle introduseres?


Det var eigentleg ingen reglar, bortsett frå at barnet skulle døypast
seinast den åttande levedag. Det vert gjerne nemnt ein 6-vekes "regel",
men dette er ingen norm, og neppe noko statistisk gjennomsnitt. Sjå
elles undersøkinga mi litt nede på denne sida:
http://www.mtf.ntnu.no/people/ivarse/slekt/paalit.html

Tusen takk for linken, og jeg har skrevet ut sidene. Har vært
hjemme hos mine foreldre, og har derfor ikke kunnet svare før.

Anne Lise Hovdal

[Sissil Bruun Sørensen]

Christian Vs lov (1687), 2. bok, 8. kap. 9. art. regulerer dette forholdet:

"Præsterne skulle formane Barselqvinderne til Bøn og Paakaldelse for deris
Foster, saa og at de sig indeholde i fem. eller sex, Uger, efter deris
Barnefødsel, efter hvilken Tid de skulle holde deris Kirkegang; Dog egte
Qvinder allene ledis i Kirken af Præsten, hvor det hidindtil haver været
brugeligt."

Sissil


"Anne Lise Hovdal" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> skrev i melding news:

Anne Lise Hovdal skrev:

Var det noen regler på når moren skulle introduseres?


Det var eigentleg ingen reglar, bortsett frå at barnet skulle døypast
seinast den åttande levedag. Det vert gjerne nemnt ein 6-vekes "regel",
men dette er ingen norm, og neppe noko statistisk gjennomsnitt. Sjå
elles undersøkinga mi litt nede på denne sida:
http://www.mtf.ntnu.no/people/ivarse/slekt/paalit.html

Tusen takk for linken, og jeg har skrevet ut sidene. Har vært
hjemme hos mine foreldre, og har derfor ikke kunnet svare før.

Anne Lise Hovdal

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Sissil Bruun Sørensen:

Christian Vs lov (1687), 2. bok, 8. kap. 9. art. regulerer dette forholdet:

"Præsterne skulle formane Barselqvinderne til Bøn og Paakaldelse for deris
Foster, saa og at de sig indeholde i fem. eller sex, Uger, efter deris
Barnefødsel, efter hvilken Tid de skulle holde deris Kirkegang; Dog egte
Qvinder allene ledis i Kirken af Præsten, hvor det hidindtil haver været
brugeligt."

Sissil

jaha... då skal eg ta attende det med "eigentleg ingen reglar"

Men praktiseringa var det tydelegvis så som så med (jf lenkja nedanfor).

"Anne Lise Hovdal" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> skrev i melding news:


Anne Lise Hovdal skrev:


Var det noen regler på når moren skulle introduseres?

Det var eigentleg ingen reglar, bortsett frå at barnet skulle døypast
seinast den åttande levedag. Det vert gjerne nemnt ein 6-vekes "regel",
men dette er ingen norm, og neppe noko statistisk gjennomsnitt. Sjå
elles undersøkinga mi litt nede på denne sida:
http://www.mtf.ntnu.no/people/ivarse/slekt/paalit.html

Tusen takk for linken, og jeg har skrevet ut sidene. Har vært
hjemme hos mine foreldre, og har derfor ikke kunnet svare før.

Anne Lise Hovdal

[Sissil Bruun Sørensen]

Jeg har også sett en del ulik praksis, men har også sett tilfeller hvor
presten har refset kvinner som kom for tidlig til introduksjon: "Moderen
tilrettesat i sin kirchegang kom for tilig ved Egge den 21. April" (3 dager
for tidlig) og "Moderen afstraffet i sin kirchegang for kom for tilig den
25. Martij ved Egge" (2 dager over 6 uker!?). Hvor strengt lovene ble
praktisert, var nok avhengig av prestens holdninger.

Sissil


"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

Sissil Bruun Sørensen:
Christian Vs lov (1687), 2. bok, 8. kap. 9. art. regulerer dette
forholdet:

"Præsterne skulle formane Barselqvinderne til Bøn og Paakaldelse for
deris
Foster, saa og at de sig indeholde i fem. eller sex, Uger, efter deris
Barnefødsel, efter hvilken Tid de skulle holde deris Kirkegang; Dog egte
Qvinder allene ledis i Kirken af Præsten, hvor det hidindtil haver været
brugeligt."

Sissil

jaha... då skal eg ta attende det med "eigentleg ingen reglar"

Men praktiseringa var det tydelegvis så som så med (jf lenkja nedanfor).









"Anne Lise Hovdal" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> skrev i melding news:


Anne Lise Hovdal skrev:


Var det noen regler på når moren skulle introduseres?

Det var eigentleg ingen reglar, bortsett frå at barnet skulle døypast
seinast den åttande levedag. Det vert gjerne nemnt ein 6-vekes "regel",
men dette er ingen norm, og neppe noko statistisk gjennomsnitt. Sjå
elles undersøkinga mi litt nede på denne sida:
http://www.mtf.ntnu.no/people/ivarse/slekt/paalit.html

Tusen takk for linken, og jeg har skrevet ut sidene. Har vært
hjemme hos mine foreldre, og har derfor ikke kunnet svare før.

Anne Lise Hovdal

[Anne Lise Hovdal]

"Sissil Bruun Sørensen" <[email protected]> skrev i melding news:

Christian Vs lov (1687), 2. bok, 8. kap. 9. art. regulerer dette
forholdet:

"Præsterne skulle formane Barselqvinderne til Bøn og Paakaldelse for deris
Foster, saa og at de sig indeholde i fem. eller sex, Uger, efter deris
Barnefødsel, efter hvilken Tid de skulle holde deris Kirkegang; Dog egte
Qvinder allene ledis i Kirken af Præsten, hvor det hidindtil haver været
brugeligt."

Takk for interessant svar, men hva vil det si at det skulle formanes
til påkallelse for fosteret. Jeg forstår jo at presten skulle formane
mødrene til å be til beste for sine barn, men var det ikke like viktig
at mødrene som hadde født såkalte uekte barn skulle be for sine
barn? Man skulle nesten tro at disse mødrene ville få større behov
for å be for sine barn, siden disse fikk større problemer i samfunnet
enn de barna som var såkalt "ektefødt". Vet at det var en stor skam
og fullstendig feil å få barn utenfor ekteskap i de tidene(f.eks. 1700-
tallet), men jeg forstår ikke helt tankegangen om at kun "ekte" kvinner
skulle introduseres. Ekte kvinner tolker jeg da som om at hun hadde
fått et ekte barn, eller finnes det andre tolkninger?

Anne Lise Hovdal

[Sissil Bruun Sørensen]

Jeg er enig i at de barn av ugifte foreldre sikkert hadde større behov for
forbønn enn noen andre, men det er vel ikke akkurat dette forholdet som
beskrives i loven. Alle kvinner, både ugifte og gifte, måtte gå i forbønn
for sine barn i tillegg til at de måtte innfinne seg i kirken 5-6 uker etter
fødselen. Forskjellen var behandlingen kvinnene fikk i kirken. De gifte
kvinnene ble ledet inn i kirken av presten, dvs. selve introduksjonen. De
ugifte måtte sannsynligvis gå inn på egen hånd (mer eller mindre frivillig
vil jeg anta), og i likhet med de ugifte barnefedrene, måtte de foreta
offentlig skrifte inne i kirken (publice absolution). Hadde man godt med
penger, kunne man også foreta en privat absolution. Det som er litt
interessant med denne lovteksten, er jo at loven faktisk FORBYR presten å
introdusere ugifte kvinner....

Sissil



"Anne Lise Hovdal" <[email protected]> skrev i melding
news:XLZXc.3564$g%[email protected]...

"Sissil Bruun Sørensen" <[email protected]> skrev i melding news:
Christian Vs lov (1687), 2. bok, 8. kap. 9. art. regulerer dette
forholdet:

"Præsterne skulle formane Barselqvinderne til Bøn og Paakaldelse for
deris
Foster, saa og at de sig indeholde i fem. eller sex, Uger, efter deris
Barnefødsel, efter hvilken Tid de skulle holde deris Kirkegang; Dog egte
Qvinder allene ledis i Kirken af Præsten, hvor det hidindtil haver været
brugeligt."

Takk for interessant svar, men hva vil det si at det skulle formanes
til påkallelse for fosteret. Jeg forstår jo at presten skulle formane
mødrene til å be til beste for sine barn, men var det ikke like viktig
at mødrene som hadde født såkalte uekte barn skulle be for sine
barn? Man skulle nesten tro at disse mødrene ville få større behov
for å be for sine barn, siden disse fikk større problemer i samfunnet
enn de barna som var såkalt "ektefødt". Vet at det var en stor skam
og fullstendig feil å få barn utenfor ekteskap i de tidene(f.eks. 1700-
tallet), men jeg forstår ikke helt tankegangen om at kun "ekte" kvinner
skulle introduseres. Ekte kvinner tolker jeg da som om at hun hadde
fått et ekte barn, eller finnes det andre tolkninger?

Anne Lise Hovdal

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Sissil Bruun Sørensen:

Jeg er enig i at de barn av ugifte foreldre sikkert hadde større behov for
forbønn enn noen andre, men det er vel ikke akkurat dette forholdet som
beskrives i loven. Alle kvinner, både ugifte og gifte, måtte gå i forbønn
for sine barn i tillegg til at de måtte innfinne seg i kirken 5-6 uker etter
fødselen. Forskjellen var behandlingen kvinnene fikk i kirken. De gifte
kvinnene ble ledet inn i kirken av presten, dvs. selve introduksjonen. De
ugifte måtte sannsynligvis gå inn på egen hånd (mer eller mindre frivillig
vil jeg anta), og i likhet med de ugifte barnefedrene, måtte de foreta
offentlig skrifte inne i kirken (publice absolution). Hadde man godt med
penger, kunne man også foreta en privat absolution. Det som er litt
interessant med denne lovteksten, er jo at loven faktisk FORBYR presten å
introdusere ugifte kvinner....

Sissil

[det er vel framleis god skikk å svare nedanfor det ein svarar på...]

Veit du døme på at ein kunne kjøpe seg fri frå offentleg skrifte?

Eg har oppfatta privat skriftemål som noko ein sjølv tok initiativ til,
anten på dødsleiet eller for synder som ikkje var kriminelle. (Å avle
barn utanfor ekteskap var kriminelt på den tida.)

"Anne Lise Hovdal" <[email protected]> skrev i melding
news:XLZXc.3564$g%[email protected]...

"Sissil Bruun Sørensen" <[email protected]> skrev i melding news:

Christian Vs lov (1687), 2. bok, 8. kap. 9. art. regulerer dette

forholdet:

"Præsterne skulle formane Barselqvinderne til Bøn og Paakaldelse for

deris

Foster, saa og at de sig indeholde i fem. eller sex, Uger, efter deris
Barnefødsel, efter hvilken Tid de skulle holde deris Kirkegang; Dog egte
Qvinder allene ledis i Kirken af Præsten, hvor det hidindtil haver været
brugeligt."

Takk for interessant svar, men hva vil det si at det skulle formanes
til påkallelse for fosteret. Jeg forstår jo at presten skulle formane
mødrene til å be til beste for sine barn, men var det ikke like viktig
at mødrene som hadde født såkalte uekte barn skulle be for sine
barn?

Det ligg vel ikkje noko i formuleringane at det var mødre som kunne
greie seg med mindre bøn for borna sine. Tanken var nok at det aldri
vert for mykje.

At det vart gjort skilnad på gifte og ugifte mødre ved kyrkjegangen, var
ein del av ordninga i samtida. Det var neppe mange som tenkte at dette
burde grunngjevast nærare. Folk i 1680-åra ville nok hatt ein del
problem å forstå ein del av haldningane og handlingane våre også.


Man skulle nesten tro at disse mødrene ville få større behov

for å be for sine barn, siden disse fikk større problemer i samfunnet
enn de barna som var såkalt "ektefødt". Vet at det var en stor skam
og fullstendig feil å få barn utenfor ekteskap i de tidene(f.eks. 1700-
tallet), men jeg forstår ikke helt tankegangen om at kun "ekte" kvinner
skulle introduseres. Ekte kvinner tolker jeg da som om at hun hadde
fått et ekte barn, eller finnes det andre tolkninger?

Av ein eller annan grunn er ordet "Ektekvinner" mykje mindre brukt i
våre dagar enn ordet "ektemenn" og "ektemake". Men det er altså gifte
kvinner (kvinner i ekteskap). Men barna dei fekk var "ektefødde" (eller
"ekte"), så resultatet av tolkinga vert rett likevel.

[Anne Lise Hovdal]

"Sissil Bruun Sørensen" <[email protected]> skrev i melding news:

Jeg er enig i at de barn av ugifte foreldre sikkert hadde større behov for
forbønn enn noen andre, men det er vel ikke akkurat dette forholdet som
beskrives i loven. Alle kvinner, både ugifte og gifte, måtte gå i forbønn
for sine barn i tillegg til at de måtte innfinne seg i kirken 5-6 uker
etter
fødselen.

Har vel hørt om regelen om at mødrene måtte innfinne seg i kirken
5-6 uker etter fødselen, men var ikke klar over at det samme gjaldt
for fedrene.

Forskjellen var behandlingen kvinnene fikk i kirken. De gifte
kvinnene ble ledet inn i kirken av presten, dvs. selve introduksjonen. De
ugifte måtte sannsynligvis gå inn på egen hånd (mer eller mindre frivillig
vil jeg anta), og i likhet med de ugifte barnefedrene, måtte de foreta
offentlig skrifte inne i kirken (publice absolution).

Jeg har ikke til dags dato sett at kvinner som har fått barn utenfor
ekteskap har blitt innført som introdusert i kirkebøker, men de
kan jo ha blitt introdusert for det. Etterhvert har jeg sett ganske
mange kirkebøker for Helgeland på 1700-tallet, og noen for
Trøndelag(f.eks. Frosta/Åsen), og noe i Buskerud og Bergen.

Offentlig skrifte for leiermål er å finne i de fleste kirkebøker på
1700-tallet, men måtte de skrifte for hele menigheten eller bare
for presten?

Anne Lise Hovdal

[Sissil Bruun Sørensen]

"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

[det er vel framleis god skikk å svare nedanfor det ein svarar på...]

Enig - det går litt fort av og til.

Veit du døme på at ein kunne kjøpe seg fri frå offentleg skrifte?

Nei, jeg har ingen eksempler hvor jeg vet at man konkret har betalt mer for
tjenesten. Jeg har sett et eksempel hvor en person med litt status fikk
privat skriftemål, men sjekket ikke kirkeregnskapet mot "ekstraservicen".
Desverre finner jeg ikke igjen dette tilfellet blant det materialet jeg har
registrert.

Jeg har også et par eksempler hvor mistanken om privat eller manglende
skriftemål er sterk, men klarer ikke å identifisere personene. I disse
tilfellene står personene oppført, men det står ingen ting om skriftemål.

