Uekte barn

[52672]

Er det Rettergang som er navnet når man har uekte barn? Hvordan var straffen og hvor lenge var det straffbart?

[Tore Kristiansen]

Det het Leiermål, og det står forklaring i Norsk Historisk Leksikon.

[6820]

Rettergang blir 'saksbehandling', med påfølgende dom og den kunne være fryktelig. Jo lenger tilbake i tid dess verre ble dommen. Om jenta var aldri så uskyldig, som voldtekt og misbruk o.l., så ble også hun dømt.

[Tore Kristiansen]

Det var vel ikke helt riktig, Marianne?

Chr. V.s no. lov sjette bok, kapittel 13 Om Løsagtighed regulerer dette. Se §16-21 og også §6.

§21: Ganger Kone Vold over, da skal det ikke være hende til Hinder, eller Æris Forklejning i nogen Maade. Slik jeg forstår det, betyr det at hvis hun kunne bevise sin uskyld i forbindelse med voldtekten, så mistet hun ikke sin ære.

[dn22204]

12 lod sølv av Per Gunnar Voll er en roman som beskriver hva som skjedde etter at Anne Olsdatter ble voldtatt på ferd over fjellet hjem fra et bryllup. Hun fødte et barn som hun ikke visste navnet på faren til. Dermed ble det reist sak mot henne. Boken baserer seg på en virkelig hendelse.

Fin bok, anbefalt lesing.

Mvh
Petter Stene

[52672]

Takk for info. Jeg har tenkt på det at det jo kan hende hun ble voldtatt siden datteren fikk stefarens etternavn - ellers hadde hun vel kanskje hatt morens?

[Jon Sværen]

Kva med Johan Falkberget 1879-1967 si bok "An-Magritt" i "Nattens brød" ?

An-Magritt var uekte. Då mora fødte henne vart ho vart dømd til 3 stk "bespottelse" før kyrkjetid.
Mora tok den fyrste straffa. Deretter fann ho ein foss, og hoppa i .....

________________
Dessutan var det mildare straff for ein soldat og han skulle setja onge på ei kvinne. Fyste leiarmål var han heilt utan straff.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

tja.... du altså seie at tre år i jern i tvangsarbeid på næraste festning var "mild straff"? Det var det som kunne vente ein militær etter tredje leiermål i andre halvdel av 1700-talet. Men det var krigsretten som dømde, ikkje sorenskrivaren.

[Jon Sværen]

Nei, sjølvsagt ikkje, Ivar ! Men du nevner 3. leiarmål, og 3 ongar med mogelig 3 kvinner .....
Well, eg vil tru at bygdadyret vil då livna til i år 2010 og. I allefall på bygdane. Og dei i treskoposten vil då få gode tider.

Det eg nevnte var fyrste leiarmål. Då ville ein soldat gå fri, mens mora vart straffa i andre halvdel av 1700-år talet.

Eg vil difor tru at soldaten "din" ikkje vart straffa fyrste gang. At andre gang vart han "litt" straffa, dog ikkje på same måten som mora. Har eg rett ?

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Det er ikkje så lett å finne oversikt over militære straffer. Det var mykje skjønn ute og gjekk. (Det galdt tydelegvis i det sivile også, for dei som ikkje kunne betale dei føreskrivne bøtene.) Men det var ikkje så vanskeleg å finne døme på at militære vart straffa for leiermål.
Dessutan kunne ein offiser pryle underordna utan at det vart rekna som "straff" eller resultat av nokon rettargang.

Det kan hende soldatar (som alt var soldatar) slapp lettare enn dei som ikkje var det. Men det å verve seg for å "sleppe straff", kan umogleg ha gjeve nokon netto "gevinst".

[6820]

Tore - du forklarte leiermål greit, jeg definerte Rettergang.

Ellers, når jeg tenker på alle skjebnene, tjenestepiker som bare måtte underkaste seg husbonden på gården eller andre der. Uff, - takk og pris for at vi er kommet lenger.

[52672]

Her dukket det plutselig opp enda et uekte barn med samme mor - og en annen far.

Faren er stefaren hennes. Hendelsen er etter morens død. I anmerkningskolonnen står det at mannen hennes har oppgitt fødsel og barnefar.

Hva er det her for noe da... Gir vel mest inntrykk av å være en voldtekt?

[Else Berit Rustad]

Hvor er dette, da Legg ut en lenke!

Mvh
Else B.

[52672]

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?s ... e=nei&ls=1

Oppføring nr 1.

[Paul Johan Hals]

Lenken du la ut er en "arbeidslenke" og er ubrukelig etter kort tid.
Her står hvordan du legger inn lenker fra kirkebøkene.
https://slektsforum.slektogdata.no/view ... hp?t=32791


Bedre lykke neste gang

Mvh Paul

[52672]

Hmmm. Da varer den veldig kort. Her er den igjen
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 080287.jpg

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-36

[Tore Kristiansen]

Om dette var voldtekt eller om det ble definert som incest vil nok justisprotokollene gi deg svaret på. Det var kanskje begge deler? Så seint som dette var det ikke dødsstraff for de involverte.