Et av tilfellene er fra 1751, hvor jeg tror at sterke bekjentskaper har
gjort nytten:
Dragun Johan Binde blev for første gangs Leyermaal effter Kongl.
Dispensation accepteret til privat absolution udj For kirche dom 5 p Trin
sampt for ham deporteret af Prædiche-stolen

Eg har oppfatta privat skriftemål som noko ein sjølv tok initiativ til,
anten på dødsleiet eller for synder som ikkje var kriminelle. (Å avle
barn utanfor ekteskap var kriminelt på den tida.)

Her har jeg funnet et eksempel:
Moderen publicè absolveret i Qvam Kircke for sit leyermaal Dom 5 p. Trin,
ligesom faderen som Soldat privatim absolverit paa same dag, og angivet for
hans Chef Capitain Austig

Og denne mannen ser jo ut som om han selv har valgt offentlig skriftemål:
1741
Peder Andersøn Danmarch effter egen tilstaaelse i mine Medhielperes paahør,
at hand er fader til ovenstaaende Margrethe Fossums barn, skiønt hand vil
holde sit ægteskabs løffte, naar hand bliver af sin tieniste ?raadig, blef
effter egen begiæring d. 1 Novembr publice absolverit i hoved Kirken

Sissil

[Sissil Bruun Sørensen]

"Anne Lise Hovdal" <[email protected]> skrev i melding
news:4i2Yc.3596$g%[email protected]...

Har vel hørt om regelen om at mødrene måtte innfinne seg i kirken
5-6 uker etter fødselen, men var ikke klar over at det samme gjaldt
for fedrene.

Fedrene slapp ikke unna, men siden loven ikke nevner noe om dette, er det
kanskje en kirkelig tradisjon fra den katolske tiden? Skulle gjerne visst
mer om akkurat det.

<Klippet>

Offentlig skrifte for leiermål er å finne i de fleste kirkebøker på
1700-tallet, men måtte de skrifte for hele menigheten eller bare
for presten?

Jeg har også lurt på hvordan dette foregikk, og om gapestokken var en del av
ritualet - eller om det bare var enkelttilfeller som ble plasser i
gapestokken. At hensikten var ydmykelse og straff, er vel eksemplene under
et godt bevis på:

1741
"Anders Eshildsøn for sit 2det lejermaal med Malena Hansdtr?, 3die med Karen
Johansdtr. og for det 4de med Elen Knudsdtr. og det inden 2 aar fra det
første leyermaal med Marite Taralsdtr. blev publice Absolverit udj Egge
Kirche Dom 2 post Bartholeum - imellom begge sine besovede armelig"

For ikke å snakke om dette eksemplet, som gjenspeiler en viss grad av
ufrihet: (De 3 kvinnene blir beskrevet med hver sitt leiermål)

"Alle 3 oven meldte stod skrifft paa en dag udj hovidkirchen, som et raab
och vederstygg. spectacel, og blev publice absolverit Dom 5 p. Pasche."



Det siste tilfellet får ihvertfall mine tanker til å helle mer mot
gapestokken enn mot en ydmyk syndsbekjennelse fra kirkegulvet.....



Sissil

[Arild Jarle Kompelien]

Sissil Bruun Sørensen:

Jeg har også lurt på hvordan dette foregikk, og om gapestokken var en del
av
ritualet - eller om det bare var enkelttilfeller som ble plasser i
gapestokken.

Alltid interessant, men også vanskelig å vite hvordan ting egentlig
foregikk.

Min oppfattelse er at offentlig skrifte nettopp var et offentlig skrifte
foran hele menigheten. Det var kirkas straff.

Men sakene kom også opp på tinget hos verdslige myndigheter. Det normale var
da at partene ble ilagt bøter, men i tingbøkene fra 1600-tallet og
1700-tallet lyder dommen ofte omtrent slik: Dømt til å bøte 6 rdl., men hvis
vedkommende ikke kan betale, da at straffes på kroppen.

Jeg forstår dette som at "straffes på kroppen" var å bli satt i gapestokken.
Med andre ord - dersom man kunne betale gikk man fri den straffa. Å bli satt
i gapestokken innebar blant annet at man tømte ei bøtte vann over hodet på
vedkommende før gudstjenesta og samme prosedyre etter endt tjeneste.

mh
Arild Kompelien

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Sissil Bruun Sørensen:

"Anne Lise Hovdal" <[email protected]> skrev i melding
news:4i2Yc.3596$g%[email protected]...


Har vel hørt om regelen om at mødrene måtte innfinne seg i kirken
5-6 uker etter fødselen, men var ikke klar over at det samme gjaldt
for fedrene.


Fedrene slapp ikke unna, men siden loven ikke nevner noe om dette, er det
kanskje en kirkelig tradisjon fra den katolske tiden? Skulle gjerne visst
mer om akkurat det.

Det var ingen "barselmenn"...
Alle som var i stand til det skulle gå jamleg til kyrkje. Barsel var eit
unnatak. Og sjølv om ein mann vart far, så var det ikkje han som fødde
barnet. Far skulle gå til kyrkje som vanleg.

Klippet

Offentlig skrifte for leiermål er å finne i de fleste kirkebøker på
1700-tallet, men måtte de skrifte for hele menigheten eller bare
for presten?

Offentleg, "publice", skriftemål er nettopp det, offentleg - med
"publice", i gudstenesta.

Ordninga finst i dag også (men friviljug) - eg har aldri opplevd det,
men eg veit om ein person som valde å gjere det slik.

Jeg har også lurt på hvordan dette foregikk, og om gapestokken var en del av
ritualet - eller om det bare var enkelttilfeller som ble plasser i
gapestokken. At hensikten var ydmykelse og straff, er vel eksemplene under
et godt bevis på:

1741
"Anders Eshildsøn for sit 2det lejermaal med Malena Hansdtr?, 3die med Karen
Johansdtr. og for det 4de med Elen Knudsdtr. og det inden 2 aar fra det
første leyermaal med Marite Taralsdtr. blev publice Absolverit udj Egge
Kirche Dom 2 post Bartholeum - imellom begge sine besovede armelig"

Dette er kyrkjeleg tukt og rett tilvising. Han fekk avløysing for å ha
synda mot Gud. Men i tillegg var det brot mot Kongens lover. Straffa var
det skrivaren som tok seg av, på tinget. Anders måtte nok sitje inne ei
stund.

For ikke å snakke om dette eksemplet, som gjenspeiler en viss grad av
ufrihet: (De 3 kvinnene blir beskrevet med hver sitt leiermål)

"Alle 3 oven meldte stod skrifft paa en dag udj hovidkirchen, som et raab
och vederstygg. spectacel, og blev publice absolverit Dom 5 p. Pasche."



Det siste tilfellet får ihvertfall mine tanker til å helle mer mot
gapestokken enn mot en ydmyk syndsbekjennelse fra kirkegulvet.....

"som et...", ikkje "med et..." På denne tida tydde "spectakel"
framsyning, (forferdeleg, ynkeleg) syn, (skremmande) førebilete, sjå
http://www.hist.uib.no/kalkar/
Det var sikkert både ynkeleg og skremmande nok for dei som såg stakkaren
på kyrkjegolvet.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Sissil Bruun Sørensen:

"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...


Veit du døme på at ein kunne kjøpe seg fri frå offentleg skrifte?


Nei, jeg har ingen eksempler hvor jeg vet at man konkret har betalt mer for
tjenesten. Jeg har sett et eksempel hvor en person med litt status fikk
privat skriftemål, men sjekket ikke kirkeregnskapet mot "ekstraservicen".
Desverre finner jeg ikke igjen dette tilfellet blant det materialet jeg har
registrert.

Jeg har også et par eksempler hvor mistanken om privat eller manglende
skriftemål er sterk, men klarer ikke å identifisere personene. I disse
tilfellene står personene oppført, men det står ingen ting om skriftemål.

Et av tilfellene er fra 1751, hvor jeg tror at sterke bekjentskaper har
gjort nytten:
Dragun Johan Binde blev for første gangs Leyermaal effter Kongl.
Dispensation accepteret til privat absolution udj For kirche dom 5 p Trin
sampt for ham deporteret af Prædiche-stolen

Militære var underlagt militær jurisdiksjon og tukt. Dei slapp ikkje fri
(slik det ser ut til at mange trur), men vart straffa i militærvesenet.

Eg har oppfatta privat skriftemål som noko ein sjølv tok initiativ til,
anten på dødsleiet eller for synder som ikkje var kriminelle. (Å avle
barn utanfor ekteskap var kriminelt på den tida.)


Her har jeg funnet et eksempel:
Moderen publicè absolveret i Qvam Kircke for sit leyermaal Dom 5 p. Trin,
ligesom faderen som Soldat privatim absolverit paa same dag, og angivet for
hans Chef Capitain Austig

.... ja, og så skulle Capitain Austig ta med seg saka vidare.

Og denne mannen ser jo ut som om han selv har valgt offentlig skriftemål:
1741
Peder Andersøn Danmarch effter egen tilstaaelse i mine Medhielperes paahør,
at hand er fader til ovenstaaende Margrethe Fossums barn, skiønt hand vil
holde sit ægteskabs løffte, naar hand bliver af sin tieniste ?raadig, blef
effter egen begiæring d. 1 Novembr publice absolverit i hoved Kirken

Her spørs det kva han hadde å velje mellom. Det er ikkje sikkert
alternativet var meir attraktivt. Kanskje var det privat skrifte for
presten pluss eit militært "arrangement"?

Sissil

[Anne Lise Hovdal]

"Sissil Bruun Sørensen" <[email protected]> skrev i melding news:

"Anne Lise Hovdal" <[email protected]> skrev i melding
news:
..
Offentlig skrifte for leiermål er å finne i de fleste kirkebøker på
1700-tallet, men måtte de skrifte for hele menigheten eller bare
for presten?

Jeg har også lurt på hvordan dette foregikk, og om gapestokken var en del
av
ritualet - eller om det bare var enkelttilfeller som ble plasser i
gapestokken.

Jeg har iallefall inntrykk av at de som måtte i gapestokken hadde
gjort litt mer enn bare et vanlig leiermål. En av mine aner i Rana
på Helgeland fikk et barn i 1717, hvor det var 3 aktuelle fedre
til barnet. Straffen var at hun måtte stå i gapestokken 2 søndager
etter gudstjenesten, betale bøter og ble forvist fra sognet. Ut fra
saken som det ble skrevet om i tingboka, ble det jo etterhvert
bare 2 aktuelle fedre igjen. Denne saken har jeg avskrift fra.

I Ål i Hallingdalen fikk en av mine aner 8 års tukthusstraff i 1754,
etter 3.gangs leiermål. Hvis jeg har tolket kirkeboken riktig, står
det noe om at hun var meget løsaktig. Hun kan umulig ha sonet alle
8 årene siden hun alt i 1758 fikk "publics absolvenet" for fylderi og
bannskap, og fikk flere barn utenfor ekteskap mellom 1755 og 1763.
De to første leiermålene ble begått med samme mann. Etter de 3 leiermålene
fikk hun 3 barn til med en tredje mann, og en av disse er blant mine
aner. Det fjerde barnet med den siste mannen fikk hun etter at hun
hadde giftet seg med far til de 3 barna som ble født i perioden
1755-1762. Han satt forøvrig i fengsel for "brotsverk",
så enkelte av mine aner var litt "spesielle".

Etter det 5. barnet utenfor ekteskap ble hun igjen dømt til 6 års tukthus.
Barna er født litt for tett til at hun har kunnet sone så mange år i tukthus
som det står i kirkeboka.To av barna hun fikk i perioden 1755-1762 er
født utenfor Ål, og man kan jo lure på hva slags tukthusstraff hun egenlig
fikk siden det var mulig for henne å få så mange barn utenfor ekteskap
i den tiden hun skulle sone sine tukthusstraffer. Det skulle jeg gjerne ha
sjekkert med tingbøkene, men bor altfor langt fra arkivene i Oslo og
Kongsberg til at det kan skje med det første. Har opplysningene her fra en
som har forsket på disse. Tror jeg prøver meg med spørsmål på Digitalarkivet
om disse er mikrofilmet.

En annen av mine aner Rødøy på Helgeland fikk sitt 3 barn utenfor
ekteskap i 1831, men her står det iallefall ikke noe om noe straff
eller publics absolvenet i kirkeboka. Noen av mine aner som bare
har begått vanlig leiermål har kun fått publics absolvenet ser det ut til.

Anne Lise Hovdal

[Knut KH]

On Sat, 28 Aug 2004 14:25:56 +0200, Sissil Bruun Sørensen wrote:

Jeg er enig i at de barn av ugifte foreldre sikkert hadde større behov for
forbønn enn noen andre, men det er vel ikke akkurat dette forholdet som
beskrives i loven.

Dette er en tankegang som nok er mer preget av moderne etterpåklokskap enn
av realitetene når vi ser tilbake til 1600 og 1700 og delvis 1800-tallet.
Barn utenfor ekteskap var vanlig og akseptert i det øyeblikk en trolovelse
forelå.

Viser forøvrig til min artikkel om barselkonen som finnes på min
hjemmeside.

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://www.knut.norge.cc/

[Sissil Bruun Sørensen]

"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

Det var ingen "barselmenn"...
Alle som var i stand til det skulle gå jamleg til kyrkje. Barsel var eit
unnatak. Og sjølv om ein mann vart far, så var det ikkje han som fødde
barnet. Far skulle gå til kyrkje som vanleg.

Jeg utrykte meg kanskje litt uklart. Det var kravet om offentlig skrifte
jeg siktet til, ikke selve kirkegangen.

<Klippet>

Offentleg, "publice", skriftemål er nettopp det, offentleg - med
"publice", i gudstenesta.

Ordninga finst i dag også (men friviljug) - eg har aldri opplevd det,
men eg veit om ein person som valde å gjere det slik.

Jeg ser i sakefallslistene fra første halvdel av 1600-tallet at det da
kalles "aabenbare Shriffte".

<Klippet>

Dette er kyrkjeleg tukt og rett tilvising. Han fekk avløysing for å ha
synda mot Gud. Men i tillegg var det brot mot Kongens lover. Straffa var
det skrivaren som tok seg av, på tinget. Anders måtte nok sitje inne ei
stund.

Den verdslige straffen kom jo i tillegg for samtlige som begikk leiermål
utenfor ekteskap. Den mildeste reaksjonen var ekteskapsbøter for de som
fikk barn for kort tid etter ekteskapsinngåelse, (dersom barnet ikke var for
tidlig født), deretter leiermålsbøter hvis partene ikke lovet å giftet seg.
Alternativet til bøter for de som ikke kunne betale, var å straffes på
kroppen med fengsel. For gjentatte leiermål var straffen "kagen" og
tugthus.

<Klippet>

"som et...", ikkje "med et..." På denne tida tydde "spectakel"
framsyning, (forferdeleg, ynkeleg) syn, (skremmande) førebilete, sjå
http://www.hist.uib.no/kalkar/
Det var sikkert både ynkeleg og skremmande nok for dei som såg stakkaren
på kyrkjegolvet.

Denne varianten hadde ikke jeg tenkt på. Litt trist egentlig, for jeg hadde
sansen for de som protesterte......

Sissil

[Sissil Bruun Sørensen]

"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

Sissil Bruun Sørensen:

"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

<Klippet>

Militære var underlagt militær jurisdiksjon og tukt. Dei slapp ikkje fri
(slik det ser ut til at mange trur), men vart straffa i militærvesenet.

Det var den verdslige straffen som soldater fikk overført til
militærvesenet. Normalt måtte soldatene også gjennom den geistlige straffen
ved offentlig skrifte i kirken i likhet med andre. De to jeg nevnte var
unntak fra den vanlige praksisen i dette området på den tiden.

<Klippet>

... ja, og så skulle Capitain Austig ta med seg saka vidare.

Den verdslige straffen kunne Capitain Austig ta seg av, men det måtte vel en
ordinert prest til for å foreta skrifte.

<Klippet>

Her spørs det kva han hadde å velje mellom. Det er ikkje sikkert
alternativet var meir attraktivt. Kanskje var det privat skrifte for
presten pluss eit militært "arrangement"?

Det kan vi jo aldri vite, men han var ikke en militær person så dette
alternativet kan utelukkes. Derimot er han knyttet til fogden og presten på
en eller annen måte, men han er for kort tid i bygda til at jeg har fått
dannet meg et skikkelig bilde av ham (foreløpig).

Sissil

[Sissil Bruun Sørensen]

"Arild Kompelien" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

<Klippet>

Alltid interessant, men også vanskelig å vite hvordan ting egentlig
foregikk.

Min oppfattelse er at offentlig skrifte nettopp var et offentlig skrifte
foran hele menigheten. Det var kirkas straff.

Jeg ser i sakefallslistene fra første halvdel av 1600-tallet at man skiller
klart mellom to kirkelige straffemetoder (eller avlatsmetoder ville det nok
bli kalt): "åpenbart skrifte" og "kirkens disiplin". Jeg oppfatter kirkens
disiplin som gapestokken ettersom denne straffen alltid er nevnt sammen med
åpenbart skrifte. Det samme finner jeg i tingbøkene fra slutten
1600-tallet. I de tilfellene kirkens disiplin er en del av straffen, dreier
det seg ikke om første gangs leiermål, men mer "alvorlige" forbrytelser -
som kontakt med underjordiske o.l. Du har nok rett i at offentlig skrifte
kun besto i en offentlig syndsbekjennelse foran menigheten.

Men sakene kom også opp på tinget hos verdslige myndigheter. Det normale
var
da at partene ble ilagt bøter, men i tingbøkene fra 1600-tallet og
1700-tallet lyder dommen ofte omtrent slik: Dømt til å bøte 6 rdl., men
hvis
vedkommende ikke kan betale, da at straffes på kroppen.

Jeg forstår dette som at "straffes på kroppen" var å bli satt i
gapestokken.
Med andre ord - dersom man kunne betale gikk man fri den straffa. Å bli
satt
i gapestokken innebar blant annet at man tømte ei bøtte vann over hodet på
vedkommende før gudstjenesta og samme prosedyre etter endt tjeneste.

Jeg finner samme ordlyden i tingbøkene, men den forekommer også ofte som
"straffes på kroppen med fengsel" for likelydende tilfeller. Det er samme
sorenskriver som i andre tilfeller dømmer folk til offentlig skrifte, stå
kirkens disiplin og betale til de fattige. For tredjegangs leiermål er det
"kagen" og tukthus som ser ut til å være straffen, mens man for hor i
tillegg blir forvist. Min oppfatning (for øyeblikket) er derfor at man ikke
ble satt i gapestokk for leiermål, men at gapestokken var forbeholdt andre
typer forbrytelser.
For de stakkars synderne som fikk vann i hodet før gudstjenesten, får man
inderlig håpe at det var om sommeren gapestokken ble brukt....

Nå er jeg ute på litt tynn grunn, men jeg trodde faktisk at Luthers lære
gikk ut på å fjerne de botsordninger som forekom i den katolske lære? På
1600-tallet ser det ut som om verdslige myndigheter i stor grad bidrar til å
opprettholde disse ordningene ved å inkludere dem som en del av sitt
strafferegister. Finnes det forordninger som åpner for denne typen
avstraffelse, eller er det enkeltpersoners (sorenskriverens og fogdens?)
oppfatninger og holdninger som bryter gjennom?

Sissil

[Sissil Bruun Sørensen]

"Knut KH" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

Dette er en tankegang som nok er mer preget av moderne etterpåklokskap enn
av realitetene når vi ser tilbake til 1600 og 1700 og delvis 1800-tallet.
Barn utenfor ekteskap var vanlig og akseptert i det øyeblikk en trolovelse
forelå.

Barn som ble unnfanget av trolovede foreldre var akseptert av kirken, men
foreldrene ble bøtelagt med ekteskapsbøter av verdslige myndighet. Det er
liten tvil om at dette forholdet forekom ofte, for sakefallslistene og
tingbøkene har en rekke tilfeller av ekteskapsbøter. Det forekommer også
flere tilfeller hvor verdslige myndigheter dømmer personer til å straffes av
kirken. Kan dette være et resultat av overgangen fra den katolske til den
protestantiske lære? (se også mine spørsmål om dette i mitt svar til Arild
Kompelien)

Viser forøvrig til min artikkel om barselkonen som finnes på min
hjemmeside.

Den artikkelen er svært bra, og anbefales virkelig.

Sissil

[Sissil Bruun Sørensen]

"Anne Lise Hovdal" <[email protected]> skrev i melding
news:ku7Yc.3660$g%[email protected]...

Jeg har iallefall inntrykk av at de som måtte i gapestokken hadde
gjort litt mer enn bare et vanlig leiermål.

<Klippet>

Etter å ha gjennomgått sakefallslister, tingbøker og kirkebøker fra 1600- og
1700-tallet, er jeg enig med deg i dette. Vanlige leiermål ser ut til å
straffes med bøter og offentlig skrifte.

<Klippet>

I Ål i Hallingdalen fikk en av mine aner 8 års tukthusstraff i 1754,
etter 3.gangs leiermål. <Klippet

Har du vurdert å skrive bok om dine aners liv? De må jo ha levd langt mer
dramatisk enn en hvilken som helst såpeopera! Det er vel slik at når man
først har falt utenfor de vanlige normer i samfunnet, er det vanskelig å
"komme inn igjen" som en vanlig borger. Og da bygger det ofte på seg.

Tingbøkene kan nok gi beskjed om straffeutmålingen, men lensregnskap og
regnskap for tukthuset vil i større grad gi informasjon om hvordan straffen
ble utøvd. Å sette en mor i fengsel innebærer at noen må ta ansvar for
barna i den tiden det gjelder. Selv om små barn tidlig måtte bidra med
arbeid, ble de vel ikke regnet for inntektsbringende før de kom i tenårene.
Derfor kan det jo tenkes at selve straffeutmålingen er endret, selv om de
nok ville prøve å forhindre at hun ble gravid igjen (noe de tydeligvis ikke
klarte). I kirkebøkene er det ofte egne oversikter over offentlig skrifte,
men de forsvant vel utover 1800-tallet.

Sissil

[Anne Lise Hovdal]

"Sissil Bruun Sørensen" <[email protected]> skrev i melding news:

Klippet
I Ål i Hallingdalen fikk en av mine aner 8 års tukthusstraff i 1754,
etter 3.gangs leiermål. <Klippet

Har du vurdert å skrive bok om dine aners liv? De må jo ha levd langt mer
dramatisk enn en hvilken som helst såpeopera! Det er vel slik at når man
først har falt utenfor de vanlige normer i samfunnet, er det vanskelig å
"komme inn igjen" som en vanlig borger. Og da bygger det ofte på seg.

Det siste har du nok rett i, og hun som fikk så mange barn utenfor
ekteskap slet sikkert med en barndom en barndom med en del
alkohol. Hennes mor var innstevnet av presten i 1751 for å være
meget drikkfeldig, og at hun holdt et "forargeligt hus med fylderi
og slagsmål". Hun ble dømt til å arbeide i Christiani Tukthus. Dennes
ektemann og far til hun så fikk så mange barn utenfor ekteskap døde
i 1747 av fyll(alkohol) i et bryllup

Hvis det er slektsbok du mener, så må jeg nok både ha mer av
datakunnskaper og forske enda mer i anenes liv før jeg gir ut
noe. Når det gjelder spesielle saker som dem jeg nevner i Ål
må jeg nok også få sett tingbøkene på mikrofilm. Kan jo nevne
at jeg også har noen i Nore/Uvdal-Nordrehaug(de flyttet), som
ble skilt i 1690 fordi mannen hadde satt 3 barn på en annen dame
og hadde bitt sin kone i pannen. Kona stevnet forøvrig flere for
retten i forbindelse med eiendom. I Hol under Ål var det også
dessverre en som drepte sin bror i 1625. Har opplysninger fra
bygdebøker og andre slektsforskere, og må altså få sett tingbøkene
før jeg eventuelt utgir noe bok. Kunne også kommet med noen
flere eksempler fra bygdebøker og andre slektsforskere, angående
mine aners dramatiske liv. Det ser ut som Hallingene blant mine
aner viser seg spesielt her.

Tingbøkene kan nok gi beskjed om straffeutmålingen, men lensregnskap og
regnskap for tukthuset vil i større grad gi informasjon om hvordan
straffen
ble utøvd. Å sette en mor i fengsel innebærer at noen må ta ansvar for
barna i den tiden det gjelder. Selv om små barn tidlig måtte bidra med
arbeid, ble de vel ikke regnet for inntektsbringende før de kom i
tenårene.

Der kommer jeg jo igjen tilbake til problemet om tilgangen til kildene
når man bor langt unna, og jeg skulle gjerne likt å vite hvem som tok
ansvar for barna til Ambjørg Holgesdatter Rime/Vangen mens hun
sonet i sine straffer. Far til min ane satt jo også i fengsel, men jeg vet
ikke når og for hvilket "brotsverk". Skulle gjerne også likt å vite
hvordan med gikk med Lisbeth Larsdatter i Rana som hadde 3
aktuelle fedre som far til sitt barn, etter at hun ble forvist fra sognet.
Barnet hun fikk bodde senere i Rødøy på Helgeland, og det betyr
vel at hun sannsynligvis dro dit.

Derfor kan det jo tenkes at selve straffeutmålingen er endret, selv om de
nok ville prøve å forhindre at hun ble gravid igjen (noe de tydeligvis
ikke
klarte).

Det kunne iallefall vært interessant å vite hvorfor de ikke greide
å forhindre at hun fikk flere barn utenfor ekteskap, og hvordan
hun fikk anledning til å møte samme mann(som også var i fengsel)
slik at hun fikk barn med han 3 ganger. Den ene av de 3 barna
som er min ane skulle jeg jo også vite når og hvor var født, men
jeg har jo kommet langt på disse sine aner.

Anne Lise Hovdal

[Sissil Bruun Sørensen]

"Anne Lise Hovdal" <[email protected]> skrev i melding
news:rIjYc.3713$g%[email protected]...
<Klippet>

Hvis det er slektsbok du mener, så må jeg nok både ha mer av
datakunnskaper og forske enda mer i anenes liv før jeg gir ut
noe.

Det var egentlig ikke slektsbok jeg mente - jeg tenkte mer på en
dramatisering i romanform som ikke bare gjengir kalde fakta men også
beskriver de følelser og tanker som disse personene kan ha hatt. Det ser ut
til at du lever deg ganske godt inn i dine forfedres liv. Når jeg skriver
av tingbøker og sakefallslister, hender det rett som det er at jeg må stoppe
opp når jeg støter på tragiske tilfeller. Disse personene følger meg både
natt og dag i lange perioder etterpå. Det som skjedde med våre forfedre og
det samfunnet de levde i, preger nok også oss som lever i dag på en eller
annen måte - sikkert mye mer enn alle kongene og krigene vi oppfatter som
vår historiske arv.

<Klippet>

Der kommer jeg jo igjen tilbake til problemet om tilgangen til kildene
når man bor langt unna, og jeg skulle gjerne likt å vite hvem som tok
ansvar for barna til Ambjørg Holgesdatter Rime/Vangen mens hun
sonet i sine straffer.

Selv pleier jeg å kjøpe kildemateriale i form av microfishe, men det kan
fort bli kostbart dersom man skal ha mange kilder. Det kan godt tenkes at
det ble foretatt et skifte av boet til Ambjørg Holgesdatter for å sikre seg
midler til å dekke kostnadene for tukthusoppholdet. I skiftet vil det
sannsynligvis stå oppført en verge for barna.

<Klippet>

Det kunne iallefall vært interessant å vite hvorfor de ikke greide
å forhindre at hun fikk flere barn utenfor ekteskap, og hvordan
hun fikk anledning til å møte samme mann(som også var i fengsel)
slik at hun fikk barn med han 3 ganger.

Enig - ser nesten ut som om de satt i samme celle...

Den ene av de 3 barna
som er min ane skulle jeg jo også vite når og hvor var født, men
jeg har jo kommet langt på disse sine aner.

Det blir nok lettere å lete når kirkebøkene etterhvert blir scannet og lagt
ut på nettet, men det tar vel sin tid før alt ligger ute.

Sissil

[Arild Jarle Kompelien]

Arild Kompelien skrev:

Men sakene kom også opp på tinget hos verdslige myndigheter. Det normale
var
da at partene ble ilagt bøter, men i tingbøkene fra 1600-tallet og
1700-tallet lyder dommen ofte omtrent slik: Dømt til å bøte 6 rdl., men
hvis
vedkommende ikke kan betale, da at straffes på kroppen.

Jeg forstår dette som at "straffes på kroppen" var å bli satt i
gapestokken.
Med andre ord - dersom man kunne betale gikk man fri den straffa. Å bli
satt
i gapestokken innebar blant annet at man tømte ei bøtte vann over hodet
på
vedkommende før gudstjenesta og samme prosedyre etter endt tjeneste.

Sissil Bruun Sørensen:

Jeg finner samme ordlyden i tingbøkene, men den forekommer også ofte som
"straffes på kroppen med fengsel" for likelydende tilfeller. Det er samme
sorenskriver som i andre tilfeller dømmer folk til offentlig skrifte, stå
kirkens disiplin og betale til de fattige. For tredjegangs leiermål er
det
"kagen" og tukthus som ser ut til å være straffen, mens man for hor i
tillegg blir forvist. Min oppfatning (for øyeblikket) er derfor at man
ikke
ble satt i gapestokk for leiermål, men at gapestokken var forbeholdt andre
typer forbrytelser.
For de stakkars synderne som fikk vann i hodet før gudstjenesten, får man
inderlig håpe at det var om sommeren gapestokken ble brukt....