I et tidligere innlegg reagerte jeg på ei setning i et innlegg av Marianne der jeg mener at Marianne tok litt for hardt i:

Jo lenger tilbake i tid dess verre ble dommen. Om jenta var aldri så uskyldig, som voldtekt og misbruk o.l., så ble også hun dømt.

Jeg var nok uklar i mitt svar, siden Marianne nå har påpekt at jeg definerte leiermål og ikke rettergang. Men i mitt svar til Marianne var det denne siterte setninga jeg hang meg opp i, og da tok jeg utgangspunkt i rettergangen i gamle dager.
Jeg henviste til lovparagrafene fra Kristian 4.s norske lov som stort sett var en oversetting av den gamle Landslova. I lovteksten går det fram, mener jeg, at hvis kvinnen var uskyldig, ble hun ikke dømt. Heller tvert i mot, så står det i §21 at voldtekten (Ganger vold over) ikke skal være henne til hinder eller at hun skal miste sin ære av den grunn.

[52672]

Om dette var voldtekt eller om det ble definert som incest vil nok justisprotokollene gi deg svaret på. Det var kanskje begge deler? Så seint som dette var det ikke dødsstraff for de involverte.

Kan jeg finne de noe sted da? De er kanskje ikke digitalisert?

[6820]

Jeg vet at definisjonen på nær slekt var annet enn i dag. Noen som vet om man definerte et leiermål mellom stefar (ikke biologisk i slekt) og stedatter i 1889 som incest?

I dag definerer vi jo incest som "seksuell omgang mellom personer som er for nær beslektet til å kunne gifte seg". Såvidt jeg vet kan man i dag gifte seg med sin stefar, tror jeg. Det er vel snakk om forelder og barn, og søsken som ikke kan gifte seg i dag, søskenbarn kan. Loven baserer seg vel på rent genetiske årsaker og 'inavl'. Eller er jeg på ville veier nå?

Trolig var begrepet i bruk i videre forstand på 1880-tallet, men vet ikke.

Man kan vel ikke definere det som voldtekt uten videre, mener jeg, slik det står i kirkeboken. Man kan jo mene det , - men .............

Her tror jeg det ville være interessant å se om der foreligger en dom.

[Else Berit Rustad]

Justisprotokollene er ikke digitalisert, så de må du eventuelt studere på statsarkivets lesesal.

Det er Statsarkivet i Kongsberg som oppbevarer arkivsakene fra Buskerud, Vestfold og Telemark.

Mvh
Else B.

[dn20182]

Dagens regler om "forbudne ledd" står i ekteskapsloven slik:

§ 3. Forbud mot ekteskap mellom nære slektninger.

Ekteskap kan ikke inngås mellom slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller mellom søsken.

I forhold til adoptivbarn gjelder forbudet overfor både den opprinnelige slekt og adoptivforeldrene og deres slekt. Er adoptivbarnet blitt adoptert på ny, kan fylkesmannen likevel samtykke i ekteskap mellom adoptivbarnet og en av de opprinnelige adoptivforeldrene eller dennes slektning.

[52672]

Synes det er rart om det ikke er voldtekt... Det blir jo bare spekulasjoner da men...
Skal prøve å få kommet meg til Kongsberg for å se.

Her er hele saken:

- 21.12.1846: Min oldefar (J) blir født
- 26.11.1863: Min oldemor (HO) blir født
- 1869: Faren til HO dør
- 1871: Moren gifter seg med JK (f 1839)
- 1886: Moren dør

12.07.1887: Ho og J gifter seg
29.12. 1888: HL blir født. Moren er HO og faren er JK
Hun burde vel fortsatt vært nyforelsket med J

1891: HO og J får en datter; J
1893: HO og J får en datter; K

1896: HO og en eldre enkemann (f 1829) får en datter; HJ. Hun blir boende sammen med familien fram til hun dør i 1916 og får min oldefars etternavn.

1900: HO og J får en sønn som er min farfar og som også heter HL
1904: HO og J får en datter; E
1907: HO og J får en sønn; OA

1919: J dør som "fattig og satt bort som sinnsyk"
1944: HO dør og tar med seg hemmelighetene

[Helge Bjerkevoll]

Til Mariannes spørsmål så har jeg et eksempel fra 1888.

En jente her i nærheten fikk et barn med stefaren.

Og bygdebokforfatteren skriver:

Både ... og ... vart dømd til straff for barnet sitt. Ho slapp med 9 samdøger på vatn og brød. Han sat på straff i kring eit halvt år. Skomaker var han frå før au, men vart først skikkeleg utlærd på straffeanstalten. Og sidan vart han den faste, dyktige skomakeren for bygda.

I dette tilfelle levde mor til jenta.