Sjekket Tingboka for Solør og Østerdalen 9. juli 1715 der en kan lese:
Etterskrevne stevnet siden de ikke har betalt deres bøter for leiermål, og
fogden krever de må straffes på kroppen:

1. Anne Stefensd. Thorneby, nå på Huslegaarden, begått leiermål 1711 med
Niels Biørns Butteberg - rester 4-2-14.

2. Anne Kaarsgaarden nå tjenende på Saaset, begått leiermål med soldat Arne
Flisnes i 1712

3. Berte Biørneby - nå hos Sifuer Berg, begått leiermål 1713 med soldat Jens
Stefens.

4. Sirj Huslegaarden - hos Efuen Floberg, begått leiermål 1713 med en soldat
av de Tronhiemsche regiment ved

navn Peder Soellj.

5. Karn Erichsd. Løfsgaarden - nå på Klipperud, begått leiermål 1712 med
soldat Hans Jørgens Rofuerud av

Grue sogn.

Ingen møtte, og de dømmes til å stå i gapestokken 3 søndager
etter hverandre ved hovedkirka, med vanns påslåelse før og etter preken, og
være i arrest hos lensmannen til dommen er fullbyrdet.



Saken skulle vise at her betyr "straffes på kroppen" å stå i gapestokken.
Videre må en vel også kunne slutte at det er mangelen på betaling av bøtene
som er problemet og som utløser straffa med gapestokk, og ikke selve
leiermålet. Hadde bøtene blitt betalt hadde det heller ikke blitt noen
gapestokk.



Men dette er _en_ sorenskrivers ord og dom. Det var nok en del
slingringsmonn for hva man la i et begrep, og en annen sorenskriver kunne
vel lagt en annen betydning i ordene og også dømt anderledes.



Ellers finner jeg det samme med at 3. gangs leiermål utløser tukthusstraff.



mh

Arild Kompelien

[Sissil Bruun Sørensen]

"Arild Kompelien" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

Sjekket Tingboka for Solør og Østerdalen 9. juli 1715 der en kan lese:
Etterskrevne stevnet siden de ikke har betalt deres bøter for leiermål, og
fogden krever de må straffes på kroppen:

<Klippet>

Ingen møtte, og de dømmes til å stå i gapestokken 3
søndager
etter hverandre ved hovedkirka, med vanns påslåelse før og etter preken,
og
være i arrest hos lensmannen til dommen er fullbyrdet.

Saken skulle vise at her betyr "straffes på kroppen" å stå i gapestokken.
Videre må en vel også kunne slutte at det er mangelen på betaling av
bøtene
som er problemet og som utløser straffa med gapestokk, og ikke selve
leiermålet. Hadde bøtene blitt betalt hadde det heller ikke blitt noen
gapestokk.

Men dette er _en_ sorenskrivers ord og dom. Det var nok en del
slingringsmonn for hva man la i et begrep, og en annen sorenskriver kunne
vel lagt en annen betydning i ordene og også dømt anderledes.

Det var utvilsomt forskjell på de forskjellige sorenskriverne, men "din"
sorenskriver har nok benyttet seg av en fri tolkning av Chr. Vs første bok,
22. cap., 11 art: "Ved Bøder paa Sølv forstaais saa mange Penge i Mynt, som
Sølvet er værdt; Haver mand ikke Formue at bøde med, da straffis paa
Kroppen." Alternativt kan han ha benyttet seg av 6. bok, 13. cap, art. 3:
"Dersom nogen for anden vorder formedelst kiendelige og skinbarlige
Omstændigheder mistænkt og berøgtet at leve et letfærdigt, eller skammeligt,
Levnet med hver andre, bør dem ikke allene at paaleggis sig fra hver andre
endeligen at entholde, men om de ere ledige Personer, slet af Byen, Sognet
og vel Fogderiet, fra hver andre sig at begive; Og hvis de det ikke giøre,
skulle de udstaa Kirkens Disciplin og straffis af deris Herskab."

Det han ser ut til å ha glemt, er lovens 6. bok, 13. cap. art. 1, som sier
"Hvo nogen Qvindis-Person beligger, bøde til sit Herskab fire og tyve Lod
Sølv, og Qvindfolket tolv Lod Sølv, og stande begge aabenbare Skrifte. Have
de ikke Middel til Bøderne, da straffis de efter deris Formue og med Fængsel
paa Kroppene; Men dersom de egte hver andre, da betale hand til Bøder halv
femte Lod Sølv og hun halv saa meget, og være frj for Skriftemaal."

Det virker som om lovenes intensjon er å ivareta flere "grader" av
løsaktighet, men de gir jo relativt stort spillerom for den som måtte ønske
å gå litt hardt til verks.

Jeg har søkt gjennom Chr. Vs lov, og finner bruk av "straffes på kroppen" i
følgende varianter:
"paa Kroppen til Vand og Brød" (6. bok, 3. cap. 9. art)
"lide paa Kroppen med Fængsel, eller Arbejd" (6. bok, 6.cap, 13. art + 6.
bok, 22. cap. 3. art)
"straffis med Riis paa Kroppen" (6. bok, 6. cap, 19. art)

Ellers finner jeg det samme med at 3. gangs leiermål utløser
tukthusstraff.

Jeg har lett gjennom Chr. 5s lov og finner tukthusstraff (Spindehuset for
kvinner og Bremerholm for menn) en rekke ganger, men ikke i forbindelse med
3. gangs leiermål. Derimot finner jeg en artikkel som regulerer dette
forholdet (6. bok, 13. cap, 9.art.)
"Men er det med berøgtede Qvindfolk hand saadant haver begaaet, da straffis
hand paa Formuen og paa Kroppen med Fængsel, og hun tredie Gang uden al
Naade til Kagen."

Det kom jo en rekke forordninger etter at Chr. Vs lov ble utgitt, så
forholdet er kanskje regulert i en av disse.

Fant forøvrig også "kirkens disciplin" i flere tilfeller (2. bok, 5. cap,
17. og 26. art, 2. bok, 6. cap. 2. art, 2. bok, 9. cap, 4. og 22. art, og 6.
bok, 13. cap. 3 art). Jeg heller mer og mer til tanken om at kirkens
disciplin henviser til gapestokken, men selve begrepet i seg selv kan nok
tolkes ganske fritt. Brukes dette begrepet i det kildematerialet du har?

Sissil

[Arild Jarle Kompelien]

Sissil Bruun Sørensen:

Fant forøvrig også "kirkens disciplin" i flere tilfeller (2. bok, 5. cap,
17. og 26. art, 2. bok, 6. cap. 2. art, 2. bok, 9. cap, 4. og 22. art, og
6.
bok, 13. cap. 3 art). Jeg heller mer og mer til tanken om at kirkens
disciplin henviser til gapestokken, men selve begrepet i seg selv kan nok
tolkes ganske fritt. Brukes dette begrepet i det kildematerialet du har?

Har søkt litt i notatene jeg har og finner noen eksempler fra tingboka, men
bare fra 1600-tallet, ikke fra 1700-tallet.

Eksemplene under skulle støtte en teori om at kirkens disiplin var
gapestokken, ihvertfall må det etter eksemplet fra 1671 være noe annet enn
offentlig skrifte.

Arild Kompelien

Solør-Østerdal Tingbok 1671:
Tolluff for retten og sa at hans sjel aldri må komme til himmelriket om han
var skyldig, men til fillern om han var skyldig i den saken som er tillagt
ham. Gjelder Marte Buttebergs mistanke om tjuveri. De som skulle sverge ed
med ham hadde trukket seg. Blir funnet skyldig, og hans boes lodd forfalt
til K.M. , samt at han må stå åpenbar skrifte og kirkens disiplin.



SOLØR-ØSTERDAL TINGBOK 1689:

Sirj Giettvoldsd. stevnet for løst leiermål med Oluf Christofers som nå skal
være død, og skal være kommet fra Sørum sogn. Den tid leiermålet skjedde
tjente han på Suennebye hvor han i skogen felte et tre på seg, og døde
underveis da han ble ført fra garden Suennebye. På Siris vegne møtte Joen
Gierdrum og sa hun ligger sjuk, og at hun har utlagt samme person Oluf
Christofers som barnefar og for det har hun utstått kirkens disiplin. Siri
dømt til å bøte 6 rd., og har hun ingen penger - å straffes på kroppen med
jern. I omkostning og dompenger betale 1 rd.

[Anne Lise Hovdal]

"Sissil Bruun Sørensen" <[email protected]> skrev i melding news:

"Anne Lise Hovdal" <[email protected]> skrev i melding
news:rIjYc.3713$g%[email protected]...
Klippet

Hvis det er slektsbok du mener, så må jeg nok både ha mer av
datakunnskaper og forske enda mer i anenes liv før jeg gir ut
noe.

Det var egentlig ikke slektsbok jeg mente - jeg tenkte mer på en
dramatisering i romanform som ikke bare gjengir kalde fakta men også
beskriver de følelser og tanker som disse personene kan ha hatt. Det ser
ut
til at du lever deg ganske godt inn i dine forfedres liv.

Jeg syns jo det er minst like interessant å vite om hvordan forfedrene
levde, som datoer for født, døpt, konfirmert, gift og død. Tror jo også
at det hele blir litt mer interessant for de som skal lese det jeg skriver,
at jeg også skriver litt om hvordan anene hadde der dette er mulig.

Når jeg skriver
av tingbøker og sakefallslister, hender det rett som det er at jeg må
stoppe
opp når jeg støter på tragiske tilfeller. Disse personene følger meg både
natt og dag i lange perioder etterpå.

Enkeltes skjebner fester seg jo veldig hos meg også, og det gjelder
også når jeg forsker på andres aner. Jeg syns også veldig synd på
dem som har mistet mange av sine familiemedlemmer, og det mest
ekstreme tilfellet her er vel en av mine aner på Ekne i Nord-Trøndelag
som i perioden 1789-1794 mistet 5 små barn, og kona i barselsseng
i 1794. Det første barnet døde 1/2 år gammel i 1790, et tvillingpar
døde 12 og 15 dager gamle i 1791, et dødfødt pikebarn ble født
29.12. 1794, og den siste sønnen døde 23.07.1794 hvor moren
også døde på barselsseng. Ingvald ble gift pånytt igjen, og 22.12.1795
kom det eneste barnet hans som levde til voksen alder(som er min
ane). Et barn født i 1800 ble bare 20 dager gammel, og i 1810
mistet Ingvlad og kona en sønn på 12 år. I tillegg kommer jo det jeg
har skrevet om mine i Hallingdalen.

Det som skjedde med våre forfedre og
det samfunnet de levde i, preger nok også oss som lever i dag på en eller
annen måte - sikkert mye mer enn alle kongene og krigene vi oppfatter som
vår historiske arv.

Klippet

Der kommer jeg jo igjen tilbake til problemet om tilgangen til kildene
når man bor langt unna, og jeg skulle gjerne likt å vite hvem som tok
ansvar for barna til Ambjørg Holgesdatter Rime/Vangen mens hun
sonet i sine straffer.

Selv pleier jeg å kjøpe kildemateriale i form av microfishe, men det kan
fort bli kostbart dersom man skal ha mange kilder. Det kan godt tenkes at
det ble foretatt et skifte av boet til Ambjørg Holgesdatter for å sikre
seg
midler til å dekke kostnadene for tukthusoppholdet. I skiftet vil det
sannsynligvis stå oppført en verge for barna.

Jeg har ikke apparat for mikrofiche, men jeg har vært i kontakt med
Ål Bibliotek tidligere som ga meg noen nummer på mikrofilmer over
skifter på 1700-tallet. Jeg har tenkt å se på noen av disse iallefall
til høsten, og kommer sikkert til å se filmer som dekker den perioden
som er aktuell her(har flere å se etter).

Har jo spurt på Digitalarkivet, men årene ca 1754-1762 er ikke
mikrofilmet når det gjelder tingbøker.

Det kunne iallefall vært interessant å vite hvorfor de ikke greide
å forhindre at hun fikk flere barn utenfor ekteskap, og hvordan
hun fikk anledning til å møte samme mann(som også var i fengsel)
slik at hun fikk barn med han 3 ganger.

Enig - ser nesten ut som om de satt i samme celle...

Nå vet jeg jo ikke 100 % når barnefaren satt i fengsel, men det ser
ut til å ha kunnet vært på samme tid som Ambjørg var på tukthus.

Den ene av de 3 barna
som er min ane skulle jeg jo også vite når og hvor var født, men
jeg har jo kommet langt på disse sine aner.

Det blir nok lettere å lete når kirkebøkene etterhvert blir scannet og
lagt
ut på nettet, men det tar vel sin tid før alt ligger ute.

Det blir det sikkert.

Anne Lise Hovdal

[Sissil Bruun Sørensen]

"Arild Kompelien" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

Eksemplene under skulle støtte en teori om at kirkens disiplin var
gapestokken, ihvertfall må det etter eksemplet fra 1671 være noe annet enn
offentlig skrifte.

Arild Kompelien

Solør-Østerdal Tingbok 1671:
Tolluff for retten og sa at hans sjel aldri må komme til himmelriket om
han
var skyldig, men til fillern om han var skyldig i den saken som er tillagt
ham. Gjelder Marte Buttebergs mistanke om tjuveri. De som skulle sverge ed
med ham hadde trukket seg. Blir funnet skyldig, og hans boes lodd forfalt
til K.M. , samt at han må stå åpenbar skrifte og kirkens disiplin.



SOLØR-ØSTERDAL TINGBOK 1689:

Sirj Giettvoldsd. stevnet for løst leiermål med Oluf Christofers som nå
skal
være død, og skal være kommet fra Sørum sogn. Den tid leiermålet skjedde
tjente han på Suennebye hvor han i skogen felte et tre på seg, og døde
underveis da han ble ført fra garden Suennebye. På Siris vegne møtte Joen
Gierdrum og sa hun ligger sjuk, og at hun har utlagt samme person Oluf
Christofers som barnefar og for det har hun utstått kirkens disiplin. Siri
dømt til å bøte 6 rd., og har hun ingen penger - å straffes på kroppen med
jern. I omkostning og dompenger betale 1 rd.

Det var da en utrolig streng og fordømmende sorenskriver! Men det er samme
ordlyden som eksemplet fra 1671 jeg også har støtt på både tidlig og sent på
1600-tallet, hvor personen dømmes til både åpenbart skrifte og kirkens
disiplin. Ved anledning vil jeg prøve å gå gjennom de tingbøkene som ligger
på nettet, for å se om det kan ligge mer informasjon der.

Sissil

[Jan Owe Zetterstrøm]

"Oystein Baero (Øystein Bærø)" <[email protected]> skrev i melding
news:536Sc.251$g%[email protected]...

Ja - som det står i emnet: AT DERE GIDDER


Sommerhilsen
Øystein
Heisann alle sammen

Jeg må bare få si at selv om jeg kan være enig med Dere alle og at det ikke
alltid kommer så mye matnyttig ut av alt, så viser det iallefall at det som
blir skrevet engasjerer noen og enhver. Dette er jo vår store hobby og om
ikke alt alltid passer, vel så er det en del av det å være en gruppe jfr.
Gruppepsykologi. Dette må vi tåle synes jeg.

med vennlig hilsen
Jan Owe Zetterstrøm

[Paul]

Heisan! Alt er nesten rett! Det er bare det att en bestmann er en
"styrmann".Han er avlöser for skipperen,noen styrmann fans ikke Mvh Paul.
"Knut KH" <[email protected]> skrev i meddelandet
news:[email protected]...

On Tue, 20 Jul 2004 00:36:27 +0200, Krølle <[email protected]
wrote:

In <[email protected]
Knut KH wrote:

Skulle gjerne hatt nærmere opplysninger om hvilken funksjon en
"bestemand" hadde ombord i skip på 1900-tallet.

Etter hukommelsen:
Bestemann = eldre matros som tar tørn på broa for føreren på et lite skip
med bare én styrmann.

Takk skal du ha, og det du sier stemmer fint med mannskapsoversikten
jeg har. Det er bare én styrmann.

mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://www.knut.norge.cc/

[Geir Mikalsen]

Prøv deg frem på "gravsteder" "kirkegårder på Alta Vista. Her er to sider
fra Trøndelag.
http://home.no/gravsted/
http://hemneslekt.net/



"Frank" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

( fut: no.fritid.slektsforsking.diverse )

Har det foregått noen organiserte prosjekter med fotografering
av gravsteder rundt omkring ?

---

Megabytene koster nesten
ingenting lengre, på både hardisker og CD/DVD. Hastighetene
som benyttes til iNet er også på sterkt oppadgående.

Digitalkamera er snart i hvert hus. På mitt snart utdaterte
kamera, blir et bilde på laveste oppløsning, 640*480 i 72 dpi,
på bare 84.000 byte. Med et lagringskort på 128 MB, må det
tømmes etter ca 800 bilder...

---

Jeg har tenkt å besøke noen gravsteder i Tysfjord og Hamarøy, og
der fotografere alle stener/kors --- Men, kanskje noen har gjort
det før ?

Foruten de rene personopplysningene, kan kors/stener/støtter i
seg selv fortelle en historie. Men, hovedsaken for meg (nå) er
å kunne lese teksten.

[Geir Mikalsen]

Prøv deg frem på "gravsteder" "kirkegårder på Alta Vista. Her er to sider
fra Trøndelag.
http://home.no/gravsted/
http://hemneslekt.net/


"Frank" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

( fut: no.fritid.slektsforsking.diverse )

Har det foregått noen organiserte prosjekter med fotografering
av gravsteder rundt omkring ?

---

Megabytene koster nesten
ingenting lengre, på både hardisker og CD/DVD. Hastighetene
som benyttes til iNet er også på sterkt oppadgående.

Digitalkamera er snart i hvert hus. På mitt snart utdaterte
kamera, blir et bilde på laveste oppløsning, 640*480 i 72 dpi,
på bare 84.000 byte. Med et lagringskort på 128 MB, må det
tømmes etter ca 800 bilder...

---

Jeg har tenkt å besøke noen gravsteder i Tysfjord og Hamarøy, og
der fotografere alle stener/kors --- Men, kanskje noen har gjort
det før ?

Foruten de rene personopplysningene, kan kors/stener/støtter i
seg selv fortelle en historie. Men, hovedsaken for meg (nå) er
å kunne lese teksten.

[Inger Helene Falch-Jacobs]

Torbjørn Morka wrote:

Kan noen fortelle meg hvem som den avdøde Bjørge Lillelien har som far ?

Norsk Biografisk Leksikon: Foreldre var Ragnvald
Lillelien (1892-1975) og Constance (kalt Hilda)
født Rugaas (1895-1976).

Rykter sier det var en fhv statsmann fra Fyresdal som falt for kuler i 1945
på Akershus som er opphavet ?

Jeg har også hørt det, men det stemmer nok ikke...

Torbjørn.
(opprinnelig slekt fra nettopp Fyresdal)

--
Inger Helene Falch-Jacobsen
http://home.online.no/~ingerfaj/

[Roger Larsen]

Hva sier RYKTENE om deg da ?

"Torbjørn Morka" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

Kan noen fortelle meg hvem som den avdøde Bjørge Lillelien har som far ?
Rykter sier det var en fhv statsmann fra Fyresdal som falt for kuler i
1945
på Akershus som er opphavet ?

Torbjørn.
(opprinnelig slekt fra nettopp Fyresdal)

[Paul]

Dette sier vel det meste om dere alle tre!Paul.
"Torbjørn Morka" <[email protected]> skrev i meddelandet
news:[email protected]...

Kan noen fortelle meg hvem som den avdøde Bjørge Lillelien har som far ?
Rykter sier det var en fhv statsmann fra Fyresdal som falt for kuler i
1945
på Akershus som er opphavet ?

Torbjørn.
(opprinnelig slekt fra nettopp Fyresdal)

[Inger Helene Falch-Jacobs]

Paul wrote:

"Torbjørn Morka" skrev

Kan noen fortelle meg hvem som den avdøde Bjørge Lillelien har som far ?
Rykter sier det var en fhv statsmann fra Fyresdal som falt for kuler i
1945
på Akershus som er opphavet ?

Torbjørn.
(opprinnelig slekt fra nettopp Fyresdal)

Dette sier vel det meste om dere alle tre!Paul.

Næh, nå ble jeg nysgjerrig! Hva sier det om oss
tre? Hvis det er Torbjørn, Roger og meg du mener?
Eller er det Torbjørn, Bjørge og statsmannen? Få høre!
Og kan du være grei og legge ditt svar under det
du svarer på? Jeg har prøvd å rette.

--
Inger Helene Falch-Jacobsen
http://home.online.no/~ingerfaj/

[Victor Edvard Dahl]

Frank wrote:

Har det foregått noen organiserte prosjekter med fotografering
av gravsteder rundt omkring ?
---

Jeg har tenkt å besøke noen gravsteder i Tysfjord og Hamarøy, og
der fotografere alle stener/kors --- Men, kanskje noen har gjort
det før ?

Foruten de rene personopplysningene, kan kors/stener/støtter i
seg selv fortelle en historie. Men, hovedsaken for meg (nå) er
å kunne lese teksten.

DIS-Norge ved Renathe-Johanne Wågenes har jo et prosjekt gående med
registrering av gravminner.
I Tysfjord er jeg sterkt interessert i gravminner med navn Nøstdal på.

hilsen DIS 03739

[8341]

Har prøvd meg på fotografering av alle gravsteiner / kors på Revelsøy
kirkegård i Efjord, Ballangen. Resultatene ble helt bra også med moderat
oppløsning på digitalkameraet (Fuji Finepix S 304, 6xzoom, 3,2Mpx)Brukte
oppløsning på 1600x1200 px, og kunne klart meg med mindre. (Men har man
tilstrekkelig med minne i kameraet så er det jo ikke så mye å spare på).
Fordel med bra lysforhold, gjerne sol inn på skrå og unngå skygger fra
trær, men særlig blomster og gress som står i veien og som kan gjøre
skriften vanskelig å tyde. (Kan også bruke blits med forsiktighet - kan
gi dårligere kontraster og fare for refleks om man er for rett på når
man fotograferer.
Det er absolutt en fordel å ha oversikt over layouten på kirkegården i
forkant og prøve å fotografere i kronologisk rekkefølge. Det kan være
til stor hjelp mht å identifisere gravsteiner som er forvitret / utydelige.
Men i alle fall på den kirkegården jeg har fotografert var en god del av
særlig de eldste gravene uten merker og dermed ikke mulig å
identifisere. Må ha hjelp fra kirkegårdsregistrene der, om man får
tilgang til disse.
Det er selvsagt et viktig poeng å få et godt inntrykk av hele
gravmonumentet, i tillegg til at teksten er synlig. I noen tilfeller kan
det være nødvendig med flere bilder for å sikre at man oppnår gode nok
resultater.

mvh
paul

vedahl wrote:

Frank wrote:


Har det foregått noen organiserte prosjekter med fotografering
av gravsteder rundt omkring ?
---

Jeg har tenkt å besøke noen gravsteder i Tysfjord og Hamarøy, og
der fotografere alle stener/kors --- Men, kanskje noen har gjort
det før ?

Foruten de rene personopplysningene, kan kors/stener/støtter i
seg selv fortelle en historie. Men, hovedsaken for meg (nå) er
å kunne lese teksten.


DIS-Norge ved Renathe-Johanne Wågenes har jo et prosjekt gående med
registrering av gravminner.
I Tysfjord er jeg sterkt interessert i gravminner med navn Nøstdal på.

hilsen DIS 03739

[Frank]

paul knudsen wrote:

Har prøvd meg på fotografering av alle gravsteiner / kors på Revelsøy
kirkegård i Efjord, Ballangen. Resultatene ble helt bra også med moderat

Efjord, hmmm, der skal det være slekt også. Når jeg får rotet meg
i gang i Tysfjord og i Hamarøy, kunne det være interessant å
utveksle bilder.

Jeg kommer nok til å legge mine ut på web eller ftp et sted, slik
at andre kan nyttiggjøre seg dem.


vedahl wrote:

I Tysfjord er jeg sterkt interessert i gravminner med navn Nøstdal på.

hilsen DIS 03739

Legges på minne.

[Steinar Vissebråten]

On Sun, 26 Sep 2004 06:22:21 +0200, "Geir Mikalsen" <[email protected]> wrote:

Har nå "nesten" hele Nes kirkegård i Hallingdal på bilder - hvis noen trenger
noe.
Har igjen ca. 200 graver av 1600 - 1700.

Bruker 640x480 med meget godt resultat. Kan forstørres 2 ganger uten
forringelse av kvalitet og det er bra.

Steinar

Prøv deg frem på "gravsteder" "kirkegårder på Alta Vista. Her er to sider
fra Trøndelag.
http://home.no/gravsted/
http://hemneslekt.net/



"Frank" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

( fut: no.fritid.slektsforsking.diverse )

Har det foregått noen organiserte prosjekter med fotografering
av gravsteder rundt omkring ?

---

Megabytene koster nesten
ingenting lengre, på både hardisker og CD/DVD. Hastighetene
som benyttes til iNet er også på sterkt oppadgående.

Digitalkamera er snart i hvert hus. På mitt snart utdaterte
kamera, blir et bilde på laveste oppløsning, 640*480 i 72 dpi,
på bare 84.000 byte. Med et lagringskort på 128 MB, må det
tømmes etter ca 800 bilder...

---

Jeg har tenkt å besøke noen gravsteder i Tysfjord og Hamarøy, og
der fotografere alle stener/kors --- Men, kanskje noen har gjort
det før ?

Foruten de rene personopplysningene, kan kors/stener/støtter i
seg selv fortelle en historie. Men, hovedsaken for meg (nå) er
å kunne lese teksten.

[8341]

Du er velkommen tilbake om du har noen slektninger som kan ha tilhold på
Revelsøy kirkegård. Og det gjelder selvsagt andre også.
Har forøvrig rimelig bra oversikt over slekter i området her, ikke bare
Efjord men også resten av distriktet.
Er for tiden på jakt etter Elen Augustinusdatter, f. ca 1814 Hestnes i
Tysfjord. Gift med Hans Johannes Olsen f. 1808, Valle i Efjord. Noen som
vet mer om henne og anene hennes?

mvh
paul

Frank wrote:

paul knudsen wrote:

Har prøvd meg på fotografering av alle gravsteiner / kors på Revelsøy
kirkegård i Efjord, Ballangen. Resultatene ble helt bra også med moderat


Efjord, hmmm, der skal det være slekt også. Når jeg får rotet meg
i gang i Tysfjord og i Hamarøy, kunne det være interessant å
utveksle bilder.

Jeg kommer nok til å legge mine ut på web eller ftp et sted, slik
at andre kan nyttiggjøre seg dem.


vedahl wrote:

I Tysfjord er jeg sterkt interessert i gravminner med navn Nøstdal på.

hilsen DIS 03739



Legges på minne.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

OLE HEGGELUND wrote:

Hvilken dag er dette i 1789?
Dom: Ima aPasch:

Har forsøkt med Dage uten å bli særlig klokere.

Dominica Prima a Pascha
Sundag første etter påske, 19.april

[Ole Heggelund]

""Ivar S. Ertesvåg"" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

OLE HEGGELUND wrote:
Hvilken dag er dette i 1789?
Dom: Ima aPasch:
Har forsøkt med Dage uten å bli særlig klokere.

Dominica Prima a Pascha
Sundag første etter påske, 19.april

Takk!

Ole Heggelund

[Dave Hinz]

On Tue, 22 Feb 2005 22:29:05 +0100, Willy Similä <[email protected]> wrote:

På bestillingen min står det


MAC MINI 1.42/512/80/COMBO-USA Z0B81LL/A 1
512 MB DDR400 - 1 DIMM 065-5337
80 GB ULTRA ATA DRIVE 065-5326
Combo (CD-RW/DVD-ROM) 065-5329
None 065-5346
56k V.92 Modem 065-5328
None 065-4683
None 065-4681
Country Kit 065-5321
Mac OS X 065-5323

Hvor er Ethernet kortet?

Are you running 10.3.8? Have you done a software update lately?
Your ethernet hardware should show in "system details", under the "ethernet"
tab. In English, it's "built-in ethernet".

If your Mac doesn't see it, the ethernet is either broken, or perhaps
it only shows up if it has a link to the network? The good news,
is that being new, it will be under warranty.

I apologize for writing in English, I hope you can understand me.

Dave Hinz

[Stein Ole Kjær]

In article <[email protected]>,
Dave Hinz <[email protected]> wrote:

On Tue, 22 Feb 2005 22:29:05 +0100, Willy Similä <[email protected]> wrote:
På bestillingen min står det


MAC MINI 1.42/512/80/COMBO-USA Z0B81LL/A 1
512 MB DDR400 - 1 DIMM 065-5337
80 GB ULTRA ATA DRIVE 065-5326
Combo (CD-RW/DVD-ROM) 065-5329
None 065-5346
56k V.92 Modem 065-5328
None 065-4683
None 065-4681
Country Kit 065-5321
Mac OS X 065-5323

Hvor er Ethernet kortet?

Are you running 10.3.8? Have you done a software update lately?
Your ethernet hardware should show in "system details", under the "ethernet"
tab. In English, it's "built-in ethernet".

If your Mac doesn't see it, the ethernet is either broken, or perhaps
it only shows up if it has a link to the network? The good news,
is that being new, it will be under warranty.

I apologize for writing in English, I hope you can understand me.

Dave Hinz

ahaa - so you are still alive Dave been a while

Stein
--
Stein Ole Kjær
[email protected]

[Dave Hinz]

On Tue, 22 Feb 2005 23:14:12 +0100, Stein Ole Kjær <[email protected]> wrote:

In article <[email protected]>,
Dave Hinz <[email protected]> wrote:

I apologize for writing in English, I hope you can understand me.

ahaa - so you are still alive Dave been a while

Yes, good to see you, Stein. My parents were over last summer,
and visited the HSHL office and met with Hans Myhre. Have had no
further success on my own research, and will probably work on my
Denmark ancestry next (Syld, in an area stolen by Germany).

More off-topic, but do you have a paypal account so I could send
you dues money for HSHL, so I can get newsletters again?

mvh,
Dave Hinz

[Stein Ole Kjær]

In article <[email protected]>,
Dave Hinz <[email protected]> wrote:

On Tue, 22 Feb 2005 23:14:12 +0100, Stein Ole Kjær
[email protected]> wrote:
In article <[email protected]>,
Dave Hinz <[email protected]> wrote:

I apologize for writing in English, I hope you can understand me.

ahaa - so you are still alive Dave been a while

Yes, good to see you, Stein. My parents were over last summer,
and visited the HSHL office and met with Hans Myhre. Have had no
further success on my own research, and will probably work on my
Denmark ancestry next (Syld, in an area stolen by Germany).

More off-topic, but do you have a paypal account so I could send
you dues money for HSHL, so I can get newsletters again?

mvh,
Dave Hinz

Send me an e-mail. Remove nospam in the adress. I'll help you, - I'm
back at in the board.

Stein
--
Stein Ole Kjær
[email protected]

[Jan-Ove Askautrud]

On Sat, 12 Mar 2005 11:55:07 GMT, "Reffo" <[email protected]> wrote:

Jeg har ingen særlige tips, men flere spørsmål/motforestillinger for
ettersom det synes som du har tenkt at barna skal arbeide med sin egen
slekt:

Hvordan har du tenkt å forholde deg til personvern?

Hvordan har du tenkt å forholde deg til adoptivbarn, der det
biologiske opphavet, kanskje med hensikt, er godt stuet vekk innerst
inne i skapet?

Detaljert kunnskap om familie og slektsskapsforhold er etter min
oppfatning slettes ikke bare barnemat!

Skal en liten jente for eksempel bli nødt til å presentere for
klassen at hennes far er "ukjent", hvilket faktisk kan være tilfelle?
Eller skal hun bli tvunget til å lyve?

Med andre ord, skal barna bli nødt til å dra med seg
familiehemmeligheter inn i et åpent klasserom?

Som det vel fremgår, så synes jeg ikke du skal legge opp til at barna
skal samle informasjon om sin egen slekt på forhånd.

Alle slektskapsforhold som skal legges frem i en skoleklasse må etter
mitt syn av personvernhensyn anonymiseres.

Jan-Ove A.

Hei.

Vet ikke hvor mange av dere som har vært så heldig å fått innføring
i slektsforsking i barneskolen, eller det å tegne et slekstre?

Jeg har nå påtatt meg noen timer i enkelte skoler (freelancing). Hvor jeg
skal
presentere slektsforsking for elever. Har også sendt tilbud til andre
skoler.

Er litt ute etter å høre fra dere (spesielt nybegynnere) hvordan jeg skal gå
frem for
å lage en god læreplan. 1 skoletime blir for lite. Jeg tenker også å evt la
klasseforstander/timelærer forberede ungene ca en uke før, slik at de får
samlet data fra sine nærmeste.

Tips tas i mot med takk!

[Reffo]

Hvordan har du tenkt å forholde deg til personvern?

Hva er personvern i dette tilfellet? I et klasserom er det aldri
personvern mellom elever. Mellom klasse, og lærere generelt er det
aldri personvern. Personvernet handler om beskyttelse utenfor
denne sirkelen.

Hvordan har du tenkt å forholde deg til adoptivbarn, der det
biologiske opphavet, kanskje med hensikt, er godt stuet vekk innerst
inne i skapet?
Adoptivbarn vil alltid være et aktuelt spørsmål. For deres tilfelle

handler det om å vite hvordan man skal finne frem og bruke historiske
kilder. Er ingen problem at adoptivbarn undersøker deres foresattes slekt.

Detaljert kunnskap om familie og slektsskapsforhold er etter min
oppfatning slettes ikke bare barnemat!
Dette er beskyttet generelt, så det blir til foresatte å bestemme hva de

vi fortelle. Via kirkebøker mm er det sperretid på 75 år. Data som er over
75 år gammelt kan gis ut, og ikke pålagt under personvern.

Skal en liten jente for eksempel bli nødt til å presentere for
klassen at hennes far er "ukjent", hvilket faktisk kan være tilfelle?
Eller skal hun bli tvunget til å lyve?

Se på det som er sagt tidligere!

Med andre ord, skal barna bli nødt til å dra med seg
familiehemmeligheter inn i et åpent klasserom?
"Familiehemmelighetene" kommer frem. Handler om å finne sin historie,

eller om hvordan du skal finne den.

Som det vel fremgår, så synes jeg ikke du skal legge opp til at barna
skal samle informasjon om sin egen slekt på forhånd.

Din kritikk får meg til å tenke at du kansje ikke vet hva slektsforsking
innebærer
og hvilken regler som gjelder?

Alle slektskapsforhold som skal legges frem i en skoleklasse må etter
mitt syn av personvernhensyn anonymiseres.

Som sagt er det noe som ikke kan anonymiseres, men beholdes innen for
sirkelen hvor skolen er. Man kan ikke pålegge elever taushetsplikt osv.
Lærere har taushetsplikt innenfor miljøet.

Og, slik man kjenner arv og miljø i dag, så vil også adoptiv barna forstå
mer
av deres oppdragelse etter hvert som de blir voksne når de kjenner deres
foresattes bakgrunn. Adoptivbarna kan også få vite hvem deres foreldre er
når de er myndig. Er opp til foresatte å fortelle dem at de er adoptert osv.
I dette øyeblikket kommer mange flere spørsmål!

Det lar seg ikke gjøre, og er ikke sundt å skjerme folk fra historien som
har skjedd, skjerm heller barna for hva som kan skje!

-Trond

[dn10731]

"Reffo" skrev i melding news:

Hei.

Vet ikke hvor mange av dere som har vært så heldig å fått innføring
i slektsforsking i barneskolen, eller det å tegne et slekstre?

Klippet.

Tips tas i mot med takk!

Er trolig delte meninger om dette. Generell innføring i

slektsgransking skader sikkert ikke. Men ungene må ikke
pålegges å bringe dette treet eller tavla, ferdig utfyllt tilbake
til skolen.

På barneskolen hadde jeg en lærer som var svært interessert
i historie. Dette var rundt 1956, jeg gikk da i 6.klasse. En dag
fikk vi utlevert ei tavle, som gikk tilbake til våre oldeforeldre.
Denne var det meningen vi skulle fylle ut, nærmest som en
slags hjemmelekse. Jeg fylte den ut, men fikk klar beskjed fra
farmor at jeg ikke skulle levere den tilbake. Hvis det ble noen
spørsmål, skulle jeg hilse han fra henne, og si at dette hadde han
ikke noe med! Flere av oss leverte den ikke. (Ble forresten ikke
spørsmål etter den heller, for læreren hadde vel innsett at denne
leksen var litt for privat).

Mvh Ellef Ellefsen.

[Pudde Fjord]

Reffo wrote:

Hei.

Vet ikke hvor mange av dere som har vært så heldig å fått innføring
i slektsforsking i barneskolen, eller det å tegne et slekstre?

Jeg har nå påtatt meg noen timer i enkelte skoler (freelancing). Hvor jeg
skal
presentere slektsforsking for elever. Har også sendt tilbud til andre
skoler.

Er litt ute etter å høre fra dere (spesielt nybegynnere) hvordan jeg skal gå
frem for
å lage en god læreplan. 1 skoletime blir for lite. Jeg tenker også å evt la
klasseforstander/timelærer forberede ungene ca en uke før, slik at de får
samlet data fra sine nærmeste.

Tips tas i mot med takk!

Jeg vet at en del skoler bruker lokalhistorie som tema.

DVS. ta utgangspunkt i nærmiljøet og bruk dette som innfallsvinkel.
I våre dager der flytting skjer i stor grad, er dette noe som de kan ha
ulike forhold til slektsmessig, men det kan også føre til emner som
"hvor bodde min far, farfar, oldemor" mm.

Så kan du vinkle dette inn på generell slektsforskning som en konsekvens
av dette.

Jeg vet at en del skoler bruker slekt som særoppgave etc. i senere år,
men det kan være lurt å ha flere inngangsveier til temaet, slik at de
som ikke er opptatt av "slektsoppramsing" kan ta for seg andre tema,
gjerne som gruppearbeid.

Pudde.

[Jan-Ove Askautrud]

On Sat, 12 Mar 2005 16:37:49 GMT, "Reffo" <[email protected]> wrote:

Hvordan har du tenkt å forholde deg til personvern?

Hva er personvern i dette tilfellet? I et klasserom er det aldri
personvern mellom elever. Mellom klasse, og lærere generelt er det
aldri personvern. Personvernet handler om beskyttelse utenfor
denne sirkelen.
Hvordan har du tenkt å forholde deg til adoptivbarn, der det
biologiske opphavet, kanskje med hensikt, er godt stuet vekk innerst
inne i skapet?
Adoptivbarn vil alltid være et aktuelt spørsmål. For deres tilfelle
handler det om å vite hvordan man skal finne frem og bruke historiske
kilder. Er ingen problem at adoptivbarn undersøker deres foresattes slekt.

Er dette så likefrem, da?

En ting er å formidle generell kunnskap, men jeg synes det er noe helt
annet å arbeide med slektsforhold for onkler, tanter, søskenbarn, etc.
Jeg ser ikke bort fra at dette kan være nokså ugreitt å ta inn i
systematiserte former i klasserommene i en barneskole.

Detaljert kunnskap om familie og slektsskapsforhold er etter min
oppfatning slettes ikke bare barnemat!
Dette er beskyttet generelt, så det blir til foresatte å bestemme hva de
vi fortelle. Via kirkebøker mm er det sperretid på 75 år. Data som er over
75 år gammelt kan gis ut, og ikke pålagt under personvern.

Skal en liten jente for eksempel bli nødt til å presentere for
klassen at hennes far er "ukjent", hvilket faktisk kan være tilfelle?
Eller skal hun bli tvunget til å lyve?

Se på det som er sagt tidligere!

Med andre ord, skal barna bli nødt til å dra med seg
familiehemmeligheter inn i et åpent klasserom?
"Familiehemmelighetene" kommer frem. Handler om å finne sin historie,
eller om hvordan du skal finne den.

Mye kommer frem, men det er først 100 år eller så senere, når
klausuleringstider for arkivkilder etc har gått ut, og når personene
de omhandler er borte for lenge siden.

Det at familehemmeligheter av og til likevel kan komme frem, til tross
for at dette er uønskelig, behøver ikke bety at man ikke skal ha litt
respekt for at mange forhold må behandles på en hensynsfull måte,
kanskje sågar helt forsøkes unngått.

Som det vel fremgår, så synes jeg ikke du skal legge opp til at barna
skal samle informasjon om sin egen slekt på forhånd.

Din kritikk får meg til å tenke at du kansje ikke vet hva slektsforsking
innebærer
og hvilken regler som gjelder?

Dette var nå en underlig vinkling? Det var vel du som inviterte til
hjelp/kommentarer omkring ditt opplegg?

Grunnen til at mye kildemateriale i arkiver o.l. er belagt med en
lang klausuleringsperiode er jo at de kan inneholde opplysninger som
ikke uvedkommende skal ha lett adgang til.

Angående det oppdrag du ha påtatt deg , så ville jeg lagt opp til et
nokså nøytralt opplegg, der kunnskapen om dette området formidles, men
der den personlige vinklingen overlates til hver enkelt eventuelt å
utføre hjemme i sin egen stue, kanksje sammen med sine egne foresatte.

Vennligst ta nå dette som noen velmente kommentarer.

Forøvrig ønsker jeg deg lykke til.

Jan-Ove A.

[Kåre]

On Sat, 12 Mar 2005 18:37:30 +0100, Pudde Fjord
<[email protected]> wrote:

Jeg vet at en del skoler bruker lokalhistorie som tema.

DVS. ta utgangspunkt i nærmiljøet og bruk dette som innfallsvinkel.
I våre dager der flytting skjer i stor grad, er dette noe som de kan ha
ulike forhold til slektsmessig, men det kan også føre til emner som
"hvor bodde min far, farfar, oldemor" mm.

Så kan du vinkle dette inn på generell slektsforskning som en konsekvens
av dette.

Jeg vet at en del skoler bruker slekt som særoppgave etc. i senere år,
men det kan være lurt å ha flere inngangsveier til temaet, slik at de
som ikke er opptatt av "slektsoppramsing" kan ta for seg andre tema,
gjerne som gruppearbeid.

Dette kan være veien å gå. Det er viktig å ta hensyn til de
personvernsbetenkninger som har vært lagt fram. For noen barn eller
familier kan en slik graving i familieforholdene være en smertefull
affære.

På den annen side ville det jo også være synd om slike betenkninger
skal sette full stopper for å presentere slektsforskning for elevene.
Noen vil kunne finne det interessant og på den måten legge grunnlaget
for en grundigere slektsforskning senere.

Derfor er det viktig at skolen i så fall presenterer
slektsforskningsprosjektet som en del av en større prosjektpakke, for
eksempel med Lokalhistorie som overordnet tema, slik du sier.
Undertemaer kan være slekt, lokale næringsveier, klær og boligforhold
i gamle dager, innflytting fra andre landsdeler eller andre land, osv.
Disse andre temaene bør da presenteres som like interessante og
forlokkende som slektsforskningen, og planen kan sendes til hjemmene i
god tid på forhånd, slik at elevene i samråd med foreldrene kan melde
seg på de forskjellige temagruppene.

Presentert på en slik måte burde ikke slektsforskningen skape noen
motforestillinger.

mvh
Kåre A. Lie
http://www.lienet.no/

[Arild Jarle Kompelien]

"Jan-Ove Askautrud"

Hvordan har du tenkt å forholde deg til personvern?

Hvordan har du tenkt å forholde deg til adoptivbarn, der det
biologiske opphavet, kanskje med hensikt, er godt stuet vekk innerst
inne i skapet?

Detaljert kunnskap om familie og slektsskapsforhold er etter min
oppfatning slettes ikke bare barnemat!

Skal en liten jente for eksempel bli nødt til å presentere for
klassen at hennes far er "ukjent", hvilket faktisk kan være tilfelle?
Eller skal hun bli tvunget til å lyve?

Med andre ord, skal barna bli nødt til å dra med seg
familiehemmeligheter inn i et åpent klasserom?

I mitt første svar må jeg innrømme at jeg ikke tenkte så mye på problemer
med personvernet, men det er klart det ligger noen begrensninger her. Derfor
bør vel et opplegg presenteres for de foresatte, slik at de kan ta en
avgjørelse på hvorvidt deres barn skal bidra eller ikke.

Men det at det f. eks. er en adoptert elev i ei klasse kan ikke medføre at
resten av klassen ikke skal kunne snakke om slektskapsforhold, om mor, far
og besteforeldre.
Det vil nesten bli som at man ikke skal kunne snakke om rusmidler i ei
klasse hvis et av barna er sønn/datter av en rusmisbruker.

Et opplegg krever takt og tone, men hensikten er vel heller ikke å dra fram
familiehemmeligheter.

mh
Arild Kompelien

[Inger Eik]

"Reffo" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

Hei.

Vet ikke hvor mange av dere som har vært så heldig å fått innføring
i slektsforsking i barneskolen, eller det å tegne et slekstre?

Jeg har nå påtatt meg noen timer i enkelte skoler (freelancing). Hvor jeg
skal
presentere slektsforsking for elever. Har også sendt tilbud til andre
skoler.

Er litt ute etter å høre fra dere (spesielt nybegynnere) hvordan jeg skal
gå frem for
å lage en god læreplan. 1 skoletime blir for lite. Jeg tenker også å evt
la
klasseforstander/timelærer forberede ungene ca en uke før, slik at de får
samlet data fra sine nærmeste.

Tips tas i mot med takk!
Jeg har introdusert slektsforskning sporadisk ved flere anledninger i

barneskolen. F.eks. i forbindelse med kjente personer fra historien (f.eks.
Abraham, Isak, Jacob og deres diverse koner, friller etc), kongerekker, den
nåværende kgl. familien, ved folketellingen 2002. Ved sistnevnte viste jeg
eksempler fra 1801, 1865, 1875 og 1900 fra min egen slekt og slikt pleier å
fenge. Noen elever ønsker da å finne noe tilsvarende, og da oppfordrer jeg
dem først og fremst til til å snakke om det hjemme, og hvis de vil ha litt
starthjelp av meg, må de komme med detaljer om en eller flere slektninger
som levde i 1900 (jeg sier at det som har skjedd deretter, er privat). Da
kan vi begynne å lete etter dem i tilgjengelige kilder, uten å måtte
forholde oss til 'privatlivets fred'.
Det som ligger mellom eleven selv og slektningen(e) vi finner i FT 1900,
blir noe de må finne fram til ved samtale med nåværende slektninger og andre
familiekilder. Det har hendt at noen kommer og viser meg opptegnelser helt
fram til eleven selv, og det er jo hyggelig, men jeg oppfordrer ikke til
det.
Jeg har ikke brukt noe slektsprogram sammen med elever, men etter å ha lest
innleggene i denne tråden, slo det meg at en kanskje kunne gjøre det slik at
en la inn elevens navn, for foreldrene bare 'Far' og 'Mor' med private
notater der flere detaljer kan forekomme, tilsvarende for besteforeldrene,
evt også oldeforeldrene, og så begynne å navngi personer når en kommer til
noen som figurerer i FT 1900. Kanskje dette blir litt vanskelig for elever i
barneskolen, men jeg kunne være fristet til å prøve det en gang.

--
mvh
Inger

[dn10731]

"Ellef Ellefsen" skrev i melding news:

Klippet

På barneskolen hadde jeg en lærer som var svært interessert
i historie. Dette var rundt 1956, jeg gikk da i 6.klasse. En dag
fikk vi utlevert ei tavle, som gikk tilbake til våre oldeforeldre.
Denne var det meningen vi skulle fylle ut, nærmest som en
slags hjemmelekse. Jeg fylte den ut, men fikk klar beskjed fra
farmor at jeg ikke skulle levere den tilbake. Hvis det ble noen
spørsmål, skulle jeg hilse han fra henne, og si at dette hadde han
ikke noe med! Flere av oss leverte den ikke. (Ble forresten ikke
spørsmål etter den heller, for læreren hadde vel innsett at denne
leksen var litt for privat).

Over 25 år senere fikk jeg sjøl intresse for slektsgransking.

Etter å ha rotet gjennom endel eldre papirer, fant jeg også
denne tavla fra 1956, som jeg av en eller annen grunn hadde tatt
vare på. Den vart i hvert fall til stor hjelp for meg, all den tid
flere av mine oldeforeldre også var ført med datoer.

Besteforeldrene var forlengst døde. Ingen slektninger ellers hadde
intresse for slekta, med unntak av ei morsøster, som hadde god
viten om tavlens ene halvdel. Så takket være min gamle lærer
ble starten på "puslespillet" lettere.
Mvh Ellef Ellefsen.

[Alf Christophersen]

On Sat, 12 Mar 2005 16:43:22 +0100, "Arild Kompelien"
<[email protected]> wrote:

Det var et fint tiltak som skolene bør være åpne for. Ikke minst er det en
mulighet for å engasjere elever til samtale mellom generasjonene. I mange
tilfeller vil det dreie seg like mye om lokalhistorie som slektsforskning.

For å samle inn stoff bør vel elevene utrustes med ei enkel anetavle på 3-4
generasjoner for å holde oversikt. Og for å få samlet inn data bør vel
elevene ha bedre tid på seg - en måneds tid? der de innimellom blir minnet
på hva de skal gjøre. Viktig fra starten at de noterer det som blir fortalt,
og hvem som har fortalt det.

Ellers skulle vel planen gå ut på å lære å organisere stoffet som er samlet,
nummerering på anetavle. I disse datatider er det vel også en selvfølge å
fortelle om slektsprogrammer som kan brukes, og noe avhengig av klassetrinn,
hører det med å fortelle hvordan man går fram for å komme videre, og hvilke
kilder man da søker til ( og nevne at en del etter hvert er skrevet av og er
søkbare over internett). En pc med slektsprogram til demonstrasjon vil nok
gjøre seg.

Er det flere timer til disposisjon, og man kjenner folk som er gode til å
fortelle kan vel disse trekkes inn til å fortelle om f. eks. skogsdrift i ei
skogbygd eller fiskeri i en kystkommune.

Kanskje man skulle få dette inn som fag i de pedagogiske høyskoler?
Hvordan undervise i slektsforsking i grunnskolen?

[Inger Eik]

"Alf Christophersen" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

Kanskje man skulle få dette inn som fag i de pedagogiske høyskoler?
Hvordan undervise i slektsforsking i grunnskolen?

Det vil vel være å overvurdere det en smule, imho. Hva da med f.eks. birøkt?

slalåmkjøring? kjæledyrhold? fotografering?

Disse emnene er alle representert ved forskjellige 'skolefag', og
slektsforskning kunne og burde vel kunne komme inn som et emne under
historie/samfunnskunnskap/heimstadlære. Ved de ped. høyskolene er det
tildels opp til elevenes interesser (og lærernes kunnskaper) hvilke emner
innen hvert fag som blir vektlagt.

--
mvh
Inger

[Arild Jarle Kompelien]

Alf Christophersen:

Kanskje man skulle få dette inn som fag i de pedagogiske høyskoler?
Hvordan undervise i slektsforsking i grunnskolen?

Et eget fag er vel mye forlangt, men det kunne utvilsomt være et virkemiddel
i historieundervisninga. Slektsforskning er jo mer enn bare
slektsforbindelser, det er like mye historie. En samtale generasjonene
mellom er viktig, både for kontaktens egen del, men og for å lære om den
nære historie, og forhåpentligvis kan det gi større engasjement når elevene
ser at skiftende forhold i samfunnet angår dem selv og deres næreste
familie. Kan vel også gi en lærer ideer om emner det kan arbeides videre
med.

mh
Arild Kompelien

[Geir Moen]

Hei!

Jeg tror en skal starte nokså enkelt. Du sier ikke hvilket trinn dette
gjelder, men uansett så bør vel 4 generasjoner bakover være en start. Hva
med å innvitere en av de gamle på stedet eller bygda til å fortelle om
gamledager? Fin måte å oppnå kontakt mellom unge og gamle på.
Kanskje ungene har bilder av sine oldeforeldre? Kunne en ha en
fotoutstilling sammen med familietreet?

Hvis dette er i ei bygd så går det an å få tak i ett kommunekart(økonomisk
kartverk) og så kan ungene finne igjen gården hvor deres oldeforeldre kom
fra. Kanskje slekta bor der ennå?.

Jeg tror en skal være forsiktig med å ha for store ambisjoner og heller
sikte "lavt" for så å se om dette virkelig "tenner" ungene. Bruker en dette
som ett prosjekt, så kan en koble flere fag til nettopp dette. Bl.a. norsk
(en får øvet seg i å skrive litt om familien), historie(en lærer litt om
hvordan det var på stedet/bygda for 100-150 år siden, samfunnsfag(en lærer
om leveforhold og får samtidig lært litt om stedets historie).
En kan f.eks. låne en mikrokortleser og vise hvordan de gamle kirkebøkene
ble skrevet. Kanskje de kunne finne igjen sine oldeforeldre i kirkeboka?


Lykke til.

--
Mvh. Geir Moen
[email protected]

"Reffo" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

Hei.

Vet ikke hvor mange av dere som har vært så heldig å fått innføring
i slektsforsking i barneskolen, eller det å tegne et slekstre?

Jeg har nå påtatt meg noen timer i enkelte skoler (freelancing). Hvor jeg
skal
presentere slektsforsking for elever. Har også sendt tilbud til andre
skoler.

Er litt ute etter å høre fra dere (spesielt nybegynnere) hvordan jeg skal
gå frem for
å lage en god læreplan. 1 skoletime blir for lite. Jeg tenker også å evt
la
klasseforstander/timelærer forberede ungene ca en uke før, slik at de får
samlet data fra sine nærmeste.

Tips tas i mot med takk!

[Alf Christophersen]

On Mon, 14 Mar 2005 19:19:23 GMT, "Geir Moen" <[email protected]>
wrote:

Hvis dette er i ei bygd så går det an å få tak i ett kommunekart(økonomisk
kartverk) og så kan ungene finne igjen gården hvor deres oldeforeldre kom
fra. Kanskje slekta bor der ennå?.

Går du dypt nok inn i Norgesglasset, så finner du det der bl.a.

[Heidelberg]

On Sat, 12 Mar 2005 11:55:07 GMT, Reffo wrote:

Hei.

Vet ikke hvor mange av dere som har vært så heldig å fått innføring
i slektsforsking i barneskolen, eller det å tegne et slekstre?

Jeg har nå påtatt meg noen timer i enkelte skoler (freelancing). Hvor jeg
skal
presentere slektsforsking for elever. Har også sendt tilbud til andre
skoler.

Er litt ute etter å høre fra dere (spesielt nybegynnere) hvordan jeg skal gå
frem for
å lage en god læreplan. 1 skoletime blir for lite. Jeg tenker også å evt la
klasseforstander/timelærer forberede ungene ca en uke før, slik at de får
samlet data fra sine nærmeste.

Tips tas i mot med takk!

Artig tiltak. Jeg har litt erfaring fra å bruke slektsforskning som
temaundervisning i ungdomsskolen (har gått inn som del av større opplegg
der elevene selv har valgt mellom forskjellige fordypningsområder). Hvis
det er noe spesielt du funderer på står jeg gjerne til disposisjon. Send
meg i så fall en mail privat. Jeg er bare innom newsgruppa med ujevne
mellomrom.

mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

Free Heidelberg Mail:
http://heidelberg.zzn.com

[Anne Lise Hovdal]

"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

Anne Lise Hovdal:
I kirkeboka for Rana i årene 1804 og årene rundt dukker et av
og til opp barn som blir lest over i kirka, og disse barna har da
faddere. Dette har selvfølgelig med dåp å gjøre, men det som
forvirrer meg er at det også dukker opp barn som døpt i kirka
på samme tid som ikke er blitt lest over. Har dette noe med
dåpsbekreftelse å gjøre? Barnet som ble lest over i 1804 var
Johan Pedersen Ruffens barn Johanne, og hun ble lest over på
Langfredag 1804(etterkommer av en bror av en av mine aner)

Dette skulle inn på nyhetsgruppe for diverse, og jeg beklager at
det ble sendt til feil nyhetsgruppe. Skal prøve sette over til
riktig nyhetsgruppe.

Er ikkje heilt sikker på om eg oppfattar forklaringa rett....
Men når born var heimedøypte, skulle dei takast med til kyrkja
og lesast over/velsignast, og vitna skulle stadfeste at
dåpshandlinga var utført på rett måte.

Det var noe slikt jeg også trodde, men dette med å bli lest over
ser ikke ut til å ha vært vanlig på andre steder på Helgeland enn
i Rana.

Vi ser somtid innførsler med "lest over NNs hjemmedøpte barn A",
eller liknande. Vi kan ikkje vite noko særleg om kor nøye den einskilde
presten var med å presisere at det var lesing over heimedøypt barn, og
ikkje vanleg dåpshandling.

Eg har opplevd ein eller to gongar at det vert lest over døypte barn i
kyrkja.

Jeg så jo flere i Rana på samme tid i den samme kirkeboka,
men overforstående er det hittil eneste barnet som har blitt
lest over av dem jeg fører inn i slektsprogrammet. Når det
gjelder registrering av denne dåpen har jeg valgt å registrere
barnet som døpt, med kommentar om at det har blitt lest over
under medlinger(M).

[Heidelberg]

On Tue, 31 May 2005 18:25:58 +0200, Anne Lise Hovdal wrote:

"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...


Anne Lise Hovdal:
I kirkeboka for Rana i årene 1804 og årene rundt dukker et av
og til opp barn som blir lest over i kirka, og disse barna har da
faddere. Dette har selvfølgelig med dåp å gjøre, men det som
forvirrer meg er at det også dukker opp barn som døpt i kirka
på samme tid som ikke er blitt lest over. Har dette noe med
dåpsbekreftelse å gjøre? Barnet som ble lest over i 1804 var
Johan Pedersen Ruffens barn Johanne, og hun ble lest over på
Langfredag 1804(etterkommer av en bror av en av mine aner)

Dette skulle inn på nyhetsgruppe for diverse, og jeg beklager at
det ble sendt til feil nyhetsgruppe. Skal prøve sette over til
riktig nyhetsgruppe.

Er ikkje heilt sikker på om eg oppfattar forklaringa rett....
Men når born var heimedøypte, skulle dei takast med til kyrkja
og lesast over/velsignast, og vitna skulle stadfeste at
dåpshandlinga var utført på rett måte.

Det var noe slikt jeg også trodde, men dette med å bli lest over
ser ikke ut til å ha vært vanlig på andre steder på Helgeland enn
i Rana.

Vi ser somtid innførsler med "lest over NNs hjemmedøpte barn A",
eller liknande. Vi kan ikkje vite noko særleg om kor nøye den einskilde
presten var med å presisere at det var lesing over heimedøypt barn, og
ikkje vanleg dåpshandling.

Eg har opplevd ein eller to gongar at det vert lest over døypte barn i
kyrkja.

Jeg så jo flere i Rana på samme tid i den samme kirkeboka,
men overforstående er det hittil eneste barnet som har blitt
lest over av dem jeg fører inn i slektsprogrammet. Når det
gjelder registrering av denne dåpen har jeg valgt å registrere
barnet som døpt, med kommentar om at det har blitt lest over
under medlinger(M).

Shalom!

Dette må vel være det som kalles å stadfeste dåpen. Det er et eget rituale
som stort sett består av den delen av dåpsritualet som ikke har med selve
dåpen å gjøre (for den er jo allerede utført), og faddere er med og
håndspåleggelsen osv. Du kan nok trygt føre dåpen opp som hjemmedåp eller
nøddåp (ofte en og samme ting, men ikke alltid) og så legge til at dåpen
ble stadfestet da og da. Nå har jeg ikke sett i alterbøkene for
1800-tallet, men felles for mange av disse bøkene som kom var før
liturgirevisjonene på 1800-tallet er at de ikke i detalj beskriver
ritualet, så det var store valgmuligheter for prestene. Det var vel først
etter at man innførte liturgier inspirert av preussisk
kasernekirketankegang at liturgiene ble beskrevet i detalj og ufravikelige.
Husker ikke helt når dette skjedde, men det var på 1800-tallet og etter
tidspunktet for den dåpen du arbeider med. (Kanskje 1859? Noen husker
kanskje bedre enn meg her?) At du finner forskjellig praksis i bøkene før
liturgirevisjonen, er bare helt naturlig og å forvente.

mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

Free Heidelberg Mail:
http://heidelberg.zzn.com

[Egil Sundelius]

Klippet i tidl. innlegg !

På grunn av liten interesse og bruk, legges news-tjenesten hos Online
ned fra 1. mai 2005.
http://www.online.no/at/news.html

Dette vil bl.a. ha konsekvens for en rekke brukere av ulike
nyhetsgrupper, bl.a.

no.fritid.slektsforsking.it
no.fritid.slektsforsking.etterlysing
og
no.fritid.slektsforsking.diverse

for de som vil ha et ord med i laget direkte til Online, er det
invitert til nettmøte

http://www.online.no/at/news-nettmote.html

--
Får nå NY info fra online.no : (klipp fra deres side)

Telenor relanserer News-tjenesten
Etter et fruktbart nettmøte med News-brukere, velger Telenor nå å presentere
en bedre News-tjeneste. Telenor tilbyr nå 97 000 nyhetsgrupper, mot 28 000
tidligere.......
http://www.online.no/at/news-relansering.html

....hilsen Egil Sundelius..

[Per Nermo]

Jeg klarer ikke å opprette kontakt med
news.online.no etter Telenor's "omlegging" !

Noen som har klart det ?

Per Nermo
[email protected]


"Egil Sundelius" <[email protected]> wrote in message
news:[email protected]...

Klippet i tidl. innlegg !
På grunn av liten interesse og bruk, legges news-tjenesten hos Online
ned fra 1. mai 2005.
http://www.online.no/at/news.html

Dette vil bl.a. ha konsekvens for en rekke brukere av ulike
nyhetsgrupper, bl.a.

no.fritid.slektsforsking.it
no.fritid.slektsforsking.etterlysing
og
no.fritid.slektsforsking.diverse

for de som vil ha et ord med i laget direkte til Online, er det
invitert til nettmøte

http://www.online.no/at/news-nettmote.html

--
Får nå NY info fra online.no : (klipp fra deres side)
Telenor relanserer News-tjenesten
Etter et fruktbart nettmøte med News-brukere, velger Telenor nå å
presentere en bedre News-tjeneste. Telenor tilbyr nå 97 000 nyhetsgrupper,
mot 28 000 tidligere.......
http://www.online.no/at/news-relansering.html

...hilsen Egil Sundelius..

[dn17378]

Ja, jeg brukte mesteparten av dagen i går for å få ordnet det. Det ser
ut for meg som om Telenor forholder seg til MS-programvare først og
fremst, for med Outlook Express (som jeg primært IKKE bruker) gikk det
relativt greit, men med Mozilla Thunderbird var det verre. Til slutt
måtte jeg slette alle filer og kataloger på PC-en som hadde noe med
"news.online.no" å gjøre, for så å melde meg inn igjen. Da lyktes det.

Vennlig hilsen
Ivar

Per Nermo skrev:

Jeg klarer ikke å opprette kontakt med
news.online.no etter Telenor's "omlegging" !

Noen som har klart det ?

Per Nermo
[email protected]


"Egil Sundelius" <[email protected]> wrote in message
news:[email protected]...

Klippet i tidl. innlegg !

På grunn av liten interesse og bruk, legges news-tjenesten hos Online
ned fra 1. mai 2005.
http://www.online.no/at/news.html

Dette vil bl.a. ha konsekvens for en rekke brukere av ulike
nyhetsgrupper, bl.a.

no.fritid.slektsforsking.it
no.fritid.slektsforsking.etterlysing
og
no.fritid.slektsforsking.diverse


for de som vil ha et ord med i laget direkte til Online, er det
invitert til nettmøte

http://www.online.no/at/news-nettmote.html

--

Får nå NY info fra online.no : (klipp fra deres side)
Telenor relanserer News-tjenesten
Etter et fruktbart nettmøte med News-brukere, velger Telenor nå å
presentere en bedre News-tjeneste. Telenor tilbyr nå 97 000 nyhetsgrupper,
mot 28 000 tidligere.......
http://www.online.no/at/news-relansering.html

...hilsen Egil Sundelius..

[Knut Bryn]

Ivar wrote:

Ja, jeg brukte mesteparten av dagen i går for å få ordnet det. Det ser
ut for meg som om Telenor forholder seg til MS-programvare først og
fremst, for med Outlook Express (som jeg primært IKKE bruker) gikk det
relativt greit, men med Mozilla Thunderbird var det verre. Til slutt
måtte jeg slette alle filer og kataloger på PC-en som hadde noe med
"news.online.no" å gjøre, for så å melde meg inn igjen. Da lyktes det.

Jeg bruker Mozilla og har ikke hatt problemer med news-tjenesten. Den
fungerer som før. Honnør til dem som har fått til løsningen til med Telenor.

Knut Bryn, Molde

[Stein R]

"Petter Langeland" <[email protected]> wrote in
news:XMv%[email protected]:

Torleif Haugødegård, Hamar
[email protected]
http://www.tha.no

Er data importert via GEDCOM eller lagt inn manuelt?

Personene er delvis overført fra FO, delvis lagt inn manuelt (siste
året).

Under Innstillinger > Gjeldende prosjekt > Avansert er det et felt
'Antatt høyeste levealder'. Verdien i dette feltet (her står det 110
år) styrer om flagget Lever automatisk skal settes til N hvis ikke
dødshendelsen er registrert.

Hos meg står det (og har alltid stått) 100 som høyeste levealder.
Hvorfor står det da Living "?" når det er mer enn 100 år siden
personen er født?

Jeg antar, basert på spørsmålet til Thorleif over, at dette flagget
ikke settes ved import av data, bare ved registrering av personer
direkte i TMG.

Mao at automatisk setting av flagg er en del av registrering av ny
person, ikke noe som automagisk koples inn hver gang en fødselsdato
lagres inn mot basen.

Om det er en bug eller en feature - ingen anelse. Føles det trist,
leit og meningsløst at dette eventuelt ikke skjer med import, så
send et endringsønske til de som lager programmet

Som sagt kan dette gjøres for hele basen under ett ved å kjøre
rapporten 'Liste over Personer' og sette flagget til N for de som
feks er født før 1900. Dette gjøres ved å bruke Sekundær utskrift
sammen med et filter.
Årsaken til at dette ikke er satt fra før er ikke godt å si.
Jeg har nå satt et filter som viser personer født før 1900 og Living
lik "?". Her er 829 personer (med å uten fødselsdato)

Hvordan man for alle disse,i et grep kan forandre flagget fra "?" til
"N" skjønner jeg ikke.

Har aldri prøvd dette selv, selv om jeg bruker samme program, så
jeg startet programmet, gikk til hjelp og tastet in "secondary",
og leste så beskrivelsen for "secondary output", siden det ble
tipset om bruke "sekundær utskrift".

Ser enkelt nok ut : Gå til report | list of people - når du får
opp rapporten (med utskrift til skjerm), og etter at du har satt
betingelser for hvem du vil ha med og skjekket at du får riktig
utvalg, så går du tilbake til rapportdefinisjon, klikker på
"options", velger klaff "secondary output", krysser av for
"Change flag" og velger hvilket flagg som skal settes til hvilken
verdi.

Antar "Living" og "N" vil være de naturlige valgene for deg ...

Og på forhånd unnskyld til puristene : denne hører sikkert mer
hjemme i no.fritid.slektsforskning.it enn i no.fritid.slektsforskning.
diverse, men den som spurte postet her

Smil,
Stein, som absolutt ikke er noen ekspert på TMG, men har brukbar
peiling på design av brukergrensesnitt og databaser

[Stein R]

Opps - sorry. Ser at dette spørsmålet allerede hadde blitt besvart i
en annen deltråd. Er vel bortkastet å sende en cancel for å fjerne
forrige innlegg - litt for mange newsservere nå til dags som ignorerer
cancels.

Smil,
Stein


Stein R <[email protected]> wrote in news:Xns96C16A37AEB9Fsteinjr@
216.196.109.146:

"Petter Langeland" <[email protected]> wrote in
news:XMv%[email protected]:

Torleif Haugødegård, Hamar
[email protected]
http://www.tha.no

Er data importert via GEDCOM eller lagt inn manuelt?

Personene er delvis overført fra FO, delvis lagt inn manuelt (siste
året).

Under Innstillinger > Gjeldende prosjekt > Avansert er det et felt
'Antatt høyeste levealder'. Verdien i dette feltet (her står det 110
år) styrer om flagget Lever automatisk skal settes til N hvis ikke
dødshendelsen er registrert.

Hos meg står det (og har alltid stått) 100 som høyeste levealder.
Hvorfor står det da Living "?" når det er mer enn 100 år siden
personen er født?

Jeg antar, basert på spørsmålet til Thorleif over, at dette flagget
ikke settes ved import av data, bare ved registrering av personer
direkte i TMG.

Mao at automatisk setting av flagg er en del av registrering av ny
person, ikke noe som automagisk koples inn hver gang en fødselsdato
lagres inn mot basen.

Om det er en bug eller en feature - ingen anelse. Føles det trist,
leit og meningsløst at dette eventuelt ikke skjer med import, så
send et endringsønske til de som lager programmet


Som sagt kan dette gjøres for hele basen under ett ved å kjøre
rapporten 'Liste over Personer' og sette flagget til N for de som
feks er født før 1900. Dette gjøres ved å bruke Sekundær utskrift
sammen med et filter.
Årsaken til at dette ikke er satt fra før er ikke godt å si.
Jeg har nå satt et filter som viser personer født før 1900 og Living
lik "?". Her er 829 personer (med å uten fødselsdato)

Hvordan man for alle disse,i et grep kan forandre flagget fra "?" til
"N" skjønner jeg ikke.

Har aldri prøvd dette selv, selv om jeg bruker samme program, så
jeg startet programmet, gikk til hjelp og tastet in "secondary",
og leste så beskrivelsen for "secondary output", siden det ble
tipset om bruke "sekundær utskrift".

Ser enkelt nok ut : Gå til report | list of people - når du får
opp rapporten (med utskrift til skjerm), og etter at du har satt
betingelser for hvem du vil ha med og skjekket at du får riktig
utvalg, så går du tilbake til rapportdefinisjon, klikker på
"options", velger klaff "secondary output", krysser av for
"Change flag" og velger hvilket flagg som skal settes til hvilken
verdi.

Antar "Living" og "N" vil være de naturlige valgene for deg ...

Og på forhånd unnskyld til puristene : denne hører sikkert mer
hjemme i no.fritid.slektsforskning.it enn i no.fritid.slektsforskning.
diverse, men den som spurte postet her

Smil,
Stein, som absolutt ikke er noen ekspert på TMG, men har brukbar
peiling på design av brukergrensesnitt og databaser

[Leif B. Kristensen]

Jan T Pharo skrev:

Det finnes en og annen grunn til å ha sagt "good riddance" til en
forening...

Og jeg har meldt meg ut etter at jeg ble tatt inn som gissel i styret
for en toårsperiode. Heldigvis har jeg idag rett til å si akkurat hva
som faller meg inn.

Hvorfor man i alle dager trenger en forening som spesifikt ivaretar
"Databehandling i slektsforskningen" er meg en gåte.
--
Leif Biberg Kristensen
http://solumslekt.org/

[dn10731]

"Leif B. Kristensen" skrev i melding news:

Jan T Pharo skrev:

Det finnes en og annen grunn til å ha sagt "good riddance" til en
forening...

Og jeg har meldt meg ut etter at jeg ble tatt inn som gissel i styret
for en toårsperiode. Heldigvis har jeg idag rett til å si akkurat hva
som faller meg inn.

Hvorfor man i alle dager trenger en forening som spesifikt ivaretar
"Databehandling i slektsforskningen" er meg en gåte.
--
Det er sikkert mange grunner for å melde seg ut av foreninger.

Jeg meldte meg ut av DIS-Norge for endel år siden. Grunnen
min var at enkelte medlemmer den gang pirket i andres skrivefeil.
Det bød meg så imot at jeg ikke ville være bekjent av medlemskapet.
Men-, etter å ha "furtet" fra meg noen år, er jeg på nytt medlem.

Hvorfor man trenger denne foreningen kan sikkert diskuteres.
Bare medlemsbladet "Slekt og Data" er kontigenten verd, mener
i alla fall jeg. Og uten medlemmer, intet medlemsblad.

Synes også Slektsforum er et utmerket forum. Dette hadde vel heller
ikke vært mulig å drive uten medlemmer. Hvorvidt det har fremtiden
for seg, blir en annen skål. Nå som stadig flere foreninger får
hjemmesider med mulighet til å legge inn etterlysninger, samtidig
som også flere private hjemmesider tilbyr dette - er det umulig å
spå om fremtiden.

Mvh Ellef Ellefsen.

[dn10731]

Heisann. Her har det nok krøllet seg til.

Jeg har vittelig ikke lagt inn innlegget i debatten om Amerikabrev. Innlegget mitt ble postet fra news, og lagt i no.fritid.slektsforskning.diverse, under tråden "Om løgn og slarv i slekssforskning". Bekreftes også av e-postleseren min. (Denne meldingen skrives derimot via Slektsforum).

Mvh Ellef Ellefsen